Frederikke Tuxen
Frederikke Köes Tuxen (født Frederikke Köes Treschow 11. april 1856 i Larvik, død 6. mars 1946 i København) var en kunstnerhustru. Hun var fasteren til Fritz Michael Treschow, som var farfaren til Mille-Marie Treschow.
Familie og bosteder
Foreldrene var godseier Michael Treschow (tok senere navnet Frederik Wilhelm Treschow) (1814–1901) og hustru Frederikke Koës f. Brønsted (1818–1897). Begge ble født i København. Frederikke Treschow hadde tre eldre brødre og to eldre søstre. Broren Holger døde bare noen uker gammel.
Hennes barndomshjem var først den gamle 'Overinspektørgård' på Langestrand og så Fritzøehus i Brunlanes fra 1865. Døtrene fikk undervisning hjemme.[1]
Lauritz Tuxen
Laurits Regner Tuxen (1853–1927) oppholdt seg vinteren 1879/1880 sammen med kunstnerkollegaen Peter Severin Krøyer i Roma, der de traff familien Treschow. Tuxen fikk da bestilling på å male et portrett i helfigur av datteren Marie Treschow samt svigerdatteren Francisca Treschow. Krøyer malte et portrett av Fredrikke Treschow, som nå tilhører Skagen Museum. Det kom ingen allianse mellom den norske familie og de to danske kunstnerne. Tuxen hadde i all hemmelighet bundet seg til belgiske belgiske Ursule de Baisieux.[2]
Frederikke Treschow glemte aldri Tuxen. I mellomtiden hadde hun slått seg ned i København, der hun levde som ugift. Tuxen var blitt enkemann da hustruen døde av tuberkulose 6. august 1899, kun 36 år gammel. Ved Tuxens og Treschows andre møte nyttårsnatten 1901 ble det alvor mellom dem.[2] Den da 47--årige Frederikke Köes Treschow giftet seg i København 23. juni 1901 med Tuxen.[3] Tuxen tilhørte Skagenmalerne, en skandinavisk kunstnerkoloni som ble tiltrukket av Skagens sterke sommerlys, særegne farger og storladne natur.[4] Paret bosatte seg i København sammen med Tuxens to døtre, Yvonne og Nina. Tuxen kjøpte samme år kjøpte Madam Bendsens gård i Skagen. Ved hjelp av arkitekt Thorvald Jørgensen bygde han den om til en herskapelig sommerbolig og døpte den «Villa Dagminne».
Lena Sewall skriver i boka Til bords med skagenmalerne at samlivet med den svakelige Ursule kanskje aldri ble helt fullkomment og at de forble fremmede for hverandre på grunn av forskjellige nasjonaliteter og religion. Ekteskapet med norske Frederikke Treschow ble til gjengjeld meget lykkelig. Sewall skrev at det kunne man fornemme på det vakre maleriet Kaffen skænkes, som kanskje var det bildet som Tuxen satte høyest. Frederikke utstråler ro og harmoni der hun heller i kaffe ved det store bordet i Bondestuen i Villa Dagminne.[5]
Tone Sinding Steinsvik skrev i sin bok Somrene på Skagen (1997) at Tuxen kom til Skagen etter en årrekke som internasjonalt kjent portrett- og historiemaler for flere av Europas fyrstehus. Hun skrev videre at hans malerier fra Skagen skildrer familielivet på «Dagminne», badelivet på stranden – men også havets utrolige voldsomhet og de farvesymfonier som hav og himmel tilsammen kan utspille over Skagerak.[2]
Malerier
- 1882: Frederikke Treschow. Det ble gitt paret som bryllupsgave i 1901 (P.S. Krøyer)
- 1906: Sankt Hansblus på Skagen strand (P.S. Krøyer)
- 1906: Morgenkaffen skænkes (Laurits Tuxen)
Referanser
- ↑ Treschowene i Larvik. Utg. Odd Fellow ordenen i Larvik. 2020. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Somrene på Skagen. Utg. Blaafarveværket. Vikersund. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Laurits Tuxen i Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon
- ↑ Skagenmalerne i Den Store Danske
- ↑ Sewall, Lena. Til bords med Skagenmalerne. Utg. I samarbeid med Color Line. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.