Gjørsli (Vang gnr. 37)

Gjørsli
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	37
Type:	Matrikkelgård
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Gjørsli er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Gjørsli grenser mot Busterud, Lier, Holstad(I Furnes), Huse, Skjeset øvre, Berg og Aas og Vang Almenning. Fylkesveg D 102 Brennsetervegen går gjennom tunet. Høyden over havet varierer fra 275 til 580 meter over havet. Husene ligger på 375 meter over havet.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne

37. Gjørsli. Udt. jø:´£slí. ― Giordzlid 1616. Giørslie 1669. 1723.1/4. Sandsynlig Gyrðslíð, af Mandsnavnet Gyrðr, der nu lyder Jur eller Jul, hvor det endnu bruges.

Sevald Skaare skriver:

Dette er en vikingetidsgard og den eldste navneformen antas å ha vært Gyrdslid, av mannsnavnet

Gyrder, altså Gyrders gard.

Gardshistorie 

Dette er en vikingetidsgard og den eldste navneformen antas å ha vært Gyrdslid, av mannsnavnet

Gyrder, altså Gyrders gard.

1612

Garden er første gang nevnt i 1612 og skrivemåten var da Giørslied. Den var da ødegård.

1616

«Byger bunden» altså er det bonden som råder for bygselen.

1644

oppgis bonden som eier, og i

1647 – 73

var det en Erich Eine som rådet for bygselen. Johannes Giørslien var da bruker (skylden var ½ hud) og bruket var fortsatt ødegård og bondegods.

1673

Ved skjøte av 3/7 tinglyst 10/7 – 1673 solgte Erich Olsen Eine og Poffrid Larsen Berg 5 skinn i garden til Sifer Alfsen Vallum idet Sifers kvinne eide det 6. skinn.

1715

Sifer Alfsen Vallum var far til Alf O. som i 1715 la an odelssak mot Anders Erichsen Gjørsli, Lars Paulsen Berg og Jon Bendtsen Herset etter å ha tilbudt Anders pantepengene.

1668 – 69 Matrikkel side 193

Giørsli Oppsitter: Johannes Bygselrådig Bøggis off Erich Eigner Skyld ½ hud) ½ skippund 1 ¼ Lispund Skatter 2 riksdaler 22 skilling Tiender 1 tønne Ledung 7 alb (?) Hammer følger Foring 1 ort Hammer følger Visøre 2 skilling Hammer følger Utsæd 3 tønner 4 stg (?) Besetning Storfe 6 Hester 2 Hammerspenge 1 ort 1 Bechequern (Bekkekvern) 12 skilling Engen er god, haffuer (har) Sambeierschoug (sameieskog) til Braadeland Nyesetter (Nyseter) berettiget. Har Hommelhage.

1723 Matrikkel Fol 55 Nr. 35

Giørslie Ødegård Oppsitter: Een Bygsler: Oppsitteren Siver Alersen med Bøxel tilhørig Husmann: Ingen Skog m.m. Skoug til Brændeved og gierdefang. Sæter maadelig havn. Kvern: Quern ingen, men vel stue. Beligg. m.m. I sollien for en del og i baglien for en del. Tungvinden Jordarten Jørmig og kuldlendt Utsæd: Bygg: 1 tønne Havre: 1 tønne 1 skjeppe 2 fjerdingkar Høyavling: 13 lass Besetning: Hester 1 Storfe 5 Sauer 4 Geiter 5 Skyld: 6 skilling Forhenværend skyld: 1 skilling

1802 Skattekommisjon No. 35

Gjørslie Selveiergods Oppsitter Paul Nielsen Skyld ½ hud) 5 lispund Takst 200 riksdaler Skatt 1 riksdaler 54 skilling

Skyld

1647 skyldte garden ½ hud

1723 ble skylden foreslått forhøyet med 1 skilling.

1802 var jordavgifts taksten satt til 500 riksdaler.

