Historiske toll- og skipsanløpslister/Historiske toll- og skipsanløpslister årsrapport 2014

Prosjektets resultat

Tidsperiode: August 2014-februar 2015

Prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister er et infrastrukturprosjekt som gjør tilgjengelig et stort, men til nå lite tilgjengelig, historiske kildemateriale til nytte for skole, forskere og det brede publikum. Prosjektets del 2: Tilgjengeliggjøring ble igangsatt 1 august 2014 og avsluttes desember 2015. Prosjektet har bestått av delene: a) transkribering, b) databaseutvikling, c) nettsider, d) formidling og e) evaluering/ denne rapporten. I forkant av prosjektet ble det gjennomført et forprosjekt (prosjektets del 1). Forprosjektet viste materialets muligheter, og la føringer for utviklingen av del 2.

Prosjektet har gjort tilgengelig summariske varelister for alle de norske tollstedene for årene 1686, 1731, 1733, 1756, 1784 og 1794, samt skipsanløpslister for de samme stedene i 1786 og 1794. Dette innebærer 56 000 innførsler (finn tall..) som har blitt transkribert fra originalkildene inn i databaser laget særskilt for prosjektet, korrekturlest, gjort om til moderne norsk og standardisert for å lette søke- og analysemuligheter. Prosjektet har samarbeidet med Riksarkivet for scanning og digitalisering av kilden.

Nettsidene har blitt utviklet med nye funksjoner knyttet til søk og uthenting av informasjon fra tollmaterialet. Videre er delene av nettsidene som omhandler tollstedene og det handelshistoriske bakteppet lagt til lokalhistoriewiki. Dette er gjort for å tilrettelegge for at publikum og forskere kan være med å utvikle en dynamisk og interaktiv utvikling av nettsidene også fremover.

Formidlingen av prosjektet har rettet seg mot tre grupper. Skolen: vi har samarbeidet primært med ndla.no for å nå ut med undervisningsopplegg som benytter tollmaterialet og databasen. Brede publikum: media har vært den viktigste kanalen. Vi har bl.a. hatt en fem-episoders sending på Ekko på P2. Forskningsmiljøene: dette har dels tatt form av konferansedeltagelse med stand og foredrag, og dels forskningspublikasjoner.

Prosjektet har brukt seks måneder mer enn opprinnelig planlagt. Dette har vært nødvendig for både å holde på kompetent arbeidskraft og sikre kvalitativt god gjennomføring av prosjektet. Forlengelsen har ikke hatt økonomiske konsekvenser. Nedenfor følger en nærmere gjennomgang av prosjektets arbeid knyttet til de enkelte delene

Gjennomgang av arbeidet: Del 2: tilgjengeliggjøring

Struktur på arbeidsgruppen

Prosjektgruppen har bestått av prosjektleder og historiker Ragnhild Hutchison, prosjektrådgiver Amund Pedersen, It-konsulent Christian Brekke og vit.assene Nora Rodin, Annikken Johannesen og Silje Lindebrekke. Arbeidet i prosjektet er gjennomført på deltid, og samtlige av prosjektgruppen har kombinert arbeidet i prosjektet med annet arbeid og studier.

Ragnhild har hatt leder- og personalansvar, samt ansvar for innhenting av flere prosjektmidler og utvikling av nye prosjekt. Amund og Jon Christian har vært del av ledergruppen som har diskutert overordnede strategier og prioriteringer. Hele prosjektgruppen har bidratt i faglige diskusjoner gjennom møter og epostdiskusjoner. Det har vært arbeidsmøter enten ukentlig eller annenhver uke, samt jevnlig epostkontakt. Sammen har dette har sikret jevn progresjon i arbeidet, selv om tidsplanen måtte forlenges for å tilpasse prosjektmedlemmenes forpliktelser utenfor prosjektet.

