Dalby (Vang gnr. 55)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Øvre og Nedre Dalby
Dalbygardene-0414-00460.jpg
Fylke: Innlandet
Kommune: Hamar
Gnr.: 55
Type: Matrikkelgard
Adresse: Bjørgedalsvegen 1062
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Dalby er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

I 1719 ble garden delt i to: Nedre Dalby og Øvre Dalby og drevet som to selvstendige gardsbruk i ca. 250 år. Fra 1964 blir gardpartene igjen brukt som én driftsenhet, men er ikke sammenføyet i grunnboka (pr. 2021).

Dalby i matrikkelen:
1723: registrert med nummer 46 (begge garder) i kategori «Øde Gaarder» (= kvartgard).
Matrikkelnummer fra 1838: Nedre Dalby 186 / løpenummer 229
Matrikkelnummer fra 1838: Øvre Dalby 186 / løpenummer 230
Matrikkelnummer fra 1886: Nedre Dalby gnr. 55 bnr. 1
Matrikkelnummer fra 1886: Øvre Dalby gnr. 55 bnr. 3

NEDRE DALBY (VANG GNR. 55/1) ETTER DELING I 1719

ØVRE DALBY (VANG GNR. 55/3) ETTER DELING I 1719

Dalby ligger i Veståsen i gamle Vang kommune, nåværende Hamar. ©norgeskart.no - Klikk for forstørrelse.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Dalbygardene ligger i Veståsen i gamle Vang kommune, nåværende Hamar kommune. Gardene ligger i sørvendt helling med laveste punkt ca. 235 m.o.h. og høyeste punkt ca. 313 m.o.h.

Dalby grenser mot mange naboeiendommer, se kartet litt nedenfor.
Det renner to bekker gjennom eiendommen. Den største, Dalbybekken (kalt Marstadbekken lenger nord), renner ut fra myrene i Vang allmenning og inn i Flagstadelva ved Imerslund. Det gikk ørret i bekken helt opp til Dalby fram til ca. 1960. Etter hvert som grøfting og drenering av jorda ble mer effektiv, tørket bekkene ofte inn sommerstid, og fisken ble borte. To veger skjærer seg også gjennom eiendommen, fylkesveg D60 Bjørgedalsvegen i retning øst/vest og Skolebakken / Imerslundmarka i retning nord/sør. Disse vegene ble omlagt i første halvdel av 19-hundretallet.

Dalby - med alle husmannsplasser og eiendommer som er eller har vært tilknyttet garden. ©2021 Norkart AS, Geovekst og kommunene. - Klikk på kartet for forstørrelse

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Dalby[1]:

55. Dalby. Udt. da`łby. ― Dalbye 1669. Dalby 1723.1/4.

*Dalbýr, Dalgaarden, se Ringsaker GN. 155.

Gardsnavn som ender på -by (østnorsk form) eller -bø (vestnorsk form) betyr gard, gardpart eller dyrket del av nedlagt gard. De ca. 950 norske navnene som har denne endelsen stammer mest sannsynlig fra vikingtiden, ca. 800-1000 år e.Kr. Dalby kan da bety Dalgarden. Tidligere skrivemåter: Dalb`yr, Dalbye.


Eiendommer som er eller har vært tilknyttet Dalby

Dalby (Vang gnr. 55)

Gnr/

Bnr.

Navn Type Utskilt fra Etablert  Første eier Eier 2021 Merknader    Adresse
55/1 Nedre Dalby Gardsbruk Harald og Anita Olstad

(fra 21.8.2016)

Opprinnelig hovedgård.
55/2 Stueløkken Tilleggs-jord Nedre Dalby 1873 Lars Thoresen Vestby Tidligere husmannsplass Dahlbystuen. Under Vestby fra 1873. Sammenslått med Vestby 1944.
55/3 Øvre Dalby Gardsbruk Dalby 1719 Harald og Anita Olstad

(fra 21.8.2016)

Bjørgedalsvegen 1062
55/4 Vestby Småbruk Øvre Dalby 1845 Lars Haakonsen Else Marie Haga Skolebakken 30
55/5 Dalbytangen

Rønningen

Småbruk Øvre Dalby  

Østre Svenkerud

1853

1854

Lars Larsen Signe Louise Berthelsen


Børstad gard
55/6 Nordby Småbruk Øvre Dalby 1867 Mikkel Olsen Karin Nordby (fra 2003) Tidligere husmannsplass Skolebakken 33
55/7*) Brumundløkken Sæter Øvre Dalby*) 1886 Ole Helge Aalstad, Liberg *) Nummeret er ugyldig og ble slettet fra matrikkelen i 1921. Årsak: Grunnen tilhører Vang almenning. Liberg gard har hatt sæterrett her siden 1886. Mer om Brumundløkken under kapittel Sætrer.
55/8 Neby Småbruk/

landhandel

Nedre Dalby 1921 Ole Elvsrud Viggo Vagnby og Siri Fuhre (fra 1997) Se også 55/12 (tilleggsareal) Bjørgedalsvegen 1041
55/9 Midtby Bolig Øvre Dalby 1958 Andreas Nordby Agnete Børresen (fra 2014) 55/10 Midtby II sammenslått 23.10.2000 Skolebakken 10
55/10 Midtby II Tilleggs-areal Vestby 1958 Andreas Nordby Sammenslått med 55/9 Midtby 23.10.2000 Skolebakken 10
55/11 Skogtun Bolig Vestby 1958 Birger Berntsen Spikkerud Karl-Even Sannerhaugen Brukvangen (fra 2015) Utskilt fra Vestby 1958. Tidligere husmannsplassen

Vestbybakken/Snippen

Skolebakken 44
55/12 Neby II Tilleggs-areal Nedre Dalby 1966 Kåre Hagen Tillegg til Neby 55/8 Bjørgedalsvegen 1041
55/13


Bjørkli


Bolig Nedre Dalby


1970


Jan Østby Kjell Rune Løvbak og Jane Magni Løvbak (fra 18.10.2007) 55/15 og 56/16 sammenslått 12.6.2002 Imerslundsmarka 351
55/14 Skogro Bolig Vestby 1977 Snorre Skogsrud Sunniva Fransplass og John Morten Stenberg Kristiansen (fra 2021) Festetomt fram til 2014 Skolebakken 12
55/15 Bjørkli II Tilleggs-areal Vestby 2002 Jan Østby Sammenslått med 55/13 12.6.2002 Imerslundsmarka 351
55/16 Grua Bolig Nordby 1987 Jørgen Nordby Jørgen Nordby (fra 1989) Skolebakken 35
55/17 Skogro II Tilleggs-areal Vestby 2010 Else Marie Haga Skolebakken 12
55/18 Bolig Nedre Dalby 2019 Anne Kari Olstad og

Erlend Flo Bergsødegård

Utgjør tunet på Nedre Dalby Bjørgedalsvegen 1060
56/16 Bjørkli III Tillegs-areal Vestre Svenkerud 2002 Jan Østby Sammenslått med 55/13 12.6.2002 Imerslundsmarka 351

Gardshistorie fram til delingen av Dalby i 1719

1618
Dalby ble så vidt vi vet nevnt første gang i 1618. Garden var da krongods.

Før reformasjonen i 1537 var hele 44% av all jord i Norge kirkegods. Etter reformasjonen ble en stor del av kirkegodset inndratt av Kronen, som fordelte deler av det som forleningsgods. Det lokalkirkelige godset ble imidlertid stort sett værende på kirkelige hender. I 1661 var ca. 21% av jorden kirkegods og ca. 31% krongods.

Dalby ble drevet av leilendinger som betalte landskyld til Storhamar og skatt til kongen.

Inntil ca. 1700 var et flertall av bøndene leilendinger. En leilending leide skyldsatt jord, et gardsbruk, av jordeieren. Leievilkårene, både leietid og leilendingens plikter og rettigheter ellers, var fastsatt ved en lovgivning som ga rimelig godt rettsvern for leilendinger.

Leilendingens plikter:
1. Landskyld skulle betales årlig, førstebygsel når leilendingen tok over, og tredjeårstake hvert 3. år deretter.
2. Leilendingens arbeidsplikt for jordeieren var, om den forekom, i regelen beskjeden.
3. Leilendingen hadde plikt til å holde husa på garden ved like.
4. Leilendingen betalte alle skatter som hvilte på garden.

Leilendinger er ofte omtalt som oppsittere i de gamle dokumentene.

I det 16. og det 17. århundre levde en linje av slekten Brochenhuus i Norge. General Casper Brochenhuus (født 1649, død 1713) eide de tre adelige setegardene Hovinsholm, Tjerne og Skredshol, samt en rekke andre gardparter på Helgøya. Generalen var fetter til Jørgen Otto Brochenhuus, født 11.03.1664 på Storhamar, død 1728 i Vang, som kjøpte Dalby i 1717. Se nedenfor.

I 1619 var skylden 6 kalveskinn. Ca. 1640 ble skylden forhøyet med 1/2 hud. Da var garden delt mellom 2 brukere, som hver brukte 1/2 hud (1 hud = 12 kalvskinn dvs. utleieenhet).

Dalby var kvartgard i 1618.


Leilendinger (oppsittere)
Oppsitteren, eller leilendingen, drev garden etter bygselavtale med gardeieren og betalte sin landskyld til ham. Landskyld er opprinnelig den årlige avgiften en leilending betalte til eieren (jorddrotten) for bruken av garden hvor leilendingen bodde og arbeidet.

I samsvar med eldre tiders naturalhusholdning ble landskylden i alminnelighet betalt med gardens produkter. De viktigste formene for landskyld var korn, smør, talg, fisk, salt, huder og skinn.  


1618
Oluff
Oluff [Olluff/Olle] var leilending fra omkring 1618. I 1637 var Oluff odelsmann til 3 skinn (1 hud = 12 kalveskinn – utleieenhet). Da skylden ble forhøyet til det dobbelte i 1640-41, fikk sønnen Erich halve garden til bruk.


1640-61
Erich Olsen
Oluff overlot halvparten av garden, ½ hud, til sønnen Erich Olsen, født omkring 1617. Erich betalte 5 daler i førstefeste.
Ordrett fra fogedregnskapene i Akershus lensregnskaper i Riksarkivet: 

Erick Dalbye bøgte ½ hudt udj bem.te Dalbye som Faderenn Oelluff for hannom oploed, och ehr halffuepartten udj Gaarden, som ehre nyeligenn forhøyet, gaff udj Første feste Penndinnge 5 dr.


1647 Skattematrikkelen
Oluff Dalbye var oppført som eneste bruker (leilending) i skattematrikkelen 1647.
Dalby var oppført som krongods med skyld 1 hud.       

Skattematrikkelen 1647

Olle Dalbye - Cronens allenne

Olle Dalby er også nevnt i 1660. Selv om Olle er oppført som eneste bruker i skattematrikkkelen, regner vi med at Erich og Olle driver sammen i årene 1640 -1661. Kvægskatten 1657 – se nedenfor – viser vel også det samme.


1649 Hammersgodset blir til
I Oscar Albert Johnsens bok Hannibal Sehesteds statholderskab: 1642-1651: et tidsskifte i Norges historie[2], Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Dalby, fra 1649 ble liggende her under Store Hammer gaard fram til 1717:

Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.

Sehested hadde en framtredende posisjon under både kong Kristian 4 og arveprins Frederik 3 da Frederik fikk kongetittel etter farens død i 1647. Kronen var gjeldtynget, men hadde rikdom i form av store eiendommer i Norge. Sehested fikk riksrådets støtte til sitt forslag om at disse eiendommene burde selges for å skaffe penger til å betale gjelden til Sehested og andre kreditorer samt skaffe penger til Danmark. Som betaling på sin fordring fikk Sehested fri adgang til å velge hva han ønsket. Han fikk da hånd om blant annet Verne kloster og Nygaard gods, Giske gods og fru Gjyrvhild Fadersdatters tidligere gods i Akershus. Og han fikk medhold i sin plan om et omfattende makeskifte av jordeiendommer.

Makeskiftene ble gjennomført mot slutten av 1640-årene. Kronen var hovedpart i disse forretningene, men noen kirkelige institusjoner var også med. Sehested fikk eierskap til en stor mengde jordeiendommer i Sør-Norge, blant dem mange garder på Hedmarken. Hele 97 av dem var garder i Vang og Furnes. De ble samlet i det såkalte Hammersgodset, dvs. eiendommer som var underlagt Store Hammer gård. Storhamar fikk nå status som adelig setegard. Oversikt over disse gardene finner vi i Hammer Hoffuids Gaards Jordebok 1650[3].

Hannibal Sehested var født på Øsel i Østersjøen 1609 og døde i Paris 1666. 1651 ble Sehested avsatt som stattholder i Norge, og alle hans eiendommer ble inndratt. Hans tid som eier av Storhamargodset var dermed over.

Dalby ble registrert under Hammergodsets «Øde Gaarder».


1657 Kvegskatten[4]
Leilendingene måtte betale mange typer skatter; i 1657 kom kvegskatten.  Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden.

Det var Kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge fra 1648 til 1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt; kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.

Dalby er registrert som ødegard, og tabellen viser at det dette året var to brukere, Erich og Olle [Oelle], med hver sin besetning på Dalby.
Ut fra lister som ble ført, vet vi at leilendingene på Dalby i 1657 hadde følgende husdyr:

Dalby i Wallums Fierdingen:

Type gård Hest Schuud* Oxse Koe Kvie Sviin Boch Geed Soeff
Erich Dalbye Ø 3 3 1 5 6
Olle Dalbye Ø 2 5 4 8

F = fullgard, H=halvgard, Ø=ødegard
*  Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk


1661-1670
Narffue [Narve/Narfe] Guttesen
Narffue Guttesen, født omkring 1625, død ca. 1670, blir nevnt som bruker ved siden av Erich Olsen.
Narffue var gift med Marit Olsdatter, datter av nevnte Oluff, og Narffue var således hans svigersønn.
Narffue og Marit hadde barna Gutte [Gaute] f. 1650, Olle f. 1651, Erich f. 1653 (1654?) og Gunild f. ca. 1655.

