Kallerud (Vestre Toten gnr. 60)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kallerud
Kallerud i Vestre Toten publisert 1957.jpg
Foto: Norske Gardsbruk (1957)
Alt. navn: Ås, Aas
Sted: Bøverbru
Sokn: Ås
Kommune: Vestre Toten
Fylke: Innlandet
Gnr.: 60

Kallerud har vært det vanligst brukte navnet på Vestre Toten prestegard. Den ligger i Ås sokn i Vestre Toten. Eiendommen ble etablert på 1840-tallet da de to gamle gardene Aas og Kallerud ble slått sammen. I 1838-matrikkelen var Aas matrikkelnr. 60 og Kallerud nr. 57, og de to gardene lå ca. 1 kilometer fra hverandre, uten felles grense.
På Aas er det ingen gardsbebyggelse igjen, og den er konsentrert på Kallerud, som har vært prestens bolig fra 1844 til 2017.

Den gamle garden Aas (Kjørkjeås eller Nerås)

Deling av storgard

En gang i en tid uten skriftlig dokumentasjon ble den gamle storgarden Ås delt i tre. Den øverste delen ble til Øfstås, og den midterste delen til Medal-Ås; senere Åsjordet.[1] Den nederste delen, nærmest kirka, ble Kjørkjeås eller Nerås; etter hvert bare Aas.

Mens Øfstås og Åsjordet ble selveiergarder, fortsatte Aas å være kirkelig gods. Brukerne på Aas bygslet garden av presten.

Annen forekomst av gardsnavnet

Ås er et gammelt naturnavn, og blir mange steder også brukt som egennavn i skogkledde høydeområder. Den som driver med gards- og slektshistorie på Toten skal være særlig oppmerksom på Ås, nåværende gnr. 102 i Gjøvik. Historisk ble også denne regnet som en totengard, etter som den lå i Østre Toten fram til en grenseendring mot Vardal i 1896.

Brukerrekke på Aas

Jon Gulbrandsen Aas

I manntallet fra 1666 var Aas en halvgard i Alfstadfjerdingen.[2] Oppsitter var Jon Gulbrandsen Aas, og han var 40 år gammel. Hadde han hatt noen sønner skulle det ha framgått av manntallet. Det tyder derfor på at han ikke hadde noen direkte etterkommere til å overta bygslingen av garden.

Mads Evensen Aas

Man kjenner ikke Mads Evensens bakgrunn eller hans mulige tilknytning til Aas. Han og hans kone Maren Olsdatter giftet seg nok før man begynte å skrive kirkebøker på Toten (1695), etter som deres eldste sønn var født omkring 1694, ifølge et senere skifte.[3]

Noen mulige sammenhenger kan leses ut av hva som er opplyst ved barnedåper i familien. Første registrering i kirkeboka er i 1699, da datteren Margrethe ble døpt.[4] Noen faddere var fra nabolaget til Aas (Berg og Holte), men også fra Hammerstad og Fodstad, så det er mulig Mads eller Maren hadde bakgrunn fra Vestbygda og Frambygda i det som nå er nabokommunen. Faddere ved datteren Anes dåp i 1704 var bl.a. gardbrukeren Halvor på Kallerud og gardbrukerkona Karen på Berg, begge nabogarder til Aas.[5] Sønnen Elling, som senere bosatte seg på Amlien[6], ble døpt i 1705, og også da var gardbrukerparet Mikkel og Karen på Berg med som faddere.[7]

Mads Evensen Aas døde i 1706, bare 36 år gammel.[8] Hans kone Maren giftet seg på ny med Peder Halvorsen fra Kallerud, og han ble neste bruker på Aas.

Peder Halvorsen Aas

Peder Halvorsen var født og oppvokst i nabolaget, som sønn av Halvor Olsen Kallerud.
I romjula (26.desember) 1707 giftet Peder seg med Maren Olsdatter, enke etter forrige bruker på Aas.[9] Ved vielsen var han bosatt på Kallerud, og hun på Aas. Nærmeste nabo til dem begge, gardbrukeren Mikkel Berg, var med som forlover.