1838 var skylden 3 riksdaler 1 ort 1 skilling.

1884 Etter at Bakken bnr. 2 var skilt ut i 1884 (Jørslibakken) (Bakken ble senere kjøpt av daværende premier løytnant Alfred Sæhlie og lagt under Skjeset) ble skylden

1886 satt til 6 mark 95 øre

1943 satt til 7,55 skyldmark

I dag satt til 6,95 skyldmark.

1838 Matrikkel

Gjørslid Gammel skyld: 5 lispund Ny skyld: 3 riksdaler 1 ort 1 skilling (Lars Pedersen)

1888 Matrikkel

198 a Gjørslid ??? 3 riksdaler 6 skilling Revidert 6 mark 95 øre (Lars Andersen)

198 b Bakken 19 skilling 36 øre (Gustav Johansen)

1903 Matrikkel

1. Giørslid Matrikkel skyld 6 mark 95 øre (Lars Gjørsli)

2. Bakken 36 øre (Syver Jensen)

I dag 1. Jørslid Skyldmark 6,95 (Ingeborg og Henrik Bleken Rud)

2. Jørslidbakken Skyldmark 0,36 (A. Sæhlie)

Oppsittere

1612 – 34

Hans Gjørslid

Hans Gjørslied var oppsitter i perioden 1612 – 34. Det er også nevnt (i 1616) at det er bonden som råder for bygselen – altså var han selveier. Han var forarmet i 1628 – 29, hadde altså dårlig økonomi.

1634 – 45

Peder Gjørslid

Han ble nevnt i skattelistene 1. gang i 1634. I 1634 – 44 eide han selv ½ hud i garden,

I 1645 bodde han med sin kone på en øde rydningsplass mens det var kommet en ny bruker.

1647 – 82

Johannes Polsøn

Johannes Polsøn blir nevnt som oppsitter i 1645. (Han var født omkring 1619). Han hadde i 1645 sin kvinne i huset. I 1655 – 56 ble han dømt til å bøte 3 merker og 9 øre sølv etter å ha vært med på Arnkværn og hugget ned en kverndam.

(Johannes hadde en sønn Poll f. Omkring 1645)

Johannes var gift med Guro Johannesdatter Voldum. Etter Guro var det skifte 16/11 – 1667. Brutto 48 Netto 42 riksdaler.

Barn:

Pouell 1667 i kongens tjeneste i Danmark

Anne (Umyndig ved skifte)

Kiersti (Umyndig ved skifte)

Johannes blir nevnt til 1682

1683 - 1688

Simen

Vi vet ikke noe annet om Simen enn at han var oppsitter i nevnte tidsrom. Det er i annen sammenheng nevnt følgende:

Simen blir nevnt første gang som oppsitter i 1683, og videre utover til 1688. Det er nevnt at en Siver Alfsen Vollheim solgte 6 skinn i Gjørsli til sønnen Alf ved skjøte av 1/5 – 1684. Den 5/11 – 1689 satte han godset bort som pant til Jens Olsen Gålås (?) (Senere død).

1697 hadde Alf lånt 40 riksdaler av Lars Berg med pant i garden og ved skjøte av 6/12 – 1697

solgte Lars Paulsen Berg garden til Ole Bentsen Herset (se nedenfor).

I margen her i denne håndskrevne bbk er følgende skrevet:

Det er noe ugreit med brukerne og rekkefølgen oppsitterne imellom. Det kan tenkes at Simen og Siver er forvekslet og at disse er en og samme person.

???? – 1698

Jens

Jens blir nevnt i 1696 da han sammen med Peder Lier stevnet Erik Berg og Ole Aas for å ha hugget ned et gjerde for dem.