Hedmark slektshistorielag: Manntall 1664[5]

Hammergods (Storhamar)

Erich Olsen, oppsitter, 48 år 
Narffue Guttesen, oppsitter, 40 år
og Gutte (Gaute) Narvesen (sønn) 13 år

Hver av dem bruker ½ hud.


1669
Fogderegnskapet for Hedemarken 1669 viser hvilke skatter oppsitterne måtte betale.
Dalby i Fogdeprotokoll 1669, s. 157 a:

Narffue og Erich skylder  

1 hud  ........... 15¾ lispund
Hammers goedts

Saaer ...................... –  4 tdr. 8 skp.     Schatter 3 dlr. 13 sk.
Føeder ...................  – 16 st. Fæ                Tiender  5 qtr.
Hester ...................   – 2
Foring ...................  –  1 ort
Wisøer ................... –  2 sk.
Hammerspenge ..... – 1 ort
1 Bechequern ........ – ½ ort                 

Engen er god och Fruchtbahr,
Samb Eier schoug med sinne Naboer

Dalby i fogdeprotokoll 1669. Digitalarkivet.


1670
Narffue Guttesen døde muligens i 1670. Ved skiftet[6] etter ham 16.2.1671 ble eiendelene taksert til 17 riksdaler 3 ort 12 skilling, mens gjelden var 19-3-12. Enken lovet å betale til alle kreditorene det de hadde krav på. Erich Olsen fortsatte ifølge fogdens opplysninger alene som oppsitter og bruker av garden, men ut fra kildene forøvrig er det rimelig å anta at også den eldre broren Olle overtok som oppsitter sammen med Erich.


1678-1680
I fogderiets regnskapsprotokoll for Hedemarken 1678-79[7] (side 86) finner vi nok en gang Narffue Dalbye som oppsitter. Erich nevnes ikke. Skylda var 1 hud, og skatt av en bekkekvern ½ ort.  

Hvem var denne Narffue? Vi finner ingen andre Narffue på Dalby enn Narffue Guttesen som døde cirka 1670. Men Narffue er innført som oppsitter også i fogderegnskapet for 1680[8]. Vi har mistanke om at fogdens skriver fant det enklest å hente opplysning om oppsitterne fra tidligere regnskaper, og at det var nok å nevne bare en av dem selv om det egentlig var to. Erich Olsen delte jo oppsitteransvaret med Narffue fra omkring 1661 til Narffue døde ca. 1670 (skifte 16.2.1671).

Narffues eldste sønn var Gaute; det mest naturlige hadde vel vært at han tok over som bruker/oppsitter, men det gjorde han ikke, utfra det vi kan finne ut. Gaute giftet seg 1.2.1685 og fikk barn i 1685 og 1687 som begge dør unge. Verken giftemål eller dåp kan knyttes direkte til Dalby. Inntil Gaute dør i 1729 på Dalby ser vi ikke mye til ham, annet enn eksempelvis som fadder for barn til senere bruker Lars Svendsen, da står han nevnt som Gaute Dalby – vi vet ikke om han bor på Dalby.

Olle [Ole], broren til Gaute, tok over som bruker. Han fikk to barn: Marte f. 1682 og Gunild f. 1689 begge født på Dalby. Marte giftet seg 1. gang med Lars Eriksen Dalby i 1708. Se Busterud. Hun giftet seg 2. gang med Lars Svendsen Dalby i 1719. Se bruker Lars Svendsen 1717 – 1755 Nedre Dalby.

Dalby hadde i 1680 en skatteplikt på 2 ort 16 skilling.                                                              


1684
Brødrene Olle (Narffuesen) f. ca. 1651 død 1732, og Erich (Narffuesen), f. ca. 1653 død 1696.
Dalby er oppført som «Rødningsplads» under Hammersgods.
Skylda er fortsatt 1 hud.
Olle Dalby er eneste nevnte oppsitter i matrikkeldelen. Her gjengis leilendings-, proviant- og odelsskatt samt kjolpenge og rostieneste. Erich nevnes ikke i matrikkeldelen, men er oppført i tiendemanntallet sammen med Olle, hvor skatten av kornavlingen og erter angis.

Matrikkelen: Fogderegnskapet for Hedemarken 1684[9]
Tiende: Fogderegnskap Hedmark, 1684[10]

Fogderegnskapet for Hedemarken viser hvilke skatter oppsitterne måtte betale. De samme skattene ble pålagt gardenes oppsittere (leilendinger) hvert år fram til 1717.
Skattene: se avsnitt 1706–1710.


1686–1696
Olle og Erich
Hver av dem bruker ½ hud.
Hedemarken Fogderi førte egen årsprotokoll over tiendeskatten (Tiende Mandtal Udj Hedemarchens Fogderie over Kierchernes Anpart) Her oppis gardenes leilendinger og deres tiendeskatt. Dette er en meget gammel skatt, opprinnelig en avgift til kirken. Den ble ifølge sagaen innført av Sigurd Jorsalfar på 1100-tallet. Skatten var på den tiden vi forteller om her en tidel av produserte naturalier som korn og erter, men kunne også kreves av ost og smør.

I fogdens protokoller 1686–1700 for tiendeskatten er brødrene Olle og Erich innført som skattepliktige leilendinger i alle disse årene.

Slektsgranskerne finner imidlertid at Erich døde i 1696. Han hadde giftet seg med en kvinne fra Busterud i 1691 og døde på Busterud i 1696. Vi vet ikke hvilket år han forlot Dalby, heller ikke om han fortsatte sin leilendingsplikt på Dalby selv om han bodde på Busterud.


1697
Også dette året har fogden ført opp Olle og Erich Dalbye som leilendinger – nå i Tiendemanntallet. Men Erich døde jo i 1696, så her var nok ikke fogdens skriver helt ajour. I tingboka[11] dette året, på folio 64b, ser vi at Alf Erichsen, sønn av Erich Olsen f. ca. 1617, var implisert i en sak om tiendeskatten på Dalby. Her er et foto av notatet i tingboka, samt oversettelsen av den korte teksten mellom «likhetstegnene»:

Fra tingboka 1697. En håndskrift ubegripelig for folk flest, men Inger-Karin Martinsen ved Statsarkivet i Hamar har hjulpet oss med oversettelsen, se t. v.

= J denne Sag afstoed Olle Dalbye i hans Sted Tore Marchestad Alf Erichsen Dalbye i Rette sin grande Olle Dalby for Kongens Tiende =

Det er vanskelig å forstå meningen i denne teksten og ikke minst hva Tore Marchestad hadde med dette å gjøre. Den tidligere bygdebokforfatter Odd Stensrud har tolket notatet dithen at Alf stevnet Olle (grannen) for Kongens tiende. Det var i alle fall en strid om betaling av tienden der Alf Erichsen var en av partene. Da må man trekke den slutning at Alf Erichsen var kommet inn som leilending i 1697 etter at fetteren Erich (Narffuesen Dalbye) døde året før.

I en ny tingsak 13.3.1699 stevner Simen Skiset Alf Erichsen for å ha stjålet ei purke.

I fogderegnskapene finner vi gardens skatter som leilendingene måtte svare:

Leilendingsskatt 2 rdr 2 ort,

Proviantskatt 1 ort,
Lægspenge 1 ort,
Odelsskatt 2 ort 9½ skilling
Rosstieneste 10 skilling

Utsæden på Dalby i 1703 var 1 tønne rug, 3 tønner bygg, 2 tønner lettkorn*) og 1 tønne erter.

*) I Store norske leksikon opplyses at lettkorn er dårlig utviklet eller dårlig matet korn, særlig av bygg og havre, hvor lettkorn er vesentlig inneragner. Lettkornet renses ut ved blåsing eller kasting. Inneragna er støttebladet (skjellet) som dekker hver blomsterenhet i småakset.

Utsæden i 1706  var 3 tønner rug og 2 tønner lettkorn.

Alf og Olle (Ole) er oppført som leilendinger på Dalby i fogdens protokoller helt fram til 1717. Da ble garden kjøpt ut av Storhamargodset av oberst Jørgen Brochenhuus, og leilendingstiden under det enorme godset var med det slutt på Dalby. Brochenhuus delte Dalby i to like deler i 1719. Alf Erichsen kjøpte den øvre delen – Øvre Dalby. Se kapittel «Dalby blir delt 1719».


1711  Skoskatten[12]
Dette året kom også Skoskatten – en av flere ekstraskatter i 1711. Skoskatten skulle finansiere kjøp av sko til soldatene i Den store nordiske krig. På side 237 i fogderegnskapet oppgis Alf og Lars som beboere med hver sin «qvinde».  Alf og hans «qvinde» med to barn, Lars og hans «qvinde» med to «Huusfolk». Barnas og husfolkenes navn er ikke oppgitt. Alf er Alf Erichsen, og Lars er hans bror Lars Erichsen. Hver familie ble registrert med åtte par sko og skattlagt med 1 ort. Les mer i Lokalhistoriewiki om skoskatten.
                    

Lars Erichsen var gift med Marte Olsdatter. Lars døde i 1716 eller 1717. Det var skifte etter ham 7. mai 1717. I skiftet opplyses at han og Marte hadde to barn: Lars f. 1717, død 1718 og Johanne som var 1½ år. Hun skulle da vært født i 1715, jfr. skiftet i 1717. Men vi finner ikke hennes dåp i kirkeboka. For å komplisere dette enda litt mer, finner vi at Lars Dalby (farsnavn ikke oppgitt) hadde ei stedatter Johanna som ble begravet 15 år gammel 10.11.1726. Hun skulle da være født i 1711. Forklaringen på dette finner vi ved at da Lars Erichsen døde, ble Marte i 1719 gift påny med en ny Lars Dalby, Lars Svendsen, senere bruker på Nedre Dalby. Johanne, f. 1711 som er nevnt ovenfor, er dermed den "nye" Lars sin stedatter.

Hvilken oppgave Lars Erichsen hadde på Dalby klarlegges ikke i fogdeprotokollen, men siden Ole og Alf var oppført som skattepliktige oppsittere, kan man tro at Lars hadde en husmannsrolle.


I 1714 var utsæden 3 tønner bygg, 1 tønne lettkorn og 1 tønne havre.


1717 Dalby selges ut av Storhamargodset
Dette året solgte eieren av Storhamar, assessor Jens Hansen Grønbech, Dalby til oberst ved det Oplandske Regiment, Jørgen Otto Brochenhuus.  Skjøtet ble datert 8. juli og tinglyst 13.09.1717.   

Skjøtet[13]begynner slik:

1717  Dalby selges ut av Storhamargodset: originalskjøtet fra Grønbech til Brochenhuus.
Ieg underskrevne Kongel. Mayts Cancellie Assessor og Landherre og ejer til Store Hammers Gaard, kiendes og hermed giør viderlig, at ieg af fri Villie och velberaaed Hue saavelsom med min Hustrues Willie og Samtøcke, haver Solt, Skiødt og afhent, saa og hermed aldeeles Sælger, Skiøder og afhente fra mig, min Hustrue og Arvinger, dend gaard Dalbye udj Wangs Hovedsogn beliggende, skyldende aarlig 1 Huud med Bøxel og Herlighed samt Foring, Wisøer, Holding, Arbeidspenge, Foernød og Foerskoug, til Deres Kongl. Mayst bestalter Obrister ved det oplandske Regiment, Højædle og Velbaarne Hr. Jørgen Otto Brochenhuus og hans Højædle og Velbaarne Frue og Arvinger til ævindelig Odel og Ejendomb, ....

....

og avsluttes slik:

 ... til Bekreftelse haver ieg dette Skiøde med Haand og Signet bekreftet og venlig vil have ombedet Velærværdig Hr. Niels Dorph og Klockeren Niels Larsen med mig til Viderlighed at underskrive og forseigle,         Wangs Præstegaard dend 8de Julj 1717 –

                       J. Grømbeck                   Til Viderlighed,   N. Dorph    N. Larsen

Hedemarken sorenskriveri, H/Hb/L0002: Pantebok nr. 2, 1713-1723, folio 94b[14]

Brochenhuus eide også gardene Aker, Disen og Melby.


1718 Leilendingstiden under Hammergodset er over
Dalby er fortsatt registrert Fogderegnskapet[15] i kategori «Øde Gaarder», men føres ikke lenger under «Hammers Gods». I 1718 står oberst Brochenhuus oppført som eier og ansvarlig for de samme skattene som hadde vært pålagt oppsitterne i mange år. Leilendingenes tid under Storhamargodset var forbi, men Alf Erichsen fortsatte som bruker under Brochenhuus fram til 1719. Se kapitel Dalby blir delt 1719.

Brukere/leilendinger før Dalby blir delt i 1719

1618-
Oluff Dalby, f. ca. 1600, død 1696 Ole Dalby 96 år. Ukjent kone.

De fikk barna:
1.    Erich [Erik] Olsen, f. ca. 1617 Dalby. Ukjent kone. Se neste bruker.

2.    Marit Olsdatter, f. ca. 1620 Dalby, død etter 1671.

Hun giftet seg med Narffue Guttesen [Narve Gautesen] i Vang, f. ca. 1625, død 1670 (skifte etter Narve 16.2.1671). Se senere bruker.


1640-1661
Erich [Erik] Olsen, f. ca. 1617 Dalby. Han giftet seg med ukjent kone.

De fikk barna:
1. Alf, f. 1659, død juni 1742 Dalby 83 år, begravet 17.6.1742.

Han giftet seg 1. gang med Anne Arnesdatter, 7. november 1688 Vang kirke, f. 1656 Dalseng (datter av Arne Olsen Vestre Flagstad og Gunvor Ellefsdatter Dalseng), død 1713 ektekvinne Dalby 57 år, begravet 28. mai 1713 Vang.
Han giftet seg 2. gang med Anne Johannesdatter, 4. februar 1714 Vang kirke, f. 1667 Gran (datter av Johannes Olsen Østre Hårstad og Anne Rasmusdatter Gran), død mai 1749 Dalby 82 år. Se Vangsboka 2, s. 150.
Alf ble første selveiende bruker på Øvre Dalby fra 1719.

