Kjærra (Larvik gnr. 83)

Kjærra Larvik gnr. 83 er et eget matrikkelnummer, opprinnelig i Lardal kommune, i dag en del av Larvik kommune, og er en eiendomsregistrering av fiskerettighetene i kjærrafisket. Dette er et uttrykk for de store verdiene og betydningen dette fisket i Kjærrafossen og dens umiddelbare nærhet har hatt gjennom århundrene.

Kjærrafossen sett ovenfra med anlegget til kjærrafisket på østre bredd i midten og fossens hovedløp til høyre hvor Mælkastet og Rauberg-gipen ble brukt. Grini-gipen ble benyttet på østre side ved Hoggtveita på nedsiden av fossen.

Foto: Pål Giørtz (2025).

Fisket

Utdypende artikkel: Kjærrafisket

Navnet og fisket skriver seg i hvert fall fra 1388, da en Gunleik Alvsson solgte det han hadde arvet i Kierafiski etter brorsønnen Gunleik til Hallvard Ormsson. Det ble satt opp et vitnebrev om denne handelen, og det framgår at det ble tatt forbehold om at eierparten i fisket kunne bli fravunnet Hallvard ved odel. Siden det tok 60 år å opparbeide odel, må derfor fisket være i alle fall fra 1320-årene, sannsyligvis mye lenger.

Eiendomsobjekt

Kjærrafisket var en verdifull eierrettighet som ble regnet som et eget eiendomsobjekt. Fiskerettigheter blir nevnt i en rekke senere dokumenter og skjøter, og i Biskop Eysteins jordebok (Rødeboka) fra 1399 er det nedfelt at både Lavranskirken i Tunsberg og Oslo bispestol hadde rettigheter i fisket, det var gjennom århundrene en rekke utenbygds folk som satt på disse eiendomsrettighetene. På 1600-tallet satt en håndfull bønder i Lardal med parter i fisket.

Opprinnelig kan Kjærrafisket ha tilhørt én eller noen få personer, men eierrettighetene må ha blitt delt ved arv. Verdien og betydningen har medført en rekke rettsprosesser gjennom årene. Den som eide en slik rettighet eller part, behøvde ikke selv drive fiske. Han kunne like enkelt leie ut rettigheten mot en viss årlig avgift, enten den tok form av rede penger eller en viss mengde laks.

Fløterkoie ved Kjærrafossen, på holma som skiller østre og vestre fosseløp. Holma er tilhørende gnr. 83.

Foto: Pål Giørtz (2025).

Fra Matrikkelen 1838 ble fiskerettighetene regulert gjennom ulike løpenummer innenfor Kjærra bnr. 1, mens det ved Matrikkelen 1886 ble det foretatt skylddeling og fiskerettighetene fikk et eget matrikkelnummer, Kjærra gnr. 83 i Lardal kommune med fire bruksnummer utfra de fire ulike stedene hvor fangstmetodene teina, Rauberg-gipen, Mælkastet og Grini-gipen ble benyttet. Fangstmetodene er beskrevet i artikkelen Kjærra Fossepark.

Eiere

Opprinnelig lå områdene rundt fossen under Helgeland (gnr. 82) på østsiden og Gåserud (gnr. 60) på vestsiden.

Eiendommen Kjærra gnr. 83 eies av et interessentskap og er fra gammelt av delt inn i 16 markebol. De største eierne: Nordre Engelstad (gnr. 46) med 2 markebol, Øvre Skjerven (gnr. 99) og Hogstvet (gnr. 97) med litt under 2 hver og Grini (gnr. 81) med 1 markebol. Også enkeltpersoner kunne eie andeler uten at disse fulgte gården, for eksempel eide brukeren av Nedre Schjerven (gnr. 98) rettigheter i lange tider, uten at de tilhørte gården.

I dag er er det bare holmene i fossen som skiller det østre og det vestre (Vestfossen) løpet, som er registrert på eiendommen hos Kartverket.

Kilder og litteratur

• Lardal bygdebok. 3 : Gårdshistorie for Styrvold og Hem kirkesogn, ss. 983–986. Utg. Kommunen. Svarstad. 1976. Digital versjon på Nettbiblioteket.