Fevik (Fjære gnr. 50)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fevik
Fylke: Agder
Kommune: Grimstad
Gnr.: 50
Postnummer: 4870 Fevik

Fevik er en matrikkelgård (gnr 50) i Fjære, nå en del av Grimstad kommune. Fevik er også navnet på et voksende tettsted på samme sted.

Om gården Fevik

Gårdsnavnet Fevik

Rygh forklarer gårdsnavnet Fevik slik at det kommer av og vik.

Han refererer tidlige skrivemåter:

  • Feuigh - 1593
  • Feeuig - 1601, 1611, 1670
  • Fævig - 1723

Fra Feviks tidligste historie

Trelasteksport via Fevik i 1520-årene

Lensregnskapene og innteksregnskapet for Akershus slott forteller bla. om trelastutførsel fra Nedenes len i 1520-årene. Alexander Bugge forteller i Den norske trælasthandels historie om skuter fra Skottland, fra Holland og Friis-land (?). De havnene i Nedenes len som er omtalt er Høvåg, Oksefjorden (Tvedestrand), Sandnes i Søndeled, Grimstad, Styraasvik (?), Fevik og Arendal.[1]

Falkejakt på Fevik i 1560-årene

Sommeren 1560 fikk Simon Prütz tillatelse til å fange falk i kongens falkeleier i Nedenes len. Dette tolkes som Fevik, selv om stedsnavnet i avskriften skrives Fæweck.

I norske Rigs-Registranter 1523-1571 heter det:

"Simon Prütz fik Brev paa 2 Kronens Falkeleier i Nedenes Len ved Navn Grunne og Fæweck [Fevik?] mod sædvanlig Afgift, og skal han være pligtig aarligen at tilbyde Lensmanden paa Agershuus de fangne Falke, førend han drager dem af Riget, og dersom vi da behøve nogen af samme Falke, skal det være Lensmanden frit for paa vore Vegne at annamme af dem saamange, som vi ville have, Gierfalke og Giertersel og andre Falke, og for Stykket give 6 Daler og ikke mere, og skal han ikke selv tage eller ved andre lade tage nogne unge Falke af Rede. Dersom det bliver befundet, skal han lide derfor tilbørlig Straf. Kjøbenhavn 15 Juni 1560. R. VII. 523. Afskr. II. 667."

Lorents Rynning kommenterer dette i sin "Bidrag til norsk almenningsrett". Han mener dette kan gjelde Grundebua i Høvåg og et sted nær Trollfjellet på Fevik. Han referer også - fra regnskaper fra 1528 - at Claus Falkener skal ha betalt 1 hörnicke gylden som avgift for falkeleie i Fevik.

Tidlige eiere og brukere

Odel i Fevik 1624

I Odelsmanntallet for Nedenes, Råbyggelag og Mandal len fra 1624, finner vi spor av eiere og slekt omkring Fevikgården.

  • Aanon Helleksen Fevik (Annonn Hellegsenn Feeuig) eide, som odel, 1 hud i Arnevig i Høvåg.
  • Askild Hellekson Fevik (Asskilld Hellecksenn Feeuig) eide, som odel, 1 hud i Fevik.
  • Kona til Jon Pedersen Alve (Joenn Pedersenn Alffue) eide, som odel, 1/2 hud i Fevik.
  • Ellef Ådnevik (Elluff Anneuigh) (i Oddernes) eier (thillkommer) 1 hud i Fevik som odelsgods.

Fevik 1647

I Skattematrikkelen av 1647 for Aust-Agder fylke, finner vi eiere og brukere av Fevikgården det året.

  • Ånon Fevik (Anond Feeuig) eide og brukte 1 hud i gården.
  • Askild Fevik (Aschill Feeuig) eide og brukte 1 hud.
  • Anders Lien (Annders Lien) og Kristoffer Omdal (Christopher Ombdall) eide 1/2 hud.
  • Maren Fevik (Maren Feeuig) eide og brukte 1/2 hud.
  • Utskyld til presten - 1 geiteskinn.

