Forside:1900

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om 1900
Det tetter seg til i byene - i 1900 bodde over en fjerdedel av befolkninga i bykommuner. Her Stortorvet i Oslo omkring 1900.
Foto: Hans Rener Bruun

I 1900 viste en folketelling at det bodde 2 239 881 personer i Norge. 72 prosent av dem bodde i landkommuner, og dermed hadde befolkninga i bykommunene kommet opp i over en fjerdedel av det totale folketallet. Av bybefolkninga på drøyt 627 000 bodde over en tredjedel i Kristiania.

Stortinget ble vergerådsloven vedtatt, som den første lov om barnevern i noe land. Og Johan Vaaler fikk innvilga patent på sin papirklemme - bindersen - som tilfeldigvis også var oppfunnet av en amerikaner 33 år tidligere.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Hansine og Paul Eriksen, Kilhus hadde røkteransvaret for foreningens avlsokser i 20 år. De siste årene røktet Hansine (bildet) oksen alene til hun var 77 år. Det hadde hun ikke problemer med, og det går ennå frasagn i bygda om hennes spesielle lag med storoksen. Her er hun fotografert på statsutstillingen på Åsegarden i 1922
Foto: Bendiks Simonsen
Kilhus og Tofta Kvegavlsforening ble det stiftet 26. april 1900Tofta. Formålet var å virke for en forbedring av distriktets kvegbestand. I praksis betydde dette at man gikk sammen om å holde en felles avlsokse for bygda. Foreningen hadde i utgangspunktet 17 medlemmer som i 1924 var økt til 28. Alle bøndene i bygda kunne bli medlemmer og var da forpliktet til å benytte foreningens stamokse til å bedekke sine kyr. Denne bestemmelsen ble så strengt håndhevet at medlemmer som gikk til andre okser med sine kyr, likevel var forpliktet til å betale springpenger (bedekningsavgift) til foreningen. I 1912 hadde foreningens medlemmer 100 kyr som melket.   Les mer …

Trøndelagens Avis - avishodet fra 19. desember 1906

Trøndelagens Avis ble etablert i 1900 og var et organ for Trondheims fylke av DNT. Avisa kom med sitt første nummer i 1901 og holdt det gående fram til i 1919, da den ble slått sammen med avisa HEIMKJÆR. De første numrene, ja faktisk fram til i 1903, ble den redigert av henholdsvis kretsstyret og fylkesstyret, som i denne sammenhengen i begge tilfelle skal bety det samme som styret i Trondhjem fylke af D.N.T..

Det ble Johan Petter Tønne som fikk eneansvar for redigeringen fra 1903 til cirka midt i 1911, da H. N. Osnes overtok til våren 1914. De to siste som redigerte avisa var O. Ødegaard og Johan Houen som fikk æren av å føre avisa over i ei ny tid – med navnet SVERRE.   Les mer …

Haagen Skattum

Haagen Skattum (født 8. november 1824 i Østre Toten, død 9. september 1900 på Gjøvik) var kjøpmann og politiker på Gjøvik. Forretningen som han etablerte i 1858, var gjennom fire generasjoner et av byens største handelshus. I perioden 1879-1884 var han også Gjøviks ordfører.

Bakgrunn

Skattum vokste opp på garden Skattum i Nordlia, som eldste sønn av den kjente treskjemakeren Ole Skattum. Etter konfirmasjonen kom Skattum i lære hos landhandler Georg W. NissenRogneby i Østre Toten.

Etter tre år der ble han ansatt hos Hans Jacobsen i Storgata i Christiania, en av hovedstadens største bondehandler. Haagen Skattum ble fort firmaets førstemann, og hadde en solid bakgrunn da han i 1858 kom til Gjøvik for å starte butikk.   Les mer …

Reidar Mollgard (født Reidar Dehn Monsen 4. juni 1900 i Biri, død 1980 i Gjøvik) var pressemann og lokalhistoriker. Mollgard var ansatt i forskjellige borgerlige aviser i Gjøvik samt i Østlendingen i Elverum. Hans mest kjente bok er Gjøviks byhistorie, På fedres gamle veier, som kom ut til 100-årsjubileet i 1961. Mollgard var redaksjonssekretær i Gjøvik-avisa Vestopland fra 1924 til 1940. Under krigen hadde han samme stilling i den nazifiserte Østlendingen. Hans opptreden under okkupasjonen var sikkert en viktig årsak til at han ca. 1946 bytta etternavn til Mollgard. Men han fikk alt i 1946 ny pressejobb, da som redaktør i Bondeparti-organet Samhold. Da avisa fire år seinere fusjonerte med Venstre-bladet Velgeren, fikk Mollgard stilling som nyhetsredaktør.   Les mer …

Ragna Nyhus.
Ragna Viken Nyhus (fødd i Skjåk 15. juni 1900, død same stad 12. april 1967) var husmor og vevar. Ho var engasjert i politikk og kvinnesak, mellom anna som aktiv i Skjåk arbeidarkvinnelag. Ho stod som kandidat på ei rein, tverrpolitisk kvinneliste ved kommunevalet i Skjåk i 1928.Ragna Nyhus var dotter til Lars Persen Viken (f. 1857) og Rønnaug Olsdotter (f. Kjørren 1860). Ragna var den sjuande i ein syskenflokk på ni. Den sist fødde av syskena døydde som spedbarn, og tre døydde i ung alder. Da Ragna var fødd, var foreldra plassfolk i Vigstadvika under gnr. 23.2 Nordistun Vigstad.   Les mer …

Martinus Høgåsen (midten) på arbeidarstemne på Hundorp i 1928. Dei to andre på biletet er Hans Baukhol og O.Broløkken
Ola Martinus Høgåsen (fødd 2. august 1900 i Grue, død 1964 i Vågå) var lærar, politikar, folkeminnesamlar, lokalhistorikar, nynorskforkjempar, diktar og sakprosaforfattar. Han blir oftast omtala berre som Martinus Høgåsen. Høgåsen gjorde seg sterkt gjeldande på ei lang rad samfunns- og kulturområde, mest regionalt i Gudbrandsdalen, men også på landsbasis. Han var norskdomsmann og sosialist. Han gjekk mykje i bunad, og omsette «Internasjonalen» til nynorsk. Det meste av yrkeslivet sitt verka han i Gudbrandsdalen (Nord-Fron og Vågå). I båe desse kommunane var han politisk aktiv for Arbeidarpartiet. I Nord-Fron var han mellom anna varaordførar i seks år, og i Vågå var han ordførar 1946-1951. Han var ein markant og aktiv motstandar av tyskar- og NS-regimet 1940-1945. Frå 1945 til han gjekk bort var han redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen. Ola Martinus Høgåsen var fødd som eldstemann i ein syskenflokk på 10 på småbruket Høgåsen i Tjura krins i Grue kommune. Foreldra var Anton Høgåsen (fødd 1876) og Lina Høgåsen fødd Jensrud. Dei dreiv småbruket saman, og Anton hadde arbeid i skogen attåt. Bruket Høgåsen var opphavleg husmannsplass, men Anton hadde kjøpt den til sjølveige i 1895. Både på fars- og morssida hadde Ola Martinus svenske og finske innvandrarar i slekta. Han forfinska stundom namnet sitt til Mattio Reisanen. Ola Martinus voks opp i ein politisk engasjert og kulturelt interessert familie. Det var mykje forteljing og song i heimen. Både faren Anton og farfaren Martinus var radikale venstremenn.   Les mer …
 
 
Kategorier for 1900
 
Mest lest