Det har vært viktig å stimulere prosjektmedlemmenes eierskapsfølelse til prosjektet siden mye av arbeidet i har vært av monoton karakter. Dette gjelder særlig transkriberingen, korrekturlesingen og standardiseringen, men og til dels databaseutviklingen. Det kreves likevel høy faglig kompetanse. Ikke minst for databaseutviklingen, men også av historikerne som må kunne lese gotisk håndskrift og ta selvstendige historiefaglige avgjørelser i forbindelse med kildearbeidet. Det har derfor vært viktig å bygge et godt miljø i gruppen gjennom relativt flat og inkluderende struktur, samt miljøbyggende tiltak som konferansedeltagelse og milepælesmarkeringer.

Prosjektet har i tillegg hatt en rådgivende gruppe bestående av Knut Sprauten, direktør ved Norsk lokalhistorisk institutt, Kari Telste, konservator ved Norsk folkemuseum og Per Norseng ved Norsk maritimt museum. Disse har bistått med råd og innspill til prosjektets aktiviteter, samt bistått med kontakt med museumsnettverk og andre institusjoner.

Hovedprosjekter har hatt følgende mål: a) Transkribering: å transkribere resten av de bevarte toll- og skipsanløpslistene (alle de norske havnene i årene 1731-33, 1756-60, 1786-94). Scanningen gjøres i samarbeid med Riksarkivet. b) Databaseutvikling: å videreutvikle it-systemet slik at også skipsanløpslister kan transkriberes rett inn i databasen. c) Nettsider: forbedre presentasjonen på nettet for å gjøre sidene mer brukervennlig og innbydende, samt legge til analysefunksjoner som grafer og kart d) Formidling: utvikle formidlingssidene av databasen og nettsidene, særlig rettet mot skole, museer og det historieinteressert publikum. Dette gjøres i samarbeid med Nasjonal digital læringsarena som er en nettportal med digitale læringsressurser for den videregående skolen (ndla.no), samt flere museer. e) Evaluering rapport med erfaringer fra prosjektet til nytte for andre som vil gjøre tilsvarende

A) Transkribering

Mål: å transkribere resten av de bevarte toll- og skipsanløpslistene (alle de norske havnene i årene 1731-33, 1756-60, 1786-94). Scanningen gjøres i samarbeid med Riksarkivet.

Skipsanløpslistene: Summariske skipsanløpslister lister opp skipene som ankom norske haver. De inneholder informasjon om kaptein, størrelse på skipet og fremtidig destinasjon eller tidligere utfartshavn. De gir innsikt i organiseringen av den sjøveise handelen, men også størrelsen på, og mønster i, handelsstrømmer.

Prosjektet har transkribert skipsanløpslistene for alle de norske tollstedene for årene 1794 og 1786. Transkriberingen av disse begynte i august 2014 og avsluttet februar 2015. Tidsbruken for transkribering var omlag til fire til seks timer per liste for små tollsted, 15 timer for de største havnene. Korrektur ble gjort til dels løpende gjennom 2015, og ferdigstilt desember 2015. Som del av korrekturen har stedsnavn knyttet til utreise og innreise blitt modernisert, samt skipenes opprinnelsessteder. Av ressurshensyn har prosjektet i denne omgang valgt å ikke transkribere anløpslistene for flere år. Prosjektet mener at de to årene foreløpig er tilstrekkelig til å gi inntrykk av strukturen på den sjøveise handelen i perioden. Det ville selvsagt vært ønskelig med flere år, eksempelvis fra tidligere på 1700-tallet, men dette må vente til ytterligere finansiering er tilgjengelig. Inntil da refereres interesserte til særlig eldre byhistorisk litteratur som har benyttet skipsanløp som kilder for lokale studier, og nasjonale verk som bl.a. i Dyrvik et.al. Norsk økonomisk historie, bd. 1,.