Peder står som bruker på Aas i matrikkelmaterialet i 1723.[10] Han hadde 2 hester, 12 naut og 12 sauer.

Peder Halvorsen ble enkemann i mai 1727.[11] Han giftet seg igjen senere samme år med Mari Eriksdatter Øfstås.[12]

Peder døde med oppgitt alder 87 år i 1766.[13] Skiftet som ble gjennomført neste år viser at eldste sønn het Ole. [14]

Ole Pedersen Aas

Ole Pedersen var 37 år gammel da faren døde. En mannsalder senere, ved folketellingen i 1801, var Ole fremdeles brukeren på Aas. Ole var da i sitt andre ekteskap, med Kirstine Gundersdatter, og fem ugifte barn bodde fremdeles hjemme.[15]

Ole Pedersen Aas døde i juni 1803 [16], og det var skifte samme år.[17] Oversikten over etterlatte viste at han hadde 4 sønner og 6 døtre.

Tegning av Mathias Wilhelm Eckhoff fra 1825. De daværende gardsbygningene på Aas til høyre. Til venstre Ås gamle kirke som brant i 1915.

Johannes Olsen Aas

Johannes Olsen Aas født 1786[18] var den yngste av sønnene til Ole Pedersen, men likevel den som overtok bygslingen av Aas. Han giftet seg 9.april 1813 med Marthe Christiansdatter Hørsrud.[19]

Johannes var en populær vert for dem som oppsøkte området ved kirken. For selv om hovedbygningen på Aas først og fremst var gardsbygning, fungerte den også som kirkestue, der kirkefolk tok inn med dåpsbarn, brudefølger og gravølsferder.[20]

På 1840-tallet ble det nødvendig å ta i bruk Aas som del av den nye prestegarden, og familien på Aas avsluttet bygslingsforholdet mot å få overta den tidligere kapellangarden Sotstad i Vestbygda nær Lena. Ved folketellingen i 1865 var familien etablert på Sotstad. Johannes var føderådsmann, og eldstesønnen Ole var gardbrukeren.[21] Posisjonene var de samme ved folketellingen i 1875.[22]

Johannes døde som føderådsmann på Sotstad 26.august 1883.[23] Han ble 97 år gammel, og med «alderdomssvakhet» som dødsårsak.

Slutt for garden Aas

I folketellingen for 1865 finnes det ingen som brukte eller bodde på garden Aas.
Hovedbygningen på Aas ble revet en gang før 1883, ifølge Olav Gjørvad, basert på at bygningen var utelatt på kart fra det året. Jorda ble brukt som del av prestegarden. En tidligere sentralt plassert låve ble flyttet lenger ned på jordet og brukt som utløe.

Hovedbygningen har stått der som krigsmonumentet står nå, mintes en gammel bøverbruing, selv om huset var borte før hans tid. «Dæ eneste je minnes er at nedpå dær har det sti att no ressbærkjerr[24] hell' no slikt no nedpå dær, som kænn vara tegn på at det har sti hus dær.»[25]

Kallerud fram til 1840

Gardsnavn og forhistorie

I bokverket Norske Gaardnavne oppgis uttalen /kæ`LLru/. Denne registreringen var formodentlig gjort på slutten av 1800-tallet. I nyere tid har den lokale uttalen blitt mer skriftnær. L’ene er ikke tjukke i dette navnet, og e’en i midten blir uttalt. Noen uttaler første vokal som æ, andre (trolig de fleste) som a.

Oluf Rygh mener at det opprinnelige navnet var Karlaruð og at det kommer av mannsnavnet Karli.[26]

Øst for gardsbebyggelsen, på det høyeste punktet i prestegardsskogen, ligger det et gravfelt fra jernalderen.[27]

Brukerrekke på Kallerud

Ole Bjørnsen Kallerud

I manntallet fra 1666 het oppsitteren på Kallerud Ole Bjørnsen og var 51 år. Neste generasjon var 6 år gamle Halvor Olsen.[28]

Ole var den første av fem generasjoner som man kan følge på Kallerud. De bygslet garden, etter som den var kirkelig eiendom.