1698 – 1708

Ole Bendsen Herset

Ole Bendsen Herset bror til Jon B. Herset kjøpte Gjørsli av Lars Berg, som ikke kan sees å ha bodd der eller drevet garden, og fikk skjøte 6/12 – 1697. Han var gift med Inger Enochsdatter/Erichsdatter, søster til Jørgen Hubred

Inger ble senere gift med neste bruker.

Barn: Marthe f. 1699

Ingeborg f. 1704 g. m. Erik Larsen Huse

Etter Ole var det skifte 10/12 – 1708. Gjørsli ble tatt til inntekt for 30 riksdaler, løsøret for 59 ½ riksdaler. Av innboet var kvinnesal m/bissel og en underdyne, hver med 2 riksdaler, av størst verdi.

1708 – 1715

Anders Erichsen

Anders Erichsen, trolig bror til Lars Dalby, ble gift med enken Inger Gjørsli.

Før jul i 1714 ble han utsagt på Gjørsli av Alf Syversen O (fra O gard) som året etter la an odelssak.

Alf ble kjent odelsberettiget 30/4 – 1715. og Lars Berg dømt til å ta pantepengene tilbake

for å overlate dem til oppsitteren med stebarn mens Alf av Lars ble tilkjent 4 riksdaler i saksomkostninger.

Etter Inger var det skifte 5/4 – 1717. Løsøret ble tatt til inntekt for 77 riksdaler. Til arvingen ble det 64 riksdaler. Anders hadde da ikke lenger noen befatning med Gjørsli eller dets bruk.

1715 – 1716

Alf Syversen O

1715 pantsatte Alf garden for 50 riksdaler. Året etter ved skjøte av 26/2 – 1716 tinglyst 13/7 samme år solgte Alf garden til sønnen Sifer Alfsen mot 80 riksdaler.

1716 – 1721

Siver Alfsen O

Siver Alfsen O ble eier 1716 og bodde senere på Gjørsli. I 1721 pantsatte han garden og løsøret for 98 riksdaler. 15/5 – 1737 var det skifte på Gjørsli etter Sivers bror Paul.

En sønn Nils tok over garden.

15/5 – 1737 var det skifte på Gjørsli etter Sivers bror Paul.

Paul Alfsen gift med Kari Olsdatter

Barn: 1. Borre myndig

2. Ole f. 1715

3. Alf f. 1723

4. Jens f. 1726

1721 – 1773

Niels Syversen

Niels Syversen synes å ha overtatt garden etter faren. Ved skiftet etter faren 4/2 – 1723 ble garden taksert til en inntekt av 400 riksdaler og tilfalt arvingene.

Niels var gift med Ragnhild Hansdatter.

Barn: Paul som tok over etter farens død.

Mogens født 1750 fikk husmannskontrakt av broren i 1791.

Anne

Mons (samme som Mogens) ble gift med Siri Nilsdatter

Barn: Niels født 1781 Skomaker

Anders født 1786 Skredder

Verger: Ole Nielsen Bjørtomten

Alf Paulsen Sleperud

1773 – 1807

Paul Nielsen

Paul var født i 1743 og er oppgitt som soldat. Han fikk skjøte fra sine medarvinger 28/2 – tinglyst 17/3 – 1773 mot 400 riksdaler og føderåd til moren. Ved kontrakt av 8/5 – 1791 fikk broren Mons (se ovenfor) husmannskontrakt på plassen Gjørslibakken med hus og jord for levetiden.

1807 overlot Paul garden til en svigersønn.

Paul var gift med Siri Christophersdatter født 1752

Barn: Kiersti født 1775

Ragndi født 1779

1807 – 1809

Wern Gulbrandsen (soldat)

Wern var bror til Jens Kiøs, død i felten ved Kongsvinger 8/2 – 1809.

Han var gift med Kjersti Paulsdatter Gjørsli født 1775. Hun ble 2. gang gift med neste bruker.

Wern Guldbrandsen fikk skjøte 11/12 – 1807 mot 800 riksdaler DC og føderåd til svigerforeldrene.