Varelister: De summariske varelistene lister opp totalmengdene av ulike varer som gjennom et år har ankommet tollstedet. De gjør det mulig å fange både endringer i land som ble handlet med, størrelsen på handelen, samt mengdene og varesortimentet. Prosjektet har transkribert årene 1794, 1786, 1756, 1733, 1731 og 1686. Prioritert rekkefølge har vært 1794 og 1786, fulgt av 1756, 1731 og 1733, og til slutt 1686. Transkriberingen av tollistene startet i november 2014 og ble ferdigstilt november 2015. Tidsbruken for transkribering var omlag til fire til seks timer per liste for små tollsted, 15 timer for de største havnene.

Korrektur, modernisering og standardisering av varenavn er ferdigstilt desember 2015. Arbeidet ble dels gjort samtidig med transkriberingen, men særlig standardiseringsarbeidet viste seg å være mest hensiktsmessig å gjøre mot slutten for slik å bedre fange opp mangfoldet av 1700-tallets skrivemåter.

Etter å ha transkribert de fire første årene valgte prosjektet å transkribere 1733 og 1686. Førstnevnte ble valgt for å få et større utvalg år på starten av 1700-tallet. 1733 var det eneste andre året som var bevart for alle tollstedene i første halvdel av 1700-tallet. Med lister fra 1731 og 1733, som er på hver sin side av tollreformen 1732 vil det også være mulig å se konsekvenser av nye tollover.

1686 ble valgt fordi prosjektet kom over til da ukjente varelister for alle tollstedene for tiden 1660 til ca 1690. Prosjektet konkluderte med at dette var så unikt at vi ville prioritere ett år. 1684 var ikke bevart, så 1686 ble valgt fordi det muliggjør å se endringer over et 100-årsperspektiv.

Tollistene for Bergen, Trondheim, Christiania (Oslo), Risør og Tønsberg for årene 1785, 88, 90, 92 og 94 ble transkribert i forprosjektet. Det samme gjaldt Christiania 1751-55.

Korrektur, modernisering og standardisering Kombinasjonen store mengden data og begrensede ressurser har gjort det nødvendig å tenke strategisk omkring korrekturrutinene. Erfaringene fra Øresundtollprosjektet viste at korrekturrutiner med utgangspunkt i statistiske utvalg var hensiktsmessig for denne typen kildemateriale. Prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister valgte derfor en løsning der hver tiende innførsel (varelinje eller skipsanløp) ble kontrollert. Ved feil, ble innføringene på siden kontrollert ytterligere. Metoden fanger ikke opp alt, men identifiserer og får løst mange feil. Et løpende feilopprettingsssytem er også innført ved at brukere oppfordres til å melde fra om feil de finner

Modernisering og standardisering av varenavn og stedsnavn har vært nødvendig for å gjøre materialet enklere søkbart og for at det kan nå ut og brukes av et bredt publikum. Moderniseringen av ordene er dels gjort som del av transkriberingen og korrekturen, dels som del av standardiseringen. Der prosjektet ikke har klart å identifisere varens moderne navn, har kildens bokstavering blitt beholdt. . I tilfeller det prosjektet ikke har klart å tyde det som er skrevet i skipsanløpslistene og varelistene er dette markert med spørsmålstegn.

Standardisering av steds- og varenavn av har vært nødvendig for å lette søk i materialet. De over 15 000 noteringer av stedsnavn er gjort om til den moderne stavemåten, og er nå på om lag 450 stedsnavn. Der det ikke har vært mulig å identifisere stedet, er kildens skrivemåte/ bokstavering beholdt. Stedene er lagt til dagens landegrenser der det har vært mulig å identifisere. Det er oppimot 7500-8000 ulike varenavn i varelistene etter standardisering. Disse dekker de om lag 56 000 vareinnførslene som er notert i listene. Der det har vært mulig er det lagt til lenker til ordforklaringer.