Halvor Olsen Kallerud

Halvor Olsen Kallerud var sønn av forrige bruker. Han ble født en gang i tidsrommet 1653-1660. 1653 er beregnet ut fra at han var oppgitt å være 85 år gammel da han ble begravet i september 1738.[29] Alder som ble angitt ved dødsfall var ofte i høyeste laget, og det fortoner seg mer sannsynlig at den som tok opp manntallet i 1666 virkelig så en 6-åring, altså født 1660.

Halvor var gift med Magnhild Halvorsdatter (1645-1728). De hadde fire sønner; en døde som barn, en døde ugift 23 år gammel, mens de to andre å hver sin måte fikk en framtid grenda: Ole som ble neste bruker på Kallerud, og Peder som giftet seg på Aas og ble bruker der.

Ole Halvorsen Kallerud

Ole Halvorsen Kallerud, født ca 1686, død 1764.[30] Han giftet seg 4.juli 1718 med Lisbet Pedersdatter Skaugerud.[31]

Ekteparet fikk 8 barn, og de er spesifisert i skiftet etter Lisbet 30.januar 1771.[32] Eldstesønnen Peder bosatte seg på Eina[33] og en av de yngre sønnene, Johannes, ble neste bruker på Kallerud.

Johannes Olsen Kallerud

Johannes Olsen var en av de yngre sønnene til forrige bruker. Han var født 1736 og døde i 1803.[34]

Johannes fikk brukerrettighetene på Kallerud formalisert i en bøkselseddel fra presten Heuch, datert 11.oktober 1763 og tinglyst 14.november 1763.[35]

Han giftet seg 9.januar 1766[36] med en datter på nabogarden, Pernille Jensdatter Berg (1746-1824).
De var sjølvfolkene på Kallerud ved folketellingen i 1801.[37]

Pernille levde lenger enn Johannes, og etter hans død i 1803 fikk hun kongelig bevilling til å sitte i uskiftet bo.[38]

Skiftet fra 1818 (etter at Pernille var død) navngir de 9 barna som levde da, mens 4 alt var døde.[39] Eldstesønnen Ole var på denne tiden allerede etablert som bruker på garden.

Ole Johannessen Kallerud

Ole Johannessen, eldste sønn av forrige bruker, var født 1769.[40]
Han giftet seg 11.juli 1819 med Siri Jensdatter Fårlund.[41]

Ole ble fengslet for tyveri, og døde i fengsel. «Han skal ha vært kleptoman», forklares det i senere omtale.[42]

Ved skifte etter Siri i 1833-1834 var hennes søsken de nærmeste pårørende.[43]. Ole og Siri hadde ingen barn.
Dette var dermed siste generasjon av den gamle eierfamilien på Kallerud.

Forpaktere på 1830-tallet

Sognepresten forpaktet bort Kallerud for ett år fra 1833 til Ole Fredriksen Sukkestad.[44] Hva som skjedde etter utløpet av dette første året er det ikke funnet dokumentasjon på, men i matrikkelen for 1838 er det en Mikkel som står som oppsitter på Kallerud. Nærmere opplysninger finnes ved en barnedåp året etter, for i 1839 var Mikkel Johannessen omtalt som gardbruker på Kallerud da han og hans kone Berte Olsdatter hadde et barn til dåpen.[45] Ut fra navnene kan dette være det paret fra henholdsvis Knatterud og Steffensrud som giftet seg i 1822.[46]

Prestegarden

Prestegjeldet uten prestegard

Ved kongelig resolusjon 5.mars 1825 ble Toten prestegjeld delt i to: Vestre Toten og Østre Toten prestegjeld. Sokneprestembetet i Østre Toten ble lyst ledig, mens den tidligere kapellanen Johan Jacob Braem Galskjøt ble tilbudt, og tok imot, Vestre Toten soknekall og ble Vestre Totens første sokneprest.
Hoff prestegard fortsatte som prestegard for Østre Toten, mens Vestre Toten fra starten sto uten prestegard og måtte etablere det. Galskjøt hadde bodd på kapellangarden Sotstad, og der ble han boende fram til han døde i 1840.

