Grunnvoll (Narvik gnr. 230)
Grunnvoll er en matrikkelgård (gnr. 230) i Narvik kommune. Den ble etablert i løpet av 1700-tallet. Som skyldsatt gård er den med i kildene fra 1772, men plassen var i bruk lenge før den tid, som finnerydning, uten å være ”offisiell”. Grunnvoll er nok den plassen i Indre Tysfjord som først får en permanent bosetning. Den første vi kan spore er Niels Eliassen/Ellevsen som trolig er født midt på 1670- tallet og som trolig kom til Grunnvoll fra Ness en tid før 1720. Han gifter seg med Guren Gundersdtr. Faren Gunder har trolig bodd på Grunnvoll, og vi skal ikke se bort fra at stedsnavnet har sin opprinnelse i personnavnet Gunder.
Peder Gundersen fikk første bygsel på gården Grunnvoll i 1772. Den nevnte Niels Ellevsen var hans bestefar. Niels var gift med Guren Gunderdatter, og det var nok hennes far, Gunder/Gunner og hennes sønn igjen, Gunner, som hadde bygd oppgården på 1600- og 170- tallet. Så Grunnvoll hadde vært bebodd og bebygd og drevet lenge før første bygsel i 1772. Gården ble skyldsatt til 18 mark , altså relativt liten. Peders far, Gunner, var gift med Eli Rejersdtr fra Tørnes. Paret fikk 8 barn hvorav fire vokste opp. Døtrene Brønnel og Guren ble gift henholdsvis i Rørvik og i Mulbukta og etterslekten deres kan spores fram til våre dager. Peder giftet seg ca. 1770 med Berit Aanetsdtr fra Undereide. Paret fikk to barn, døtrene Elen og Lucia, men ingen av dem fikk etterkommere. I 1801 var begge hjemme og ugifte. Yngstedatteren Lucia døde kort tid etter og Elen får vi ikke vite mer om. Berit Aanesdtr døde i 1794 og Peder giftet seg pånytt med Marit Paulstdr. I 1801 hadde Peder og Marit den 10 år gammel pleiesønnen Audun, men heller ikke han vet vi noe mer om.
Det foregikk mange eierskifter og endringer rundt 1800 på Grunnvoll. I august 1798 blir Peder Gundersen selveier for 45 riksdaler . skyld 18 mark, på gården Grunnvoll. Peder Gundersens tid som sjøleier varte ikke lenge. Noen måneder senere, i desember samme år, solgte Peder gården til Willum Lind i Kjøpsvik for 54 riksdaler. Vi vet absolutt ingenting om bakgrunnen for verken kjøp eller salg. Vi må likevel anta at Peder hadde lånt penger, kanskje hos Lind, og var kommet i betalingsvansker. Lind bygslet gården videre i 1799 til Mons Pedersen fra Straumen med vilkår om at Peder skulle få bruke gården så lenge han levde. Peder levde til 1805, faktisk ett år lengre enn Mons Pedersen.
Mons Pedersen (ved dåp innført som Mogens i kirkebøkene) fra Straumen hadde i 1793 giftet seg med Ahlet Clausdtr fra Offersøy og ble altså fra 1799 bygselsmann på Grunnvoll. Ahlet og Mons fikk fire barn, Claus, Maren, Ane og Mons. Ingen av dem ble på Grunnvoll. Maren Maria ble senere boende på Tennstrand, mens Mons jr. flyttet tilbake til Straumen der faren var fra. Claus ble gift på Skar i Ofoten, mens Ane ble bare to år gammel. I 1801 betegnes Mons som bonde og ”Gaardbeboer” mens Peder Gunnersen blir betegnet som ” Find og Husmand med Jord”.