I 1656 eide Ånon Fevig halve Håøy "paa sin Quindes veine", i følge Kontribusjonsmanntallet. Den andre halvparten eide Bendt Kvikshaug. I 1663 arvet Halvor Fevig slektens gårdpart i Håøy. Men i 1668 var hans gårdspart solgt til Tarald Spedalen og Knut Esketveit.[2]

Manntal 1665

I manntallet fra 1665[3] finner vi disse oppsitterne nevnt på Fevik og Moen. Samlet er disse gårdene skyldsatt til 3 huder.

  • Halvor Fevik (Halphuar Fæuig), med sønnen Hans Halvorsen, 20 uker.
  • Gullov Fevik (Gulloff Fæuig)
  • Mads Fevik (Matz Fæuig)
  • Oluf Fevik (Olluph Fæuig)
  • Peder Lauritsen Moen
  • Peder Kristoffersen Moen
  • ...med sønnene Christoffer Pedersen, 7 år, og Beruld Pedersen, 6 år.

Gjerull Aamundsøn Fevik

Gierulf Aamundsøn Fevig døde en gang like før 1694, og skiftet etter ham er datert 24/5 1694. Han var gift med Guri Aslaksdatter. Guri døde i 1719.

Gjerull og Guri hadde:

  • Bæruld, død 1728. Han var gift med Karen Torsdatter.
  • Torbor. Hun døde før 1720. Hun var gift med Øven (etternavn/patronym ukjent).
  • Anne
  • Karen, født 1666. Hun var gift med Mads Christensen Fevig.
  • Marte
  • Todne, født 1671.

Gjerull Fevik var lagrettsmann i 1682 i en sak mellom Gjerull Knudsen Nævisdal og Hans Knutsen Skarpnes. Saken var oppe på lagtinget 5. oktober 1682. Gjeruld sto først av seks lagrettsmenn og lagmann var Laurits Andersen.

Da det var skifte etter enka, Guri, 20/2 1720, var det intet løsøre til fordeling. Men jorden ble delt. Guris jordegods:

Fevik 1701

I manntallet for 1701 finner vi en håndfull husholdninger på gården Fæviig.[4]

Fevik skyldsettes i 1701 til 3 huder og 6 kalveskinn.

Else Michelsdatters bruk

Enken Else Michelsdatter brukte 10 1/2 ksk. Hennes sønn hadde en far som het Halvor.

Else hadde sænnen Aanon Halvorsen, 16 år og hjemmeværende i 1701.

Beruld Geruldsens bruk

Beruld Geruldsen var 27 år i 1701. Han var ugift og omtalt som "Staaende Soldat".

Torjus Hansens bruk

Torgius Hanssøn var 27 år i 1701. Han er omtalt som "Staaende Soldat". Han var ugift. Torjus hadde også en bror boende hos seg; Daniel Hanssøn, 15 år i 1701. Torjus Hansøn var gift med Ingeborg Olsdatter.

Torjus' foreldre er Hans Olsøn Fevig og Kirsten Torgiusdatter.

Torjus og Ingeborg har:

  • Berte, døpt 1707 i Øyestad kirke. Gift med Terje Samuelsen.
  • Kirsten. Hun ble gift med Tosten Terkildsen.
  • Hans f 1719.

Thorgius Hansøn Fævig hadde odel på 1/2 hud i gården Tveit i Iveland. I 1723 ble denne overdratt til Marchus Tordtensøn for 50 rd.[5] Det var skifte etter Torjus 26/5 1741. Boets brutto var 121 rd., netto ca 106 rd. Heri medtatt jord i Fevik 9 ksk for 91 rd.

Johan Madsens bruk

Mads (ukjent etternavn) var far til[6]:

  • Johan Madsøn - se nedenfor
  • Karen Madsdatter, gift med Oluf Jensøn Østerhus i Landvik. I 1697 solgte han på vegne av kona si, Karen Madsdatter, og flere søstre, 2 1/2 ksk i Fevik til broren Johan Madsøn Fevik. Karen Madsdatter, var gift med Ole Jensøn (Ole Skredder på Ustrus/Østerhus). I 1697 solgte Ole på vegne av sin kone, 2 1/2 kalveskinn i Fevik til Johan Madsen Fævig.[7]
  • Birgitte Madsdatter. På Lien i Fjære. Birgitte hadde en sønn; Samuel Anderssøn.
  • Ingeborg Madsdatter. På Landvikeie i Landvik.
  • Mari/Maren Madsdatter. Var gift med Eilef Tellefsøn Grømstad. I Grimstad. I 1697 solgte hun 1/2 ksk i Fevik til Torkild Nielsøn Fæwiig.

