Forside:1970

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om 1970
Utbygginga av Mardalsfossen utløste den første store miljøaksjonen i 1970.
Foto: Peter John Acklam (2004)

1970 var året da den første store miljøaksjonen i Norge, Mardøla-aksjonen, fant sted i protest mot utbygging av flere vassdrag i Møre og Romsdal. Det var også i dette året av merverdiavgift ble innført som erstatning for den tidligere omsetningsavgifta. Både i Oslo og i Bergen ble det studentstreiker blant annet på grunn av de økte levekostnadene da momsen kom. En av de største ulovlige streikene i nyere tid, Saudastreiken, varte i neste fem uker sommeren 1970.

Folketellinga 1970 viste at det var 3 874 133 innbyggere i landet.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Vestfos Cellulosefabrik på 1950-tallet, sett fra Strandajordet. Foto: Eiker arkivs bildebase
Vestfos Cellulosefabrik lå i tettstedet Vestfossen i Øvre Eiker kommune. Fabrikken var i drift fra 1886 til 1970. Cellulosefabrikken var lenge kommunens største arbeidsplass og betydde mye for utviklinga av stedet Vestfossen. Lokalene brukes i dag av mindre servicebedrifter og et galleri for samtidskunst, nemlig Vestfossen kunstlaboratorium.   Les mer …

Strømmen Staals emblem

Strømmen Staal ble opprettet i 1902 av Nils Claus Ihlen som en egen avdeling under Strømmens Værksted. Bedriften var det første stålstøperiet i landet. Her var alt utstyr og kompetanse innført fra Frankrike – alt fra støpesand til verksmesteren og produksjonsmetoden (Tropenas). Hovedproduktene fra stålstøperiet var utstyr til skipsbygging; rorstammer, stevner og propeller og løpehjul og turbindeler til vannkraftutbygging, foruten alt støpegodset til bedriftens vognfabrikk. Støperiet var fra starten kullfyrt, men ble fra 1925 fornyet ved at man tok i bruk elektrostålovner.

Støperiet ble anlagt på motsatt side av Sagelva der Lerdal sag hadde stått tidligere. Allerede første driftsåret ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. Deler til skipsbygging ble bedriftens hovedprodukt, men det ble også levert mange vannturbiner (se foto) til kraftutbyggingen.   Les mer …

Historielaget sin logo.

Helgeland Historielag vart stifta i Sandnessjøen 14. mars 1970 etter initiativ av Arnt O. Åsvang, Vevelstad. Åsvang var formann fram til 1992. Laget har til formål å auke og spreie kunnskap om Helgelands fortid, ivareta og verne om materielle kulturminne i distriktet og berge den munnlege tradisjonen som enno finst om liv og arbeid i eldre tider.

Sidan 1970 har laget årvisst gjeve ut Årbok for Helgeland, og Helgelands historie har kome ut i fire band. Årsmøta er heldne over heile Helgeland, og har vore to-tre-dagars samlingar med fagopplegg og turar til ulike sjåverdigheiter. Siden 1994 har historielaget vært medlem i Landslaget for lokalhistorie.

Pr. 2019 er det 267 medlemmer. Medlemsbladet Helgelendingen kjem ut tre–fire gonger i året.   Les mer …

Blaker og Sørum Historielag er et historielag i Lillestrøm kommuneRomerike. Det ble stiftet i 1970, da Blaker Historielag og Sørum Historielag ble slått sammen. Dette var et resultat av at Blaker i 1962 ble innlemmet i Sørum kommune. I 2020 ble Sørum, Fet og Skedsmo slått sammen til nye Lillestrøm kommune. Laget er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie og Romerike Historielag. Medlemsbladet Sørum-Speilet kommer ut seks ganger i året. I tillegg mottar medlemmene Skytilen fire ganger årlig.   Les mer …

Harald B. Knutsen (fødd i Hallingdal i 1970) er ein norsk folkemusikar og spelemann som er busett i Setesdal. Han har leia Agder Folkemusikkarkiv sidan det blei oppretta i 1999. Det kan seiast å vera eit framhald av arbeidet han tok til med då han som 19-årig lærarvikar byrja leite etter gamle opptak, tradisjonar og historier. Harald B. studerte ved Høgskulen i Telemark si folkemusikkavdeling på Rauland, og enda det studiet i 1992 med ei oppgåve om å spela på kappleik, før han gjekk vidare og studerte kulturfag i . I 1993 fekk han Sagaprisen, og med den Magne Myhren som lærar. I åra 1997-98 arbeidde han som folkemusikkonsulent i Buskerud. Harald B. har og vore i styret for Norsk Folkemusikk og -Danselag i to periodar.   Les mer …

Mardalen med Mardalsfossen. Selve Mardøla-aksjonen foregikk på anleggsområdet oppe på fjellplatået.
Foto: Peter John Acklam (2004)
Mardøla-aksjonen var flere mindre aksjoner sommeren 1970 mot utbygging av Grytten kraftverk og av vassdragene i fjellheimen mellom Nesset kommune og Rauma kommune i Møre og Romsdal. Aksjonen er regnet som en viktig symbolhendelse for betydningen av å ta vare på urørt natur (fossefall). Aksjonen ble særlig kjent på grunn av den høye Mardalsfossen i Eikesdal, som skulle legges i rør. Det ble utbygging av vassdraget og Mardalsfossen er tørrlagt det meste av året. Bare noen uker i turistsesongen hver sommer åpnes den til nær sin opprinnelige vannføring. Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern, forkortet (snm), ble etablert i 1969 av en gruppe filosofer, fjellklatrere og fotturister. (snm) skulle være et alternativ eller en motvekt til de miljøvernorganisasjonene som drev «skrivebordspolitikk». Gruppen skulle være målrettet og konsentrere seg om konkrete saker. Resultater skulle oppnås ved å fokusere på sak og ikke organisasjonene i seg selv. Derfor brukte de med vilje en parentes rundt sitt forkortede navn.   Les mer …
 
 
Kategorier for 1970
 
Mest lest