2. Peder, f. ca. 1675 Dalby, død 1721 ektemannen Peder Blystad 46 år, begravet 18.5.1721.

Han giftet seg med Magnhild Kristoffersdatter Syljeset, 20. mars 1707 Vang kirke, f. 1679 Syljeset (datter av Kristoffer Engebretsen Syljeset, død 1768, 89 år Gran, begravet 3.7.1768 Vang. Se Vangsboka 2, s. 151.

3.    Ingeborg, f. ca. 1677 Dalby, død 1719 ektekvinne 42 år Suterud, begravet 30.4.1719.

Hun giftet seg med Nils Helgesen Suterud 10. oktober 1709 Vang, f. 1671 (sønn av Helge Suterud og Rønnaug Olsdatter Suterud), død 1738 enkemann Suterud 68 år, begravet 10.1.1739 Vang. Se Vangsboka 5, s. 505.

4.    Lars, f. ca. 1681 Dalby, død 1717.

Han giftet seg 1. gang med ukjent kone.
Han giftet seg 2. gang med Marte Olsdatter Dalby 9. desember 1708 Vang kirke, f. 1682 (datter av Ole Narvesen Dalby og ukjent kone), død 1770, 88 år Dalby, gravlagt 1.11.1770.
Se også: Marte – senere gift med bruker Nedre Dalby: Lars Svendsen 1717 – 1755.

5.    Anders, f. ? Dalby, døpt i Vang kirke.

Han giftet seg med Inger Eriksdatter Lille Hubred 3. juni 1711 Vang kirke, f. 1661 Hubred, død 1717 ektekvinne Gjørsli 56 år, begravet 19.1.1717.
Inger var tidligere gift med Ole Bentsen Herset. Vi finner ingen barn i ekteskapet til Anders og Inger. Se Gjørsli.


1661-1671
Narffue [Narve/Narfe] Guttesen [Gautesen], f. ca. 1625, død ca. 1670 (skifte 16.2.1671).
Han blir nevnt som bruker ved siden av Erich Olsen.
Han giftet seg med Marit Olsdatter Dalby, f. ca. 1620 Dalby (datter av Oluff Dalby), død etter 1671.

De fikk barna:
1. Gutte [Gaute], f. ca. 1650 Dalby, død 1729 enkemann Gaute Dalby, begravet 7.8.1729.

Han giftet seg med ukjent kone 1. februar 1685.
Gutte bor på Dalby i 1710 da han er fadder for Lars Erichsen Dalbys barn ved dåpen.  

2.    Olle [Ole], f. ca. 1651. Se senere bruker.

3.    Erich [Erik], f. 1653 (1654?) Dalby, død 1696, Erik Busterud begravet 15.11.1696.

Han giftet seg med ukjent kone 14. januar 1691 fra Busterud, død 1695 (Eriks kvinne Busterud) 27 år, begravet 13.1.1695. Se Busterud.

4.    Gunild, f. ca. 1655 Dalby

Hun giftet seg med Jens Olsen Markestad (sønn av Ole Markestad og ukjent kone), død 1671 (skifte[16] Dufset 16.2.1671).


1671-
Olle [Ole] Narffuesen [Narvesen], f. ca. 1651 (sønn av Narffue Guttesen [Narve Gautesen] Dalby og Marit Olsdatter Dalby), død 1732 enkemann Narmo, begravet 14.12.1732.
Han giftet seg med ukjent kone, f. ca. 1650.

De fikk barna:
1.   Marte, f. 1682.

Hun giftet seg 1. gang med Lars Eriksen Dalby 9. desember 1708. Se Busterud.
Barn:
1.    Johanne, f. 1715, begravet 15 år gammel 10.11.1726
2.    Lars, f. 1717 Dalby, døpt 20. juni 1717 Vang kirke, d. 1718 barn 1 år Dalby, gravlagt 9.5.1718.
Marte giftet seg 2. gang med Lars Svendsen Dalby 18. april 1719. Se bruker Lars Svendsen 1717 – 1755 Nedre Dalby.

2.   Gunild, f. 1689 Dalby, døpt 1. september 1689 Vang kirke.

Hun giftet seg med Sivert Olsen Dufset, 3. november 1715 Vang kirke.
De fikk sønnen:
Ole Sivertsen, f. 1715 Dalbyeie, døpt 1. januar 1716.

Dalby blir delt 1719


Etter en auksjon holdt 25.10.1719, skrev oberst Brochenhuus ut skjøte på den øvre halvpart av Dalby (½ hud) til Christen Olsen, dragon ved Capitain Møllerups Compagnie. Kjøpesummen var 223 rdr. Denne gardparten – Øvre Dalby – fikk i 1886 fikk sitt nåværende matrikkelnummer gnr. 55 bnr. 3. Originalkilden angående salget kan leses her i panteboka[17]

Men Christen Olsen ble ikke eier lenge. Allerede 2. desember samme år overdrar han den øvre delen av  Dalby til den gamle oppsitteren Alf Erichsen og hans hustru for samme sum som han selv betalte for auksjonsskjøtet, 223 rdr.

Begge dokumentavskriftene kan leses i Pantebok nr. 2[18]

I det påfølgende dokumentet, i panteboka, datert 2. desember 1719, transporterer og overdrager Christen Olsen en mig paa Auctionen 25 October nestforløben tilkiøbte gaard Dalbye, som skylder med Bøxel ½ Huud, af Høyædle og Velbaarne Hr. Obriste Brochenhuus, hvilken besagde gaard som her udi Wangs Præstegield er beliggende, Jeg igien overdrager til gaardens Opsidder Alf Erichsen med Hustrue Anne Johannes Datter, deres Børn og Arfvinger imod derfoer at blive erlagt den Summa som Ieg paa Auctionen have budet, næmbl. 223 rdr.

Alf Erichsen, gift 04.02.1714 med Anne Johannesdatter, finansierte kjøpet hovedsakelig med et pantelån hos sorenskriver Hieronimus Jenssøn.

Med dette er Jørgen Otto Brochenhuus eier av gardens nedre del og Alf Erichsen gardens øvre del.

Otto Brochenhuus, født i mars 1664 på Storhamar, døde 64 år gammel i august 1728.

Matrikkelutkast 1723 for Dalby. Fogdens Matrikkel Protocol.


I matrikkelutkastet 1723[19] (side 115) omtales Dalby som én eiendom.
Dalby er oppført med nr. 46 i kapitlet «Øde Gaarder» – en betegnelse som tilsvarer kvartgard. Brochenhuus er oppført som proprietær (eier) og Alf Erichsen som oppsitter. Hver med ½ huds bygsel, dvs. gardpartene anses jevnstore. Alf Erichsen var tidligere leilending, men ble formell eier av den øvre delen av Dalby i desember 1719 og burde derfor hatt samme status som Brochenhuus.

Videre i matrikkelutkastet: Det er én husmannsplass hvor det kan sås 2 skjepper blandkorn. Det er skog til gjerdefang og sæter med måtelig havn. Garden har «Qværn hvorpaa males lidet til Huusfornødenhed». Garden ligger i sollien, er lettvunden, men jordarten er «jørmig, vannlændt og lidet frostlændt». Det dyrkes rug, bygg og havre. Siste år ble det innkjørt 26 lass høy. Garden hadde 2 hester, 12 store og små kyr, 8 sauer. Skyld 1 hud, foreslås forhøyet med 4 skinn.

I kapitlet om skatter, på side 67, er Lars Svendsen og Halvor Eriksen oppført som oppsittere. Halvor Eriksen må være en feilskriving for Alf Eriksen (Erichsen). Med oppsitter tenkes først og fremst leilending. Alf Eriksen var som nevnt eier av den øvre delen. Også Lars Svendsen var leilending under Storhamars eier  før Jørgen Otto Brochenhuus kjøpte garden i 1717. Lars Svendsen fortsatte som leilending på Nedre Dalby inntil han kjøpte garden i 1733.

Fra 1719 ble brukene Nedre Dalby og Øvre Dalby drevet som to selvstendige gardsbruk i ca. 250 år.


NEDRE DALBY (VANG GNR. 55/1) – ETTER DELING I 1719

Øvre Dalby

1719
Øvre Dalby ble opprettet i 1719 da den opprinnelige Dalby-garden ble delt i to like store bruk. Det var ulike eiere på gardene fra 1719 til 1964. Da kjøpte Øvre Dalbys eier også Nedre Dalby. Gardene har fra 1964 vært drevet som ett bruk, men matrikkelnummerne er fortsatt gjeldende (ikke sammenføyet i grunnboka).

I mange år omtales begge gardene med det gamle gardsnavnet Dalby eller Dahlby. Vi finner ikke betegnelsene Nedre og Øvre i kildene før i et skjøte fra 1787.

Jørgen Otto Brochenhuus, oberst ved det Oplandske Regiment, innløste Dalby fra Storhamargodset i 1717. To år senere delte han garden i to jevnstore deler ved å fradele den nordre delen, som ble Øvre Dalby. Krav om skylddelingsforretning var ennå ikke innført, man kunne derfor bare skrive ut skjøte på en nærmere angitt del av eiendommen. Brochenhuus valgte å få etablert den nye eiendommen via en offentlig auksjon. Den ble holdt på Hjellum 25. oktober 1719. Christen Olsen, dragon i kaptein Møllerups kompani, fikk tilslaget for 223 riksdaler. Referatet i panteboka [20]inneholder opplysninger både om auksjonen og overdragelsen.


1719
Dragon Christen Olsen fikk det første skjøtet på Øvre Dalby. Skjøtet ble underskrevet av J. O. Brochenhuus 28.11.1719 og tinglyst 5.4.1720. Kjøpesummen var 223 riksdaler. Kjøperen ble i dokumentet orientert om skattene og avgiftene som hviler på garden: foring, visøre, holding, arbeidspenger, fornød og forsoug. Den mangeårige leilendingen på Dalby, Alf Erichsen, var til stede på auksjonen som observatør. Dragonen hadde nok ingen sikre planer om å bli gardbruker, for bare fire dager etter kjøpet solgte han garden videre til Alf Erichsen og hustru Anne Johannesdatter.


1719-1733
Alf Erichsen
Alf Erichsen (1659-1742) giftet seg første gang med Anne Arnesdatter (1656-1713) og andre gang i 1714 med Anne Johannesdatter (1667-1749).
Alf fikk skjøte 2.12.1719, tinglyst 5.4.1720, mot 223 riksdaler. Kjøpesummen var samme beløp som dragon Olsen hadde betalt til Brochenhuus. I 1733 solgte Alf garden til sin kones søstersønn Ole Larsen Slemsrud. Skjøteteksten vises i Hedemarken sorenskriveris pantebok 4a på side 66. På samme side finner vi også et dokument datert 30. juli, som inneholder en del bestemmelser mellom partene. Alf og Anne Arnesdatter fikk barna Ola (1692), Kari (1694), Arne (1696), Erik (1698) og Eli (1700). Anne Arnesdatter døde 57 år gammel i 1713.
Han fikk ingen barn med sin neste kone, Anne Johannesdatter.

Alf Erichsen underskrev 29.7.1733 et dokument der han bekrefter å ha solgt sin del av Dalby til konas søstersønn Ole Larsen Slemsrud. Ole gifter seg to år senere med Alfs barnebarn Ane Jacobsdatter.


1723
I matrikkelutkastet av 1723[21] er Dalby oppført under kapittel «Ødegaarder» – som én gard med to oppsittere: Oberst Jørgen Otto Brochenhuus og Alv Erichsen, hver med ½ huds bøxel. Ordet oppsitter kan bety både leilending og eier.

Det nevnes skog til gjerdefang og kvern «hvorpaa man maler lidet til huusfornødenhed». Gardene hadde sæter på Brumund. Se kapittel Sætrer.


1733-1777
Ole Larsen Slemsrud
Ole Larsen Slemsrud (1707-1784) fikk altså en skriftlig erklæring fra Alf Erichsen, datert 29.7.1733, der Alf Erichsen bekrefter å ha solgt sin del av Dalby til nevnte Ole. Teksten inneholder imidlertid en bestemmelse om at Alf og kona Anne Johannesdatter skulle kunne fortsette å bo der og bruke en nærmere spesifisert del av jordvegen. Dagen etter, den 30. juli, skrev Alf ut skjøte til Ole på sin andel av garden, nemlig 4½ skinn, mens Anne, Oles tante, samme dato testamenterte sin del – 1½ skinn, til nevøen. Dermed ble Ole Larsen Slemsrud eier av garden som snart ble omtalt som Øvre Dalby. De tre dokumentene kan leses i Hedemarken sorenskriveris pantebok 4a på sidene 66 og 67[22].

Ole giftet seg 28.2.1735 med Ane [Anne] Jacobsdatter Svenkerud. Hun var den forrige eieren Alf Erichsens barnebarn.

De hadde garden til 1777 og fikk da føderåd fra sønnen Lars, som overtok Øvre Dalby. Ane fikk ifølge foreliggende opplysninger ny føderådskontrakt 30.7.1784, kort tid etter at ektemannen Ole døde. Deres barn: Lars (1736), Anders (1738), Karen (1740), Anne (1742), Jacob (1745), Ane (1747), Eli (1750), Gunnor (1752), Johannis (1755), Johannes (1757).

Ole døde 77 år gammel i mai 1784. Ane døde i 1800, 86 år gammel.


1777- 1787
Lars Olsen Dalby
Lars Olsen (1736-1800) fikk skjøte av sin far 18. mars 1777, tinglyst 3. juli 1777. Kjøpesummen var 499 riksdaler. Med kjøpet fulgte 1 tønne bygg, 1 tønne blandkorn, 1 tønne havre «samt Panden, Gryden og de fleere Gaardens Sætre mig tilhørende Kiøreler og Skyd».

