Boksrud (Østre Toten gnr. 10/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Boksrud
Kart 1819 Totenvika Boksrud.png
Boksrud-området på et kart fra 1819.
Først nevnt: 1577
Rydda: Etter 1050?
Sted: Totenvika
Kommune: Østre Toten
Fylke: Innlandet
Gnr.: 10
Bnr: 1

Boksrud er en gard (gnr. 10/1) i Totenvika i Østre Toten. Husa ligger på nersida av Totenvegen (fylkesveg 33), men mesteparten av eiendommen ligger på øversida av vegen. Garden består pr. 2019 av ca. 157 mål dyrka jord, 392 mål skau og 30 mål annet areal; skauen er ei smal stripe som strekker seg oppover mot Totenåsen. Eiendommen utgjør mesteparten av matrikkelgarden Boksrud.

Garden ble sannsynligvis rydda i kristen tid, etter 1050. Den ble nedlagt etter Svartedauden, men tatt opp att på 1500-tallet. Det eldste skriftlige belegget er fra 1577, da den tilhørte Hoff prestebord. Boksrud ble sjøleiergard i 1843, og har siden 1905 tilhørt familien Gjestvang.

Ifølge Norske Gardsbruk fra 1997 består bebyggelsen av hovedbygning (1850), kårbygning (1938), stabbur (1912), driftsbygning (1983) og potetbu (1912).

Boksrud har gitt navn til Boksrudvegen.

Gardsnavnet

Navnet er ifølge Norske Gaardnavne en sammensetning av «bukk», som også ble brukt som mannstilnavn, og rud. Uttalen er /bó´kksru/. Samme gardsnavn finnes også i Eidsvoll og Øvre Eiker.

Historie

Boksrud og de andre rud-gardene ble rydda i kristen middelalder, i hundreåra før Svartedauden. De fleste av disse gardene var ganske små, og ble derfor liggende øde på grunn av den store befolkningsnedgangen som fulgte av pesten. De som overlevde, flytta til de største og mest årvisse gardene i bygda. Over 60 % av gardene i Totenvika, deriblant Boksrud, lå øde i 200-300 år.

Garden ble gjenrydda på slutten av 1500-tallet. Den er først nevnt i 1577, da den tilhørte Toten prestebol. Bonden på Boksrud var altså leilending. En Jon Boksrud er omtalt som bruker i 1612. Han og seinere leilendinger på garden, på 1600- og 1700-tallet, sådde 3-4 tønner korn og hadde 6-10 kuer. Garden var en av de mindre i Totenvika, og i 1692 fikk brukeren Jens Paulsen satt ned skylda fordi jorda var skrinn og skarpvokst.

Ole Larsen Hammerstad (1817-73), som seinere ble ordfører og stortingsmann, kjøpte garden av staten i 1843. Han brukte den sammen med Nigarden Hammastad, og i husa på Boksrud bodde det innerster. Nils Jonsen (1808-67) og Helene Olsdatter (1810-?) var bosatt her før de i 1854 emigrerte til USA, der de skal ha vært den første familien i en Toten-koloni i Harmony i Minnesota. I Amerika kalte de seg Boxrud.

Det bodde flere innerstfamilier på Boksrud før Ole Hammerstads yngste sønn, Olaf Bernt (O.B.), fikk overta garden i 1876. Han dreiv i tillegg som landhandler på Hammastad og var styreformann for Hjell brenneri. På slutten av 1890-tallet gikk han imidlertid konkurs, og odølingen Thorstein Oulie kjøpte Boksrud. I 1905 solgte han eiendommen videre til Frants Gjestvang (1878-1963), en yngre sønn på Sulustad. Gjestvang dyrka ca. 25 mål jord og satsa på grønnsaks- og fruktdyrking. Alt i mellomkrigsåra begynte Gjestvang-familien med gulrot, som ble levert med egen lastebil på torvet i Oslo.

Ifølge Norske Gardsbruk fra 1957 beholdt de allikevel mjølkekuene. Midt på 1950-tallet var det tre hester og 16 kuer på Boksrud. Barnebarnet Rolf Gjestvang overtok i 1964. Rolfs sønn, Dag, ble eier i 1991.

Eiere 1843–

Ole L. Hammerstad, som i 1843 kjøpte Boksrud som underbruk. Bilde fra Jens Raabes bok En storbygd.

Fradelte bruk og tomter

Garden har aldri vært delt i flere bruk, men (minst) fire småbruk/tomter er skilt ut fra Boksrud:

  • Bnr. 2: Fredriksten
  • Bnr. 3: Solbakken
  • Bnr. 4: ?
  • Bnr. 5: Bakkebo

Husmannsplasser

  • Boksrudstuggua, først nevnt 1732, delt mellom 1819 og 1865 i
    • Nedre Boksrudstuggua
    • Øvre Boksrudstuggua
  • Boksrudbakken, nevnt i 1810-åra
  • Grønlund, nevnt fra 1856, flytta 1921 til Årsbystranda.
  • «Boksrudeie»

Kilder og litteratur