Høgsveen (Vang gnr. 58)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Høgsveen
Fylke: Innlandet
Kommune: Hamar
Gnr.: 58
Type: Matrikkelgård
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Høgsveen er en matrikkelgård (gnr. 58) i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Eiendommen ligger langs Gåsbuvegen og grenser til Mangerud i øst, Palerud i nord og Enerødegården i vest

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne

58. Høgsveen. Udt. hø:`gsvéa.

Sevald Skaare skriver:

Den eldre skrivemåten var Hauksveen – til dels også skrevet Hauk-Sveen i to ord – som f.eks.i matrikkelen for 1838. Enda lenger tilbake var bokstaveringen Hauchsveen eller Tangen. Så bruket hadde da to navn, dette siste – Tangen – kan ikke sees å være brukt i større utstrekning. Det er f.eks. ikke nevnt i Rygh Norske gardsnavn under Høgsveen. Sveen-navnet viser hen på dyrkings- eller ryddingsmåten som er startet opp ved at skogen er svidd av, og selve bruket er ikke gammelt.

Gardshistorie

Høgsveen er kommet unna gardene Nashoug og Kjøs.

Oppsittere

1794

Peder Larsen Akershagen (Husmann under Nashoug 1801) fikk skjøte 13/12-1794 mot 299 rdr (riksdaler) til Jens Andersen (Denne må altså ha hatt bruket før)

Gift med Berthe Christophersdtr. (Ingersrud)

Barn: Marthe f. 1794

Etter Berthe var det skifte datert 3/2 tgl. 28/8 – 1795

Formue brutto 233 rdr Løsøre for 33 ½ rdr

netto 52 rdr Til deling 52 ½ rdr

Heri medregnet plassen Houchsveen 200 rdr

Berthe var søster til Halvor Ingersrud


?? - 1815

Ole Pedersen

Antagelig, men ikke sikkert, sønn til førnevnte Peder Larsen.

Han solgte plassen til sønnen Ole i 1815

Ole Pedersen var gift med Kari Olsdatter slik som det framgår av føderådsforskrivelse dat. 4/4 – 1815 tgl. 3/5 samme år.


1815

Ole Olsen (mellom (?) Dufset) født 1771

Han fikk skjøte dat. 4/4 – 1815 tgl. 2/5 – samme år mot 50 rdr. I handelen fulgte det med noe innbo.

Foreldrene ble sikret føderåd.

Ole var gift med Anne Pedersdtr. f. 1777

Barn:

Kari f. 1797

Pernille f. 1798

Alle bodde på Dufset i 1802


???? -1830

Lars Christophersen solgte plassen i 1830 til sin svoger.


1830 – 38

Anders Thommesen Tronhuseie fikk skj. 10/11 – 1829 tgl. 4/5 – 1830 mot 180 spdr. Anders solgte igjen i 1838, men kjøpte så eiendommen tilbake 7 år senere.

Anders var g.m. Marte Christophersdtr.


1838 - 1845

Børre Christiansen

fikk skj. 15/11 – 1838 tgl. 12/12 – 1838 mot 265 spdr. Børre solgte igjen i 1845 til foregående eier.


1845 -1850

Anders Thommesen fikk 2. gangs skj. 6/9 – 1845 tgl. 3/10 samme år mot 200 spd.

Det var skifte etter Anders 18/12 – 1849

Plassen ble tatt til inntekt for 180 spd og utlagt til en svigersønn.

Barn: Anne g.m. Lars Pedersen

Christine

Datter gift med Johannes sønn Mikkel (?)


1850 - 1891

Anders Eriksen

tok over plassen etter svigerfaren. Svigermoren (Marte Christophersdatter) fikk føderåd etter kontrakt av 27/12 – 1850

Denne føderådsforskrivelse var datert 27/12 – 1850, tgl. 2/1 – 1851.

Det er nevnt at denne Anders drev på Sælid brenneri.


