Forside:1600-tallet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om 1600-tallet
I Norges historie preges 1600-tallet av unionen med Danmark. Inntil 1660 hadde Danmark-Norge et monarki hvor kongen styrte i samråd med adelen, men ved Fredrik IIIs kupp ble riksrådet avsatt og enevelde ble innført. Begge nasjoner fikk nye lovbøker, og den sivile administrasjonen ble i økende grad kontrollert fra København.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Niels Tygesen Knag kjøpte Kaupanger hovedgård i 1710. Bygningene som står i dag er av nyere dato, men deler av hans bibliotek er bevart på setegården.
Foto: Francis Bull

Niels Tygesen Knagenhielm (født 11. mai 1661Vågsneset, død 1737 i Bergen), opprinnelig Niels Tygesen Knag, var viselagmann i Stavanger og Bergen, og lagmann i Bergen fra 1695 til 1737.Niels Knag var viselagmann i Stavanger fra 1688 med bestalling datert 17. mars 1688,[1] og i Bergen 1692–1695 før han fikk bestalling som lagmann 2. februar 1695. Han innehadde embetet til han døde i 1737. Han fungerte flere ganger som stiftamtmann i Bergen stiftamt.

Knag ble adlet i 1721 under navnet Knagenhielm «som rete innfødde norske adelige». Han fikk rang som justisråd i 1733.

I 1701 fikk han permisjon til å reise til Danmark mot å sørge for at embetet ble forsvarlig betjent.

Knag ble 14 år gammel sendt til søsteren i Kristiania og hennes mann, sorenskriver Søren Bartum iGausdal. Han ble så dyktig at han i 1680, bare 19 år gammel, kunne bestyre sorenskriverembetet i Gausdal i en overgangsperiode før Bartums etterfølger tiltrådte embetet. I 1685 ble sorenskriver i Finnmark, og i 1688 ble han også fogd i Finnmark. I 1693 ble han stiftsskriver i Finnmark og samme år pålagt å være fullmektig for amtmann Hans Lillienskiold. Lillienskiold fikk 11. november 1693 tillatelse til å bo i Bergen mot å holde fullmektig i Finnmark og besøke sitt amt hvert tredje år. Knag fungerte i alle embetene samtidig inntil han ble lagmann i Bergen.   Les mer …

Motiv fra Hovin kirke i Ullensaker.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Hovin kirke i Ullensaker er kommunens eldste kirkebygg, innviet i 1695. Kirken er en tømret korskirke, og erstattet en eldre stavkirke på stedet. Stavkirken var i bruk til den nye kirken sto klar. Det er kirkegård ved kirken. Den er soknekirke i Hovin sokn, og var tidligere hovedkirke i Hovin prestegjeld.

Kirken og kirkegården ligger i Hovinbygda, vest for Jessheim og nær Raknehaugen, landets største gravhaug. Hovin kirke har 380 sitteplasser og er bygget som laftet korskirke med vesttårn. Sakristiet ble revet og gjenoppbygget på 1950-tallet. Kirkerommet bærer preg av arbeider utført rundt 1850.

Noe inventar ble overført fra stavkirken, blant annet altertavle (1675) og døpefont (1637). Prekestolen er utført i innvielsesåret 1695. I tårnet er et spir med årstallet 1793 angitt.   Les mer …

<onlyinclude>
Dale kyrkje i Luster. Dette var kyrkjeleg og administrativt sentrum i det vesle lenet.
Foto: Dag E. Bertelsen (1997)

Dale len i Luster i Sogn og Fjordane eksisterte frå 1565 til 1614. Lenet vart oppretta av kongen 4. oktober 1565 då Anders Nilsson i Kroken fekk råderett over Dale skipreide mot å vere lensherren på Bergenhus «hørig». Han skulle årleg betale «Afgift, Tjeneste, Tynge og Besværing». Anders Nilsson var gift med Anna Kruckow, dotter til den mektige riksråden og adelsmannen Johan Kruckow.

Til Dale skipreide høyrde sokna Fortun, Dale og Nes. Lensbrevet vart fornya den 10. september 1568, no på Dale prestegjeld som også inkluderte Gaupne sokn som høyrde til Marifjøra skipreide. Anders Nilsson fekk dessutan ettergjeve to års avgift.<onlyinclude>[2] Likevel måtte han gå frå lenet i 1570 grunna økonomiske problem.

Otte Galskjøtt fekk så lensbrev 27. mai 1570, og han skulle få tiende, leidang og "anden Kronens Rettighed fri uden Afgift ad gratiam".[3] Han hadde berre lenet i fem år før Anders Green fekk lensbrev 8. oktober 1575. Han fekk òg lenet avgiftsfritt med "Bønder, Tjenere, Tiende, Leding og al anden vor og Kronens Rente og Rettighed, aldeles Intet undertaget."[4] Green var på dette tidspunktet kansellisekretær og var 1604-14 «Norges Riges Kantsler».[5]

Green døydde i april 1614, og Dale len vart no lagt inn att under Bergenhus hovudlen. Nils Vind hadde fått lensbrev på Bergenhus i 1606.[6] Den 6. desember 1614 fekk han så lensbrev også på «Dals prestegjeld». Han skulle skrive godset inn i jordeboka «og for des visse og uvisse Rente og Indkomst aarligen lader os gjøre gode Rede og Regnskab» frå 1. mai 1615.[7]