Beslutningsprosessen

Olav Gjørvad har beskrevet hvordan prestegardssaken stanset opp i Galskjøts tid:

«Galskjøts store fordringer til en vordende prestegard og hans prosess gjorde at det ikke ble gjort noe forsøk på å skaffe prestegard i Galskjøts levetid. Etter Galskjøts død måtte det gjøres alvor av å få en ordning med prestegård i Vestre Toten. Ås og Kallerud hørte med til Totens kirkegods. De ligger nokså beleilig til, men hver for seg var de altfor små til prestegard etter datidens syn på hvordan en prestegård burde være, og begge var ved delingen bortbygslet på bygselsmannens og hustruens levetid.»[47]

Løsningen skulle bli å slå sammen Aas og Kallerud, og planlegge nybygg på et av stedene. På Kallerud var det etter 1833 ingen langsiktige utleieavtaler, og i løpet av 1841 ble man enig med Johannes Aas om at han ville frafalle bygselsretten på Aas og gå med på at Aas ble makebyttet med Sotstad.

Sokneprest Magelssen tar styringen

Den nye soknepresten Wilhelm Christian Magelssen ankom Vestre Toten sommeren 1842. En av hans sønner har gjengitt familiens vurdering av Aas og Kallerud: «Paa ingen av de 2 indkjøbte brug var det slik bebyggelse, at prestefamilien kunde tænke paa at bo der. De maatte imidlertid tage ind i det gamle forfaldne vaaningshus paa Aas og bli der, indtil ny prestebolig var bygget.»[48]
Sogneprest Magelssen hadde selv det avgjørende ordet om nybygget skulle oppføres på Aas eller Kallerud. Aas hadde en praktisk beliggenhet, men – slik sønnen har gjengitt det – utsikten var dårlig med (dengang) skog tett innpå. «Kallerud derimod laa paa en høide med den herligste udsikt over baade vestre og østre Toten med partier af Mjøsen og Hedemarken i baggrunden. Heroppe valgte far at bygge og bo.»
Etter to år i det gamle huset på Aas kunne prestefamilien flytte. Sønnen skrev: «Høsten 1844 var byggearbeiderne paa Kallerud saalangt fremskredne, at far med sin familie kunde flytte ind der, hvilket skeede i de sidste dage af september.»

Utforming, bygging og drift

Presteboligen på Kallerud var tegnet av Slottets arkitekt Linstow. I Vestre Toten tegnet han også hovedbygningen på garden Valheim.

Bygningene på prestegarden var gruppert med hovedbygningen i midten, på det høyeste punktet, med frukt- og prydhage foran. Stabburet lå 10-15 meter vest for hovedbygningen. Sør og vest for hovedbygningen lå det i utgangspunktet en gammel tømret låve, og i vinkel med låven var det fjøs. Omring 1920 ble den gamle låven revet, og erstattet med ny låve med fjøs. Nærmere hagen var stallbygningen med kjørebru og høyloft over, og mot nord en lang vedskåle. Nedenfor og østenfor hovedbygningen sto den gamle drengestua som ble revet omkring år 1900, og det ble da bygget ny forpakterbolig på samme sted.[49]

Sokneprest Magelssen var interessert ikke bare i husbygging, men også i jordbruksarealet på garden:

«Da det meste av bebyggelsen var gjort ferdig, tok han fatt på nydyrking av jord. Han bekostet dyrking av 68 mål jord. Steinen ble kjørt ned til allmannveien og lagt opp i et høyt steingjerde som er 250 meter langt og 3 meter bredt.»[50]

Navnet Aas ble lenge hengende igjen ved matrikkelføring av prestegarden, men Kirkedepartementet var i 1915 tydelig på hva som gjaldt da de omtalte den samlede eiendommen som «prestegaarden Kallerud med underbruket Aas».[51]

Siden Magelssen flyttet inn i 1844 har Kallerud vært sokneprestens bosted fram til 2017. Liste over sokneprestene finnes i artikkelen om prestegjeldet.
Magelssen ser ut til å ha engasjert seg mye i å planlegge og drive gardsbruket. Senere har det vært forpaktere. Siden 1932 kom forpakterne fra nabogarden Berg.