1891 - 1897

Kristian Kylstad Ved skj. fra Anders E. Hougsveen til K.K.

av 23/4 – 1891 tgl. 25/4 – s.å. på denne eiendom for kroner 2300,-.


1897 - 1909

Mikkel Martinussen Sveum

Skjøte dat. 20/2 tgl. 3/3 – 1897 fra Kristian Kristiansen Dalby (?) (må vel være foregående bruker?)

til Mikkel Martinussen Sveum for kr. 2600,-. Per dags dato unntages føderådsbygningen og noget løsøre. Derhos overtager kjøperen føderådsprestasjoner til en årlig verdi av 47 kroner.

Mikkel forpaktet bort eiendommen fra 1/1 – 1897 til Martin Mikkelsen på 7 år for kr. 50,- i årlig avgift. Hus og skog fulgte da ikke med i forpaktningen.

Tidligere hadde Anders Eriksen Haugsveen bortforpaktet til Vang fattigkommisjon ½ mål jord av denne eiendom på nærmere vilkår årlig avgift kr. 8.00,- datert 16/3 – 1878.

Med påtegning av 12 juli 1900 hvoretter kontrakten gjelder 99 år, tgl. 19/7 – 1900.


1909 - 1925

Johannes Thomassen 1849 i Kjøseie

Foreldre: Thomas Jensen og

Kari Jacobsdatter (i Ålerudrødningen)

Gift med: Gønner Eriksdatter født 1804 i Imerslundeie

Gønners foreldre: E. Johnsen og

Karen Knudsdatter i Imerslundeie

Skj. av 5/5 – 1909 tg. 8/5 samme år fra M. M. Sveum til Johs Thomassen for kr. 4300,- herunder noe løsøre. Marie Andersdatter, selgerens mor, er berettiget bruksrett til et jordstykke for sin levetid mot årlig avgift 1 krone. Etter hennes død går retten over til selgeren og arvinger mot samme avgift for en tid av 99 år fra 11/4 – 1923.

10/1 – 1925 Påtegning hvoretter Mikkel Haugsveen som eneste og myndige arving etter Marie Andersdatter overdrar til Johannes Thommesen den i nevnte skjøte omhandlede forpaktningsrett

for kjøpesum kr. 50,-


1925

Emil J. Høgsveen født 9/1 – 1894 ugift tok over garden 1/1 – 1925 etter sin far Johannes Thommasen


Skyld

År Skyld
1830 30 skl (skilling)
1838 1 ort 6 skl
1886 1,03 skm (skyldmark)
1888 1,03 skm
1903 1,03 skm
I dag 0,72 skm

Fradelte eiendommer

G.nr. 58 Høgsveen

1 Høgsveen Georg Eriksen 0,72
2 Nerhagen Borghild Schultz 0,13 1
3 Høgli Kåre Olsen Høgli 0,14 1
4 Skogly Olaf J. Sørli 0,01 2
5 Midtheim Mikal J. Sørli 0,03 2

Jord, skog og husdyr

Solgt unna 20 mål (skog?) til Johs Andersen Sørli i 1933

Avling:

Høyet bæres inn av en stor del

200 sneser ble til 15 sekker korn

Poteter vel 1 mål.

Litt turnips og rot.

Have:

Ca. ½ mål 7 apaler (epletrær)

Jordsmonn: Mye berg – kalkfjell. God jord – men kan lide av tørke.

Besetning 1934 1 hest

2 kuer

2 griser


1795 1 ku

4 sauer

Bygninger

  1. Hovedbygning, antagelig fra 1780
  2. Stabbur gammelt
  3. Fjøs med tilbygget treskelåve og senere skåle

Fjøs opprinnelig stall

Gammelt, muret fjøs revet

Brukere/eiere

Foreløpig se under gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Høgsveen: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

Sæter

Diverse

Litteratur og kilder


Vang historielag Hedmark logo.JPG Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag.

Se også: Om prosjektetMatrikkelgarder