To familier til var registrert under Grunnvoll ved folketellinga i 1801. Det er grunn til å tro at de bodde på Sommerset. Det var Arnt Rejersen og datteren Bronhild. Arnt var av sjøsameslekt og bror til den forannevnte Eli Rejersdtr fra Tørnes. Arnt hadde trolig bodd på Sommerset/Jepma siden 1760- tallet og var gift med Berit Nielsdtr. Sønnen Ole flyttet tilbake Tørnes, datteren Marit giftet seg i Straumsnes/Kjelkvik, mens datteren Caren ble værende på hjemstedet og giftet med Niels Jacobsen. Caren og Niels hadde datteren Marit. Arnt og Niels betegnes som finner, eller om vi vil sjøsamer. Marit er den eneste av den lille familien vi i ettertid kan spore. Hun var i 1865 såkalt ”fattiglem” hos Ole Jensen på Mannfjordsommerseth.
I 1802 ble skyldøret på Grunnvoll fastsatt til 1 pund og 12 mark og har matrikkelnummer 94 og løpenummer 111. Transaksjonene like før århundreskiftet nevnes av jordavgiftskommisjonen og verdien settes til 75 riksdaler. Det tyder på at Lind hadde gjort et forholdsvis godt kjøp høsten 1798. Gården hadde to oppsittere, som ikke nevnes ved navn, men det var uten tvil Mons Pedersen og Peder Gunnersen. Kommisjonen skiver videre at ”ved Gaarden befindes godt Agerland, god Fædrift og Skov til Fornødenhet”.
De to oppsitterne Mons og Peder døde som vi har nevnt rundt 1805 og da skjedde det
betydelige endringer på Grunnvoll. Willum Lind i Kjøpsvik som var gårdens eier døde i 1802 og hans enke, Petronella, ble som nevnt under Straumen gift med John Reener . Reener overtok som eier 13. mai 1805.
Vi har ikke papirer på at Peter Mathiassen fra Sørfjorden bygslet gården hos Reener fra ca 1805, men tidsmessig passer det som hånd i hanske. Det er trolig at det forelå en muntlig avtale mellom partene. Peter giftet seg i 1805 med Malena Jensdtr fra Straumen, men allerede fire år tidligere hadde paret fått datteren Adelus, så tiden var inne for å få seg sin egen plass. Det var først i 1827 at Peter fikk papir på bygselsen. Den ble tinglyst året etter.
Ved matrikkelutkastet i 1818 er Peter eneste oppsitter på Grunnvoll. Det ble sådd 1/2 tønne rug og 2 tønner bygg. Kornavlingen gav normalt tre fold. Gården hadde en hest, fire kyr, to ungnaut, og 16 småfe. Grunnvoll var ikke videre godt egnet til kornavling, mens det derimot var en god havnegang og skogen gav nok til både eget bruk og til salg. Peter og Malena fikk etter hvert 6 barn. Den nevnte Adelus ble på Grunnvoll , mens Mathia ble gift i Bukta og Margrethe på Helland. Parets tre sønner fikk ikke etterkommere.
Adelus giftet seg i 1829 med Christen Johanessen fra Kjøpsvik. Paret prøvede å etablere seg i Musken i Helmofjorden, men kom etter en tid til Grunnvoll. Peter Mathiassen døde i 1832, men det skulle gå flere år, til 1845, før Christen fikk bygsel, denne gang fra Jacob Lind, som hadde overtatt etter stefaren Reener i 1839. Seks år senere ble Christen den første sjøleier på Grunnvoll i det han fikk skjøte på en part i gården, nå løpenummer 169, for 51 spd.
En bygsel fra 1828 på ½ vog til en Lars Persen til han og hans kone på livstid skaper en viss uklarhet. Denne Lars Persen er ikke å finne i andre kilder, verken ved folketellinga i 1801 eller i kirkebøkene eller Jeg tror imidlertid at det dreier seg om et eldre par som trolig har bodd i Jepma/Sommerset og som nå får formalisert forholdet. Denne bygselen inngår mest sannsynlig i den som Christen Johanessen overtar i 1845.
