Isi (Bærum gnr. 71)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Isi
Isi gård Bærum.png
Foto: Trond Bjorli/Akershusbasen (1987).
Rydda: Eldre jernalder
Utskilt: Berger
Kommune: Bærum
Fylke: Viken
Gnr.: 71
Type: Matrikkelgård
Gateadresse: Isiveien 105
Postnummer: 1340 Skui

Isi, gårdsnr. 71 i vestre Bærum, var en fullgård ryddet i eldre jernalder. Den er skilt ut fra sentrumsgården Berger. Navnet kommer av ås og -vin, det vil si «gården på sletta under åsen». I 1398 tilhørte det meste av gården Nonneseter kloster i Oslo og en mindre del Tanum kirke. I middelalderen kom Isi under Nesøygodset.

De tre middelalderbrukene på Isi ble slått sammen til ett etter Svartedauden. Via Knud FranzenKjørbo havnet gården under Bærums Verk. Gården ble tidlig delt i to bruk. I 1716 solgte Johan Krefting på Bærums Verk den nordre gården. I 1721 solgte Bærums Verk også den søndre Isigården. I 1808 ble Mellom Isi skilt ut fra Søndre Isi. Gården hadde sag tidlig på 1600-tallet. Få år etter sagbruksforordningen av 1616 var Isis sag i gang igjen. Isisaga lå ved ved Brubråtabekken, nord for tunet. Der lå også en senere sirkelsag. I samme bekken hadde gården sin kvern. På 1600-tallet dyrket ikke gården nok korn til eget bruk og måtte kjøpe korn utenfra. Fra 1674 hadde Isi tinglyst rett til laksefiske i Isielva. Isis teinested i Isielva ved Nybråten er relativt intakt.

Gårdens smie lå øst for tunet. I Kalvehavna er det en gravrøys. På Nyjordet, ned mot Isielva var en ulvegrav. Den er restaurert. I Hestehagan ligger en samling gravrøyser og en offerstein. På husmannsplassen Lausbråtan er det funnet en sigd av flintstein. På husmannsplassen Grinda er det funnet en buttnakket trinnøks av grå stein. Gården hadde sin seter på Isivollen i Isimarka.

Kjøpmann på Bærums Verk, Helge Ellingsen Enger, kjøpte alle tre Isigårdene rundt 1880. Hans etterkommere har alle tre Isigårdene i dag, som drives sammen. På Isi er det to våningshus som er bygd ca. 1715. I dag driver gården med kvegavl, skogbruk og korndyrking. Deler av gården leies ut til kommunalt avfallsanlegg.

I 1939, da alle de tre Isigårdene var samlet, var totalareaet på 4945 dekar, hvorav 445 dekar var til jordbruk, 3600 dekar var barskog og 400 dekar var løvskog. Besetningen var på 7 hester, 10 kalver, 7 okser, 1 kvige, 33 kyr og 2 svin. Bonden Erling Enger sådde hvete på 27 dekar, havre på 87 dekar, grønnfôr på 5 dekar, poteter på 15 dekar, fôrnepe på 4 dekar, kålrot på 8 dekar og fôrmargkål på 2 dekar. I hagen var det 48 frukttrær og 52 bærbusker.

Nordre Isi

Gnr. 71/1, hadde i 1826 145 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 12 kuer og 12 sauer. Utsæden var hele 12 tønner korn og 10 tønner poteter. Det året solgte gården 10 tylfter sagtømmer og 70 favner ved, og hadde en utsæd på 12 tønner korn og 10 tønner poteter. Våningshuset ble bygd ca 1715.

Søndre Isi

Gnr. 71/4, hadde i 1826 70 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 8 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 5 tylfter sagtømmer og 35 favner ved.

Mellom Isi

Gnr. 71/9, hadde i 1826 65 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 7 kuer og 8 sauer. Det året solgte gården 5 tylfter sagtømmer og 34 favner ved.

Husmannsplasser under Isi

Isi hadde 16 husmannsplasser: Grinda, Isibakken, Åsjordet, Øvre Markebekk, Nedre Markebekk, Engebråtan (Bekken), Roli, Rolihaugen, Aspelund, Nordre Aspelund, Gjertrudsløkka (Nordbråten), Isibråtan, Løvsbråten (Lausbråtan), Hellesbånn, Brubråtan (Springer) og Stuteflauet.


Koordinater: 59.93865° N 10.44428° Ø

Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Isi (Bærum gnr. 71) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.