Gomperud (Drammen gnr. 81)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Gomperud
Gomperud.jpg
Gomperud Fototgraf: Karin Pihl, copyright Helle Giske Kilde: Drammen byarkiv.
Sted: Konnerud
Sokn: Konnerud
Fylke: Buskerud
Kommune: Drammen
Gnr.: 81

Gomperud, gårdsnummer 81, er en matrikkelgård i Drammen, en av de fem tidligste gårdene på Konnerud. De andre er Eikholt, Konnerud, Eskerud og Grinderud Gomperud grenser til gnr. 104, matrikkelgården Storemoen i nord, og gnr. 105, matrikkelgården Lillemoen, i nord og øst, Eikholt, gnr. 80, i sør og Konnerud, gnr. 82, og Eskerud, gnr. 83, i vest. Gomperud strekker seg fra sognegrensa ved Baklia i en kile mot Stordammen.[1]

Navn

Navnet er ikke sikkert forklart. Oluf Rygh mener det kan komme av et personnavn som er danna til det ganmmalnorske ordet gumpr 'bakpart'. eller et kjærelanvn som er danna av navnet Gunnbjǫrn [2] I Skogerboken og Drammen byleksikon er det også foreslått at navnet kan bety den bakre gården.[3][4]

Bruk under matrikkelgården Gomperud

Hele Gomperud har vært krongods og gikk som alt anna krongods i området over til Griffenfeldt grevskap som blei oppretta i 1673. I 1699 blei Caspar Hermann Hausmann eier av Gomperud ved makeskifte med greven. I 1738 gikk så gården tilbake til grevskapet som da var kommet i Wedel-slektas eie og hadde fått navnet Jarlsberg grevskap. I 1778 ble grevskapets eiendommer på Konnerud solgt ved auksjon, og Gomperud ble oppstykket i mindre bruk, Disse bruka blei solgt til sjøleiere.[5] Navn på noen av bruka under matrikkelgården Gomperud er Prøiserud (kalt Prøis og Prydsrud), Tufte (i dag ofte kalt Løvås etter tidligere eiere, navnet på bnr. 3 er i dag Skogvold, Tufte brukes som navn på en del av eiendommen som Drammen kommune eier, bnr, 147), Tolerud, Lønnerud, Baklia (også kalt Vestre Lønnerud), Brekke, Gjermundrud og Galås som ligger ved Stordammen (et seinere navn er Fredli).

Ved folketellinga i 1910 var disse fem gardsbruka regisrert under matrikkelgården Gomperud (navna er oppgitt slik de er oppgitt i folketellinga): Prydsrud bnr. 2, Skovly, Tufte bnr. 3, Brekke bnr. 5, Lønnerud bnr. 8 og Gomperud bnr. 9. I Vestfold-bindet av Norske gardsbruk (1947) er de samme fem gardsbruka med.[6] Bruka hadde mellom 25 og 45 mål innmark. Ett av bruka hadde ingen utmark og de andre fire hadde mellom 23 og 90 mål utmark. I nyutgava fra 1991 av Norske gardsbruk er to av bruka ikke lenger nevnt, bnr. 3 og bnr. 8.  Om de tre som er nevnt, står det: «Jorda er skilt ut fra garden, og halvparten er bebygd. Resten er lagt ut til friarealer» (bnr.2), «Jorda skilt ut og delvis bebygd»(bnr. 5) og «Jorda solgt til Drammen kommune»[7].

I 2004 var det 288 bruksnummer på Gomperud. Gårdsbruka er nedlagt og oppstykka til boligtomter og lagt ut til friarealer. Flere av navna på de gamle gårdsbruka er brukt i navn på borettslag, boligfelt og gater på matrikkelgårdens grunn. Prøyserud Borettslag, Tolerud Borettslag, Gomperudfeltet, Prøiserudfeltet, Lønnerudfeltet, Tolerudfeltet, Prøiserudbakken, Baklia og Lønnerudveien er navn som er gitt i forbindelse med den omfattende boligutbygginga på Konnerud fra 1960-åra og framover. Gjermundrudveien ligger rett ved Gjermundrud, bnr. 11 under Gomperud, men på grunn som ligger under matrikkelgården Konnerud, gnr. 82. Gomperudgata er et eldre gatenavn som var i bruk før utbygginga tok til.

Bergverksdrift

Flere av gruvene og skjerpa til Konnerudverket lå i Gomperudhøgda. Hovegruva der var Oran hvor det ble utvunnet bly, kopper og sink. Oran blei også brukt som fellesnavn på hovedgruva og andre gruver og skjerp i området.[8][9] Deler av området ligger på grunn under matrikkelgården Konnerud, gnr. 82.

Referanser

  1. http://byleksikon.drmk.no/gomperud-gnr-81/
  2. Oluf Rygh: Norske Gaardnavne, bd. 6, s. 21
  3. Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 516. Drammen
  4. http://byleksikon.drmk.no/gomperud-gnr-81/
  5. Anton B. Rustad: Skogerboken, s,522. Drammen 1931
  6. Norske gardsbruk VI Vestfold, bd. 2. Oslo: Forlaget Norske gardsbruk
  7. Norske gardsbruk Buskerud, bd. 2, 1991.
  8. Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): Konnerudverket, s.184. Drammen: Brakar
  9. Anton B. Rustand (1931): Skogerboken, s. 555. Drammen