Mangfoldet i vareslag er forsøkt beholdt i standardiseringene ved at 1700-tallets utdypende beskrivelser er beholdt (men modernisert). For å lette søk er noen varer blitt samlet ved at felles egenskaper har blitt trukket frem. Dette gjelder f.eks. bånd eller jernvarer. I de standardiserte listene vil det da stå: Bånd, silkebånd eller Jern, gryte av jern. Dette sammenfaller med føringsmåten ved flere av tollstedene og ansees derfor som en kildenær måte å gjennomføre standardiseringen. For noen tømmer er det i kilden unnlatt å presisere varetype. Ved disse tilfellene har vi valgt å notere ”tømmer” i forkant. Der det for tømmer bare er notert lengder, er disse kalt ”allinger”. Dersom forskere trenger å se de ikke-standardiserte transkriberingene, er dette mulig ved å kontakte prosjektet.

Arbeidsressurser og tid:

Prosjektet har brukt 900 vit.as timer på transkribering. I dette arbeidet ligger også tid til indeksering av det scannede materialet fra Riksarkivet Korrektur er gjort av prosjektrådgiveren som har brukt 3 månedsverk på dette. Prosjektrådgiveren har også vært sentral i å lete frem varelister for digitalisering og senere transkribering. Modernisering og standardisering er gjort av prosjektleder, som har brukt om lag 1 1/2 månedsverk på dette. Prosjektet klarte ikke å bli ferdig med transkriberingen til sommeren 2015. Dette var ikke fordi transkriberingen krevde mer tid enn planlagt, men fordi prosjektets medlemmer hadde andre forpliktelser som gjorde gjennomføringen av prosjektets tidsplan vanskelig. Faktisk traff tidsberegningene for transkeibringen av de enkelte listene ganske riktig, og viser hvor viktig forprosjektet var for planleggingen og gjennomføringen av dette prosjektet.

Eraringene Forsinkelsen skjedde fordi prosjektetmedlemmene har vært ansatt i prosjektet på deltid eller timesbasis. De har vært nødt til å kombinere prosjektet med andre oppgaver, da særlig studier eller annet arbeid. For prosjektet har det vært viktig å beholde prosjektmedlemmenes opparbeidede kompetanse med tollmaterialet og gotisk håndskrift. Løsningen var derfor å forlenge prosjektetperioden. Dette innebar ingen økte utgifter, og heller ikke noen vansker ellers. Forlengelsen av prosjektet var dermed en god løsning for å få gjennomført og ferdigstilt prosjektet med kompetent arbeidskraft.

b) Databasen:

Mål: å videreutvikle it-systemet slik at også skipsanløpslister kan transkriberes rett inn i databasen. I løpet av prosjektperioden har det blitt utviklet en ny database for å muliggjøre transkribering og tilgjengeliggjøring av skipsanløpene. Også for varelistene har databasen blitt forbedret. Sistnevnte bygger på den utviklet i forprosjektet, men fungerer sammen med skipsanløpene. Begge databasene er i løpet av prosjektet utviklet for å tilrettelegge for søke i materialet etter tollsted, navn, priser, steder eller varer.

Databasene ble lagt ut på nett i betaversjon februar 2015. I praksis har det betydd at publikum har hatt tilgang til det transkriberte materialet fra dette. Utvikling av søk og analyseverktøy har blitt gjort fra februar til 2015. Arbeidet som har blitt lagt ned i at databasene har også særlig gått til at de skal takle innførsler av kildens bruk av brøk, kategorisering av varer og standardisering av vare- og stedsnavn, summering av innførsler og mulighet til å laste ned listene som regneark for videre bearbeiding i andre, gratis analyse og visualiseringsprogram.

Arbeidsressurser

Prosjektets IT konsulent har brukt til sammen 7 1⁄2 månedsverk på utvikling av databasene. Dette har vært nødvendig fordi databasene dels har måtet bli utviklet fra bunnen av, eller har måttet bli videreutviklet fordi kildematerialet endret seg eller som ledd i utvikling av søkefunksjoner og analyseverktøy.

