Forside:1900-tallet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om 1900-tallet
I Norge historie startet 1900-tallet med de siste skritt mot løsrivelse fra Sverige, og i 1905 ble personalunionen oppløst. Haakon VII ble valgt til Norges konge. Under første verdenskrig var Norge nøytralt men med en uuttalt støtte til de allierte. Til tross for store tap på sjøen, da tyske ubåter også angrep nøytrale skip, var det også stor fortjeneste å hente under krigen. Den russiske revolusjon og omveltningene i Europa etter verdenskrigen førte blant annet med seg en splittelse i arbeidsklassen, og en radikalisering av deler av den. I 1929 kom det store krakket, noe Norge også fikk merke følgene av. I april 1940 ble Norge angrepet av tyske styrker. Konge og regjering flyktet til England med fullmakt fra Stortinget til å styre landet gjennom krigen. Etter to måneder måtte de norske styrkene kapitulere, og fem års okkupasjon fulgte. Vidkun Quisling ble innsatt som statsleder, med Nasjonal Samling som statsbærende parti. Norsk motstandsbevegelse var aktiv gjennom hele krigen. I mai 1945, etter Hitlers selvmord og Berlins fall, kapitulerte de tyske styrkene. Etterkrigstiden var først preget av gjenoppbygging. Norge var i 1950- og 1960-årene et land i utvikling, med en svak økonomi. Dette endret seg radikalt i 1970-årene, da man begynte å utvinne olje i Nordsjøen. Oljen har siden gjort Norge til et av verdens rikeste land.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Interiør frå Jansens Bakeri og Konditori, ca. 1942.
Foto: Ukjend fotograf / Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Magnus Jansens Bakeri og Konditori blei starta av Magnus Jansen i 1919. Bedrifta låg i Drangedal i Telemark.Magnus Jansen leigde frå byrjinga lokalar for å drive bakeriet. I 1921 kjøpte han nytt lokale og innreidde dette med to bakarovnar. I 1939 bygde han eit nytt bygg attmed det gamle der det vart baka kjeks og hardt brød. Grunnflata vart no 184 kvadratmeter. Seinare vart det installert elektrisk ovn for brødbaking i det nye bygget.

Bedrifta leverte varer til kjøpmenn i heile kommunen. I tillegg vart det solgt bakevarer i detalj frå eige utsal. Kjeksa vart levert til grossistar. Produksjonen var på om lag 900 brød og 100-150 kilo kjeks per dag på 1940-talet. Bakeriet sysselsatte fire bakersvenner og seks damer.

  Les mer …

Bauta over Olav den heilage på ein gravhaug på Hundorp, avduka under eit stemne olsokaftan 29. juli 1907. Skulestyrar Rasmus Stauri, den gongen på Vik i Kvam, leia arbeidet med å få reist minnesmerket. Monumentet over kristningskongen står på skulens grunn, og har nok hatt stor symbolverdi i folkehøgskulemiljøet.
Foto: Øyvind Holmstad
(2011)
Gudbrandsdalens folkehøgskule var i verksemd frå 1902 til 1987. Dei fyrste åra hadde han tilhald på garden Vik i Kvam i Nord-Fron, men i 1915 vart han flytta til Hundorp i Sør-Fron. Skulen var driven i grundtvigiansk ånd, og følgde opp tradisjonen etter Christopher Bruuns verksemd i Gudbrandsdalen. Gudbrandsdalen folkehøgskule er uløyseleg knytt til familien Stauri i to generasjonar, ekteparet Rasmus og Lise Stauri og deira son Are og kone Dagny samanhengande i meir enn 70 år.   Les mer …

Avishode fra juli 1942, kort tid etter at nazimyndighetene hadde avsatt redaktørene Kjesbu og Hougen.

Trønder-Avisa er ei dagsavis som utgis i Steinkjer i Trøndelag. Den ble grunnlagt i 1940 som Nord-Trøndelag & Inntrøndelagen eller Fellesavisa som de fleste kalte den. Det som skulle vært et samarbeid under krigen, ble varig, og i 1952 skifta avisa navn til Trønder-Avisa. Den er den største avisa i gamle Nord-Trøndelag fylke, og fungerer som regionsavis for hele Nord-Trøndelag, med et spesielt fokus på Steinkjer, Levanger og deres nabokommuner. Pr. 2013 er Arve Løberg redaktør.

Avisa har lokalkontoret i Grong, Levanger, Namsos og Stjørdal. Den eier også flere mindre lokalaviser: Inderøyningen, Lokalavisa Verran Namdalseid, Lokalavisa Snåsningen, Steinkjer-Avisa samt en betydelig eierandel i Ytringen.   Les mer …

Den tidligere Vingers Sparebank i Kongsvinger. Banken har sia 1988 vært en del av Sparebanken Hedmark.
Foto: Cato Edvardsen (2009)
Vingers Sparebank, også skrevet Vinger Sparebank, ble oppretta 1. mai 1851 med kapital fra bygdemagasinmidler. Initiativtaker var postmester Ole Johansen Tommelstad. Banken var eid av kommunene Kongsvinger, Vinger og Eidskog. Hovedkontoret lå i Kongsvinger, sentrum i bankdistriktet, men det ble i 1907 oppretta et avdelingskontorSkotterud. I 1988 ble banken sammen med Østerdalen Sparebank innfusjonert i Sparebanken Hedmark   Les mer …

Ole Skramstad på Toten

Ole Skramstad (født 14. mai 1918, død 15. januar 2017) vokste opp på Island i Vestfossen. Hans foreldre var Olaf Skramstad og Hilda f. Fredriksen. Ole hadde tre søsken, Synnøve, Gunvor og Åge, som alle er døde.

Ole Skramstad hadde sin teoretiske utdannelse fra Heimtun Folkehøyskole, men tok sin fagutdannelse som sveiser på Drammen Slip og Verksted. Han tok fagbrev også som møbelsnekker, før han startet på en førtiårig karriere ved Jernbaneverkstedet på Sundland i Drammen.

Det var i idretten Ole Skramstad først og fremst gjorde seg kjent. Han var fra guttedagene en meget allsidig idrettstype. Som så mange andre startet han med fotball, men kom snart over på individuelle idretter. Ole var en meget habil friidrettsutøver, med sterke prestasjoner bla. på 1500 meter. Han løp for Idrettslaget Hellas i Drammen. Der startet han også sin orienteringskarriere. O-sporten passet glimrende for Ole Skramstad, han var skarpsindig og systematisk - det har han bevist også som habil sjakkspiller. Med kart og kompass ble han raskt en av de beste, og han var nær ved å bli norsk mester et par ganger etter krigen, før han i 1949 gikk helt til topps og tok NMK Kongens pokal.   Les mer …

Loveleen Rihel Brenna (fødd 6. oktober 1967 i India) er ein forfattar frå Agder. Faren hennes var sikh og mora var hindu. Ho kom til Kristiansand i 1972 saman med foreldra sine. Loveleen Rihel Brenna er utdanna i pedagogikk, psykologi og sosialpedagogikk med vidareutdaning i migrasjon og fleirkulturell forståing, og ho driv eit eige konsulentfirma for fleirkulturelle spørsmål. Ho driv òg foredrags- og kursverksamheit kring dette.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
Forside:1900-tallet/Eksterne ressurser
 
Kategorier for 1900-tallet
 
Andre artikler