Underliggende eiendommer og fradelte bruk

Talloppstilling

Det er 64 bruksnummer under gnr. 60. Over tid har oppdelingen foregått slik i ulike perioder:

Før 1920: 14 eiendommer
Fra 1921 til 1950: 14 eiendommer
Etter 1950: 36 eiendommer

På vestsiden av Einafjorden

Et omdiskutert tema ved delingen av Toten prestegjeld i 1825 var hvem som skulle ha den kirkelige eiendommen på vestsiden av Einafjorden. Sokneprest Galskjøt fikk gjennomslag for sin argumentasjon om at eiendommen burde gå til den som ytet de kirkelige tjenestene i området, altså Vestre Toten soknekall.[52]

Prestmarka er navnet som ble – og blir – brukt på området. I folketellingen for 1865 bar prestegarden det lange navnet «Vestre Thotens Præstegaard: Kallerud Aas og Præstmarken».

Tre bruk i Prestmarka – Sætra, Korsen og Hoelsveen – ble skylddelt omkring 1900, og fikk bruksnummer under prestegarden. De to førstnevnte var med allerede i matrikkelen for 1904 som bnr. 2 og 4 under gnr. 60.[53] Dette er siste gang brukene hadde gardsnummer som viste tilknytning til prestegarden, for da Eina ble egen kommune i 1908 fikk de nye gårdsnummer i den matrikkelen som gikk Einafjorden rundt. Ved kommunesammenslåingen i 1964 ble så vel disse gardene som resten av Eina plassert bakerst i nummerserien i Vestre Toten.

Husmannsplassen Kluften

Den tiden Prestmarka var sætermark for Hoff prestegard trengte buskapen et hvilested langs sætervegen, og et beite nær krysningen av elva Bøvra ble tatt i bruk. Etter hvert ble det helårsbosetting der, og stedet fikk navnet Kluften, etter som det var der bygdevegene kløyvde seg (nåværende Gimlevegen og Gjestrumbakkgutua). Med dagens bosettingsmønster er dette i Bøverbru sentrum, og husmannsstua lå på den eiendommen som nå er Heimly i Gimlevegen 9.

Fram til 1825 lå Kluften under Hoff prestegard, og det er altså ikke snakk om noen opprinnelig plass under verken Kallerud eller Aas. Det er registrert fastboende på Kluften fra tidlig på 1700-tallet, med en tvillingdåp i 1708 som det første eksemplet.[54]

Aasstuene

De to husmannsplassene øvre og nedre Aasstuen ble etablert midt på 1800-tallet etter initiativ fra sokneprest Magelssen. De sto i nærheten av kirken, på hver sin side av nåværende Gimlevegen. Med gjeldende veg- og husnummer tilsvarer plasseringen Gimlevegen 135 og Gimlevegen 136. Ved folketellingen i 1865 bodde det en husmannsfamilie på hver plass.[55] I 1910 var øvre Aasstuen fremdeles bebodd av en husmannsenke, mens beboeren på nedre Aasstuen for første gang var titulert som noe annet enn husmann, nemlig skje- og ausemaker.[56]
I en stillingsutlysning i 1915 het det at soknepresten oppebærer kr 325 i året i avgift på to husmannsplasser.[57] Går man lenger tilbake i tid ble ikke husleien betalt med penger, men med pliktarbeid. Et eksempel er husmannskontrakt som sokneprest Dietrichson inngikk med Ole Paulsen på Aasstuen øvre i mars 1878. For bruk av plassen skulle husmannen arbeide annenhver uke på prestegarden, der han fikk kosten, men ikke lønn. Trengtes det mer arbeidskraft på prestegarden skulle husmannen arbeide ekstra, men da mot betaling. Videre sørget soknepresten for å få inn i kontrakten at husmannsfamilien skulle «føre et kristelig Liv; ingen Sammenkomster tilstedes paa Pladsen til Dans, Drik og Kortspil.» Husmannen hadde rett til beite for sine vinterforede kyr og til å sende med sine sauer på beite i Prestmarka. Videre skulle husmannen få låne hest til onnearbeid.[58] Husmannen på nedre Aasstuen hadde privilegium på salg av kirkekaffe på kirkevangen.[59]
De gamle stuebygningene ble fjernet på 1960-tallet.[60] Området ble skylddelt som vanlige boligtomter. Husmannsstua på «nedre» ble overtatt av Toten Museum og satt opp igjen i 1967 på friluftsmuseet på Stenberg.