Den fyrste lensrekneskapen etter innlemminga i Bergenhus 1615-16
Frå og med 1615 har ein såleis rekneskapar og jordebøker også for Dale len. I den fyrste rekneskapen heiter det at lenet var «lagt vnder Bergenhus lehnn»[8]

Dale len (Luster) heldt fram med å ha eigen fut etter innlemminga i Bergenhus len, og det vart såleis levert eigne futerekneskapar for Dale fram til 1630-åra som gjekk inn i lensrekneskapen for Bergenhus. Anders Lauritssen var fut ved innlemminga i Bergenhus og hadde truleg vore det ei god stund. Futane over Dale len fekk gradvis utvida embetsområdet, og det danna utgangspunktet for utskiljinga av Indre Sogn som eige futedøme i 1635. (Sjå Futar i Sogn for ei liste over futane i Dale len 1615-1635.)

Notar

  1. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:80.
  2. NRR bd. 1, s. 470 og s. 606
  3. NRR bd. 1, s. 655
  4. NRR bd. 2, s. 166
  5. Anders Green (Norsk Biografisk Leksikon)
  6. NRR bd. 4, s. 150-152
  7. NRR bd. 4, s. 549
  8. Lensrekneskap, Dale prestegjeld 1.5.1615-1.5.1616 (Digitalakivet)

Kjelder og litteratur


Borggården på Bohus festning, som ble beleiret under krigen.
Foto: Arnfinn Kjelland (2010)
Den skånske krigen var en krig mellom Danmark-Norge og Sverige i perioden 1675 til 1679, og sprang ut av den fransk-nederlandske krigen, der Sverige var alliert med Frankrike mot Nederland. Brandenburg var derimot alliert med Nederland, og Sverige gikk i desember 1674 til angrep mot Brandenburg. Imidlertid tapte svenskene slaget ved Fehrbellin den 28. juni 1675, hvorpå danskene så sitt snitt til å angripe. Danskene gikk til angrep på den gottorpske delen av Schleswig-Holstein, og inntok sammen med Brandenburg Pommern. Med støtte fra Nederlandene fikk danskene herredømmet over Østersjøen, etter slaget ved Öland 1. juni 1676. Året etter vant danskene ett nytt sjøslag, slaget ved Køge bukt. Ulrik Fredrik Gyldenløve ledet en norsk hær inn i Bohuslen, og okkuperte store deler av området. Denne delen av krigen har blitt kjent som Gyldenløvefeiden. Nordmennene gjorde også utfall mot Jemtland og Herjedalen. Både Bohuslen og Jemtland/Herjedalen var gamle norske territorier, men områdene ble avstått til svenskene etter tidligere kriger på 1600-tallet. Ved Freden i Brömsebro i 1645 overtok Sverige Jemtland og Herjedalen, og ved Freden i Roskilde i 1658 måtte Danmark-Norge avstå Bohuslen. 29. juni 1676 gikk danskene inn i Skåne, og etter et halvt år okkuperte de hele området (bortsett fra Malmø), samt Blekinge og det sydlige Halland. I slaget ved Lund 4. desember tapte danskene, og 8 000 soldater mistet livet. Svenskene rykket inn i Skåne igjen. Selv om Danmark-Norge vant krigen, måtte de under fredsoppgjøret i Lund i 1679 levere tilbake områdene som ble besatt. Sveriges allierte, Frankrike, dikterte vilkårene, og Danmark-Norge fikk bare en symbolsk erstatning.   Les mer …

Hus på Skjelsbekkjordet og Lunde ved Vestfossen. Helt i forgrunnen ser vi den gamle Kongeveien fra 1620-tallet, som gikk via Lunde ned Vestfossen. I bakgrunnen ser vi Kongsbergveien, en veitrase som også ble tatt i bruk på 1600-tallet.
Foto: Widerøe/Eiker Arkiv (1961)
Kongeveien mellom Drammen og Kongsberg var Norges første offentlige kjørevei, og den første veien i landet som fikk betegnelsen kongevei. Den ble anlagt på 1620-tallet i forbindelse med opprettelsen av Kongsberg sølvverk. Veien gikk på nordsiden av Drammenselva fra Bragernes til Hokksund, der det var offentlig sundsted for kryssing av elva. Deretter gikk veien vestover gjennom Fiskum og Kongsbergskogen til Kongsberg.   Les mer …

Bentse Brug ved Akerselva ca. 1890
Bentse Brug var opprinnelig navnet på ei kornmølle som lå mellom Bjølsenfossen og Bentsebrua, på vestsiden av Akerselva, den gang i Aker utenfor Kristiania. Mølla var eid og drevet av Ole Bentsen (1654–1734), som i tillegg drev kjøpmannshandel, skipsrederi og trelasteksport. Han fikk ideen til papirproduksjon etter ei reise til Nederland, og i 1685 hadde han skaffet seg eneprivilegium i 15 år på å drive papirmølle i Norge. Sammen med Gerhard Treschow (1659–1719) fikk Bentsen papirmølla reist, og mølla kom i drift i 1696. Den var den første av sitt slag i Norge. Bedriften eksporterte papir til Danmark og England og skulle vise seg å bli en pionerbedrift for norsk papirindustri på flere måter, helt fram til nedleggelsen i 1898.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
Forside:1600-tallet/Eksterne ressurser
 
Kategorier for 1600-tallet
 
Andre artikler