Jens og Adelus fikk åtte barn. Fem av disse vokste opp og tre av disse, Johan, Peternille og Martinius ble værende på gården. Datteren Grethe Maria flyttet ikke lenger enn til Straumen. Alle stiftet familie rundt 1860 sånn at det i siste førti årene av 1800-tallet er temmelig folksomt på Grunnvoll.
Adelus døde i 1857 samtidlig med at Johan gifter seg og får barn. Det var trolig grunnet sin enkemannsstand at Christen på omtrent på dette tidspunkt trekker seg tilbake som aktiv bruker på Grunnvoll. Samme år giftet datteren Peternille seg med Gilles Olsen fra Kjøpsvik og får barn. Det er grunn til å tro at disse to familiene driver gården sammen en tid framover uten at eierforholdene blir formaliserte. Det går fram at gården er delt i matrikkelnumrene 191 a som drives av Johan og 191 b som drives av Gilles.
Johan Kristensen giftet seg med Maren Olsdtr fra Storjord. Maren hadde fra tidligere sønnene Enok og Ole Ellevsen da hun kom til Grunnvoll. Paret fikk åtte barn til mellom 1857 og 1874. Ved folketellinga i 1865 består husstanden av Johan og Maren og Enok og Ole Ellevsen. Videre de yngste barna som pr. 1865 var: Nikolai, Amalie, Kristen og Hansine. Adelus og Christen datter Grethe Maria hadde fått en sønn, Kristen Nilsen, som bodde hos onkelen og bestefaren. I tillegg var Marens mor i huset, Johanna Enoksdtr, opprinnelig fra Hamarøy. Elen Olsdtr fra Hamarøy var tjenestejente hos familien. Det var fem storfe på bruket, videre hadde de 16 sauer og en gris. De sådde ½ tønne bygg og satte 5 tønner poteter. De var også eier av en rein som nok var i pleie hos lokale samer.
Gilles og Peternille fikk sju barn mellom 1858 og 1875. Amalie, Maren, Martin, Gerhard, Sara Emilie, Methe Sofie og Kristen Angell. I 1875 var Gerhard oppført som selveier, gårdbruker og fisker på matrikkel 191 b. Bruket hadde en hest, 3 kyr, 11 sauer. Det ble sådd ½ tønne bygg og de satte 3 tønner poteter.
Det er ikke mulig via kildene å presist av dekke hva som skjedde mellom 1865 og 1875. Uansett er det Johan Kristensen som er eier av matrikkelnummer 191 pr. 1875 sammen med broren Martinius. Det fant nok sted et arveoppgjør i forbindelse med farens død i 1874 og kanskje var det sånn at Gilles og kona Peternille ikke maktet den økonomiske belastningen. En annen forklaring er at Martinius hadde arveloven på sin side, dersom ikke annet var bestemt før farens død. Så pr 1875 er Gilles og familien er husmenn på bruket, uten jord, og uten tinglys kontrakt, men har ei ku og fem sauer og dyrker poteter. I tilegg livnærer han seg og sine av fiske.
Broren til Johan , Martinius har på den relativt lille delen av bruket som var opp opparbeidet på Sommerset og er selveier i 1875 selv om bruket der ennå ikke var formelt utskilt fra hovedbruket. Men bruket hadde bare 1 ku, 6 sauer og de satte 3 tønner poteter, altså ikke mer enn en liten husmannsplass i omfang. Så det var fisket som skulle gi inntekter. Martinius Kristensen giftet seg i 1862 med Ingeborg Hansdtr fra Kjøpsvik og på knappe 20 år hadde de fått 9 barn (Se Slekt, Grunnvoll 11). Før det hadde familien vært fristet tilværelsen som husmenn uten jord på Kjøpsnes hos Marens foreldre. Derfor var det en betydelig statusheving da Martinus og familien flyttet til Grunnvollsommerset midt 1870- tallet. Sjølsagt var det et tilsvarende statusfall for Gilles.