Noen nyere fradelinger

Randbebyggelse langs Vestre Totenveg

Langs fylkesvegen nord for Kallerud er det en håndfull boligeiendommer. De har ganske høye bruksnummer (fra 49 til 54), noe som ikke skyldes at det er ny bebyggelse, men at det er snakk om tidligere festetomter som lenge var uten festenummer. Den mest kjente, og trolig også eldste, er gnr. 60/49 Helsebot der sjefsbibliotekar Arne Arnesen fikk feste tomt av prestegarden til fritidsbolig. Han var sønn av sokneprest Kristian Arnt Arnesen, som døde 1896. Det heter at sjefsbibliotekaren var svært plaget av astma.[61] Det kan forklare navnet han ga eiendommen. Den ble senere solgt ut av familien Arnesen og ble helårsbolig.

Ås samdrift

Et 577 mål stort område av prestegardens skog ble på 1970-tallet leid ut til 5 gardbrukere som etablerte Ås samdrift. De har festet arealet av Opplysningsvesenets fond for en periode på 99 år regnet fra 1972.[62] Ytterligere 55 mål ble festet på tilsvarende vilkår fra andre.

Området ble ryddet for skog, og grøftet og dyrket opp.[63] Det ble bygget og tatt i bruk et løsdriftfjøs for 150 kyr.[64] Like nord for fjøset bygget man en silo som rommer 6000 kubikkmeter.[65] Samdriften bruker 1000 tonn halm i året til oppforing.[66]

Eiendommen er registrert hos Kartverket som gnr. 60/59 og med bruksnavn Ås samdrift. Adressen er Kolbuvegen 950.
På enkelte kart kan samdriften ses avmerket med det misvisende navnet «Prestegården».

Landbruksarealene på prestegarden

Den 23.november 1998 ble 526 mål jord- og skogbruksområde skilt ut fra Kallerud som særskilt eiendom, og registrert som gnr. 60/62.[67] Bortsett fra knapt 3 mål tomt rundt bolighuset var dette hele prestegarden. Eieren av nabogarden Berg fikk kjøpe den nye landbrukseiendommen etter behandling i fylkeslandbruksstyret på nyåret i 1999.[68]

Data fra Norsk institutt for bioøkonomi 2020 viser at det på gnr. 60/62 er 239 mål fulldyrket jord, 47 mål innmarksbeite, 223 mål produktiv skog, 11 mål bebygd og 6 mål annet markslag.[69]

Den tidligere presteboligen selges

Etter skifte av sokneprest i 2017 ble ikke Kallerud lenger brukt som prestebolig. Bolighuset med nær 3 mål tomt ble etter hvert budt fram på det private marked. «Selger prestebolig med tre stuer og ni soverom» var overskriften på et helsides oppslag i en Gjøvik-avis.[70] Det var snakk om et samlet bruksareal på over 470 kvadratmeter.
Huset ble solgt som bolig høsten 2019.[71]