Erfaringene Det har vært viktig og gavnlig for prosjektet at det har vært kort vei fra utvikler, historikere og brukere. Dette har gjort brukergrensesnittet for transkriberingen mer hensiktsmessig, og gjort det mulig å raskt tilpasse databasen etter innspill fra brukere. Dette har særlig vært mulig fordi prosjektgruppen har vært liten (6 personer), det har vært jevnlige møter og tett kontakt, samt godt miljø med relativt flat hierarkisk struktur. Dette har gjort at to ganske ulike ”verdener”- databaseprogrammering og historie- har blitt kjent og fått forståelse for hverandres utfordringer, og derfor lettere kunnet kommunisere. Prosjektet ville spart ytterligere tid dersom databaseutviklingen hadde kommet inn på et enda tidligere tidspunkt. I dette tilfellet kom databaseutviklingen av varelistene inn på slutten av forprosjektet, etter at forprosjektets varelister var blitt transkribert inn i Excel. Dette bant databasen til Excel-arkenes oppsett, noe som i ettertid har ført til tidvise komplikasjoner og ekstraarbeid. Til sammenligning ble databasen for skipsanløpene utviklet i forkant av transkriberingen, og i tett dialog med historikere med inngående kjennskap til kilden og mulighetene den innehar. Databasen for skipsanløp ble derfor utviklet uten noen foregående bindinger. Dette har gjort det mindre nødvendig å gjøre krevende tilpasninger til denne databasen i løpet av prosjektperioden.

c) Nettsider:

Mål: forbedre presentasjonen på nettet for å gjøre sidene mer brukervennlig og innbydende, samt legge til analysefunksjoner som grafer og kart

Nettsidene har utviklet seg jevnt gjennom året etterhvert som nye funksjoner har kommet til. Prosjektet har valgt en nøktern design på sidene med utgangspunkt i en standardmal. Annen design, samt nettstedutvikling har prosjektet utført selv for å holde kostnadene nede. Fra nettsidens forside er det hurtigknapper direkte til undersider for varelister, tollsteder, skipsanløpslister, priser og historien. Etter kontakt med brukere, både forskere, lokalhistorikere og skoleelever, er disse gjort store og tydelige for å tilrettelegge for et mangfoldig publikum. Funksjoner er også lagt til for å møte behovene for universell utforming.

Nettstedets undersidene for varelister, skipsanløp og priser leder videre til databasene, samt til sider som utdyper utfordringene med å bruke materialet. I databasen er det lenke til brukerveiledning, som også lenker til sidene som utdyper utordringer med materialet.

Undersiden for tollstedene og historie leder videre til prosjektets sider i lokalhistoriewiki. I lokalhistoriewiki har prosjektet fått en egen temaside som binder sammen prosjektrelevante lokalhistoriewiki-tekster. Prosjektet har valgt å gjøre dette for å tilrettelegge for brukerdeltagelse i utvikling av den eksisterende kunnskapsbasen. Gjennom wikien vil hvert enkelt tollstedside kunne utvikles av databasens brukere og av bidragsytere til lokalhistoriewiki. Det samme gjelder sider om tema som setter toll- og skipsanløpslistene i en større historiske sammenheng, eller som utdyper sider av innførsel eller utførsel av bestemte vareslag, av varestrømmer, eller bringer informasjon om kapteiner eller skip.

Prosjektet har gått bort fra planen om å utvikle egne verktøy for å lage kart og grafer for databasen. I stedet er det lagt til rette for at brukerne enkelt kan overføre data til andre, allerede eksisterende og gratis program som muliggjør analyse og visualisering.

Arbeidsressurser og tid Noe av teksten på sidene er hentet fra formidlingsarbeidet, så en deler av arbeidet er dermed ført på formidlingsdelen av prosjektet. Prosjektleder har gjort hoveddelen av arbeidet med nettstedet, og brukt om lag ett halvt månedsverk på dette. Prosjektrådgiveren har brukt om lag ett halvt månedsverk på å skrive beskrivelser av hvert enkelt tollsted, samt noe mer av teksten på sidene.

