Samtale:Peder Knudssøn

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Peder Knudssøn i jordebøker og skattelister

I Jordeboka for Toten prestegjeld på Hadeland for 1616 står Peder som den største private jordeieren i bygda, uten at han tituleres på noe vis. Han eide bygselrådige parter i følgende gårder:

I tillegg har han fått forlent gods av kronen som den eneste uten tittel.

Endelig brukte han en flomsag.

I Hadeland prestegjeld stod han også som eier av en mengde gårder.

Det finnes ikke landskattelister for 1616, men i 1614 var Peder Jerstad en stor jordeier blant odelsbønder i Landskatten for Toten. Det samme gjelder Landksatten i 1624. I Stattholderembetets arkiv over jordegods til utlikning av Rosstjeneste i 1624-26 finner vi godset til Peder Knudsønn på Hallingstad fordelt på sogn. [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39896/57/ Toten, Hadeland, Ringerike, Land, Vardal, Biri, Hedemarken, Østerdalen, Solør, Gudbrandsdalen og Valdres, men ikke Romerike. Peder Knudsønn finnes siste gang i lensregnskapene for Hadeland fogderi i 1631. I landskatten står han i Toten som eier av 72 gårder, hvorav to overstrøket, fordelt utover Østlandet. Heller ikke her er Foss blant dem.

Om vi følger Per Nermos slektstre var Peder Knudsønn den samme som Peder Knudssøn (Wincke) (f. ca 1545) som var fogd på Toten og stiftsskriver i Oslo og bodde på gårdene Jerstad og Hallingstad på Toten. Se også anførsel på GENi.er omtalt i Per Eridar Bjørnerud Christiansens artikel "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene", Norsk Slektshistorisk tidsskrift bd 35 s. 387ff. På side 390 referes en herredagsdom 22.8.1599 hvor Peder Knudssøn, fogden på Toten var fullmektig for Dag Erlandsson på Hadeland og Per Klausson på Varlo på Eiker. Videre heter det s. 400 at Peder Knudssøn opptrer i lensregnskapene siste gang i 1631, deretter kona Gunnhild Monsdotter. I 1595 viet biskop Jens Nielssøn Peders stedatter Marte Olsdotter på Hallingstad, og omtaler bryllupet i sine visitasbøker. Gunnhild Monsdotter (Gyldenår) hadde tidligere vært gift med Ola Reiersson, rådmann i Oslo. S. 402 nevnes slekten Winche som Peder Knudssøns farsætt. Bryllupet i 1594[sic] gjennomgås nærmere s. 408f.

To perioder som fogd?

I følge Yngvar Nilsen omtales han som forrige fogd i 1609, sannsynligvis med skjult referanse til en innkreving av 1027 [1207] daler hos ham på Jørgen Friis' vegne, "som er af den Skat, som skulde have været udgiven Aar 1602" (NRR IV s. 344). Hos GENi heter det at Peder virket to perioder som Fogd på Toten, den siste til sin død i 1631. Ved en gjennomgang av skattelistene dukker hans signatur imidlertid ikke opp etter 1609, men han signerte Bygningsskattelistene fra Hadeland fogderi i 1593, som i 1604.

Lagmann?

I følge Sigurd Kolsrud erstattet Peder Knudsen Niels Stub som lagmann i Oslo, og ble etterfulgt av Mogens og Tjostulv Bårdssøner. (Kolsrud, Sigurd, Niels Stub etter lagtingsbøker frå Oslo 1572 - 1580, Aschehoug 1957, s. 10.) Mogens og Tjostulv var lagmenn 1582 til 1599 (s. 13). Peder Jørgensen var lagmann fra 1599. Niels Stub var lagmann til sin død i 1580. Han gjentar s. 32 at Peder Knudsson var lagmann 1581 - 1582. Var dette "vår" Peder Knudssøn?

Nei. Det framgår av NRR II, s. 432 at det var Peder Knudssøn (Måneskjold) som ble tildelt vervet. Håvard Kongsrud (Havre) 5. sep 2013 kl. 16:49 (CEST)

Peder i Rigsregistrantene

NRR II, s. 301: "Peder Knudssøn, som nu er Foged over Hadelands Fogderi udi Agershuus Len, fik brev på tvende Kronens Gaarde paa Thoten liggendes, den ene ved Navn Hallingstad, skylder aarlig 2 Pund Malt, og den anden kaldes Euangh, skylder 4 pund Malt, sammeledes et Fiskende liggendes udi Land, kaldes Wodir Fiskende, hvoraf gaaer aarligen 2 Pund Malt, kvit og fri uden Afgift; dog skal han tjene os og Riget deraf med 2 geryst Heste, naar Behov gjøres, og være Lensmanden paa Agershuus hørig og lydig." Kolding 6.12.1578.

NRR III, s. 56f: "Peder Knutssøn, Foged over Hadelands Fogderi" fikk forleningsbrev på de to gårdene Hallingstad med Rud Ødegårdseie og Vaslien ødegård, og østre og vestre Evang i Toten, samt Skoden Fiskende i Land. datert København 30.7.1589.