Referanser

  1. Johannes Sivesind: "Øyeblikksbilder fra Vestre Totens kirkehistorie" i TOTN Årbok 1991 side 177
  2. Manntall 1666, gard nr 28 Aas i Digitalarkivet
  3. Mads Evensen Aas i Skifter Toten tingrett fra Digitalarkivet. (side 23245)
  4. Margrethe Madsdatter i Kirkebok for Toten (døpte) fra Digitalarkivet
  5. Ane Madsdatter i Kirkebok for Toten (døpte) fra Digitalarkivet
  6. Ødegaard, Svein-Erik, Hilde M. Larsen Austarheim og Bjørn Bækkelund: Totens bygdebok V - Folk og liv i hus, gard og grend: Eina, Toten økomuseum, Kapp 1998. Digital versjonNettbiblioteket, side 437
  7. Elling Madssen i Kirkebok for Toten (døpte) fra Digitalarkivet
  8. Mads Evensen Aas i Kirkebok for Toten (viede) fra Digitalarkivet
  9. Peder Halvorsen og Maren Olsdatter i Kirkebok for Toten (viede) fra Digitalarkivet
  10. Matrikkelprotokoll 1723 Hadeland, Toten og Valdres, side 45 i Digitalarkivet
  11. Maren Olsdatter Aas i Kirkebok for Toten (begravede) fra Digitalarkivet
  12. Peder Halvorsen og Mari Eriksdatter i Kirkebok for Toten (viede) fra Digitalarkivet
  13. Peder Halvorsen Aas i Kirkebok for Toten (begravede) fra Digitalarkivet
  14. Peder Halvorsen Aas i Skifter Toten tingrett fra Digitalarkivet. (side 23255)
  15. Ole Pedersen Aas i folketelling 1801 for Toten fra Digitalarkivet
  16. Ole Pedersen Aas i Kirkebok for Toten (begravede) fra Digitalarkivet
  17. Ole Pedersen Aas i Skifter Toten tingrett fra Digitalarkivet. (side 23263 og påfølgende side)
  18. Johannes Olsen Aas i Kirkebok for Toten (døpte) fra Digitalarkivet
  19. Johannes Olsen Aas og Marthe Christiansdatter Hørsrud i Kirkebok for Toten (viede) fra Digitalarkivet
  20. "Om garden Aas i Vestre Toten" i Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift nr 3, 1986 side 25-32. Tekst: Olav Gjørvad, slektsoversikt: Arne Amundgård
  21. Johannes Olsen Aas i folketelling 1865 for Østre Toten fra Digitalarkivet
  22. Johannes Olsen Aas i folketelling 1875 for Østre Toten fra Digitalarkivet
  23. Johannes Olsen Aas i Kirkebok for Østre Toten (begravede) fra Digitalarkivet
  24. Ressbærkjerr er totendialekt for ripsbusk(er)
  25. Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 lydopptak 77: intervju med Leif Grønnerud 3.januar 1976
  26. Norske Gaardsnavne, Kallerud i Vestre Toten
  27. Kulturminnesøk lokalitet 29684
  28. Manntall 1666, gard nr. 60 Kallerud i Digitalarkivet
  29. Halvor Olsen Kallerud i Kirkebok for Toten (begravede) fra Digitalarkivet
  30. Ole Halvorsen Kallerud i Kirkebok for Toten (begravede) fra Digitalarkivet
  31. Ole Halvorsen Kallerud og Lisbet Pedersdatter Skaugerud i Kirkebok for Toten (viede) fra Digitalarkivet
  32. Lisbet Pedersdatter Kallerud i Skifter Toten tingrett fra Digitalarkivet. (side 10317)
  33. Ødegaard, Svein-Erik, Hilde M. Larsen Austarheim og Bjørn Bækkelund: Totens bygdebok V - Folk og liv i hus, gard og grend: Eina, Toten økomuseum, Kapp 1998. Digital versjonNettbiblioteket, side 82
  34. Johannes Olsen Kallerud i Kirkebok for Toten (begravede) fra Digitalarkivet
  35. Toten tingrett Pantebok nr. 2a, 1756-1768, side 263 i Digitalarkivet
