Forside:1800-tallet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om 1800-tallet
I Norges historie preges 1800-tallet fremfor alt av løsrivelsen fra Danmark og vedtaket av en grunnlov i 1814.Norge kom raskt kom inn i en personalunion med Sverige, som varte til 1905. Rundt midten av århundret kom den industrielle revolusjon for fullt til Norge, med opprettelse av en rekke fabrikker. Dette førte i sin tur til urbanisering og fremveksten av en arbeiderklasse. Det kom også en stor økning i befolkningen. Utvandringen fra Norge, særlig til USA, var svært stor i det 19. århundre. Mot slutten av århundret tilspisset striden mellom det norske Stortinget og svenske myndigheter seg. i 1884 ble parlamentarismen innført, og ved århundrets slutt var Norge på vei mot løsrivelse.   Les mer ...
 
Smakebiter
Bygningene etter utvidelsen 1860-1862, ark. Peter Høier Holtermann. Kvinneavdelingen til høyre.
(1961)

Christiania Sindssygeasyl holdt til i Prinds Christian Augusts Minde i Storgata 36.

Anstalten ble opprettet etter at forstander for arbeidsanstalten Nils Jensen Ytteborg i et brev til fattigkommisjonen anmodet om at det ble opprettet et dollhus ved arbeidsanstalten da de på det tidspunktet hadde seks psykisk syke, omtalt som «sindssvage» ved anstalten.

  Les mer …

Asker Skiklubbs logo
Foto: Ranheim: Norske skiløpere, 1956/Nasjonalbiblioteket
Asker Skiklubb, stiftet 14. desember 1889, er Norges største idrettslag med omlag 5000 medlemmer (2010). Daglig leder er Svein Granerud.

Klubben var en ren skiklubb frem til innlemmelsen av Asker Idrettsforening (stiftet 1913) i 1923, deretter tok den også opp fotball og friidrett. Skigruppen ble delt i alpin, hopp/kombinert og langrenn i 1972.

Øvrige grupper er «karagruppa» (1936), håndball (1938), orientering (1945), kajakk (1973), trim (1977), barneidrett (1987), volleyball (1997), skiskyting (2003) og bandy (2008, tidligere egen gruppe i perioden 1935-46).

Andre aktiviteter er skiorientering og kappgang. Turorientering i Norge (i Asker: «Askeladden») ble introdusert av Asker Skiklubb (Jan Martin Larsen) i 1966. Stor produksjon av orienteringskart fra 1958.   Les mer …

Jonas Lie i 1904.
Foto: Gustav Borgen
Jonas Lauritz Idemil Lie (født 6. november 1833 i Hokksund, død 5. juli 1908 i Sandvika) var dikter og forfatter. Han var en av «de fire store» forfatterne på Gyldendal Norsk Forlag, og regnes som svært sentral for utviklinga av romansjangeren i Norden.   Les mer …

Gunhild Gangshei, Norske skolefolk 1952
Gunhild Gangshei (født 23. juni 1898 i Gjøvdal kommune, død 1980) var lærer. Etter Kristiansand lærerskole i 1920 begynte hun ved Klokkargarden skole i Gransherad. Etter ett år der jobbet hun ved Skogheim skole i Snertingdal fra 1921 til 1931, og deretter ved Berg skole i Skjeberg.   Les mer …

Arkitekt Kirsten Sand.
Foto: Ukjent, hentet fra Vi fra NTH. De første ti kull. 1910-1919.
Kirsten Eleonore Helena Sand (født 27. november 1895 i Kristiania, død 12. mai 1996 i Tromsø) var arkitekt, i 1919 den første kvinne som ble uteksaminert ved arkitektlinjen ved NTH. Før andre verdenskrig drev hun blant annet egen praksis i Oslo, og etter krigen var hun sentral i gjenoppbyggingen av Nord-Norges brente steder, som Husbankens distriktsarkitekt i Troms. Hun var også engasjert i musikkopplæring for barn i Tromsø.Kirsten Sand ble i 1965 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. I 1983 fikk hun Teskjekjerringprisen for sitt arbeid med musikk for barn, og på sin hundreårsdag i 1995 ble hun æresmedlem av Norske arkitekters landsforbund.   Les mer …

Alvilde Prydz, illustrasjon fra llustreret norsk litteraturhistorie, 1905.
Alvilde Prydz er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2022)

Alvilde Prydz (født 5. august 1846 i Fredrikshald, død 5. september 1922 i Kristiania) var forfatter. Hennes romaner og noveller har kvinners liv i og utenfor ekteskapet som gjennomgangstema, ofte med en sår undertone når mangelen på likeverdighet mellom mann og kvinne kommer opp.

Hun var datter av kjøpmann, proprietær og tollinspektør Paul Fredrik Birkenbusch Prydz og Andersin Nicoline Lund. Faren var av slekta Prydz, og var sønnesønns sønnesønn til Erik Prydz. Hun hadde mange søsken; blant dem var Frithjof Prydz, som ble høyesterettsdommer. De vokste opp på Tosterød ved Fredrikshald, og flytta etter hvert til Christiania. Selv ble Alvilde Prydz ikke gift, og fikk ikke barn.   Les mer …
 
Kategorier for 1800-tallet
 
Andre artikler