Av kjøpesummen betalte Lars 299 riksdaler til foreldrene ved overtakelsen. De resterende 200 rd. skulle stå uten rentetillegg i garden så lenge foreldrene levde. Når en forelder døde, skulle 100 rd. fordeles mellom Lars og søsknene. De siste 100 rd. skulle deles på samme måte når den andre døde. Det ble klausulert at dersom Lars ønsket å selge garden, skulle søsknene hans tilbys garden først for samme sum som fastsatt i dette skjøtet.

Forøvrig betinget Ole Larsen føderåd for seg og kona. Lars underskrev føderådserklæringen samtidig med skjøtet.

Erklæringen begynner slik:  

Skiødet som min Kiære Fader Ole Larsen Dags Dato Haver meddeelt mig paa Gaarden Dahlbye, forbinder mig til at svare ham og min kr: Moder Anne Jacobsdtr, følgende Føderaad af Gaarden, saa lenge de leve; I hvilken Henseende ieg i Kraft heraf, forbinder mig og Kone, eller hvem anden som enten efter kort eller lang Tiid Gaarden Dahlbye til Brugs maatte bekomme: at svare bemeldte mine kr: Forældre saadant Føderaad og Livøre, neml:…

Her er hele føderådskontrakten

Anne [Ane] Jacobsdatter fikk ny føderådskontrakt 30.7.1784, kort tid etter at ektemannen Ole døde i mai 1784, 77 år gammel. Hun døde her i januar 1800, 86 år gammel.  

Lars ble gift 1764 med Ingeborg [Ingebor] Nielsdatter (1728-1797) fra Narmo vestre. De fikk barna Olive (1765) og Niels (1768).

Lars og Ingeborg hadde Øvre Dalby i ti år og solgte garden i 1787 til Ole Larsen Narmo, Ingeborgs nevø, og flyttet deretter til Nerstuen under Narmo.


1787-1820
Ole Larsen Narmo
Ole Larsen Narmo (1760-1844) fikk skjøte datert 9.4.1787, tinglyst 2.7.1787.

Skjøtet[23] starter med feil navn på selgeren:

Kiendes Jeg Undertegnede Ole Larsen øvre Dahlbye og hermed vitterlig giør, at jeg med frie Villie og velberaad Hue, samt med min Kones Ja og Samtykke, haver solgt og og skiødet, ligesom jeg hermed sælger, skiøder og afænder min hidentil ejende og i Wangs Præstegield beliggende Gaard øvre Dahlbye af Skyld 6 Skind, og det til Velmand faste Soldat Ole Larsen Narmoe og hans i sin Tid tilkommende Hustrue og deres Arvinger, for den accorderede Kiøbe Summa 699 rd., av hvilken accorderede Kiøbe Summa er mig Lars Olsen øvre Dahlbye er rigtig betalt 599 rd., 100 rd som i Gaarden staar Rente fri og tilhører min Moder Føderaads Qvinden Anne Jacobsdatter, efter oprrettede Contract af  30. Juli 1784, men naar hun ved Døden afgaar, falder Føderaadet til Gaarden igjen, og de 100 rd. udbetales til hendes Børn og Arvinger.

Det underlige med dette skjøtet er at det er Ole Larsen, Lars Olsens far, som er oppført som eier og selger til tross for at han hadde overført garden til Lars ti år tidligere og hadde vært død i tre år. Det var sønnen Lars Olsen som var eier og som skulle vært oppført i stedet for faren Ole Larsen. Naturlig nok var det Lars som underskrev skjøtet og bekreftet å ha mottatt 599 riksdaler av total kjøpesum 699 riksdaler.

Man må undres over hvordan en slik feil kunne oppstå ved utstedelse av et så viktig dokument. En antar at den som skrev skjøteteksten – sorenskriveren eller en tjenestemann – av en eller annen grunn begikk den grove feil å skrive inn farens navn i stedet for sønnens i dokumentets første linje.

Ole Larsen Narmoe giftet seg første gang i 1787 med Marthe Arnesdatter, Østre Blæstad (1764-1812). Ole og Marthe fikk åtte barn: Anne (1788), Marte (1791), Lisbet (1792), Marte (1795), Anders (1797), Marte (1799), Lisbet (1803), Lisbeth (1806). Fire av disse døde som barn. Marthe Arnesdatter døde tidlig i februar 1812 og ble begravet 10. februar.

Enkemannen Ole giftet seg på ny allerede 20. mai samme år. Brud denne gang var enken Ragnhild Christensdatter fra Østre Aas, f. 1771. Ragnhild døde som føderådskone på Øvre Dalby i 1857.

I 1802 var jordavgiftstaksten for hver av gardpartene satt til 300 riksdaler. I 1838 skyldte Nedre Dalby 2 riksdaler, 1ort, 17 skilling. I 1838 skyldte Øvre Dalby 3 riksdaler, 2 ort 6 skilling.

Ole Larsen overdro garden til sønnen Anders i 1820.


1820-1836
Anders Olsen
Anders Olsen (1797-1835)  fikk skjøte 19.4., tinglyst 1.5.1820, på Øvre Dalby, skyld 6 skinn, fra sin far Ole Larsen. Kjøpesum 300 spesidaler. I tillegg var det føderåd etter kontrakt av 30.9.1825, tinglyst 17.3.1826, til faren Ole Larsen og stemora Ragnhild Christensdatter.
Anders var gift med Mari Nielsdatter (1802-1847) fra Øvre Lageraaen. De fikk dattera Marte i april 1824, men hun døde bare tre måneder gammel.

Det var vanlig for gardbrukerne å ta opp lån til ulike behov. Det skjedde også ofte at tilbakebetalingen ble vanskelig. Av panteregisteret og panteboka ser vi at Anders Olsen lånte 55 spesidaler 4 ort 10 skilling av Mons Mikkelsen Mangerud på Dystvoll. Anders greide ikke å innfri lånet til fastsatt tid, hvorfor Mons meldte saken inn for forlikskommisjonen.

7. desember 1831 behandlet kommisjonen saken[24] på Møystad med lensmann Tøsti som forlikskommissær. Forliket gikk ut på at Anders Olsen under eksekusjons tvang forpliktet seg til å betale gjelden pluss renter fram til betaling skjer, senest 14. april 1832.        

Maris bror Simen Nielsen, som var eier og bruker på Øvre Lageråen, døde 29.11.1832. Mari og Anders flyttet da til Lageraaen og tok over garden der. Anders tok også i bruk navn etter garden. Ole Olsen fra Gammelsveen ønsket å overta Øvre Dalby til kjøpesum på 569 spesidaler 100 skilling. Ole Olsen bosatte seg på Øvre Dalby og tok garden i bruk. Han tok også navn etter garden. Men også han fikk problemer med betalingen, og det ble derfor ikke skrevet ut noe skjøte. Også her ble det forlikssak, denne gang med Anders Olsen Lageraaen som initiativtaker. Saksbehandlingen fant sted på Nordre Hoel (sjefsgarden) 6. november 1833. Forlikskommissæren foreslo slik ordlyd, som ble akseptert av partene:

Ole Olsen øvre-Dahlbye forpligter sig under Executions Tvang til 14 April 1835 at betale til Anders Olsen Lageraaen hvad der staaer til Rest paa Kjøbesummen for Gaarden øvre-Dalby med 550 Spd, hvoraf til hvert Aars 14 April erlegges lovlige Renter, beregned fra 14 April sidsleden til Betaling skeer. Partene erklærede dermed Sagen afgjort. Pantebok nr. 4a, 1831-1835[25]

Anders beholdt eierskapet til Øvre Dalby fram til sin død i februar 1835 selv om han bodde på Lageråen. Mari Nielsdatter arvet eierretten til Øvre Dalby. Hun giftet seg 2. gang i november 1835 med 38-årige Poul Andersen (1797-1869) fra Østre Arnset, som overtok Øvre Lageråen. Se Vangsboka 2 «Rokk», Øver-Lageråa, s. 310.

1835 Ole Olsen hadde ikke betalt hele kjøpesummen da Anders døde, og saken gikk til rettslig innkreving. Eksekusjonsforretning ble avholdt 20. juni 1835 hvor følgende ble besluttet – jfr. notat i panteregisteret[26]:   

Executionsforretning, datert 20. juni, thl. 3. sept. 1835, hvorum der Mari Nielsdatter Ø. Lageraaen er givet Udlæg i Gaarden, i dens Avling for 1835, samt i endeel Løsøre for Sum 569 Spd.100 Sk.  


1836-1861
Ole Olsen Gammelsveen
Ole Olsen (1803-1852) ble ny eier på Øvre Dalby. Han må på dette tidspunktet ha fått satt kjøpesummen noe ned, for i skjøtet utstedt på Nashaug 30.4.1836, tinglyst 4.5.1836, overdrar Mari Nielsdatters nye ektemann Poul Andersen garden Øvre Dalby til Ole Olsen Gammelsveen for 500 spesidaler. Poul Andersen hadde aldri skjøte på Øvre Dalby; det var kona Mari Nielsdatter som var den faktiske eieren. Men den gangen var det vanlig, og tillatt, at ektemannen opptrådte som eier på vegne av kona. Så han skriver i skjøtet[27]at han «sælger, skiøder og afhænder den mig tilhørende i Wangs Præstegield beliggende Gaard Øvre Dahlbye ....».

Med i handelen fulgte sæter på Brumund, som tidligere hadde tilhørt Lageråen.

Ole Olsen ble forpliktet til å overta føderådsytelsen som den tidligere eieren Ole Larsen og hans kone Ragnild Christensdatter fikk innvilget i 1825.
Ole Olsen ble i 1824 gift med Oliv Børresdatter f. 1803, datter av Børre Olsen og Anne Christophersdatter Melby. Ole var 21 år og bosatt i Huseeie. Oliv bodde hos sine foreldre på Melby. Ole var inderst på Melby da Oliv fødte dattera Agnete i november 1824.

De flyttet til Nedre Svenkerud og fikk sønnen Børre der i 1827, Ole kom samme sted i 1830, men han må ha dødd tidlig, for en ny Ole kom i 1832. Familien bodde da i Sveen på Storingeberg, antakelig Gammelsveen, hvor Ole var forpakter ifølge notat i kirkeboka. I 1836 kjøpte altså Ole Olsen Øvre Dalby. De tre yngste barna ble født her: Olea (1835), Gunder (1842) og Sivert (1845)
Ole Olsen døde i 1852 og Oliv Børresdatter i 1861.

1838 Skyld 3 riksdaler 2 ort 6 skilling (1 riksdaler = 4 ort = 96 skilling).

1845 Småbruket Vestby (55/4) ble fraskilt Øvre Dalby.


1861-1868
Børre Olsen (1827- død før 1880 i USA)

Kart over området i Minnesota der Børre Olsen Dalby først slo seg ned som farmer.

Ved skifte etter Oliv Børresdatter 14.6.1861 ble garden overdratt til sønnen Børre Olsen f. 1827 for 1300 spesidaler. Børre fikk hjemmelsbrev 6.8.1861, tinglyst 22.8.1861. Han ble gift i 1859 med Agnethe Andersdatter f. 1840. Agnethe bodde på Kartomten da hun giftet seg. Børre og Agnethe fikk barna: Ole (1861), Andreas (1864), Charles (1868 i USA) og Annie (1872 i USA).

1867 Småbruket Nordby (55/6) ble fraskilt Øvre Dalby og solgt av Børre Olsen til Mikkel Olsen. 

Året etter solgte Børre hovedbølet og reiste til Amerika med sin familie. Her kan du lese mer om Børres etterkommere i USA.


1868-1895
Anders Engebretsen Skjeset
Skjøte [28]fra Børre Olsen til Anders Engebretsen Skjeset (1828-1914) datert 21.4.1868, tinglyst 5.5.1868, for 1000 spesidaler. Kjøpesummen skulle gjøres opp blant annet ved at Anders overtok gardens pantegjeld på 500 spd. 60 sk. til Hypotekbanken og innløsning av 222 spd i skifteutlegg til Børres bror Syver Olsen. Restbeløpet var oppgjort.

Anders Engebretsen var sønn av Engebret Andersen og Inge Johannesdatter, Nedre Skjeset. I 1854 giftet han seg med Gunnor Larsdatter f. 1829 på Dalseng, død 1861 som inderstkone på Dalseng. Hun var datter av gardmann Lars Johannesen og Mari Gulbrandsdatter på Dalseng. Gunnor og Anders fikk barna Marte (1856) og Elias (1859).

Anders Engebretsen hadde overtatt Nedre Skjeset etter faren Engebret ca. 1860, og ved folketellingen i 1865 er han oppført som eier.

Anders Engebretsen ble gift 2. gang i 1865 med Marthe Simensdatter Løvlien, f. 1836 på Løvlien øvre, død 1926. Marthe var datter av selveier Simen Jacobsen og Ingeborg Christiansdatter, Øvre Løvlien. De fikk barna: Gønner [Gunnor] (1866). og Johannes (1868).

1886 Sætra Brumundløkken ble fradelt Øvre Dalby 11.9.1886, tinglyst 6.10.1886. Brumundløkken fikk bruksnummer 7. Denne skylddelingen ble senere kjent ulovlig – se egen omtale av Brumundløkken.

Anders brukte garden til 1895. Da overdro han den til sønnen Johannes.


1895-1932
Johannes Andersen Dalby
Anders Engebretsen Skjeseth overdro Øvre Dalby, gnr. 55 bnr. 3, av skyld 4 mark 7 øre til sønnen Johannes Andersen Dalby (1868-) ved en ikke tinglyst kjøpekontrakt av 14. april 1895. Kjøpesum kr. 5000.- + føderåd. Føderådets verdi ansettes til kr. 400 årlig.

Både skjøtet og føderådskontrakten[29] ble tinglyst først 20.3.1925.

De harde 1930-årene fikk konsekvenser også for Dalby. For brukeren Johannes Andersen Dalby ble gjelda til slutt for stor. Han ble slått konkurs høsten 1932.
Boet ble tatt under konkursbehandling ved bekjentgjøring av 15.9.1932, tinglyst 1.10.1932.

