Forside:1900-tallet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om 1900-tallet
I Norge historie startet 1900-tallet med de siste skritt mot løsrivelse fra Sverige, og i 1905 ble personalunionen oppløst. Haakon VII ble valgt til Norges konge. Under første verdenskrig var Norge nøytralt men med en uuttalt støtte til de allierte. Til tross for store tap på sjøen, da tyske ubåter også angrep nøytrale skip, var det også stor fortjeneste å hente under krigen. Den russiske revolusjon og omveltningene i Europa etter verdenskrigen førte blant annet med seg en splittelse i arbeidsklassen, og en radikalisering av deler av den. I 1929 kom det store krakket, noe Norge også fikk merke følgene av. I april 1940 ble Norge angrepet av tyske styrker. Konge og regjering flyktet til England med fullmakt fra Stortinget til å styre landet gjennom krigen. Etter to måneder måtte de norske styrkene kapitulere, og fem års okkupasjon fulgte. Vidkun Quisling ble innsatt som statsleder, med Nasjonal Samling som statsbærende parti. Norsk motstandsbevegelse var aktiv gjennom hele krigen. I mai 1945, etter Hitlers selvmord og Berlins fall, kapitulerte de tyske styrkene. Etterkrigstiden var først preget av gjenoppbygging. Norge var i 1950- og 1960-årene et land i utvikling, med en svak økonomi. Dette endret seg radikalt i 1970-årene, da man begynte å utvinne olje i Nordsjøen. Oljen har siden gjort Norge til et av verdens rikeste land.   Les mer ...
 
Smakebiter
Bauta reist til minne over Knut Gjengedal.
Foto: Annette Langedal Holme/Sogn og Fjordane fylkeskommune (2016)
Knut Andreas Gjengedal (født 17. oktober 1900, død 14. februar 1973) var ein lærar og forfattar frå Hyen i Gloppen kommune. Han budde i heimbygda si, Gjengedal, storparten av livet sitt. Han gifta seg i 1935 med nabojenta Eli M. Gjengedal.   Les mer …

Banens trasé. Tinnsjø til høyre med Tinnoset nederst til høyre. Vemork og Rjukanfossen i venstre bildekant.
Foto: OpenStreetMap
Rjukanbanen i Tinn kommune åpnet 9. august 1909 og var en énsporet og normalsporet elektrifisert jernbane som var 15,95 km lang og gikk mellom Mæl ved Tinnsjø og Rjukan. Den hadde også et 5,2 km langt sidespor fra Rjukan til Vemork kraftverk (Vemorksporet). Persontrafikken på banen opphørte 31. mai 1970, og stasjonene og stoppestedene mellom Rjukan og Mæl ble lagt ned. Godstransporten ble lagt ned i 1991. Fra åpningen til nedleggelsen ble det transportert rundt 30 millioner tonn gods på banen, og den årlige transporten utgjorde om lag 1/6 av den nasjonale transporten, om Ofotbanen holdes utenfor.   Les mer …

Fram til Rådhuset stor ferdig i 1939 holdt finansrådmannen til i Akersgata 55.
Foto: Ukjent / Arbark
(1953)

Finansrådmannen i Kristiania/Oslo oppsto ved nedleggingen av Kristiania magistrat 01. juli 1922. Magistratens oppgaver ble da overført til en kommunalt ansatt borgermester og seks kommunalt ansatte rådmenn.

Oppgavene til Magistratens I avd. ble i hovedsak overtatt av Borgermesteren, mens Mag. II ble videreført av Rådmannen for II avd., Mag. III av Rådmennene for III og V avd. osv.

