Fredrik Hammond (d. 1758)

Fredrik Hammond (født 1718/1719 i Danmark, død 7. desember 1758 i København) var industrigründer. Da forretningene slo feil forsøkte han seg som falskmynter, og endte sitt liv på skafottet på Nytorv i København.

Det er noen uklarheter omkring hans fødsel. Han skal ha blitt født i Danmark i 1718 eller 1719, og det regnes som rimelig sikkert at faren var fogd Jacob Nicolai Hammond (d. 1734) og at mora var Catharina Hedding.

Fredrik Hammond vokste opp i Trøndelag. Som fogd og medlem av slekta Hammond hadde faren en sterk posisjon i samfunnet. Farfaren Edvard Hammond (1668–1711) hadde blant annet vært stiftamtmann i Bergenhus. Riktignok var Jacob Nicolai Hammond født utafor ekteskap, men faren aksepterte ham og han fikk bruke både slektsnavn og patronym. Samtidig gikk det rykter om at Jacob Nicolai ikke egentlig var Edvard Hammonds sønn. Dette hang ved Fredrik, og hans tilknytning til embetsmannsmiljøet var noe usikker. Det retta seg til dels opp i 1747, for den 26. januar det året gifta han seg med Birgita Judita Cimber (omkr. 1724–1793), som var datter av fogd Niels Cimber og Idde Margrethe Finckenhagen. Dermed var han også gjennom ekteskap knytta til en fodgeslekt.

Hammond gikk tidlig i krigstjeneste, og lot seg verve både i Danmark og Russland. I 1739 begynte han så å studere ved Københavns Univsersitet, der han hadde Ludvig Holberg som privatpreseptor. Teologistudiene passa ham dårlig, men språk og statsøkonomi likte han bedre. Han leste mye, og bygde opp en samling på rundt 250 bind.

Det første embetet han fikk var som sekretær for den norsk-svenske grensekommisjonen 1743–1751. Han fikk i løpet av disse årene rang som kanselliråd, gode forbindelser og god gasje.

I 1752 etablerte han seg som næringsdrivende. Han fikk pensjon som embetsmann, og flytta til Norge. Der kjøpte han halvparten av Nes kirke på Romerike med gods og korntiende. Han etablerte et kornmagasin til hjelp for de som mangla såkorn, og han anla teglverk, mølle, salpeterfabrikk og jernkarproduksjon på gården Eidsvold. Dette anlegget begynte han å kalle Fridrichsvold. Etter en tid flytta han jernkarproduksjonen til et sted i nærheten av Lillehammer, der han allerede hadde oppretta ei kobbermølle der det ble produsert kobberplater. Dette stedet kalte han Fridrichsfors. Han tok inn svenske arbeidere, og plasserte Anders Andersson Sundblad som bestyrer på Fridrichsfors.

Det ble på et tidspunkt problemer med kapitalen, og Hammond reiste til København for å sikre et lån på 5000 riksdaler. Til tross for sine gode kontakter der nede fikk han ikke tak i mer enn 1200 riksdaler. I hans fravær ble det solgt korn til underpris fra magasinene for å skaffe penger til jernvarefabrikken. Dette hadde ikke vært nok, og de svenske arbeiderne hadde reist hjem når de ikke lenger fikk lønn, og drifta hadde stoppa helt opp. Konkurranse fra utlandet førte til at produkter som allerede var ferdige ble liggende usolgt. For å skaffe penger solgte Hammond sin andel av Nes kirke og jordegodset, og han slo sammen de to fabrikkanleggene. Heller ikke det var nok, og til slutt måtte han forpakte bort fabrikken og selge gården.

Løsningen så ut til å være å gå tilbake til embetsverket i København, men han lyktes ikke med å få et embete. Så kom nok en spiker i kista for forretningsdriften da et forbund mot brennevinsbrenning førte til at kobbermølla ikke lenger fikk avsetning for platene.

Fredrik Hammond hadde vært kreativ som forretningsmann, men nå gikk han for langt i sin oppfinnsomhet. Sammen med Sundblad bestemte han seg julaften 1756 for å trykke opp falske sedler. Det skal ha blitt 40 000 riksdaler i bankosedler. Sedlene var godt laget, og den gangen var det ikke noen sikkerhetsdetaljer som man kunne bli tatt på. Men det var allikevel fare for å bli angitt, og nettopp det skjedde i februar 1758 da en uvenn hadde fått snusen i falskmynteriet. Hammond ble fengsla på citadellet i København. Hans kone, som da var gravid, ble også plassert der. Hun ble løslatt 12. april 1758, da man fant at hun ikke var medskyldig. Hammond og Sundblad kom for retten i juni 1758, og begge ble fradømt ære, liv og gods. Henrettelsen ble utsatt flere ganger, men den 7. desember 1758 fikk de den tvildomme ære å være de siste som ble henretta offentlig på Nytorv i København.

I 1759 ble skriftet Svanesang utgitt av hans enke etter Fredrik Hammonds ønske. Her erkjente han å ha hatt en slett moral og å ha vært en dårlig ektemann og far.

Litteratur

• Nagel, Anne-Hilde: Fredrik Hammond i Norsk biografisk leksikon.
• Fredrik Hammond på Wikipedia på dansk.