Nevøen Ole Larsen Dalseng Dalby kjøpte da Øvre Dalby etter sin morbror (Johannes Andersen Dalby) og ble ny driver av garden.


1933-1969
Ole Larsen Dalseng Dalby
Ole Larsen Dalseng Dalby, f. Dalby 1900, d. 1969. Foreldrene var Lars Johannes Dalseng og Gønner Andersdatter Dalby. 8. mai 1933 fikk han skjøte på Øvre Dalby fra bobestyreren i Johannes Dalby’s konkursbo, tinglyst 15.5.1933, for 17.500 kroner. I oppgjøret overtok Ole den samlede pantegjelden på garden, 16000 kroner, og betalte kr. 1.500 kontant. Han kjøpte samtidig noe løsøre: fem kuer, en hoppe, en takke m/ ring, bryggepanne, emningsbjørk, melbøler, 40 stør, hesjetråd og slipestener. For dette betalte han 650 kroner.

Ole giftet seg i 1934 med Margit Lysgaard, f. 1910, Midtskogen, Elverum. Barn: Oddvar Magne (1939) og Berit f./død 1947). Pleiesønn: Arvid Kristiansen (1937- 2020).

På Nedre Dalby bodde og drev Oles to brødre Andreas og Gunnar, som begge var ungkarer. Moren Gønner [Gunnor] Andersdatter hadde i 1915 kjøpt garden av sin bror Johannes (se ovenfor.)

Gunnar døde brått i 1959. Andreas, som var eieren av Nedre Dalby, døde også brått i 1963.
Ole fikk da kjøpt Nedre Dalby og sto nå som eier av både Øvre Dalby og Nedre Dalby.

1964 Dalby blir ett bruk igjen

1964-1969
Ole Larsen Dalseng Dalby
Da eieren av Nedre Dalby, Andreas Dalseng Dalby døde i 1963, overtok broren Ole (1900-1969) også Nedre Dalby. Han fikk skjøte 27.7.1964 fra Andreas' dødsbo, og ble da eier og bruker av begge Dalby-gardene. Kjøpesummen var 135.500 kroner.

Ole var den siste i Dalby-familien som selv brukte jorda på Dalby-eiendommene; høsten 1969 ble jorda bortforpaktet til Halvard Olstad (1928-2006), eier av 56/1 Vestre Svenkerud. Hans tid som forpakter varte til 1996.
Boligen på Nedre Dalby ble leid bort.
Margit ble sittende i uskiftet bo etter ektemannens død i 1969.

Oddvar Dalby sammen med farmor Gønner Dalseng, ca. 1943. Privat bilde.

I 1969 kan vi lese om Dalby i dette årets utgave av Norske gardsbruk, Hedmark fylke b. 1.[30]


1969-1970
Margit Dalby
Margit Dalby, f. 1910, ble boende på Øvre Dalby, men ønsket å overlate eieransvaret til sønnen Oddvar. 29. mai 1970 skrev hun ut skjøte til sønnen. I skjøtet oppgis kjøpesummen 164.291 kroner som inkluderer kår til årlig verdi 5000 kroner. Skjøtet ble tinglyst 11.6.1970.
Hun ble boende hjemme på Øvre Dalby til hun døde i 1986.


1970-2016
Oddvar Magne Dalseng Dalby 
Oddvar Dalby, f. 1939, overtok både Nedre Dalby og Øvre Dalby etter sin mor Margit Dalby. 
Oddvar giftet seg i 1970 med Reidunn Bru Svendsen, f. 1944 i Stavanger.
Barn: Kjersti, f. 1971, Ola, f. 1973, Marte, f. 1976.

Våningshuset på Nedre Dalby ble fortsatt leid bort.

Oddvar forteller fra sin barndom på Øvre Dalby:

Min barndom og ungdom kom i overgangen mellom den gamle tid med dyr av alle slag på gården og den nye tid hvor det maskinelle tok over. Tida hvor lukta av olje og bensin tok over for lukta av hestemøkk. Tida hvor innleide onnefolk ble avløst av brummende traktorer.

Jeg synes jeg er heldig som fikk med det meste av det enkle stellet på en liten gard. Det kom ingen egen traktor til Dalby så lenge min far var driver. Men jeg fikk oppleve min mors engstelse over at innleid traktorhjelp skulle komme for sent til at avlingen skulle bli stor nok til å holde smalhans borte.

Dyra var mine gode venner. De to hestene var trauste fjordinger. Blakken var hesten (med hestenavn) som jeg fikk ri på. Per (jeg vet ikke helt hvor navnet hans kom fra) var noe mer lunete og litt for usikker til å ha en liten gutt på ryggen.

I mine tidligste år trasket jeg bak far mens han pløyde, sloddet, tromlet, plukket sten, sådde og rullet. Etter som årene kom, fikk jeg selv ta over tømmene. Pløying var tungt. Hver gang plogen traff en litt stor stein (og de var det mange av) slo den tilbake i magen og brystet – ikke noe godt!

Slåtten var en varm og god tid. Far styrte over slåmaskinen. (menes "hersket" over/rådde over)

På slåttmarka holdt mus, rotter og vonn til. Etter hvert som graset ble slått, ble gnagernes tumleplass mindre. Da siste skjæret ble tatt, krydde det av grå og brune mål for høygafler og annet redskap. De store rottene hadde høgest prioritet.


Oddvar Dalby har også skrevet om hvordan han som niåring opplevde julefeiringen.

Historien gir en fin tidsskildring av livet på en gard og juleskikker i 1948:

Min barndoms jul


Jordbruket: hoved- eller tilleggsnæring?

Oddvars foreldre Ole og Margit Dalby var nok de siste som levde kun av det de fikk ut av garden Dalby.

Sønnen Oddvar ønsket ikke å bli gardbruker. Han ville bli lærer, og mente at han ikke kunne makte begge yrkene. Han og familien bodde på Øvre Dalby. De hadde kjøkkenhage, frukttrær og bærbusker. Oddvar hadde ansvar for skogsdrifta selv. Halvard Olstad, som hadde skrevet forpaktningsavtale med Ole høsten før han døde, fortsatte å leie jorda også etter at Oddvar tok over som eier.

Halvard fikk etter hvert jobb i Postverket ved siden av jordbruket. Sønnen Harald Olstad, som tok over forpaktninga etter sin far i 1996, kjøpte og drev Vestre Svenkerud i tillegg. Her hadde han og Anita en av tre melkekvoter i Vang, med ca. 18 kuer på båsen. De kjøpte Dalby i 2016. Både Harald og Anita har fulle jobber på Felleskjøpet i tillegg til jordbruket.

Oddvar og Reidunn bodde som pensjonerte lærere på Øvre Dalby fram til 2016. Da overlot de Dalby-eiendommene til forpakteren og flyttet til en ny blokkleilighet på Martodden i Hamar.

Høyonn på Dalby:

Reidunn Dalby forteller:

           Ole Dalby kjøpte seg aldri traktor. Han var godt fornøyd med arbeidshestene sine og visste at han mestret disse hestekreftene meget godt.

           Sommeren 1969 fikk jeg være med i høyonna. Graset var slått, Ole og «Rauen» hadde kjørt slåmaskinen. Ole og Oddvar hadde gjort klart for å henge opp høyet. Med spett lagde de staurhull med omtrent en meters avstand. De måtte sikte inn så henga ble rett. Så måtte de med kraft sette stauren ned i staurhullet før de festet første hesjetråd (ståltråd) mellom staurene. Etter det var det å få graset til å henge over tråden. Jeg fikk en høygaffel i handa og skjønte at jeg måtte begynne å henge. Det gikk på et vis. Da første tråd var full, måtte en tråd til festes. Men da vi kom høgere opp, til tredje tråden, da var det ikke så enkelt. Det meste av graset havnet nok ned på baksida av henga. Men Ole var like blid og sa ingen ting. Han tok tålmodig graset opp med høygaffelen sin og fikk det på plass. Det var fire tråder på henga.

En av naboene fortalte meg senere: «Jeg så deg i kikkerten da dere drev og hengte høy.» Det var nok positivt ment. Hun var bare interessert i å «bli kjent» med denne byfrøkna han Oddvar hadde fått med seg.

           Jeg husker at jeg fikk være med på å kjøre inn høyet også, etter at det var tørt. Det var «Rauen» som ble spent foran høyvogna. Jeg sto oppe i høyvogna for å tråkke i høyet slik at det skulle bli plass til mer på lasset. For at den øverste toppen av lasset ikke skulle blåse av underveis til låven, ble det spent fast en trestang på langs over høylasset. Høylasset ble kjørt opp på «kjøringa» og kastet ned i høylåven. Jeg var stolt da jeg fikk kjøre det siste høylasset alene opp på låven! Det var det siste lasset som ble kjørt inn med hest på Dalby.

           Fra den høsten av var det Halvard Olstad, forpakteren, som drev jorda. Da gikk det maskinelt.


2016 -
Harald og Åse Anita Olstad 
21.8.2016 solgte Oddvar begge gardsenhetene (gnr. 55 bnr. 1 og 3) til Harald Olstad, f. 1963, og Åse Anita, f. Edvardsen 1961, for kjøpesum 6.250.000 kroner.

Harald og Anita Olstad bodde og bor fortsatt (2021) på nabogarden Vestre Svenkerud, som de kjøpte i 1995.

Det første året ble våningshuset på Øvre Dalby brukt som avløserbolig til fire studenter fra Blæstad landbrukshøgskole. Harald og Anita hadde melkekyr på Svenkerud og trengte avløsere i fjøset. I 2017 flyttet sønnen Thor Stian Olstad, f. 1985 inn på Øvre Dalby, sammen med sin kone Kristin, f. Djupdal 1988, og barna Sigrid, f. 2011 og Edvard, f. 2014.

I 2019 fikk datteren Anne Kari Olstad f. 1992, sammen med sin samboer Erlend Flo Bergsødegård, overta tunet på Nedre Dalby, utskilt som gnr. 55 bnr. 18. Våningshus og uthus ble revet, og det er satt opp en ny bolig her i 2020-2021.

Med dette er den gamle matrikkelgarden gnr. 55 bnr. 1 Nedre Dalby helt uten bygninger; den består nå kun av jordbruksarealer som drives av Vestre Svenkeruds eiere. Men inntil sammenføyning med Vestre Svenkerud skjer, kan gnr. 55 bnr. 1 selges og gjenopprettes som en selvstendig gard.


NEDRE DALBY (VANG GNR. 55/1) – ETTER DELING I 1719

Jord, skog og husdyr

Her opplysninger for Dalby før 1719 - og for Øvre Dalby etter deling i 1719:

Åker og eng
Dalby ligger i en solhelling i Veståsen i tidligere Vang kommune.

I 1669 var engen betegnet som god og fruktbar.

I 1723 ble garden betegnet som lettbrukt. Jordarten var gjerrig, våtlendt og litt myrlendt. Det ble avlet 26 lass høy.

Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd 1 skjeppe rug, 2 tønner bygg og 1 1/2 tønner havre.
Av lin ble det avlet rundt 7 merker.

(1 skjeppe = 1/2 tønne, 1 tønne = ca. 140 liter, 1 mark (flertall: merker) = 1/4 kg)

Utsæd  Avling
1661 3 1/2    15
1669 4 1/2 12 1/2 
1723 3 5/8 13 ¾

Bekkekvern ble nevnt på Dalby i perioden 1661-1669.


Husmannsplasser
I matrikkelutkastet 1723 oppgis det at det er en husmannsplass. Der ble det dette året høstet 2 skippund (320 kg) blandkorn.


Gamle åkernavn på Dalby

Tomålsåkeren Vestbymyra Firemålsåkeren Vinterlidåkeren
Engåkeren Rundåkeren Gaukbakkåkeren
Gorobakken Eriksmælingen (Steinmælingen)

(som Eriksen Herset skal ha brukt)

Kvernhusløkk-åkeren

(kvernhusdammen kunne påvises så sent som i 1950)


Skog
Dalby hadde part i sameieskog med naboene i 1669. I 1723 var det bare skog til gjerdefang.


Husdyr

1657
Leilendingene måtte betale mange typer skatter; i 1657 kom kvegskatten.  Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden.

Det var Kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge fra 1648 til 1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt; kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.

Dalby er registrert som ødegard, og tabellen viser at det dette året var to brukere, Erich og Olle [Oelle], med hver sin besetning på Dalby.
Ut fra lister som ble ført, vet vi at leilendingene på Dalby i 1657 hadde følgende husdyr:

Dalby i Wallums Fierdingen:

Type gård Hest Schuud* Oxse Koe Kvie Sviin Boch Geed Soeff
Erich Dalbye Ø 3 3 1 5 6
Olle Dalbye Ø 2 5 4 8

F = fullgard, H=halvgard, Ø=ødegard
*  Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk


Besetning på Dalby (hele garden før deling. 1723 er også med her, da denne matrikkelen ikke skiller eiendommene)

Hester Storfe Svin Sauer Geiter Høner Ost
1658 2 6 8
2 9 1 6 5
1669 2 16 6
1723 2 12 1 8 vel 2 1/2 bismerpund (15 kg)


ØVRE DALBY ETTER DELINGEN I 1719

Oversiktsbilde Nedre og Øvre Dalby på 1950-tallet. Widerøes Flyveselskap A/S

Husdyr
Besetning på Øvre Dalby:

Hester Storfe Svin Sauer Høner
1865 2 6 1 10
1875 2 6 1
1934 2 6 3
1950 2 7 5 10 70
1970 1 50

I 2000 var det ingen husdyr på Dalby.          


Areal
1867
35 mål åker og 18 mælinger slåttland (1 mæling = ca. 5 mål, 1 mål = hedmarksmål = 1,1 nye mål)

1934
70 mål dyrket, 25 mål slåtteng og 150 mål hamn og skog.

