Enga (Nesna gnr. 20)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Enga
Enga Hugla Hugeløya Nesna 28.08.2007.JPG
Enga. Bildet er tatt på Handnes i 2007
Først nevnt: 1567
Kommune: 1828 Nesna
Fylke: 18 Nordland
Gnr.: 20
Postnummer: 8720 Vikholmen

Enga er en gård med tidligere skipper- og lensmannsseteHugla (Hugeløya) i Nesna kommune, Nordland. Enga består av brukene nr. 20/1 Enga, nr. 20/2 Svaleng og nr. 20/3 Nordstrand. Det er flere gårder i Nesna som heter det samme, nemlig nr. 48 Engen, nr. 78 Engen og nr. 79 Engen.

Opprinnelse

Navnet tyder på at Enga opprinnelig var slåtteland under en av de andre gårdene på Hugla. Senest fra 1567 kjennes Enga som selvstendig gård, men kan stamme fra tidlig eller høymiddelalder.[1] Øyvind Jenssen (1996) mener at alderen er forbausende gammel, det vil si eldre enn man ut fra gårdens beskaffenhet kunne forvente.[2] Jordveien på Enga var nemlig liten og måtelig, og lå i hovedsak i bratt lende: Ann Kristin Klausen (2009) har beskrevet gården som en «jordflekk i et karrig landskap». Dessuten var Enga avsideliggende uten veiforbindelse.

Det bør dermed ha vært gårdens nærhet til sjøen, herunder skipsleia, som gjorde den tidlig bebodd. Tidlig på 1600-tallet var Enga sete for skipper Hans, som i 1610 betalte skipper- og styrmannsskatt.[3] Gården var på denne tiden skyldsatt til to våger,[4] noe som etter forholdene var mye. I 1802 ble gården taksert til 70 riksdaler, noe som også var høyt.[5]

Brukere

Utover kort tid som skippersete forble Enga en alminnelig bygselgård hvor brukerne i hovedsak livnærte seg av fiskeri og jordbruk, herunder med bekkekvern. Etter skipper Hans fulgte Sølfest Jonsen som bruker. Under Sølfests tid ble Enga delt i to. På den ene delen satt Sølfest til rundt 1668 og enken Anna senest til 1673.[6] Den andre delen ble senest til 1673 drevet av Jon Nilssen.[7]

Fra 1690 var Enga igjen samlet under en bruker, nemlig Arnt Isaksen.[8] Han ble etterfulgt av sønnen Abraham Arntsen. På 1700-tallet kjenner man Per Kristensen som bruker, som var høvedsmann på en større båt, og som i denne sammenhengen hadde bergensgjeld.[9]

Under Ole Kristoffersen og Karen Johansdatters brukertid fra rundt 1778 hadde folket på Enga nær forbindelse til Nesna prestegård, herunder Fredrik Christian Vogt Bernhoft og Dorothea Antonette von Hadelen.[10] Ole var for øvrig en av dem som i 1814 undertegnet Nesnas adresse og fullmakt til Christian Frederik. Ole døde i 1834. Gården ble da drevet videre av sønnen Kristoffer Olsen, som selv døde i 1838.

Fra 1835 til 1854 bygslet Simon Jonsen gården.[11] Simon er for øvrig kilde til huldrefortellinger fra Enga.

Halvor Johannessen på Enga druknet i 1856 eller i 1865 da en hval veltet båten som han satt i.[12]

Husmenn

I tillegg har Enga hatt to husmannsplasser.[13] Den ene er Ørnneset, som ligger vest for gårdstunet. Den andre er Svalenget på østsiden, som senere ble eget bruk: fra 1891 til 1913 med betegnelse som lensmannsgård da Birger Motzfeldt flyttet inn.[14] Under Enga lå for øvrig det som ble hetende Prestbøen. Olaus Petri var sokneprest i Nesna, og druknet i 1638 da båten gikk på skjær ved Svalengneset. Liket ble for øvrig funnet ute i Træna.

Det var i 1610 to husmenn under Enga.[15]

Eiere

Frem til 1666 var Enga krongods.[16] Gården gikk deretter over til Jochum Irgens. Langt senere kom Enga inn under Dønnesgodset. Der forble gården frem til et arveskifte i 1885, da den ble utlagt til Husbygodset.[17]

Sitater

Enga og Svaleng og Vik. Dæ va 'kje mæ Nordbustad lik
– ordtak[18]
[…] men gaar det saavidt at man politi trænger, blir man jo nødt til at gaa noget længer, og skal man fastsættes med jærn og tænger, da maa man gange til gaarden Svaleng
Per Tønder (1904)[19]

Referanser

  1. Jenssen 1996:39.
  2. Jenssen 1996:130.
  3. Jenssen 1996:130.
  4. Jenssen 1996:130.
  5. Jenssen 1996:131.
  6. Jenssen 1996:130.
  7. Jenssen 1996:130.
  8. Jenssen 1996:130.
  9. Jenssen 1996:130.
  10. Nordenstjerne 2018:1.
  11. Jenssen 1998:391.
  12. Jenssen 1998:157.
  13. Jenssen 1996:130.
  14. Jenssen 1998:258.
  15. Jenssen 1996:49.
  16. Jenssen 1996:49.
  17. Jenssen 1998:27, 245.
  18. Jenssen 1996:139.
  19. Jenssen 1998:258.

Litteratur

Databaser