Erfaringene: Løsningen med å knytte deler av nettstedet til lokalhistoriewiki sikrer prosjektet kontinuitet også etter at det er avsluttet. Det tilrettelegger også for at et bredt publikum kan delta og bidra i utviklingen av kunnskapsbasen knyttet til ulike aspekt av norsk sjøveis handel i det lange 1700-tallet.

d)Formidling:

Mål: utvikle formidlingssidene av databasen og nettsidene, særlig rettet mot skole, museer og det historieinteressert publikum. Dette gjøres i samarbeid med Nasjonal digital læringsarena som er en nettportal med digitale læringsressurser for den videregående skolen (ndla.no), samt flere museer.

Prosjektet har i løpet av 2015 levert seks undervisningsopplegg til NDLA.no. NDLA.no er en undervisningsportal for videregående som når ut til om lag 50 000 videregåendelever og lærere. Undervisningsoppleggene vi har utviklet benytter på ulike måter varelistene eller skipsanløpslistene. De tar for seg temaene: Globalisering i det lange 1700-tallet, Norge i den tidlige globaliseringen, Forbrukersamfunnets fremvekst, Kvantitativ metode i historie, næringsutvikling 1500 til 1800 og Styringsformer 1500 til 1800. Fire av disse er til nå lagt ut på NDLA sine hjemmesider: http://ndla.no/nb/node/139735?fag=52253.

Under Forskningsdagene 2014 deltok prosjektet på Forskningstorget. Vi hadde betjent stand sammen med Maritimt Museum og Nasjonalbiblioteket, og representerte Forskningsrådets grunnlovssatsning. Prosjektet hadde også ubetjent stand på Norske historikerdagene (i juni 2014), samt på åpningen av Oslo havnepromenade (juni 2015).

Prosjektet hadde en dobbeltsesjon på de Norske historikerdagene 2015. Tema var norsk sjøveis handel. Alle prosjektets medlemmer deltok i sesjonen med presentasjoner som det arbeides med å utvikle enten til tekster på prosjektets sider på lokalhistoriewiki, eller som fagfellevurderte artikler. Det presiseres at deltagelse var frivilling, og arbeidet med presentasjonen sesjonen ble holdt utenfor prosjektet. Prosjektet valgte å dekke konferanseavgift, reise og opphold siden sesjonen fungerte som promotering mot forskermiljøet, samt økte gruppens kompetanse med å arbeide analytisk med kilden og databasen. Dette har igjen fått betydning for struktur på databasen, på søk og på standardisering.

I 2014 var prosjektet en av fire vinnere av Forskerforbundets Hjernekraftpris. Formålet med prisen er å synliggjøre betydningen av forskning og utviklingsarbeid for arbeids- og samfunnslivet. Se: https://www.forskerforbundet.no/om- oss/pressekontakt/pressemeldinger/fire-vinnere-av-hjernekraftprisen-2014/ )

Prosjektet har for øvrig blitt profilert i flere aviser, i form av foredrag på museer og på radio. Tollistene var bl.a. utgangspunkt for en fem-episoders serie på Ekko med tittelen ”sansen av 1700-tallet”. En full oversikt over resultatene er tilgjengelig på: http://toll.lokalhistorie.no/resultater. Prosjektgruppen har også bistått Nrks realityprogram Anno både i 2014 og 2015. Tollistene har bl.a. trukket inn i forbindelse med mat på 1700-tallet, men også i tilknytning til overordnede handels og samfunnsmessige tema. Varelistene har også vært utgangspunkt for en av konkurransene. Prosjekt har også blitt profilert jevnlig gjennom prosjektleders blogg på forskning.no.

Gjennom 2014 og 2015 har prosjektet samarbeidet med flere kyst- og fiskerimuseer om formidling eller utvikling av undervisningsopplegg. Dette har dels tatt form av foredrag, dels i form av veiledning omkring bruken av materialet i tilknytning til museenes forskning, og dels bistand i forbindelse med utvikling av museers undervisningsopplegg.