Borgermesterens tittel ble vinteren 1939 endret til Rådmannen for I avd. og høsten samme år til Finansrådmannen. Samtidig fikk de andre rådmennene navn som Teknisk rådmann, Sosialrådmann, Skolerådmann osv.   Les mer …

Høgskolens søndre fløy med kantine i første. etasje.
(2007)
Høgskolen i Harstad (HiH) ble etablert i 1983 under navnet Høgskolen i Harstad, vernepleierutdanning og flyttet ved juletider 1996 inn i nytt skolebygg - etter å ha «tjuvstartet» i 1993 med flytting av vernepleierutdanningen fra Statoilbygget i Medkila til leide lokaler i Havnegata 1. - Skolen hadde i årene 1986-1995 en økning i studenttallet fra 226 til 889, og studentene kom fra alle landets fylker samt noen fra Arkhangelsk.
I 2016 ble skolen en avdeling av Universitetet i Tromsø.   Les mer …

Rester fra brakkeleiren på Trondenes.
Foto: Gunnar Reppen 2012.
Finnmarksleiren på Trondenes i Harstad ble opprettet i forbindelse med Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms 1944/1945 da de tyske stridskreftene ble tvunget til å trekke seg ut av Finnmark. De brente da bebyggelsen for at sovjettroppene ikke skulle nyttiggjøre seg den. De norske beboerne ble da tvunget til å reise sørover. I alt var det 50.000 personer som ble tvangsevakuert. Til sammen var det rekvirert 130 fiskebåter som ble satt i trafikk mellom Tanafjorden og Harstad for å frakte flyktningene.

Da krigen var slutt opprettet statsråd Hans Julius Gabrielsen (som hadde gjort seg positivt bemerket som fungerende fylkesmann i Troms under mobiliseringen og krigen våren 1940), et eget administrasjonskontor som fikk i oppgave å organisere gjenoppbyggingen og sørge for best mulige forhold for de husløse flyktningene, som var spredd utover landet. Kontoret ble lagt til Harstad og gikk under navnet Finnmarkskontoret.

I Harstad hadde de tyske okkupantene hatt flere brakkeleirer for eget bruk – på Trondenes, Heggen, Stangnes, Kanebogen og Harstadbotn. Disse ble satt i stand for å ta imot de tvangsevakuerte. I tillegg ble det opprettet leirer i Finnfjordbotn og Sandviken ved Finnsnes. Brakkene var angrepet av veggdyr som måtte uskadeliggjøres og de måtte vinterisoleres og brannsikres. Trondenes-leiren ble en hovedleir og ble utbygd for å kunne ta imot 2000 flyktninger – altså en befolkning på størrelse med en by som Vadsø. Til sammen var det ca. 130 brakker i Harstad-området, som på det meste var bebodd av til sammen 2500 flyktninger.   Les mer …

Sykkylven vidaregåande skule etter fasadeskiftet i 2013.
Foto: Dagfinn Fredly

Sykkylven vidaregåande skule vart oppretta i 1974 gjennom eit sterkt lokalt engasjement og kløktig bruk av gode alliansar, også på nasjonalt nivå. Skulebyggaren framfor nokon var inspektør ved ungdomsskulen, seinare rektor og skulesjef, Ola Longva.

I 1960- og 70-åra vart det meir og meir vanleg å ta vidaregåande utdanning. Det skjedde nærast ein utdanningseksplosjon i desse åra, noko ein kan vise med følgjande tal: Elevtalet i gymnaset vart femdobla på landsbasis frå 1950 til 1970. Elevtalet på fag- og yrkesskular auka frå kring 50.000 til 70.000 frå 1960 til 1970. Utviklinga var ikkje annleis i Møre og Romsdal: Talet på gymnasiastar i fylket var 450 i skuleåret 1950/51, 1000 i 1960/61 og 2500 i 1970/71. Dei sykkylvsungdomane som ønskte å ta vidaregåande utdanning måtte anten reise til Volda eller til Ålesund. Utover i 1960-åra var det fleire som byrja å snakke om at det no var på tide å arbeide for ein vidaregåande skule i kommunen.   Les mer …
 
Kategorier for 1900-tallet
 
Andre artikler