Kjeldearkiv:Petter Collett på Buskerud, eier av Hassel jernverk på Eiker (artikkel i Eikerminne 1957)

Petter Collett på Buskerud, eier av Hassel jernverk på Eiker av Roar Tank

Gjengitt fra Eiker Historielags årbok Eikerminne 1957, s.49-52

(Side 49)
Eftertidens, det vil si: historiens, dom kan være ensidig og hård. Slik har det vært mot denne mann vi her vil fortelle om. Han hadde store motsetninger i sin karakter. Det er så. Men hans dyktighet var lysende. Hans prosesslyst har i den nære eftertids omdømme overskygget hans gode egenskaper.

Født den 6. august 1766 og død den 27. juli 1936. Vi får i hans biografier vite at hans mor var datter av en stiftsprost i Christiania. Hans første huslærer var den senere eidsvollsmann Jonas Rein. Vi våger ikke å slutte oss til noen innflytelse fra denne ildfulle unge teolog. Peter Collett viste senere at han ofret verdier under de bevegede år omkring 1814. Religiøst var han sterkt rationalistisk preget, en utpreget tilhenger av Voltaire.

Han blev student med utmerkelse fra Christiania Cathedralskole, juridisk kandidat med første karakter. Straks efter sin eksamen blev han, bare to og tyve år gammel, assessor i Oberhofretten på Akershus. Alene dette tyder på at det gamle enevelde hadde stor tro på ham. Oberhofretten blev opphevet i 1797, og dommerne fordelt til de nye stiftsoverretter. Collett kom for fem år til den sydligste stiftsstad Christiansand. Så, alt i 1812, kom han tilbake til Christiania i en tilsvarende stilling. Fra 1814 blev han så assessor i Norges rikes nye høyeste rett. Han hadde fra sin første dommertid i Christiania eiet gården Økern i Aker. Nu solgte han denne gård og hadde herefter sitt hjem avvekslende på Buskerud og på Hassel verk på Daler i Eiker. Dette siste verk påkalte mere hans årvåkenhet enn Buskerud som han hadde oppstykket i små forpakterbruk og lot bestyre av en «helmingsmann» som gikk halvt om halvt med eieren.

Hans stedmor, Johanne Ancher, en prestedatter av den i Danmark-Norges adel ikke naturaliserte gren, prøvde å hindre at hennes stedsønn skulle få Buskerudgodset med alle dets privilegier. Peter Collett tvang henne til å avstå godset, som han hadde utvilsom odelsrett til. Stedmorens forsøk på å overdra det til hennes sønn, mislyktes. Hun fikk en livrente i de synkende riksdalere.

Enda heldigere var Colletts kjøp av Hassel Jernverk.

I året 1809 kjøpte han alle verkets herligheter for 150 tusen av de svinnende dalere. Det blev allikevel hårde og vanskelige tider for jernverkseierne i Norge efter opphøret av unionen med Danmark. At Collett med ukuelig energi og fremragende dyktighet holdt driften

(Side 50)
i gang til et av de siste år han levde, må vekke beundring. Hassel Jernverks eiendomme strakte seg over både Eiker og Modum. Grubene ligger på Modum, smelteovnen og verkstedbygningen på Eiker.

Det fremgår klart av dette at Collett var en glimrende administrator.

Men at han også hadde en humanistisk sterk litterær interesse, —det er nesten glemt utenfor den krets som vet at der er gjemt en liten rest av hans boksamling på Drammens Museum. Denne rest er allikevel nok til å fortelle om Peter Colletts kjærlighet til litteraturen. Det er imidlertid bevart et egenhendig brev fra Peter Collett om denne enestående kulturskatt, og om hvordan han ønsket den bevart for senere slekter. Og dette brev vitner om at han trodde at etterslekten hadde interesse av å bevare skatten med pietet. Han fikk ikke selv oppleve den totale mangel på takknemlighet som slo imot ham fra Det Kongelige Frederiks Universitet. For et besvær for professor Georg Sverdrup, universitetets bibliotekar. Og det blev pukket på at Peter Collett hadde vært forsømmelig med innbetalingen av gaven ved universitetets stiftelse. — Brevet lyder slik som her følger:

Anmerkning (for Døds og Liv: Skyld).
Eftersom undertegnede i det Mellemrum fra 1801 til dato har tilkiøbt adskillige, tildeels meget kostbare Verker, saa følger heraf at foranstaaende Fortegnelse, der for meer end 10 aar tilbage er optaget, ingenlunde er fuldswendig, da f. E. Winkelmans Monumenti Antichi ined. Lawaters Physiognomie, Rinmans samtlige Verker o.s.v. mangle her at være anførte.
I Tilfælde det skulde nægtes mig selv ynskede jeg derfor at en duelig og redelig Mand maatte betroes at fuldføre dette Katalog, og at der med det samme maatte iagttages at hvad Slags Bøger der udi min Donation til det N. Universitet er undtaget, er ved en ældre Bestemmelse, der maae findes ved det Busker. Amts Papirer (det af afg. Amtmand Rafn grop: Arbeidshuses) fastsadt at skulde følge Godset Buskerud.
Henseende Udlaanet af Bøgerne da er mit Yndske og Villie at samme Udlaan kunde skee saa liberalt som mueligt; saa at duelige Personer kunde udlaanes saa mange Bøger paa eengang og i saa lang Tid som de skielligen maatte godtgiøre at behøve og bruge samme. Sikkerhed vil være fornøden.
Mine Børn yndskes cæt. parib.
Fortrin. Hassel Verk d. 17 Jan: 1812. P. Collett.