På hovedbruket, hos Johan, er det få endringer i 1875, sammenlignet med 10 år tidligere. To barn til er kommet, Carl Marthin og Ingvald Kristiansen og familien har ingen tjenestejente. Bruket hadde fire kyr, sytten sauer, og avlet like mye korn og poteter som tidligere.
I Jepma hadde samen Peder Andersen Skaltje slått seg ned, trolig mot slutten av 1860- tallet. Peder hadde i 1874 giftets seg med Anna Sørine Nilsdtr. Anna vet vi lite om, men da paret giftet seg oppgav hun Nils Pedersen som far og at hun var født i Tysfjord. Anders var født i Gällivare i 1844, men det fødselsåret er meget uklart, og det oppgis forskjellig i ulike kilder. I 1865 var faren til Peder, Anders Skaltje, hos sønn og svigerdatter i Jepma. Peder var husmann med jord og fisker. Jorda gav utbytte til to sauer i 1875. Nå må vi anta at det var flere økonomiske bein og stå på for familien. Det er grunn til å tro at bruket ble utvidet etter hvert. Etter ca. 20 år i Jepma får Anders en tinglyst husmannseddel i september. Han får dermed papir på plassen, men vi kjenner ikke til innholdet i kontrakten fra 1887, sånn at vi vet ingenting om vilkår som arbeidsplikt etc.
Slutten av 1870- tallet innebar også på Grunnvoll en periode som nok var hard rent økonomisk. Johan Christensen fikk auksjonsskjøte på gården i 1879. Det innebar at det hadde vært en faktisk konkurs, men at Johan hadde fått tilslaget. Summen var satt til 96 Spd. Her som mange andre tilfeller ble gården kjøpt tilbake av tidligere eier.
To år senere, og 6 år før han døde, delte Johan gården mellom fire arvinger, og gårdspartene fikk , som skikken var blitt, egne navn. Hovedbruket ble kalt ”Fedreheimen”, (191a/skyld 0,78 øre) og tilfalt Bendik Nikolai Johansen. Trolig ble han kalt Nikolai til daglig. Han hadde giftet seg i 1885 med Nikoline Nilsdtr fra Straumen. Paret fikk hele 10 barn fram til 1908 (Se Slekt, Grunnvoll 18). Sønnene Peder og Joakim ble på Grunnvoll.
Enok Ellefsen, som var Johan Kristensens stesønn overtok ”Nygarden” (191b/skyld 0,78 øre). Enok giftet seg i 1879 med Jaobine Hansdtr fra Kjøpsnes som var en yngre søster til Ingeborg som var gift på Sommerset med Martinus. Av parets sju barn ble tre værende på Grunnvoll, Magdalena, Angel og Enok, mens datteren Jacobine flyttet til Råna. Tre barn døde som små.
Johan Kristensens datter Amalie Elisabeth giftet seg i 1881 med Johan Nilsen fra Straumen. Paret fikk fraskilt bruket ”Vollan” (191c/ skyld 0,79 øre) . Paret fikk 6 barn som ble spredt rundt om i Tysfjord. Bare sønnen Jacob Sandrup ble mer eller mindre fastboende på Grunnvoll (Se Slekt, Grunnvoll 16)
Et par år før den omfattende bruksdelingen i 1887, foregikk det en såkalt ”grenseforretning” med Staten, slik at grensene ble satt slik vi kjenner dem i dag.
Ved folketellinga i 1900 bodde det åtte familier på gården Grunnvoll, fordelt på tre grender.
På bruk nr. 1 bodde Bendik Nikolai og kona Nikoline med sine 6 barn og kårkona Maren. Paret hadde også ei tjenestejente, Ida Amalie Andersdtr fra Tennstrand.
På bruk nr. 2 bodde Enok og Amalie med fem barn. Vi vet lite om antall dyr, men må anta at den utgjorde ca. tredjeparten av hva det samla bruket hadde i 1875.