Johan Madsøn var bonde på Fevik. I 1701 var han 72 år. Johan var gift med Anne Nielsdatter.

Johan og Anne hadde barna:

  • Niels Johansøn, 33 år i 1701. Niels er ikke omtalt i skifte etter faren i 1714.
  • Mads Johansøn, 27 år og ugift i 1701. "Staaende Soldat". Mads var gift med Karen Halvorsdatter. Bodde på gården i 1712. Skifte etter Mads i 1734. Her ser vi at han hadde barna:
    • Anne, født 1725
    • Marte, født 1727
    • Maren, født 1730 (gift med Tellef Arnesen Tingstveiteie?)
    • Torborg, født 1733 (gift med Mads Tostensen Fævig?)
  • Marte, født 1672
  • Mari, født 1675. Død 1730.
  • Inger/Ingeborg, født 1685. Død 1748.

Johan Madsen døde i 1712 og skifte ble avholdt 20-21/9 1712 og 4/6 1714. Boets brutto var 45-2-14, netto 45-2-14. Dessuten 8 1/6 ksk i Fevik. Anne Nielsdatter døde i 1725.

Torchild Nielssøns bruk

Torchild Nielssøn var er 71 år i 1701. Han var da bonde på Fevik.

Torchild hadde barna:

  • Niels Torsøn, 14 år i 1701. Det står i "Grimstad bys historie" at han er "Fød paa Hiiserøen paa Hiise eye i Øyst Sogn".

Bonden Christens bruk

Christen (ukjent etternavn/patronym) var bonde på Fevik i 1701. Han bodde sammen med sine søstre. Han hadde 7 ksk.

Manntal 1786

Terkel Torstensens enke

I 1786 bodde Terkel Torstensens enke sammen med Dorthe Carstensdatter. Bruket var skyldsatt til 3 h 6 ksk.

Tjenestefolk var Hans Christian Abrahamsen og Kari Olsdatter.

Torgius Hansen

I 1786 bodde Torgius Hansen på bruket. Bruket var skyldsatt til 3 h 6 ksk.

Tjenestefolk var Ingebor Hansdatter og Kirsten Madsdatter.

Christen Bærentsens enke

Christen Bærentsens enke og Ellen Pedersdatter bodde på bruket i 1786. Bruket var skyldsatt til 3 h 6 ksk.

Christen Bærentsen hadde sønnen

  • Peder Christensen

Jens Terjesen og Else Aanonsdatter

Jens Terjsen og kona Else Aanonsdatter bodde på bruket i 1786. Bruket var skyldsatt til 3 h 6 ksk.

Ingeborg Marie Jacobsdatter og datteren Anne Aanonsdatter bodde på bruket som inderster. (Dette kan være Elses mor og søster?)

Carsten Aanonsen og Maren Nielsdatter var tjenestefolk.

Jens Hansen og Else Joensdatter

Jens Hansen og Else Joensdatter bodde på bruket i 1786. Bruket var skyldsatt til 3 h 6 ksk.

Hens og Else hadde barna:

  • Hans Jensen
  • Maren Jensdatter

Salve Hansen og Torborg Pedersdatter

Salve Hansen og Torborg Pedersdatter bodde på bruket i 1786. Bruket var skyldsatt til 3 h 6 ksk.

Salve og Torborg hadde barna:

  • Hans Salvesen
  • Peder Salvesen
  • Mads Salvesen
  • Karen Salvesdatter

Lars Jensen og Else Michelsdatter

Lars Jensen og Else Michelsdatter bodde på bruket i 1786. Bruket var skyldsatt til 3 h 6 ksk.