Ved skiftet etter Wern 15/3 – 1809 tilbød enken datteren 750 riksdaler i fedrenearv: Werns søskendebarn Lars Andersen Ås vestre.

Barn: Gunor født 1808

1809

Paul Nielsen

Paul Nielsen kjøpte garden tilbake ved skjøte av 20/9 – 1809 fra sin svigersønn Lars Pedersen

idet han tenkte å bruke garden en tid. Men på grunn av konens alderdom og skrøpelighet, lot dette seg ikke gjøre med fordel.

Han overlot derfor garden på ny til Lars.

1810 – 1843

Lars Pedersen/ Kjersti Paulsdatter Gjørsli.(se også foran)

Skjøte fra Paul Nielsen til hans svigersønn Lars Pedersen datert 24/4 tinglyst 30/6 – 1810 for 1900 riksdaler.

Lars Pedersen ble gift med enken Kjersti Paulsdatter Gjørsli. Etter først å ha overdratt garden til svigerfaren (Paul Nielsen) ved før nevnte skjøte av 20/9 – 1809, fikk hun skjøte 24/4 – 1810, tinglyst 30/6 samme år mot 1900 riksdaler og for nevnte føderåd.

1843 overlot de garden til sin sønn nr. 2 Anders

Barn: Peder

Anders

1843 – 1875

Anders Larsen

Anders Larsen fikk skjøte fra Lars Pedersen datert 31/3 – tinglyst 4/4 – 1843

for 200 spesidaler til sin eldre bror og føderåd til foreldrene. Føderådskontrakt av samme dato som skjøtet ovenfor fra Anders Larsen til Lars Pedersen og hustru Kjersti Paulsdatter. Føderådet ydes i naturalier og er ikke kapitalisert.

1875 – 1908

Lars Andersen

Ved skjøte dat. 8/3 – tinglyst 9/3 – 1875 fra Anders Larsen til Lars Andersen for 1250 spesidaler hvorav for løsøre 900 spesidaler, samt overdragelse av ovennevnte skjøte omhandlet føderåd til Peder Larsen og nedenfor føderåd til selgeren.

Kjøperen overtok samtidig også ovennevnte føderådskontrakt med Lars Pedersen og hustru og nedennevnte føderådskontrakt til selgeren Anders Larsen.

Føderådskontrakt fra Lars Andersen til Anders Larsen hvorved sistnevnte sikres årlig føderåd verdsatt til 70 spd. årlig, datert 11/10 – 1874 tgl. 9/3 – 1875.

Lars og hustru hadde 3 barn:

Marthe Huse

Anders Gjørsli, som har gard på Ringsaker

Ole, forpakter på Slæperud

1882

Gjørslibakken ble først bortfestet på 5 år til Johannes Eriksen ifølge kontrakt datert 22/4 – 1882 tinglyst 22/5 samme år.

1884

Gjørslibakken ble ved skyldsetting avholdt 14/7 – 1884 tgl. 4/5 samme år skilt fra Gjørsli.

1908

Thormod Johannesen Nordby

Skjøte datert 5/8 – tinglyst 7/8 – 1908 fra Lars Andersen Gjørsli

til Thormod Johannesen Nordby på denne eiendom for kr. 12900,- og

føderåd til 5 – årlig verdi kr. 600,-

???? - 1922

Johannes Skålsveen

Det fremgår av overdragelsen til Hans Skålsveen, se nedenfor at Johannes Skålsveen ikke var registrert som hjemmelshaver

Johannes Hansen Skålsveen født 1862 kjøpte garden av Thormod Nordby antagelig, men

det foreligger ikke noe skjøte og en Kr. Rogstad Brumunddal hotel er også med i bildet.

Dag og tid når denne overdragelse foregikk og likedan pris og betingelser finnes det heller ingen opplysninger om foreløpig.

Johannes var gift med Syverine Hansdatter (?) oppfostret på Narmo.