Arbeidsressurser og tid Prosjektleder har stått for det meste av formidlingsarbeidet, og har brukt om lag 1 1⁄2 månedsverk på dette. Andre prosektmedlemmer har også bistått på timebasis, deriblant på standene som prosjektet har hatt.

Erfaringene: Etter hvert som prosjektet har kommet stadig nærmere ferdigstilling har interessen også økt. Det er klart at mange er interessert i hva listene kan fortelle, og desto mer praktisk og lokalt det kan forankres, desto bedre. Prosjektet tror at interessen vil øke ytterligere i 2016 når nå databasen og nettsidene er ferdige og det dermed er tydeligere for mange hvordan materialet kan brukes.

e)Evaluering

Mål: rapport med erfaringer fra prosjektet til nytte for andre som vil gjøre tilsvarende

Arbeid med dette punktet har ikke begynt enda da det først kan gjøres etter at del 2 er nær ferdigstilling. Denne rapporten er evalueringsrapporten. Den legges ut på prosjektets hjemmeside. For å nå et bredere publikum skal det også utvikles kortere versjoner for populærvitenskapelige og andre publikasjoner.

Planer videre:

Planlagte aktiviteter: Transkribering og tilgjengeliggjøring av flere lister Prosjektgruppen skal våren 2016 transkribere ytterligere lister for områdene Oslofjorden, Trøndelag og Finnmark. Dette arbeidet gjøres som tre adskilte prosjekt, og er muliggjort av støtte fra lokale stiftelser og initiativ. Utstilling Frem mot sommeren 2016 skal prosjektgruppen også utvikle en vandreutstilling som skal gjøres gratis tilgjengelig for museer og kulturinstitusjoner omkrig i landet. I tilknytning til utstillingen skal det også utvikles undervisningsopplegg for skole og museer.

Mulige videre aktiviteter: Tilgjengelig flere lister fra Vest- og Sørlandet. Den lokalt finansierte støtten som våren 2016 muliggjør flere lister for Østlandet, Trøndelag og Finnmark, vil etterlate et stort hull for Sør- og Vestlandet. Dette er særlig uheldig siden dette var en landsdel med mye sjøveis handel, og som spilte en viktig rolle i norsk og europeisk økonomi gjennom 1700-tallet. Vi håper at lokale og regionale stiftelser på Sør- og Vestlandet vil hjelpe med dette.

Utvide databasen med lister for hele Danmark-Norge I hele den dansk-norske staten førte ble tollmaterialet ført etter mye av den samme malen. Når prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister nå har utviklet databaser for denne typen materialet, vil det være relativt enkelt å legge til vare- og skipsanløpslister også for andre deler av det Dansk-Norske riket. Prosjektet har undersøkt tollarkivenes situasjon i Danmark og på Island. Undersøkelsen har funnet at det begge steder er bevart flere lister av tilsvarende type som er bevart for Norge, og at det vil være relativt problemfritt å legge disse inn i de eksisterende databasene. Med slikt materiale vil det være mulig å undersøke handelskontakten mellom de nordiske landene, men også hvordan det utviklet seg ett felles innenriksmarked mellom disse i løpet av 1700-tallet. Prosjektet undersøker nordiske finansieringsmuligheter for å kunne realisere dette.

Utvikle en historisk prisdatabase Sommeren 2015 fikk prosjektgruppen støte gjennom Arkivmidlene til å gjennomføre et forprosjekt for å se på muligheten for å utvikle en historisk prisdatabase fra ca. 1500 til 1800. Forprosjektet avsluttes januar 2016 med utarbeidingen av en prosjektplan og – søknad for realiseringen av en historisk prisdatabase. En prisdatabase vil gi unik innsikt i den økonomiske utviklingen i Norge i den førindustrielle perioden, samt kunne bidra til finanshistorisk forskning knyttet til forståelse av eksempelvis økonomiske sykluser og svingninger. Prosjektet undersøker muligheten for finansiering fra finansinstitusjoner, men også arkivmidler og finansmarkedsfondet.