Forside:1905

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Om 1905
Postkort til minne om folkeavstemninga om norsk selvstendighet i 1905.

1905 er et år vi minnes på grunn av unionsoppløsninga, da Norge ble selvstendig etter å ha vært i personalunion med Sverige siden 1814. Haakon VII ble valgt til norsk konge. Begge disse store hendelsene ble avgjort gjennom folkeavstemninger, der det var overveldende flertall for et selstendig Norge med monarki som styreform.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Slettnes fyrstasjon, fotografert omkring 1941.
Slettnes fyrstasjon, Gamvik kommune i Finnmark, ligger tre kilometer nord for fiskeværet Gamvik. Det er dermed verdens nordligste fastlandsfyr. Fra toppen av tårnet er det god utsikt over havet og naturen i det omkringliggende naturreservatet. Fyret ble satt i drift 15. september 1905. I 1922 fikk fyret tåkelur som gav et støt i en sirene hvert 30 sekund. Under andre verdenskrig var det tyske marineoffiserer som kontrollerte tenning av fyret. Det skjedde kun mens tyske konvoier passerte. Fyret ble sprengt av de tyske styrkene under tilbaketrekningen høsten 1944. Allerede i 1945 ble det satt opp en provisorisk gasslanterne i toppen av restene av tårnet. I perioden 1945-48 ble det reist nye boliger, maskinhus, naust, kai, og fyrtårn. Stasjonen ble i sin helhet tegnet av arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas.   Les mer …

Avishodet i november 1905
Foto: Skannet av Gunnar E. Kristiansen.
DAGGRY var forløperen til sosialistavisa Framsteg, som kom med sitt første nummer mandag 20. august 1906. Da hadde redaktør K. A. Jensen allerede gitt ut DAGGRY i nokså nøyaktig ett år. Vi kan derfor si at det socialdemokratiske maanedsbladet DAGGRY var forløperen til Framsteg. Den første sosialistiske trykksak beregnet på offentligheten som ble produsert på Steinkjer, var altså DAGGRY. Avisa kan ses som et pionerprosjekt der ideologi og klare klassebetegnelser kom til uttrykk, både i prosa og ellers. Det var den samme Kristian A. Jensen som også ble redaktør for avisa Framsteg.   Les mer …

Steffan Gjørvad og familien ved Fredheim skole 2. juni 1936.
Foto: Digitalt Museum/Akershusbasen
Steffan Gjørvad (født 2. august 1905 i Vestre Toten, død 5. februar 1991) var lærer, lokalpolitiker (V) og organisasjonsmann i Lørenskog. I 1931 kom han til Fredheim skole i Lørenskog. I 1940 ble Gjørvad ansatt som bestyrer ved en annen Lørenskog-skole, nemlig Hammer, og han fikk fem år seinere bistilling som klokker i Lørenskog kirke. Gjørvad gikk av som skolestyrer i 1972, men fortsatte som klokker til 1975. Han var også formann i Norges Klokkerlag.   Les mer …

Petter Leifsens barndomshjem.
Foto: Roy Olsen (2011)
Karl Petter Leifsen (født 2. mai 1905 i Moss, død 1981 i Larvik) var snekker, langrennsløper og skihopper. Han tihørte Idrettsforeningen Fram i Larvik. Leifsen kom som ganske ung til Torstrand. I gutteårene spilte han fotball om somrene, men om vintrene var han en kløpper såvel i langrennsløypa som i hoppbakken. I flere år var han en gjenganger på premielistene i lokale skirenn og ble også kretsmester. Leifsen utpekte seg som selve basen under anleggelsen av Frambakken og senere av Lille-Fram. I det vesle snekkerverkstedet i Drnoningens gate mottok han ski fra omtrent hele Larvik by til reparasjon, preparering samt smøring.   Les mer …

Karlstadforhandlingene fant sted i Frimurerlosjens lokaler i Karlstad. Et skilt ved inngangen forteller om dette.
Foto: Stig Rune Pedersen (2005)

Karlstadkonvensjonen, også kalt Karlstadforliket, er avtalen om unionsoppløsning som ble inngått mellom Norge og Sverige 23. september 1905. Den ble forhandlet fram i Karlstad i Värmland, midtveis mellom Oslo og Stockholm.

Forhandlingene startet 31. august. Et av de store spørsmålene var forsvarsverkene langs grensen. Spesielt var forhandlerne opptatt av fortene Ørje og Urskog og festningene Kongsvinger og Fredriksten, men de tok også opp de mindre grensebefestningene som hadde blitt opprettet i årene fram mot 1905. Fra norsk side ønsket man å beholde festningsverkene, mens svenskene ville ha dem fjernet.   Les mer …

Området ved universitetsbygningene på Karl Johans gate på avstemningsdagen.
Foto: Narve Skarpmoen
(1905)
Folkeavstemningen om unionsoppløsningen ble gjennomført den 13. august 1905, for å avgjøre om personalunionen mellom Norge og Sverige skulle oppløses eller ikke. Fra norsk side var unionsoppløsningen allerede vedtatt av Stortinget den 7. juni, men den svenske Riksdagen krevde en folkeavstemning.   Les mer …
 
 
Kategorier for 1905
 
Mest lest