Barn: Hans

1922 - 1964

Hans Skålsveen

Skjøte av 4/7 – tinglyst 7/11 – 1922 fra Johs. H. Skålsveen til sønnen Hans Skålsveen på denne eiendom og gnr. 38 bnr. 5 (Bekkevoll) for kjøpesum kr. 25000.- pluss føderåd. Medfølgende løsøre er verdsatt til kr. 8120,-. Hjemmelsinnehaveren til eiendom Th. Nordby har samtykket i overdragelsen.

Føderådskontrakt av 1/11 – tinglyst 7/11 – 1922 fra Hans Skålsveen til

Johs. H. Skålsveen og Syverine Skålsveen til 5 – årlig verdi kr. 3750,-

Hans ble 7/6 – 1922 gift med Mina Kristiansdatter Busterud født 17/5 – 1891.

1925 Gjørslibakken Kontrakt av 20/7 – 1925 tinglyst 20/10 samme år hvorved Hans Skålsveen til Vang Skiløperforening bortleier Skibakke på denne eiendoms grund mot avgift kr. 1000,- en gang for alle eller kr. 50,- pr år inntil summen er innbetalt.

1964

Ingeborg og Henrik Bleken Rud

Skjøte av 20.11.1964 fra Hans Skaalsveen til sin datter og svigersønn Ingeborg f. 24.3.1924 og Henrik Bleken Rud f. 28.12.1921 på denne eiendom og gnr 38/5 for kr 85.000,- hvori er inkludert besetning og redskaper for kr 15.000,-

I 1967 kjøpte de naboeiendommen Lier gnr. 38 bnr.1 og 2 fra Ole Lier for kr 100.000,-. Dyrket jord 30 daa. Prod skog 210 daa

1977

Ingeborg og Henrik Bleken Ruud og Ola Bleken Ruud

Skjøte av 25.2.1977 fra Ingeborg Bleken Rud og Henrik Bleken Rud til sønnen Ola Bleken Rud f. 1949 på ½-part i bl a denne eiendom for kr 86.000.-

Hjemmel: Henrik og Ingeborg Bleken Rud for ½-part

Ola Bleken Rud, for ½-part  

2024 Opplysninger se eiendom

Gnr 37/1, 38/1, 38/3 og 38/5 eies av Ola Bleken Rud. Ervervet 17.11.1989 for kr 750.000,-. Består av 565 daa skog, 44 daa dyrket og 4,5 daa annet areal

Gnr 37/7 Husa på garden. Ervervet av Kjell Arne Emilsen og Ragnhild Dæhlin Emilsen 04.12.2023 for kr 6.700.000,-

Gnr 37/5 Nedre del av Lier, 38/15 Nedre del Lier og 37/6 areal mellom Gjørsli og Lier. Ervervet av Vang Skiløperforening 09.02.2023 for kr 3.000.000,- Gjelder denne regiserenheten med flere. Utgjør ca 60 daa.

Fradelte eiendommer 

Gjørsli, gnr. 37 bnr. 1

Bnr.	Navn	Type	Utskilt fra	Etablert	Første eier	Eier 2023	Merknader	Adresse
1		Gardsbruk				Ola Bleken Rud		Veståsvegen
37/2	Gjørslibakken	Småbruk/hytte	1	1884	Gustav Johansen	Thorvald Chr. Sæhlie

Jord, skog og husdyr

Beliggenhet jord m.m.

Gjørsli ligger dels i sollien dels i baklien.

1723 ble garden betegnet som tungbrukt, jordarten var jørmig og kuldlendt.

1667 Engen var god.

1723 ble det avlet 13 lasshøy.