NRR III, s. 482:En rekke forlente gårder skulle igjen legges til Akershus: "Item haver os elskel. Peder Knutssøn, Foged paa Hadelands Fogderi, paa adskillige Tider bekommet nogre vore og Norges Krones saa og Oslo Stifts Gaarde og Gods med tvende Fiskerier, foruden Fogedgaard, som han haver for samme hans Bestilling. 18.4.1597.

NRR V, s. 238: Kronen ved "ærlige og velagte Mænd Peder Knutssøn, boendes paa Hallingstad paa Thoten, og Laurits Thordssøn, nu K. Maj.s Foged over Buskerud Fogderi, samt 6 uvillige eedsvorne Lagrettesmænd udi hvert Prestegjeld" har utlagt gods til makeskifte med "ærlig og velagt Mand Michel Nilssøn, boendes paa Huseby ud Lider Prestegjeld her udi Akershuus Len" ... noen gårder i Lier mot diverse gårder på Hadeland, Romerike, Follo og Bragernes. datert 17.5.1622

NRR V, s. 262: Peder Knutssøn fikk fortsatt bevilling på to flomsager under ett tak i Skjærdalen på Ringerike, nå som eiendom for Peder Knutssøn og hans arvinger, datert 1.8.1622.

Peder i Herredagsprotokollene

1. rekke bd III, s. Peder Knudssøn, fogd på Hadeland, fikk brev på gårder. For oss er kommen ærlig og velforrnuftig mann, Peder Knudssøn, fogd på Hadeland og "gaff thilkiende, huorledes att forne fogderij er møgett stortt och therfore haffuer møgen wmage med thett att offuerfare ..." og forrige fogd, Palle Skade, hadde hatt noen gårder på Ringerike i forlening, som Peder Knudssøn bønnligen begjærte fritt for avgift: Løken, østre Bjørnsnes, Sjøhoel, øvre Hundestad, Hovin, vestre Stadin, vestre Hoffnull, kvernene i SKiedalen, tilsammen 9 1/2 pund, samt ødegårdene Rytteragger, Fietter, Frangaardt, NEszit, Hoffue, Dambholtt, Solberg och Biscopsøen, tilsammen 5 3/4 pund. Av høvedsmannen på Akershus, Ove Juel, fikk han følgende attest: at han "wdj same sin befalling och thienniste haffuer seg throlligen, willigen och will med ald fliidt, wden ald clage aff almugen her thill dags ladet befinde, affue wij for slig hans thro och willig thienniste, som han kon: matt.s: wdj forne lehn thill thesz giort och beuist haffuer och her effther throlligen giøre och beuisze maa, skall och will, for gott anseett och paa kon: matt.s: naadigste behag wndt, beuilge och thillade, att forne Peder Knudtzen maa bekome wdj werre forne gaarde och godtz". inntil kongen vil det annerledes. Oslo 16.8.1585.

1. rekke bd V, s. 337ff: Dom 21.8.1599 mellom Peder Knudssøn, fogd på Hadeland og Totens fogderi, og Jørgen salmaker. Jørgen krever at Peder gir fra seg gods han har holdt tilbake på Kristense Pedersdatters vegne, og kjenner Jørgens kone Maren Pedersdotters som ektefødt. Saken gjelder arv til Maren etter herr Peder Skonning på Kirkehuemb. Maren var kjent arveløs som frillebarn og Peder Knudssøn satt på midlene i påvente av at Kristense ved dannemenn kunne utkreve den og ble frikjent fra Jørgen salmakers krav.

1. rekke bd V, s. 352f: dom 22.8.1599, Peder Knudssøn, fogd på Toten, var fullmektig for Dag Erlandssøn på Hadeland, samt Peder Claussøn på Warloe på Eger i sak mot Laurits Alfssøn Myre i Lier... etter lagmannsdom i Oslo 1596 ... i odelssak om Holger Bagges mødrene gods som rette avkom etter Bjørn Lunder som hans sønnesønns-sønner. Laurits ble angitt som nevnte Holger Bagges faderbroders frillesønnedatter, som hadde gjort seg myndig og solgt arven til Erik Rosenkrans for 100 dlr.

1. rekke bd V, s. 360f, som 23.8.1599 i sak hvor velbyrdig hustru Magnild Dyrisdotter på Toten og hennes medarvinger var stevnet av Iver Jensen, borger i Ribe, og hans svoger Laurits Jørgensen, borger i Horsens. Arven var etter hennes avdøde ektefelle Nils Krabbe, deres hustruers bror. Nils Krabbe var død for 17 år siden og Magnild hadde lagt fram smuler til hans søsken. Iver Jensen hadde stevnet henne for 10 år siden og Magnhilds "svoger og formynder", Peder Knudssøn, avspiste Iver med 10 daler i klær og mynt. Iver viste til at Nils Krabbe i 1572 hadde kvittert ut arv i Ribe fra sine foreldre på 270 dlr. Peder Knudssøn, fogd over Hadeland og Magnhilds svoger og fullmektig, la fram lagmannsdom fra 27.9.1582, som viste til at Nils Krabbe hadde pantsatt eiendommer, og hadde gjeld på 300 dlr. Han avsluttet med å tilby ytterligere 10 gamle daler, som ble akseptert.