Lars og Else hadde barna:

  • Jens Larsen
  • Michel Larsen
  • Mette Larsdatter

Inderster i 1786:

  • Maren Christophersdatter "u. Fævig".
    • Christen Torgiusen
  • Guri Siuwordsdtr.
    • Carsten Christensen
    • Ole Christensen
    • Even Christensen
    • Eli Christensdatter
    • Karen Christensdatter

Husmannsplasser?

Guri Christensdatter, Torgius Torstensens enke, "Bebor et hus paa Fævigs eiendele ved stranden".

Christen Christensen og Grethe Olsdatter - "Ligeledes i et hus ved stranden paa gaardens eiendele".

Familiene på gården Fevik i 1801

Ole Christensen

Ole Christensen var 32 år i 1801. Han var da gårdbruker og styrmann. Ole var gift med Else Kirstine Andersdatter. Hun var 33 år i 1801.[8]

Ole og Else Kirstine hadde sønnen Christen Olsen, født omkring 1800.

Oles farsøster, Dorte Christensdatter, bodde hos dem i 1801.

Salve Hansen

Salve Hansen var 62 år i 1801. Han er omtalt som gårdbruker i folketellinga. Salve var gift med Torborg Pedersdatter. Hun var 61 år i 1801.[9]

Salve og Torborg har:

  • Peder Salvesen, 22 år i 1801. Matros i 1801.
  • Mads salvesen, 14 år i 1801.

Jens Hansen

Jens Hansen var 67 år i 1801. Han var gårdbruker. Jens var gift med Else Johnsdatter, 63 år i 1801.[10]

Peder Olsen

Peder Olsen var 33 år i 1801. Han var jordløs husmann og styrmann. Peder var gift med Maren Jensdatter. Hun var 31 år i 1801.

Se videre på Fevik 50/1.

Anders Pedersen

Anders Pedersen var 39 år i 1801. Han var gift med Margrethe Torsdatter, 35 år i 1801. Margrethe hadde vært gift før.

I 1801 bodde Johanne Jacobsdatter hos dem. Hun var 33 år og ugift, og livnærte seg ved spinning og veving.[11]

Torjus Hansen

Torjus Hansen var 39 år i 1801. Han var da gårdbruker og matros. Torjus var gift med Karen Olsdatter. Hun var 31 år i 1801.[12]

Torjus og Karen hadde barna:

  • Hans Torjusen, fem år i 1801.
  • Birte Marie Torjusdatter, ett år i 1801.

I 1801 bodde også Karens søster, Siri Olsdatter, hos familien. Hun var da 23 år.

Bærulf Pedersen

Bærulf Pedersen var gårdbruker og smed. I 1801 var han 55 år. Han var gift med Guri Nilsdatter. Guri er 55 år i 1801, og ekteskapet med Bærulf var hennes andre.[13]

Bærulf og Guri hadde barna:

  • Peder Bærulfsen, 25 år og ugift i 1801.
  • Tonje Bærulfsdatter, 17 år i 1801.
  • Ommunde Bærulfsen, 16 år i 1801.

Carsten Michael Christensen

I 1801 bodde det en søskenflokk sammen med sin mor på denne plassen.[14]

Grethe Olsdatter var 64 år i 1801. Hun var enke og nyter fledføring hos sine barn:

  • Carsten Michael Christensen, 37 år og ungkar i 1801. Han er omtalt som "Jordløs huusmand og enroull. matros".
  • Even Christensen, 27 år i 1801 og matros.
  • Else Christensdatter, 30 år i 1801.

Carsten Aanonsen Boe

Carsten Aanonsen Boe var er 30 år i 1801. Han er i folketellinga omtalt som gårdbruker og innrullert matros. Carsten var gift med Anne Dorthea Jacobsdatter, 35 år i 1801.

Carsten og Anne Dorthea hadde barna:

I 1801 bor også Carstens mor, Ingeborg Marie Jacobsdatter - 54 år og enke, hos dem.

Her er familien i 1801:[[12]].

Nils Jonsen

Nils Jonsen var 34 år i 1801. Han er i folketellinga omtalt som inderst og rokkedreier. Nils var gift med Guri Tallacsdatter. Guri var 34 år i 1801.[15]

Nils og Guri hadde barna:

  • Marte Nilsdatter, 7 år i 1801
  • Anne Nilsdatter, 5 år i 1801.
  • Jon Nilsen, 3 år i 1801.