Johannes Andersen, bruker av Nedre Dalby 1902-1915, øvre 1896-1925, hadde dyrket opp godt og vel 30 mål.

Innhøstning på Dalby med selvbinder

1966
Samlet areal dyrket jord var da 116 mål, udyrket areal 20 mål, skog 330 mål.

Ole Larsen Dalby overtok Øvre Dalby i 1933 og Nedre Dalby fra 1964.

2010
Samlet areal dyrket jord 112 mål som består av morene.
Skogens areal er ifølge skogbruksplan oppgitt til 339 mål produktivt.


Åker og eng
1865
Utsæd: 3/8 t. rug, 1 t. bygg, 4 t. blandkorn, 1/2 t. havre, 3/8 t. erter og 3 t. poteter. (1 tønne = ca. 140 l.)
Avling: 36 tønner korn og 30 tønner poteter + 40 skippund høy (1 skippund= ca. 160 kg) Garden kan fø 2 hester, 8 storfe og 8 sauer.

1875
Utsæd: 1/2 t. rug, 1 t. bygg, 4 t. blandakorn, 2/8 t. havre til grøntfor, 6/8 t. erter og 5 t. poteter

1934
70 lass høy à 200 kg, 5000 kg korn, 100 hl poteter, 2,5-3 mål turnips og rot.

Jordsmonn: Lere underlag. Flomjord for en del. Moldblandet lerjord.

I 1950 ble det dyrket bygg, havre, poteter, turnips, kålrot og gras (tørket til høy eller lagt i silo).

I 1970 ble det dyrket bygg (middels avling var ca. 400 kg/mål), havre, ryps (oljevekst), poteter, kål og gras.

I 2000 ble det dyrket bygg, hvete og gras (presset til rundballer).


Skog
I 1950 var det tilsammen 330 mål med skog på hele Dalby, mest gran. Det ble drevet plukkhogst med hest i vinterhalvåret. Tynning av skogen og planting av ny skog skjedde i sommerhalvåret.

I 2000 ble det drevet flatehogst med store hogstmaskiner, som effektivt hogde trær og kappet tømmeret i passe lengder. Tynning og planting ble fremdeles gjort manuelt.


Hage
1 apal

Kvernhusdammen er påviselig i 1934.

Husmannsplass
Dalbyløkken var brukt under garden de siste 50 år (fram til 1934).

Bygninger

Bygninger på Øvre Dalby i 1934:
1. Laftet hovedbygning hvor den (eldste) østligste delen er gammel. Tilbygget føderådsdel mot vest (flyttet fra Melby) i 1882.

2. Stabbur. Gammelt. Skiftet tak og et par råtne stokker i 1991. Da ble stabburet flyttet ca. 40 m i sørvestlig retning, slik at det ble en del av gårdstunet.

3. Fjøs, sauehus bygget av Johannes Andersen Dalby i 1925.1 1939 bygde Ole Dalby på et bryggerhus.

4. Stall, låve, vognskjul bygget om av Johannes Andersen Dalby ca. 1924.

5. Brynnshus til melk o.l. Sauehus, vedskjul, o.a. borte. (Sauehus på Dalbysbakken eller Dortheabakken revet av Per Oppistuen.)


Bygninger på Øvre Dalby i 2010 (utdrag fra taksering av garden i 2010):

1. Våningshus: gammel tømmerbygning i to etasjer, loft og kjeller. Satt sammen av to mindre hus, det yngste (vestre) flyttet fra Melby. Støpt mur/gråstein. Utvendig kledd med stående malt panel. Sist restaurert i 1993.

2. Stabbur: oppført i laftet tømmer i to etasjer på pilarer, fra rundt 1800. Saltak tekket med impregnerte bord. Brutto grunnflate 17 kvm. 1 rom i hver etasje.

3. Fjøs/grishus: oppført i bindingsverk/mur i en etasje i 1939. Utvendig kledd med malt stående panel. Saltak tekket med flat sementstein. Brutto grunnflate 132 kvm.

4. Driftsbygning: gammel bygning oppført i bindingsverk/tømmer. To etasjer. Låvebru med kjøring opp på låven fra gavlen i nord/øst, og kjørebro inn fra tunet. Inneholder gammel stall i tømmer, låverom med jordgolv, uisolerte vegger og himling, med dobbel sidehengslet port. Lagerrom med kult på golv, uisolerte vegger og himling, med porter for gjennomkjøring.

Seterhus/uthus på Brumund: oppført i tømmer og påbygd bindingsverk fra 1943. Står på steinputer/gråsteinsmur. Utvendig kledd med malt stående panel. Saltak tekket med shingel. Grunnflate 65 kvm. Senere restaurert.

Brukere på Øvre Dalby

1719 – 1733
Alf Erichsen [Eriksen], f. 1659 (sønn av Erich [Erik] Olsen Dalby og ukjent kone), død juni 1742 Dalby 83 år, begravet 17.6.1742.
Han giftet seg 1. gang med Anne Arnesdatter, 7. november 1688 Vang kirke, f. 1656 Dalseng (datter av Arne Olsen Vestre Flagstad og Gunvor Ellefsdatter Dalseng), død 1713 ektekvinne Dalby 57 år, begravet 28. mai 1713 Vang.
Han giftet seg 2. gang med Anne Johannesdatter, 4. februar 1714 Vang kirke, f. 1667 Gran (datter av Johannes Olsen Østre Hårstad og Anne Rasmusdatter Gran), død mai 1749 Dalby 82 år.

Alf og Anne Arnesdatter fikk barna:
1.    Klara, f. 1686 Dalby.

Hun giftet seg med Jacob Larsen, 3. november 1715 Vang kirke, f. 1689 Svenkerud, Vang (sønn av Lars Andersen Svenkerud og Kari Jacobsdatter Øvre Skjeset), død 1773, 89 år Svenkerud, begravet 20. desember 1773 Vang kirke.

      Klara og Jacob fikk barna:
       1.     Ane [Anne], f. 1716 Svencherud, Vang, død 1800 86 år Dalby, begravet 1.2.1800 Vang kirke. Se neste bruker.

Hun giftet seg med Ole Larsen 28. februar 1735 Vang kirke, f. 1708 Gran (sønn av Lars Gunnersen Mangerud og Eli Johannesdatter Gran), død 1. juni 1784 77 år Øvre Dalby, begravet 1.7.1784 Vang.

       2.     Lars, f. 1718 Svenkerud, Vang, død 1801 85 år Nedre Svenkerud, Vang, død 6. mars 1801 Vang kirke.

Han giftet seg 1. gang med Ingeborg Eriksdatter, 16. april 1750 Vang kirke, f. 1728 Øvre Skråstad (datter av Erik Olsen Øvre Skråstad og Inger Pedersdatter M. Imerslund), død 1765 Svenkerud 37 år, gravlagt 12. september 1765 Vang kirke.
Han giftet seg 2. gang Kirsti Hansdatter, 9. oktober 1766 Vang kirke.

       3.     Gulbrand, f. 1720 Svenkerud, død 1720, barn 2 dager, gravlagt 18. februar 1720 i Vang kirke.

       4.     Karen, f. 1721 Svenkerud.

       5.     Gulbrand, f. 1725 Svenkerud, død 1800 Svenkerud 76 år, gravlagt 21. desember 1800 Vang kirke.

       6.     Kristoffer, f. 1732 Svenkerud, død 1789 Melby 52 år, gravlagt 22. mai 1789 Vang kirke.

Han giftet seg med Oliv Hansdatter Opset, 1. mai 1767 Vang kirke, f. 1743 Opset (datter av Hans Larsen Opset og Anne Tommesdatter), død før 1826.

2.    Ole, f. 1692 Dalby, død 1750, 58 år, begravet 14.6.1750 Vang kirke.

Han giftet seg 1. gang med Siri Kristoffersdatter, 12. desember 1720 Vang, f. 1680 Skattum (datter av Kristoffer Amundsen Imerslund og Åse Eriksdatter Vestre Skjeset), død 1742 Skattumeie, Vang.
Han giftet seg 2. gang med Rønnaug Mikkelsdatter, 16. mars 1744 i Vang, f. 1691, død 1768 Skattumeie.
Begge ekteskap uten barn.

3.    Kari, f. 1694 Dalby, døpt 18. april 1694 Vang.

Hun giftet seg med Lars Hansen Karset, 4. desember 1712 Vang kirke.
Kari og Lars fikk barna:
1.     Hans, f. 1713 Karset, døpt 22. oktober 1713 Vang, død 1772 Nedre Skålerud, begravet 8.4.1772 Vang.
Han giftet seg med Marte Larsdatter, 1738 Vang kirke, f. 1708 Dalfarmen, død 1784 Nedre Skålerud, Vang kirke.
2.     Maren, f. 1716 Karset, døpt 3. mai 1716 Vang kirke.
3.     Else, f. 1718 Karset, døpt 13. november 1718 Vang kirke.

4.    Arne, f. 1696 Dalby, død 1751 Holseie, begravet 1.4.1751 Vang.

Han hadde et forhold til Anne Eriksdatter.
Han giftet seg med Berte Olsdatter, 16. oktober 1726 Vang kirke, f. 1704, død 1789 enke Gutteberg, begravet 9.4.1789 Vang kirke.
Arne og Anne fikk barnet:
Erik, f. 1722 Dalby, døpt 19. juli 1722 Vang.
Arne og Berte fikk barna:

       1.     Anders, f. 1727 Gutteberg, Vang, død 1729 Gutteberg.
       2.     Eli, f. 1729 Gutteberg, Vang, død 1729 Gutteberg.
       3.     Anders, f. 1730 Dørumseie, Vang, død 1733 Gutteberg.
       4.     Erik, f.1732 Stor Dørumeie, Vang, død 1742 Åltomteneie, Vang.
       5.     Alf, f. 1736 Dørumeie store, Vang.
       6.     Anne, f. 1741 Lerhuseie, Vang, død 1741 barn 1/2 år Lerhuseie, begravet 27.8.1741 Vang kirke.
       7.     Anders f. 1743 tvilling Stor-Dørumeie Vang, død 1744 barn Hol 15 uker, begravet 12.4.1744 Vang.
       8.     Kari f. 1743 tvilling Stor Dørumeie, død 1809 Diseneie. Hun giftet seg med Erik Andersen, f. 1752.
       9.     Berte f. 1746 Holstuen, Vang.
       10.   Anders, f. 1748 i Holsetuen, Vang, død 10. desember 1836 føderådsmann 90 år Stafseng, Løten.

Han giftet seg med Marte Olsdatter, 18. oktober 1780 Vang kirke, f. 1755 Stor Oppsal (datter av Ole Olsen og Lisbet Gudbrandsen Stor Oppsal), død 24. februar 1835 Stafseng, Løten.

5.    Erik, f. 1698 Dalby, døpt 21. april 1698 Vang, død 1730 ungkar 31 år Dalby, begravet Vang 15.10.1730.
6.    Eli, f. 1700 i Dalby, døpt 27. desember 1700 Vang, død 1776, 78 år Narmo.

Hun giftet seg 1. gang med Ole Kristoffersen, 14. juni 1728 Vang kirke, f. 1701 Vestre Syljeset (sønn av Kristoffer Engebretsen Vestre Syljeset og Mette Olsdatter Stange), død mai 1749 Svenkerud, begravet 18.5.1749.
Hun giftet seg 2. gang med Jacob Arnesen, 7. november 1754 Vang, f. 1697 Vennkvern, Vang (sønn av Arne Olsen Vennkvern og Anngjerd Jacobsdatter Øvre Skjeset), døpt 24. januar 1697 Vang kirke, død 1769 Lille Ingvoldstad.

I sitt andre ekteskap var Alf gift med Anne Johannesdatter som kom fra Gran. Hun hadde en søster Eli Johannesdatter f. 1674 gift 1703 med Lars Gunnersen fra Mangerud. De var brukere på Gran.
Alf Erichsen eide og brukte sin gardpart fram til 29. juli 1733 – da solgte han garden til sin kones søstersønn Ole Larsen Slemsrud, f. på Gran 1708, se Vangsboka 2, s. 150-151 – (hvor Anne er utelatt som søster).


1733 –1777
Ole Larsen, f. 1708 Gran (sønn av Lars Gunnersen Mangerud og Eli Johannesdatter Gran), d. 1. juni 1784, 77 år Øvre Dalby, begravet 1.7.1784 Vang.
Han giftet seg med Ane Jacobsdatter, 28. februar 1735 Vang krk, f. 1716 Svenkerud (datter av Jacob Larsen Svenkerud og Klara Alfsdatter), d. 1800 86 år Dalby, gravlagt juli 1800 Vang krk. Se Vangsboka 2, s. 150 Gran og Vangsboka 4, s. 49 Slemsrud,

Barn:
1.    Lars, f. 1736 Øvre Dalby, neste bruker, d. 1800 i 64 3/4 år Narmoeie under Narmo vestre, begravet 21.11.1800 Vang.

Han giftet seg med Ingeborg Nielsdatter, 29. oktober 1764 i Vang krk, f. 1728 Narmo vestre, Vang (datter av Niels Helgesen og Karen Larsdatter), d. 1797 kvinne 68 år Narmoeie, begravet 14.12.1797 Vang.

2.    Anders, f. 1738 Øvre Dalby, d. 1796 Ålstadeie.

Han giftet seg med Berte Iversdatter, 1770 Vang, f. 1733, d. 1809 legdslem Ingvoldstadeie. Se Vangsboka 2, s. 340 Ålstadeie

3.    Karen, f. 1740 Øvre Dalby, d. 30. april 1830 føderådskone 90 år Løvlien.

Hun giftet seg med Ole Pedersen 18. september 1766 Vang krk, f. 1741, d. 10. august 1818 selveier 82 år Sveum. Se Vangboka 4, s. 225 Moen.