  36. Johannes Olsen Kallerud og Pernille Jensdatter Berg i Kirkebok for Toten (viede) fra Digitalarkivet
  37. Bosted: Kallerud i folketelling 1801 for Toten fra Digitalarkivet
  38. Pernille Jensdatter Kallerud i Skifter Toten tingrett fra Digitalarkivet. (side 10319)
  39. Johannes Olsen Kallerud i Skifter Toten tingrett fra Digitalarkivet. (side 10323 og påfølgende side)
  40. Ole Johannessen Kallerud i Kirkebok for Toten (døpte) fra Digitalarkivet
  41. Ole Johannessen Kallerud og Siri Jensdatter Fårlund i Kirkebok for Toten (viede) fra Digitalarkivet
  42. Bothner-By, Gunnar: "Ei slekt fra Kallerud, Toten" i Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift nr 2, 1986 side 40-50, sitatet er fra side 44
  43. Siri Jensdatter Kallerud i Skifter Toten tingrett fra Digitalarkivet. (side 10333)
  44. Toten tingrett Pantebok nr. 6b 1831-1835, side 635 nr. 33 i Digitalarkivet
  45. Peder Mikkelsen i Kirkebok for Toten (døpte) fra Digitalarkivet
  46. Mikkel Johannessen Knatterud og Berte Olsdatter Steffensrud i Kirkebok for Toten (viede) fra Digitalarkivet
  47. Mjøsmuseets dokumentasjonssenter, notat i gardspakke Kallerud. Udatert og usignert, men åpenbart med Olav Gjørvads håndskrift. Noen ord som er forkortet i originalen er skrevet fullt ut her i gjengivelsen
  48. Magelssen, Nils Stockfleth: Familien Magelssen. Trondhjem 1928. Digital versjonNettbiblioteket. Sitatene er fra side 45
  49. Mjøsmuseets dokumentasjonssenter, notat i gardspakke Kallerud. Notatet anses å være skrevet av Olav Gjørvad, jf. referanse ovenfor
  50. Listerud, John: "To presteportretter fra Aas i Vestre Toten" i TOTN Årbok 1995 side 23-35. Sitatet er fra side 24
  51. Luthersk kirketidende 1915 side 512
  52. Ødegaard, Svein-Erik, Hilde M. Larsen Austarheim og Bjørn Bækkelund: Totens bygdebok V - Folk og liv i hus, gard og grend: Eina, Toten økomuseum, Kapp 1998. Digital versjonNettbiblioteket, side 491
  53. Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904. Utg. Stenersen. 1904. Digital versjonNettbiblioteket side 290
  54. Hans Christophersen i Kirkebok for Toten (døpte) fra Digitalarkivet og Birte Christophersdatter i Kirkebok for Toten (døpte) fra Digitalarkivet
  55. Folketelling Vestre Toten 1865, yrke husmann, bosted Aas
  56. Bosted: Aasstuen nedre i folketelling 1910 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
  57. Luthersk Kirketidende 1915 side 512
  58. Toten tingrett Pantebok nr. 13a, 1877-1879, side 117 i Digitalarkivet nr. 9
  59. "utbyggingsplan for Toten Museum", avsnittet "Kirkemiljø" i TOTN Årbok 1991 side 257
  60. TOTN årbok 1986 side 69
  61. Artikkel om Arne Arnesen i Norsk biografisk leksikon
  62. Kartverket: grunnbokblad
  63. Oppland Arbeiderblad 6.februar 1973 side 17
  64. Valdres 29.september 1988 side 6
  65. Oppland Arbeiderblad 10.juli 1976 side 9
  66. Oppland Arbeiderblad 13.september 1979 side 15
  67. Kartverket: grunnbokblad
  68. Oppland Arbeiderblad 5. februar 1999 side 17
  69. Gardskart 3443-60/62, Norsk institutt for bioøkonomi
  70. Oppland Arbeiderblad 21.juni 2019 side 9
  71. Oppland Arbeiderblad 9.november 2019 side 32

Kilder og litteratur

Se også


Koordinater: 60.67851897° N 10.70511733° Ø