Personer og familier som skal plasseres på enkeltbruk/i sammenheng

Skipsbyggmester Andreas Geelmeyden

Andreas Geelmeyden ble født omkring 1838 i Kristiansand. Han var gift med Else Kristine Geelmeyden, født omkring 1843 i Fjære. I 1865 var Andreas Geelmeyden skipsbyggmester på Fevik. Han bodde da som husmann under gården Fevik.[16] Se også Boes verft.

Andreas og Else hadde barna:

  • Ole T. Geelmeyden, født omkring 1863 i Fjære.

I 1865 bodde Ingeborg Knudsdatter, født omkring 1841 i Moland, hos dem som tjenestepike.

I Grimstad bys historie heter det:

"3. Kodebakken II. Andreas Geelmuyden anla værven i midten av 70-aarene, men døde efterat kjølen til det første skib var lagt. I begyndelsen av 80-aarene bygget tyskeren Herman August Weber (1831—1912) fire skibe, hvorav barkene C. F. Funch og Noatun. Senere har der været en skaftefabrik og et baatbyggeri. 2 beddinger."

Smed Edvard A. Bodin

Edvard A. Bodin ble født omkring 1834 i Kristiansand. Han var gift med Jakobine E. Bodin, født omkring 1836 i Kristiansand. I 1865 var Edvard Bodin smed på Fevik, og bodde på en husmannsplass under Fevik.

Edvard og Jakobine har:

  • Hans J. Bodin, født omkring 1863 i Kristiansand.
  • Magnus E. Bodin, født omkring 1864 i Kristiansand.

I 1865 bor smeddreng Hans K. Hansen, 19 år gammel og født i Kvinesdal, hos dem. Det samme gjør tjenestepiken Margete Fredriksdatter, 19 år gammel og født i Kristiansand.

Her er familien i 1865:[[13]].

Johanne B. Jørgensen

I 1865 bodde enken Johanne B. Jørgensen på en husmannsplass uten jord under Fevik. Johanne var født i Fjære, og var da 77 år gammel. Johanne bodde sammen med søsterdatteren, Sesilie K. Villumsen. Sesilie var 36 år gammel og ugift. Hun arbeidet som sypike.[17]

Snekker Anders K. Andreassen

Anders K. Andreassen bodde på en husmansplass uten jord i 1865. Han var født omkring 1837 i Sogndal, og var gift med Ingeborg Andreassen, født omkring 1837 i Fjære. I 1865 hadde de ikke barn.[18]



Se også: | GårdshistorieFevik (Fjære gnr 50) | Bruksliste under gården Fevik i Fjære | Eiendommer i Fjære |


Kilder: Ved omtale av gård og slekt i Fjære brukes, der ikke annet er nevnt: folketellinger | kirkebøker | panteregistre | lokalaviser | kortarkiv Agder



Gårder i Fjære er en oversikt over gårdene i Fjære (70 gårdsnummer) i nåværende Grimstad kommune.
I Kategori:Grimstad kommune ligger flere artikler knyttet til Grimstadområdet.


Referanser

  1. Alexander Bugge: "Den norske trælasthandels historie. 1 : Fra de ældste tider indtil freden i Speier 1544", 1925
  2. Reidar Marmøy: "Håøy. Losenes øy" (1995) s 16-17
  3. Her fra "Grimstad bys historie"
  4. Grimstad bys historie
  5. Aslak Fjermedal: Ivelands Gards- og ættesogeææ, utg 1955
  6. Nedenes ptb. 1. fol 159b
  7. Johan Tveite: "Landvik 1. Gard og grend". s 60.
  8. Her er familien i 1801:[[1]].
  9. Her er familien i 1801:[[2]].
  10. Her er familien i 1801:[[3]].
  11. Her er familien i 1801:[4].
  12. Her er familien i 1801:[[5]].
  13. Her er familien i 1801:[[6]].
  14. Her er familien i 1801:[[7]].
  15. Her er familien i 1801:[[8]].
  16. Her er familien i 1865:[[9]].
  17. Her er familien i 1865:[[10]].
  18. Her er familien i 1865:[[11]].