Utsæd og avling av korn og poteter

År	1661	1667	1723	1863	1863
Utsæd Tønner	1 1/2	3 1/4	2 1/2	8	8 t. potet
Avling Tønner	10	10	9 3/4	45	45 t. potet

1723 Av forskjellige kornslag ble det sådd 1 tønne bygg og 1 tønne 1 ½ skjeppe havre

1807 Kålhage nevnt.

1723 Av lin ble det produsert 3 1/3 merker.

1669 Humlehage er nevnt.

1661 – 69 Bekkekvern ble nevnt.

1723 Ingen kvern, men vel stue.

Areal

1934 60 mål dyrket jord, havn og skog 436 mål

Dyrket eng 10 mål.

1943 58 dekar dyrket (kalkstensjord) annet jordbruksareal 52 daa, produktiv skog 367 daa

Besetning

År	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Høner	Ost
1658	2	7	2	6	5
1669	2	6
1708	2	5	1	9	5
1723	1	5		4	5		1 ¼ bpd
1863	2	10		12
1934	2	8		15		20
1939	2	7 kyr 3 ungdyr
1945	2	5 kyr 3 ungdyr
1972	1	10 kyr 8 ungdyr

Skog

1669 Garden hadde part i sameieskog med bråteland

1723 var det skog til brenneved og gjerdefang.

1934 Hage med 8 epletrær

Herredsbeskrivelsen fra 1863 har følgende opplysninger: Gjørsli hadde da 45 mål (dekar) åker og dyrka eng herav 20 mål 3. klasse og 25 mål 4. klasse. Naturlig eng 120 mål alt 4. klasses. Dessuten utslått på Nyseteren og skog til husbruk og løvtaking til behov.

Skiftenavn (åkrer) og utmarka: Berget, Nederjordet, Hauglid, Løkken, Øverjordet, Kalvløkken, Tajet, Stor Rønningen, Nyskålsveen, Bråtesveen, Hagen.

Areal Norske Gardsbruk 1968

Dyrket jord 58 daa

Annet areal 32 daa

Prod. skog 388 daa

Besetning 1968

Hest 1

Storfe (kyr) 8

Ungdyr 3

Kjøpte til nabogarden Lier gnr. 38 bnr.1 og 2 i 1967 hvor det var 30 daa dyrket jord og 210 daa prod skog.

Bygninger

Gjørsli, 1949. Widerøes Flyveselskap A/S. Anno Domkirkeodden 0414-00201

Opplysninger fra 1934

1. Hovedbygning gammel, nyere tilbygg av far til Lars

2. Føderådsbygning visstnok eldre

3. Låve med stall, bygget av Lars ca 40 år jevngammel med Busterud Even.

4. Fjøs (1890?) Sten

5. Stabbur

6. Hønsehus

1943

1. Våningshus bygget om i 1922
2. Føderådsbygning ca. 200 år gammel
3. Låve bygget 1900
4. Fjøs og stall bygget 1938
5. Stabbur ca. 50 år

Opplysninger fra ca 1970:

Våningshus restaurert 1923

Låve med fjøs bygget 1902

Grisehus bygget 1860

Tidligere også nevnt føderådsbygning gammel og stabbur.

Brukere/eiere

Se foreløpig under gardshistorie.

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Gjørslid: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

Gjørslibakken

Det er nevnt at det var en husmann i 1801.(Gjørslibakken?)

Gjørslibakken var husmannsplass under garden, men tilhører nå Skjeset øvre.

Sæter

1668

Seterretten på Nysetra i Vang allmenning er nevnt så tidlig som i 1668.

1674

Eieren av Gjørsli, Johannes Gjørsli, ble (før 1674) pålagt å betale Bjørn Dørum en sum

for å få setre på Nysetra. I 1674 ble han dømt til å flytte fra Nysetra hvis han ikke

kunne ordne seg i minnelighet med brukerne på Dørum, Imerslund østre og Skjeset nedre.

1934 Samme på S. Nyseteren som Rogstad hadde tatt igjen da han solgte garden.

Eksterne kilder

Sevald Skaarets bygdebokkladd

Gammel grunnbok

Seeiendom