Datteren til Johan Kristensen, Hansine, hadde i 1887 giftet seg med Kristen Nilsen fra Straumen. De bodde i 1900 på Grunnvoll med sine fire barn. Mye tyder på at de holdt hus hos broren Bendik Nikolai, men det kan også hende at de hadde egen stuebygning, men det er ikke papirer på det. Kristen var i hovedsak fisker, men i følge folketellinga dyrket han både korn og potet. Trolig hadde familien en slags uformell husmannsstatus.
På bruk nr. 3 bodde fortsatt Amalie Elisabeth og Johan og deres fem barn. De utgjorde en klassisk fiskerbondefamilie.
Under bruk 3 ” Vollan” var det en husmannsplass som ikke var tinglyst. Her bodde Johan Ursin Johansen fra Straumen og kona Peroline Nilsdtr som også var fra Straumen. Paret fikk 9 barn, men familien ble hardt rammet og bare to av den nådde voksen alder. Datteren Magdalene ble gift på Tjårnes.
På Sommerset, bruk nr. 4, bodde det i 1900 to familier under samme tak. Ingeborg og Martinus var husfolk. Hos dem bodde også de voksne, men ugifte barna Markus, Albert og Albertine. Paret hadde også ansvaret for barnebarnet Berhard som datteren Amalie hadde fått i 1891. Bernhard flyttet senere til Kjøpsvik der mora ble gift og boende en tid etter århundreskiftet. Ingeborg og Martinus sin datter (Ragne) Anna og hennes mann Knut Iversen fra Drag bodde også på Sommerset rundt århundreskiftet, der familien livnærte seg på fiske. De to barna de hadde fått så langt, Ingeborg og Johan var henholdsvis 3 og 1 år gamle på dette tidspunkt. Knut og Ragne Anne flyttet en del rundt om før de til slutt slo seg ned på Moa på Drag.
I Jempa hadde husmannsparet Peder og Anna fått sju barn mellom 1876 og 1887. I 1900 oppgis det ikke at de dyrker korn eller potet. De har heller ingen husdyr. Det er jo merkelig fordi Peder oppgir yrket til husmann med jord. Tre av barna lever i 1900 og bor hjemme. Den yngste sønnen Ole var nygift med Siri Paulsdtr fra Hellmofjorden.
Antall individer på hele gården Grunnvoll hadde økt betraktelig siden midt på 1860- tallet, da der bodde 19 individer. I 1875 var tallet økt til 28 individer på gården, mens det i 1900 var hele 51 personer fordelt på fem bruk og åtte familier.
I Jepma økte hadde Peder Andersens eldste sønn, Amund, giftet seg i 1903 med Karen Karoline Knutsen fra Hellmofjorden. I 1906 bygde familien seg ei stue i den felles utmarka i Jepma. Paret fikk sju barn fram til 1917. Karen døde i 1918 og Amund flyttet til Musken hvor han og ungene etablerte seg på nytt. (Musken 12). Etter at faren Peder var død i 1916 og broren Amund flyttet, var det Ole Pedersen og kona Siri som overtok husmannsplassen. Familien var hardt rammet i denne tida. Begge de nevnte sønnene ble enkemenn, men Ole ble værende. Han giftet seg noen år etter konas død i 1918 med Marie Johnsen fra Haukøy. De fikk datteren Sigfrid som senere flyttet til Kikvik.
Kristine Ovidia Martinusdtr giftet seg i 1897 med Oluf Hegge Hansen fra Kikvik. Paret bodde noen år i Kikvik før de flyttet til Sommerset. Der bygde de seg hus, trolig i 1902. Oluf lånte 75 kroner til dette formål. Fram til 1920 hadde det blitt en riktig stor familie; ni barn på 19 år. Tre av dem ble gift og boende på Sommerset, Karl, Jentoft og Alf. Ellers bosatte de seg rundt flere steder kommunen.
Se også
|
Grunnvoll (Narvik gnr. 230) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen |
Koordinater: 68.080718° N 16.611359° Ø