2. rekke bd IV, s. 32ff: 30.7.1616 på Akershus, lagmann Bertel Mule i Opplandene var stevnet for dom han avsa på Hamars lagting 15.5.1615 i Morten Hågenssøn på Hedemarks sak med tingskriver Jakob Lauritssøn og seks lagrettemenn for dom de hadde avsagt på Hoffsvangs tingstue 15.4.1615 i Mortens tvist med Peder Knudssøn på Toten. Saken gjaldt en tvist om barnepenger som Peder skulle være skyldig Morten. Morten var i stedet henvist til Ingri Annthonnis Knudssøns [Peder Knudssøns brors] etterleverske og hennes svoger, Laurits Kristenssøn. Saken vist tilbake til Lagmannsretten.

2. rekke bd IV, s. 35f: 30.7.1616 på Akershus, forrige Fogd over Valdres, Peder Knudssøn, hadde tilskyndet forlik i åsetessak ved sin bygselseddel som ikke skulle være etter loven.

2. rekke bd IV, s. 120: Dom 31.7.1616 mellom - på den ene siden - Peder Knudssøn på Hallingstad på Toten på vegne av seg selv, broren Antonius Knudssøns enke og barn, og Jens Jenssøn Karre på vegne av avdøde borgermester i Oslo, Erik Olsen - og på den andre siden - Hans Wincke på Nordvie i Stange. "Osz elskl. Peder Knudtzsønn paa Hallinngstad, wor førrige fougidt offuer Hadelanndzs fougderi" ... Peder Knudssøn m.fl. hadde inngått avtale med Hans Wincke om å stille garanti for Stattholdeens inntekter fra Buskeruds fogderi, som Wincke etter deres løfte ble betrodd. De hadde vært hans forløftingsmenn. Nå var det kassamangel, og de hadde selv betalt Stattholderen 450 dlr en mark 4 sk og fremla stattholder Jørgen Friis' bevis datert 26.9.1609. Etter vitnemål fra høye og lave ble det bekreftet at Hans Wincke ikke ville blitt betrodd fogderiet om ikke de tre hadde gått god for ham, ble han dømt til å betale de utestående midlene.

2. rekke bd V, s. 5og s. 238: Ikke sannsynliggjort at det er vår Peder Knudssøn.

3. rekke bd II, s. 12f: Peder Knudssøn, fogd over hadeland, innkalt sak med Tage Erikssøn for ubeviselige påstander.

3. rekke bd II, s. 70: ca 1628 Referert bevis utstedt av Peder Knudssøn på Hallingstad

Peder i Oslo Kapittel kopibok og Oslo og Oppland lagtingsprotokoll

OKK 1606-18 s. 303: Skilsmissedom mellom Torbjørn Didrikssøn og Lisbet Olsdotter 29.1.1617 etter at Torbjørn var tatt for tyveri, dømt fredløst og forvist fra Akershus len. Torbjørn var ført i rette på Modum 2.11.1615 som tyv av Kristen Jensen, Peder Knudssøns tjener på Hallingstad, for å ha stjålet noen deler [tømmerstokker] fra Peder Knudssøn.

OKK 1606-18 s. 369: Peder Knudssøn vitne ved makeskifte i Oslo 14.2.1618, da Ingri Mogensdotter, enka etter Peders bror, avdøde borgermester Antonius Knudssøn, makeskiftet til seg en fjerdings blandingsmalt i Sørum i Skedsmo fra kannikens kanoni mot bygsel i Nørager i Land i Hadeland på 1/2 pd byggmalt.

OLL 1608-16, s. 699: Per (Peder) Knutsson var fogd på Hadeland og Toten (fra 1608 stiftsskriver i Oslo)

OLL 1608-16, s. 632-34: Dommer avsagt på Hamar lagting 4.7.1612. Herr Nils Tommesønn, sogneprest på Ullensaker saksøkte i sak der han hadde blitt frakjent sitt pant i forbindelse med arveoppgjør etter salige herr Kristoffer Jensen på Toten 19.9.1611, der Margrete Pedersdotter først hadde frasagt seg og sine barn gjeld og arv, men så hadde Margrete ved faren Peder Knudssøn allikevel blitt tilkjent eiendommer han hadde i pant. Herr Nils hevdet at Peder Knudssøn fôr med bakvaskelse og underfundig sakføring. Nils skrev: "Men er det ret och hans [ed: Lagmann Bertel Mules] S. fader Christen Mulle och hand siellff effter hans faders dødt, och andre gotfolch som gouds haffuer i pant quittererr saa hoffuitdsummen daa fanger ieg det och giørre, men er det icke schiedt for min ditdt, da troer ieg icke at der giørris eller digtis en nue loug offuer mig merre en offuer andre dannemendt...."

OLL 1608-16, s. 637:

OLL 1608-16, s. 639f:

OLL 1608-16, s. 644:

OLL 1608-16, s. 646:

OLL 1608-16, s. 651f:

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Samtale:Peder_Knudssøn&oldid=720297»