Forside:1600-tallet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om 1600-tallet
I Norges historie preges 1600-tallet av unionen med Danmark. Inntil 1660 hadde Danmark-Norge et monarki hvor kongen styrte i samråd med adelen, men ved Fredrik IIIs kupp ble riksrådet avsatt og enevelde ble innført. Begge nasjoner fikk nye lovbøker, og den sivile administrasjonen ble i økende grad kontrollert fra København.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Kirkegården, nå minnepark, i 2008.
Foto: Helge Høifødt
På kartet fra 1861 er kirkegården betydelig større enn dagens minnepark.
Krist kirkegård er en gravlund i Oslo, ved siden av Margaretakyrkan og Deichmanske bibliotek. Den ble anlagt ved Christkirken, og har ikke vært i bruk siden 1800-tallet. I 1999 ble den rehabilitert og er nå en minnepark.Kirkegården ved Christkirken ble anlagt i 1654. Årsaken var at Oslo igjen ble rammet av pest, den siste etterdønningen av svartedauden. Akershus festning hadde ikke nok gravplasser, og man anla derfor en liten kirkegård ved Christkirken. Soldaten Arne Sigvaldssøn fra Vang var den første som ble gravlagt der. Pestofrene fikk et felles monument, Peststøtten. Gravminnet sier lite om de som ble gravlagt, men har mer informasjon om de som betalte for den.   Les mer …

Astrologisk-medisinsk illustrasjon og utgreiing av Ambrosius Rhodius, frå eit upublisert verk frå 1654.
Ambrosius Rhodius (fødd 10. november 1605 i Kemberg, Sachsen, død 1696 same stad) var lege, matematikar, fysikar og astrolog. Frå 1637 var han stadsfysikus (bylege) og professor i Christiania. Han var ein sentral person i det vesle lærde miljøet som var sentrert rundt domkyrkja og katedralskulen der. Han hadde direkte kontakt med vitskapsfolk i fleire europeiske land, og han åtte det som truleg var den største boksamlinga i Noreg i si tid. I 1661 vart Rhodius og kona Anna Fredriksdotter sette i fengsel, og året etter forviste til soning på Vardøhus festning. Dei var dømde for injuriar mot makteliten i Christiania - to borgarmeistrar, biskop og lensherre/statthaldar.   Les mer …

Austråttborgen, bygd 1656.
Foto: Morten Haugen
(2008)
Søren Jacobsen Dass (f. 16. mars 1684Helgeland, d. 7. februar 1757Austrått) var av skotsk slekt. Farfaren, Peter Dundass (ca. 1600-1653), var født i Dundee, Skottland, og fikk i 1635 borgerbrev i Bergen og ble handelsborger i Nordland. Søren Dass' far og den kjente dikterpresten Petter Dass (1647-1708) var sønner av denne skotten. Søren Dass var sønn av sorenskriver Jacob Petersen Dass (ca. 1649-1724) og Lucie Sørensdatter Rafn (ca. 1660– ? ). Sorenskriverembetet som faren betjente, var i tiden 1662-1736 forlagt på gården Handnes på Handnesøya utenfor Nesna, og trolig ble Søren født der. Den første sorenskriveren der på stedet var Peder Pedersen Falch, som var morbroren til Jacob P. Dass. Sørens søster, Anne Elisabeth Lucie Jacobsdatter Dass (ca. 1690-1721), ble gift med Peder Claussen Angell (1677-1724). Peder C. Angell etterfulgte Jacob P. Dass i embetet som sorenskriver, og da han døde i 1724, overtok Søren J. Dass sorenskriverembetet. Han skaffet seg tittelen kanselliråd, og i 1736 kjøpte han Austrått med tilhørende jordegods etter den forrige eieren, Abraham Dreyer (1671-1736).   Les mer …

Festningsporten i 2007

FestningsportenAkershus festning ble reist i 1653 som port til hovedfestningen. Det ble samtidig laget en ny bro over festningsgraven. Porten er i spekket gråstein utvendig, og bindingsverk med utvendig stående panel i den innvendige portbygningen.

I 1671 ble porten utbedret, og i 1744 ble det utstyrt med den nåværende gavlen. Sistnevnte årstall er angitt sammen med Christian VIs monogram på den utvendige gavlen. Det ble så laget ny vindebro, tegnet av B.N. Garben, i 1848. Heiseanordningen i nordre del av den innvendige bygningen er fra samme år. Det står gasslykter på begge sider av porten.   Les mer …

Lesjaverk 1963 med den freda hovudbygninga frå 1734.
Lesja jernverk vart oppretta med tildelinga av privilegiet på jernverksdrift i Lesja hovedsokn til Jørgen Fillipsen og Joachim Irgens i 1660. Drifta kom gradvis i gang i åra etter etableringa. Lesjaskogsvatnet vart oppdemt i begge endar for å skaffe vasskraft til verksanlegget, som vart bygd opp i austre enden av vatnet. Ved anlegget kom det etter kvart masomn og stangjernshammar. Også i Håmårfossen i Rauma nedafor Kvamsgardane vart det bygd stangjernshammar, truleg så tidleg som i 1670-åra. Malmen vart funne fleire stader over Lesjaskogen: ved Slettom og i Gruvlie mellom Brandlie og dei gamle gardane i Nørdre Verket. Malmen frå Gruvlie vart køyrt ned til Bryggja og transportert derfrå til masomnen ved hjelp av lektarar sommarstid og med slede på isen om vinteren.   Les mer …

Fra manntallet for Romedal prestegjeld på Hedmarken.
Titus Bülches manntall 1663-1666 er en samlebetegnelse på flere serier manntall som ble tatt opp i Norge på 1660-tallet. Manntallene er de eldste i sitt slag i verden og har navn etter initiativtakeren, den danske embetsmannen Titus Bülche, som i 1662 var blitt kommissær for kirkene i Norge.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
Forside:1600-tallet/Eksterne ressurser
 
Kategorier for 1600-tallet
 
Andre artikler