4.    Anne, f. 1742 Dalby, d. 1747 pike 4 år 9 mdr. Dalby, begravet 29. januar 1747 Vang.

5.    Jacob, f. 1745 Dalby, d. etter 1769. 1769 fadder til Ole Svendsen, Nedre Dalby.

6.    Ane, f. 1747 Øvre Dalby, d.? Ane ble ikke gift.

Anne og Erik Monsen, f. 1749 Narmo (sønn av Mons Eriksen og Elin Olsdatter Grøtholm), d. 17. september 1819 ektemann føderådsmann 71 år Høkset, Vang, får sønnen:
Mons f. 1775, døpt 5. juli samme år. 

7.    Eli, f. 1750 Øvre Dalby, d. 1762 barn 12 år Dalby begravet 16.5.1762 Vang.

8.    Gunnor, f. 1752 Øvre Dalby, d. 1753 barn 9 mdr. Dalby, begravet 4.3.1753 Vang.

9.    Johannis, f. 1754 Øvre Dalby, d. 1756 barn 1,5 år Dalby, begravet 1.8.1756 Vang.

10.  Johannes, f. 1757 Øvre Dalby, d. 13. august 1833 enkemann 76 år Melby.

Han giftet seg med Pernille Helgesdatter 2. mai 1783 Vang krk, f. 1752 Vien (datter av Helge Nielsen Vien og Ragnhild Nielsdatter Narmo vestre).
Johannes var husmann på Melby i mange år – FT 1801.


1777-1787
Lars Olsen, f. 1736 Dalby (sønn av Ole Larsen Gran og Ane Jacobsdatter Svenkerud), d. 1800 i 64 3/4 år Narmoeie, begravet 21.11.1800 Vang.  Han giftet seg med Ingeborg Nilsdatter, 29. oktober 1764 Vang krk, f. 1728 Narmo vestre, Vang (datter av Nils Helgesen og Karen Larsdatter), d. 1797 kvinne 68 år Narmoeie, begravet 14.12.1797 Vang.

Barn:
1.    Olive, f. 1765 Øvre Dalby, d. 8. august 1838 Brennenga, Vang. 

Hun giftet seg 1. g.med Børre Alertsen, 9. juni 1785 Narmo, Vang, f. 1762 Kluge, Vang (sønn av Alert Gjertsen Kluge og Anbjørg Kristoffersdatter), d. 11. mai 1818 ektemann Narmoeie 56 år. 
Hun giftet seg 2. g. med Halvor Bentsen, 19. mars 1824 Vang krk – (de hadde begge mistet sin tidligere ektefelle), f. 1754 Herset, Vang (sønn av Bent Joensen Herset og Siri Gulbrandsdatter), d. 14. oktober 1833 mann Innerst 79 år Melbye eie, Vang.

2.    Niels, f. 1768 Øvre Dalby, d. 1770 Barn 1 år Dalby begravet 29. juli 1770 Vang.


1787-1820 
Ole Larsen, f. 1760 Narmo vestre (sønn av Lars Nilsen Narmo og Marte Jacobsdatter Svenkerud), d. 5. september 1844 føderådsmann 85 år Øvre Dalby.
Han giftet seg 1. g. med Marte Arnesdatter, 11. mai 1787 i Vang krk, f. 1764 Blæstad (datter av Arne Olsen Blæstad og Anne Olsdatter Blystad), d. februar 1812 i Vang.
Han giftet seg 2. g. med Ragnhild Kristensdatter 20. mai 1812 Vang, f. 1771 Øvre Dalby, d. 5. juli 1857 føderådskone Øvre Dalby.

Ole og Marte fikk barna:
1.    Anne, f. 1788 Øvre Dalby, d. 6. april 1856 i Løten.

Hun giftet seg 1. g. med Engebret Eriksen, 22. mars 1811 Vang krk, f 1778 d. 17. januar 1833 Skougen under prestegarden.
Hun giftet seg 2. g. med Peder Mortensen 11. juni 1834 i Vang krk, f. 1788 Mykie lille, Løten (sønn av Morten Jacobsen Mykie lille, Løten og Anne Pedersdatter Grylling, Løten), døpt 17. februar 1788 i Løten, d. 2. april 1863 i Løten.

2.    Marte, f. 1791 Øvre Dalby, d. januar 1791 Øvre Dalby, gravlagt 23. januar 1791.

3.    Lisbet, f. 1792 Øvre Dalby, d. februar 1792 12 uker gammel, gravlagt 26. februar 1792 Vang krk.

4.    Marte, f. 1795 Øvre Dalby, d. mars 1796 1 år 2 mdr. gammel, gravlagt 30. mars 1796 Vang krk.

5.    Anders, f. 23. januar 1797 Øvre Dalby – se neste bruker

6.    Marte, f. 15. november 1799 Øvre Dalby, d. 29. november 1886 gardbruker enke Øvre Skaalerud.

Hun giftet seg 1. g. med Anders Hansen Røsbak, 1. desember 1824 Vang krk., f. 3. mars 1796 Alhougeie, Furnes (sønn av Hans Olsen Alhoug og Anne Andersdatter Ner Krogstad), d. 31. mai 1849 mann 53 år Øvre Skaalerud, Vang.
Hun giftet seg 2. g. med Gudbrand Kristoffersen, 29. desember 1851 Vang krk., f. 2. januar 1818 Ingelsrud (sønn av Kristoffer Halvorsen Ingelsrud og Kari Gulbrandsdatter Ilseth), d. 7. desember 1872 57 år Skaalerud.

7.    Lisbet, f. 8. februar 1803 Øvre Dalby, død før oktober 1806.

8.    Lisbet, f. 22. oktober 1806 Øvre Dalby.

Hun giftet seg med Anders Engebretsen 12. juni 1834 Vang krk, f. 22. juli 1806 Lageråa (sønn av Engebret Gunnersen Kirkeby og Kari Andersdatter Ner-Lageråa), d. 21. februar 1873 gift gbr. 67 år Løvlien, begravet 3.3.1873 Vang krk. Se Vangboka 2, s. 309 Ner-Lageråa. Se også Vestbyeie.


1820-1835 
Anders Olsen, f. 23. januar 1797 Øvre Dalby, d. 10. februar 1835 Øver Lageråa. Han giftet seg med Mari Nielsdatter, 30. april 1823 Vang krk, f. 28. desember 1802 Øver Lageråa, Vang (datter av Niels Svensen Bjørke eie og Inger Larsdatter Nedre Svenkerud), d. 9. april 1847 Øver Lageråa. Se Vangboka 2, s. 310 Øver Lageråa.

Barn:
1.    Marte, f. 3. april 1824 Øvre Dalby, d. 14. juli 1824 Øver Lageråa, Vang.


1836-1861
Ole Olsen, f. 24. februar 1803 øvre Skråstadeie, Vang (sønn av Ole Olsen Skråstadeie og Gunnor Jensdatter Lundseie), d. 16. september 1852 gmd 49 år Øvre Dalby.
Han giftet seg med Oliv Børresdatter 10. juni 1824 Vang, f. 9. november 1803 Slæberud (datter av Børre Olsen Slæberud og Anne Kristoffersdatter Melby), d. 15. mars 1861 gmd enke 58 år Dalby.

Barn:
1.    Agnethe, f. 5. november 1824 Melbye, Vang. 

Hun giftet seg med Mikkel Olsen østre Flagtadeie 12. oktober 1850 Vang, f. 14. oktober 1827 østre Flagtadeie (sønn av Ole Jensen og Oliv Mikkelsdatter), d. 11. november 1886 gift mann selveier Nordby.

2.    Børre, f. 23. juli 1827 Svenkerud, Vang – se neste bruker.

3.    Ole, f. januar 1830 Svenkerud, d. januar 1830 - døde rett etter hjemmedåpen.

4.    Ole, f. 15. oktober 1832 Stor Ingeberg, d. 24. november 1834 Dalby.

5.    Olea, f. 17. desember 1835 Øvre Dalby. 

Hun giftet seg med Erik Andersen Moldstadenga, Veldre, 28. desember 1859 Vang krk., f. 9. august 1836 Moldstadenga, Veldre.

6.    Gunder, f. 23. oktober 1842 Øvre Dalby. 

Han giftet seg med Elin Oline Olsdatter, 29. mai 1871 i Hattfjelldal, Nordland, f. 31. desember 1845 Nerlia, Hattfjelldal.

7.    Sivert, f. 9. desember 1845 Øvre Dalby, d. 16. mars 1882 gift hsm. Balkeødegarden, Løten.

Han giftet seg med Agnete Johansdatter Gollersrud, 12. juni 1868 i Romedal krk., f. 1837 Gollersrud.


1861-1868 
Børre Olsen, f. 23. juli 1827 Svenkerud, Vang (sønn av Ole Olsen øvre Skråstadeie og Oliv Børresdatter Slæperud), d. før 1880 i USA.
Børre og Maria Olsdatter hadde dattera:
      Olea, f. 6. desember 1855, foreldre ikke gift, Vien, d. 1857.
Børre og Marte Eriksdatter Huse eie hadde dattera:
      Marthea, f. 15. juni 1859, foreldre ikke gift, Huuse eie Vang, konfirmert 1875 i Vang krk.

Agnete dør i juni 1925. Obit (nekrolog) i The Minneapolis Star 22.06.1925, Minnesota, U.S. - Death Index, 1908-2017 - Ancestry.com

Børre giftet seg med Agnethe Andersdatter 28. desember 1859 Vang krk, f. 10. august 1840 i Moldstadengen, Veldre, Ringsaker (datter av Anders Eriksen og Kari Andersdatter), konfirmert 22. oktober 1854 i Ringsaker, d. 21. juni 1925 i Hennepin, Minnesota.

Børre og Agnethe fikk barna:
1.    Ole, f. 26. august 1861 Dalby,

d. 10. mai 1937 Dodge County, Minnesota, USA, gravlagt i Kasson, Dodge County, Minnesota. Han giftet seg med Bergitte Larsdatter Sando Ål i Hallingdal, 20. april 1883 Grafton Lutheran Church, North Dakota, f. 21. mars 1864 Ål i Hallingdal, d. 5. februar 1948 i Dodge County, Minnesota, USA, gravlagt i Kasson, Dodge County, Minnesota.

2.    Andreas, f. 15. mai 1864 Øvre Dalby, d. 25. oktober 1920 i Hennepin.

3     Charles, f. 1868 i USA, d. 20. september 1949. Begravet Lakewood Cemetery i Minneapolis USA. 

Han giftet seg med Louise født Montreal Canada, f. 1884 i Montreal Canada, d. 1952 i Minneapolis USA.

4.    Annie, f. 1872 i USA.  Hun giftet seg med William Jay Hall, 5, mars 1900 i Cass, North Dakota, USA.

Børre emigrerte til USA i 1866. I desember 1867 og april 1868 var han i Norge i forbindelse med salg av garden og for deretter å ta med familien over. Her kan du lese mer om Børres etterkommere i USA.


Johannes Andersen Dalby f. 1868 bak, foreldrene Marthe Simensdatter (1836-1926) og Anders Engebretsen (1828-1914) foran. Privat bilde.

1868-1895
Anders Engebretsen, f. 29. september 1828 Nedre Skjeseth, Vang (sønn av Engebret Andersen Nedre Skjeset og Inge Johannesdatter Dalseng), d. 9. april 1914 Vang.
Han giftet seg 1. g. med Gunnor Larsdatter, 7. april 1854 Vang krk, f. 27. juli 1829 Dalseng, Vang (datter av Lars Johansen Dalseng og Mari Gulbrandsdatter Østre Sæhlie ), d. 11. januar 1861 innerstkone på Dalseng.
Han giftet seg 2. g. Marthe Simensdatter, 20. desember 1865 Vang krk, f. 21. september 1836 Løvlien, Vang (datter av Simen Jakobsen Løvlien og Ingeborg Christiansdatter, Romedal), d. 27. april 1926 Øvre Dalby, Vang.

Anders og Gunnor fikk barna:
1.    Marte, f. 21. september 1856 Nedre Skjeset, d. 18. desember 1860 Nedre Skjeset.

2.    Elias, f. 22. juli 1859 Nedre Skjeset, d. 1935, druknet i Mjøsa.

Han giftet seg med Eline Pedersdatter, 18. februar 1886 i Vang krk, f. 27. april 1857 Vidarshoveie, Vang (datter av Peder Jensen Tomter og Karen Jensdatter vestre Bergseie), d. 1. oktober 1871 nedre Narmoeie.

Anders og Marthe fikk barna:
1.    Gønner [Gunnor], f. 22. januar 1866 Løvlien.

Hun giftet seg med Lars Johannesen Dalseng, 23. januar 1894 Vang krk, f. 9. september 1845 Dalseng, Vang (sønn av Johannes Larsen Dalseng og Anne Olsdatter Skogsrud, Stange), d. 9. mars 1915 føderådsmann.      

2.    Johannes, f. 16. januar 1868 Øvre Dalby, neste bruker.


1895-1932
Johannes Andersen Dalby, f. 16.01.1868, overtok etter faren (se ovenfor) og brukte garden fra 1895-1932. Johannes var ugift.
Johannes Dalbys bo ble tatt under konkursbehandling i 1932.


1964 Øvre og Nedre Dalby blir slått sammen igjen til ett bruk.


DALBY samlet:

Ole Larsen, f. 1900, bruker fra 1933-1969. I 1964 ble han eier av både Øvre og Nedre Dalby. Privat bilde.

1933 – 1969
Ole Larsen Dalseng Dalby, f. 4. juni 1900 Dalby (sønn av Lars Johannesen Dalseng og Gunnor Andersdatter Løvlien), d. 19. november 1969 Dalby, Vang.
Han giftet seg med Margit Pauline Lysgård, Midtskogen, 1934 Vang, f. 21. november 1910 Midtskogen, Elverum, d. 1986 føderådskvinne Dalby.
Ole var fram til 1964 bruker av Øvre Dalby, deretter av både øvre og nedre.

Barn:
1.    Oddvar Magne Dalby, f. 10. februar 1939 i Vang, døpt 10. april 1839.

2.    Berit Dalby, f. 1947, d. 1947.


1969-1970
Margit Dalby
Margit satt i uskiftet bo etter sin mann Ole Dalby. I 29.05.1970 solgte hun gården videre til sin sønn Oddvar Magne Dalseng Dalby. Skjøtet er tinglyst 10.06.1970.


1970-2016
Oddvar Magne Dalby, f. 10. februar 1939. Oddvar giftet seg i 1970 med Reidunn, f. Bru Svendsen, f.18.02.1944 fra Stavanger.

Barn:
1. Kjersti, f. 28.12.1971, g. med Tore Bårnås, f. 5. mai 1972 Hønefoss. Familien bor i Hønefoss.

Barn:
1. Maren, f. 26. juli 2003
2. Thea, f. 13. mai 2007.

2. Ola, f. 30. september 1973, samboer med Line Kvernvolden, f. 1. mai 1982 fra Verdal. Familien bor i Trondheim.

Barn:
1. Håkon, f. 20. mai 2007
2. Erlend, f. 21.mai 2009
3. Vida, f. 23. april 2015.

3. Marte, f. 16.11.1976, samboer med Tor-Olav Lund, f. 16. mai 1972 Oslo. Familien bor i Hamar.

Barn:
1. Helene, f. 24. mars 2008
2. Kaja, f. 2. mai 2013.


2016-
Harald Olstad, f. 11.02.1963 og Åse Anita Olstad, f. Edvardsen 10.04.1961

Barn:
1. Thor Stian, f. 25. april 1985, g. med Kristin f. Dypdal. Familien bor på Øvre Dalby.

Barn:
1. Sigrid, f. 4. juli 2011
2. Edvard, f. 18. august 2014.  

2. Eli Anette, 28. juni 1991, samboer med Lars Jensen, f. 22. mai 1989. Familien bor i Vang.

Barn:
1. Martinus, f. 19. oktober 2017.

3. Anne Kari, f. 5. november 1992, samboer med Erlend Bergsødegården, f. 17. juni 1991. 

De flyttet inn i nytt hus på Nedre Dalby sommeren 2021.

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Dalby:

DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her:

DigitaltMuseum


Husmannsplasser

Nedre Dalby Øvre Dalby Vestby
Dalbyrønningen Dalbybakken

også kalt Dortheabakken og Gorobakken

Søbystua
Dalbystuen Dalbyeie under Øvre Dalby Vestbybakken (Snippen eller Snippa)
Nordby Vestbyengen (Engen av Svenkerud, gnr. 56 bnr. 4)
Engen vestre av Svenkerud (gnr. 56 bnr. 4)

1723 Det er oppgitt at Dalby hadde 1 husmannsplass dette året hvor det årlig kan såes to skjepper blandkorn

Husmannsvesen
Befolkningsøkning og høyere levealder var bakgrunn for husmannsvesenet. Garden kunne ikke deles opp mer. Husmannsvesenet vokste i omfang på første halvdel av 1800-tallet. Hovedgrunnen var å skaffe arbeidsfolk i onnene. En husmann var en person som bygslet jord eller hustomt av en jordeiende bonde, mot betaling av en årlig pengeavgift, pliktarbeid eller begge deler. I 1928 vedtok Stortinget en lov som ga husmennene forkjøpsrett til husmannsplassene.

Andre personer som har hatt tilknytning til Øvre Dalby

Personer som har hatt en tilknytning til Øvre Dalby uten at boplassen er kjent - funnet på «langlisten» utarbeidet av Odd Stensrud for perioden 1816 -1883 og fra Andersons dokumenteter : se liste: Andre personer som har hatt tilknytning til Øvre Dalby

Sætrer

Nedre Dalbys sæter på Brumund, ca. 1950. Senere restaurert og påbygd og i 2016 skilt ut som egen hytte. Eget bilde.

Dalbygardenes sæter lå på Brumund. Brumundløkken var Øvre Dalbys sæter, Nedre Dalby hadde egen lykkje.

I 1723 oppgis det i matrikkelen at Dalby har sæter på Brumund og at den har måtelig seterhavn.
Etter fogdens ordre fikk H[aagen] Jocumsen, f. 1737, lensmann i Vang, i oppdrag å utarbeide en ny fortegnelse over sætrer i Vang og Furnes. Her oppgis at Ole og Svend Dahlbye på Brumund sæter hver kan føre 1 ½ lass høy hjem.

Da Ole Olsen Gammelsveen kjøpte Øvre Dalby fra Paul Andersen Lageråen i 1836, fulgte Lageråens sæterløkke på Brumund med i handelen. Skjøtet[31] er datert 30.4.1836, tinglyst 4.5.1836.

Øvre Dalbys sæterløkke på Brumund lå rett nord for Libergs sæter. I 1886 ble Anders Engebretsen (eier av Øvre Dalby) og Helge Olsen Liberg enige om at Liberg skulle få overta Øvre Dalbys sæterløkke – Brumundløkken.

Prosessen med salget av denne sæterløkka skjedde på feilaktige måte ved at den ble fradelt garden Øvre Dalby til tross for at den lå på umatrikulert allmenningsgrunn – langt unna garden. Det er uforståelig at fogden godkjente og registrerte Anders Engebretsens begjæring om skylddelingsforretning over Brumundløkken som om den var en del av matrikkelenheten gnr. 55 bnr. 3 Øvre Dalby. Bygdas gardsbruk over en viss størrelse hadde bruksrett til sæter og havning, men ingen eierrett til grunnen.

Men fogden må ha oppfattet Øvre Dalbys sæterløkke som en del av matrikkelenheten og innkalte til en «lovlig» skylddelingsforretning. Den ble holdt på Øvre Dalby 11.9.1886, men i følge skylddelingsdokumentet var de også på Brumund for å vurdere sæteløkka. Brumundløkkens areal ble anslått til omlag 90 ar, dvs. ca. 9 dekar og skylden ble fastsatt til fem øre. Skylddelingsdokument ble utstedt og tinglyst 6.10.1886. Det har slik ordlyd:

Skyldsætning[32]. År 1886 den 11. September var undertegnede tilstede på gården Matr.nr. 186 Lnr. 230 Dalby øvre, af ny skyld 4 mark 2 øre, for ifølge begjæring at afholde en lovlig skylddelingsforretning over en fra denne solgt sæterløkke, Brumundløkken kaldet.

Hvorda blev fremlagt fogderiets opnævnelse af lagrættesmænd af 16. August d.å.

Gården Dalbys eier var tilstede og erklærede at han til Helge O. Liberg har solgt den under sin gård hørende sæterløkke på Brummund-sæteren, hvilke begjæredes ved nærværende forretning skyldlagt  fra bemeldte gård Dalby. Kjøberen af sæterløkken var ligeledes tilstede, ingen af partene havde noget imod forretningen at erindre. Lagrettet er nøie kjendt med størrelsen og beskaffenheden såvel af hele gården Dalby som den frasolgte sæterløkke og videre til at bestemme hvad stor andel skyld der forholdsvis bør pålegges denne. Lagrettet befor åstedet og iagttog ejendommens beliggenhed. Sæterløkken på Brummund-sæteren befandtes at udgjøre en med gjærde indhegnet jordstrækning af omtrent 90 ar og består af slåtteland som grænser mod vest, nord og øst til Vangs alminding og mod syd til Libergs sæterløkke, anden herlighed hører ikke til denne.

Dalby øvre grænser i øst og syd til Dalby nedre, i vest til Vestby og i nord mod Melby og udgjør et samlet areal af 52 hektar hvoraf 300 ar ager og 13 hektar slåtteland, det øvrige består af havn og skov.

Efterat have beskrevet ejendommen som anført, erklærede lagrettet enstemmig, at det ansætter den skyldlæggende sæterløkke til 1/81-del af gården Dalby. 

..........

Brumundløkkens skyld ble fastsatt til fem øre.

..........

Det bemerkes at ved denne deling ikke er forårsaget noget sameje i jord eller skov. Tillige erklæres også herved, at den fraskildte del som selvstændig ejendom antages at have så stor salgsverdi i almindelig handel, at den giver fyldestgjørende sikkerhed for matrikkelskat og andre offentlige afgifter med tillæg af de med tvangssalg forbundne inddrivelsesomkostninger.

Da ingen havde forretningen videre at tilføie, blev samme sluttet for senere at bekræftes i retten.

L. Dalseng                  S. Norderhaug            A. Lageråen                O. Narmo

                                  ................................................................

Panteregister nr. 4.1a, 1871-1940, s. 120[33]

Parsellen ble registrert i Vangs da gjeldende matrikkel med gnr. 186 løpenr. 230e, endret til gnr. 55 bnr. 7 i den nye matrikkelen som kom i 1886. Anders Engebretsen skrev ut skjøte[34] til Helge Olsen Liberg samme dag som skylddelingsforretningen ble holdt, tinglyst ved høsttinget samme år. Kjøpesummen var 60 kroner.

Helge Olsen Liberg var oppført som eier av 55/7 Brumundløkken i 1886 og 1903.

Feilen ble rettet i 1921:
En gards matrikkelnummer kan ikke «plantes» i allmenningen. Det er forunderlig at denne delingen i det hele tatt kunne skje, og enda merkeligere er det at det gikk hele 35 år før feilen ble rettet: I den gamle grunnboka for 55/3 Øvre Dalby, pkt. 2 u/heftelser, er det notert at gnr. 55 bnr. 7 er slettet av matrikkelen i henhold til Finansdepartementets skriv av 12/5 tgl. 7/6 1921.  Brevet fra Finansdepartementet omfattet krav om annullering av ni feilregistrerte og matrikkelførte sæterløkker i Vang og Furnes Almenning.
Avskrift av brevet: Pantebok nr. 18, 1919-1921, s. 329[35]



DALBU, Brumund  gnr. 202  bnr. 1  festenr. 613
Det er kjent at Svend Dalby, Nedre Dalby, hadde sæter på Brumund i 1770. Hver gard i bygda av en viss størrelse hadde sæterrett (ca. 40 mål) i Vang og Furnes Almenning. Sæterretten til både Nedre og Øvre Dalby var på Brumund.

I 1943 fikk Andreas Dalby bygd et enkelt sæterhus pluss et uthus på Nedre Dalbys løkke på Brumund. Sæterhuset ble satt opp av Sverre Dufset. Her hadde Andreas ungdyr (kviger) gående. I uthuset var det fjøs, stall til en hest, vedskåle og et lite lagerrom. Selve sæterhuset var i laftet tømmer, ca. 32 kv.meter, med spon på taket. Midt i rommet var det en åpen peis og en vedovn. Andreas og Gunnar hadde en sengebrisk hver i «stuedelen», med kjøkkenkrok og spisebord i «kjøkkendelen».

Oddvar og Reidunn Dalby utvidet huset til 64 kv.meter og la nytt tak  i 2008. Da garden Nedre Dalby ble solgt i 2016, ble Dalbu skilt ut og fikk eget festenummer 613 og egen adresse Meierivegen 52. Den regnes nå som vanlig privat hytte eiet av Oddvar og Reidunn Dalby. De betaler nå årlig bygslingsavgift til Vang Almenning.

Nedre Dalbys sæterløkke er forlengst tilbakeført allmenningen.

Eksterne kilder


Kilder

  • Gardsmappe for Dalby. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl. a. med kilder til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m. Gardsmappa inneholder bl.a. følgende dokumenter:
    • 1867 - Hjemmelsbrev Oliv Børresdatter Dalby, Øvre Dalby
    • 1868 - Skjøte fra Børre Olien Dalbye til Anders Engebretsen Skjeset, Øvre Dalby
    • 1869 - Arv etter Oliv Børresdatter Dalby / Anders Engebretsen Dalby / Anders Skjeseth
    • 1895 - Føderådskontrakt fra Johannes Dalby, Dalby øvre til foreldrene Anders Engebretsen og Marte Simensdatter
    • 1902 - Kjøpekontrakt fra Kristian Kristiansen Kylstad ,Nedre Dalby til Johannes Dahlby
    • 1909 - Forpaktningskontrakt fra Johannes Dalby, Nedre Dalby til Kristine Dufseth
    • 1915 - Kjøpekontrakt for Nedre Dalby fra Johannes Dahlby til hans søster Gønner Dalseng
    • 1920 – Kjøpekontrakt/fraskilt del av Nedre Dalby fra Andreas L. Dahlby til kjøpmann Ole Elvsrud
    • 1922 - Obligasjon fra Vang Sparebank til Johannes Dahlby
    • 1930 - Skjøte (hjemmelsbrev?) fra Kristian Kristiansen Kylstad, Nedre Dalby til Andreas Dalby
    • 1930 - Kjøpekontrakt fra Gønner, Gunnar, Ole og Marie Dalby, Nedre Dalby til Andreas Dalby
    • 1930 - «Jeg attesterer at Andreas Dalby er ugift»
    • 1930 - Føderådskontrakt fra Andreas Dalby, Dalby nedre til hans mor Gønner Dalseng
    • 1933 - Skjøte fra Johannes Dahlbys konkursbo, Øvre Dalby til Ole Dalby
    • 1933 - Kjøpekontrakt fra Johannes Dahlbys konkursbo, Dalby øvre til Ole Dalby
    • 1964 - Skifte/skjøte fra Andreas Dalbys dødsbo, Nedre Dalby til Ole Dalby
    • 1964 - Testamente – gjensidig – Ole og Margit Dalby
    • 1970 - Kjøpekontrakt fra Margit Dalby, Øvre og Nedre Dalby, til sønnen Oddvar Dalby
    • 1971 - Skjøte fra Margit Dalby til Oddvar Dalby
  • Sevald Skaares bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.
  • Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen, 20.06.1996. Manuskript gitt i gave til Vang historielag
  • Anders Andersson, skriftlig og muntlig orientering på vandringer i Veståsen 1994 og 1996.
  • Anders Skiset, Vang Hedemarken, Dalbygarden  -  En bygdebeskrivelse.
  • Norske Gardsbruk.


Vang historielag Hedmark logo.JPG Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag.

Se også: Om prosjektetMatrikkelgarder