Dette gamle brev har sin egen charme. De forfatternavn som her nevnes, krever en forklaring. Det eneste av navnene som ennu erindres, er Johan Joachim Winckelmann (1717-1768), den tyskfødte grunnlegger av den romerske arkeologi. Det verk som Collett hadde kjøpt, er et av de praktfulleste minnesmerker i litteraturen. Det utkom første gang i 1767 i 2 bind med 268 vakre kobberstikk.

(Side 51)
Anderledes er det med den neste av de forfattere som Collett nevner. Lavater var for hundreogfemti år siden en av de mest kjente navn i Europas åndsliv. Johann Caspar Lavater (1741-1801) blev født og døde i Zürich, hvor han var reformert prest. Han blev fetert i hele Europa fra Schweiz til Danmark som en profet. Hans største og praktfulleste verk heter «Physiognomische Fragmente», et verk i fire kvartbind med en mengde kostbare portretter. Det vakte både beundring og forferdelse. Lavater hevdet at han kunne lese et menneskes karakter av ansiktstrekkene. Hvad han kunne lese av Colletts portrett, vet vi ikke. Lavater stod i livlig brevveksling med Goethe.

Rinman er glemt utenfor Eskilstuna i Sverige, hvor det står et minnesmerke av jern på byens torv. Denne by skylder Sven Rinman sin tilblivelse. Han blev født i Uppsala i 1720, og døde i Eskilstuna 1792. Hans skrifter eier i bergverksvitenskapen ennu et klassisk ry. Hans verker utkom ikke samlet. Collett må mene at han hadde dem alle sammen, hvilket var rimelig for en jernverkseier.

Amtmann Rafn var noen korte år efter 1801 i denne stilling. Han har ikke formådd å opprette det av ham foreslåtte «Arbeidshus», som han har «proponeret».

Peter Collett nevnes som legatstifter to steder i tredie bind av «Norske Stiftelser». Side 58 og 365:
Peter Collett, Ejer af Buskerud Gaard og Hassels Jernverk, daværende Justitsraad og Assessor ved Christiania Stiftsoverret, død 1836 som entlediget Højesteretsassessor, skjenkede i Aaret 1811, ved den da foranstaltede Nationalsubskription til Oprettelse af et Universitet i Norge, det Bibliothek, han ved sin Død maatte efterlade sig, med Undtagelse af de juridiske, teknologiske og økonomiske Bøger, hvilke han paa anden Maade havde bestemt til offentlig Brug.

Efter hans Død modtog Universitetet i Aaret 1838 et Bibliothek bestaaende af 3168 Bind.
Bogsamling.
Peter Collett, Assessor i Højesteret og Ejer af Buskeruds Gaard (d. 1836), bestemte, formodentlig i sit Testament (som ikke har været at erholde), at med Undtagelse af de til Universitetet skienkede skulde hans øvrige Bøger af juridisk, teknologisk og økonomisk Indhold forblive til Afbenyttelse ved Udlaan fra Buskeruds Gaard under Bestyrelse af Gaardens Ejer og under Tilsyn af den residerende Kapellan til Modums Prestegield, paa hvilken Bestemmelse afgaves Konfirmation ved kgl. Resolution af 17 Septbr. 1840.

Da familien Collett solgte Buskerud, var Daniel Thrap prest i Nykirke. Og han reddet restene over i et offentlig bibliotek. Han var selv historiker, venn av professor Ludvig Daae. Det var siste spor på Modum, som sikkert var herlig likegyldig for restene.

Enda et lite ord om den naive og sikkert stolte giver av kulturskatten. Det er ofte godt at ikke «donatores» aner hvordan gavene

(Side 52)
blir vernet efter dem. Denne donator var en sterk latinen. Ennu i menneskealdre var latinen universitetenes sprog til embedseksamen. At Peter Collett fletter inn små latinske ord, var helt naturlig. Han har holdt seg i tømme til siste linie. Men der kom det: Cæt.parib. En filolog av i dag ville skrevet: ceteris paribus. Og den som har vår tids artium i latin, ville måtte studere. Det betyr ganske enkelt: på ellers like vilkår.

Da bibliophilen i 1801 forfattet sin ennu bevarte katalog, ante han ikke at det skulle rettes et stormangrep på hans kjære Buskerud. Var han naiv i sin tro på at noen ville sette pris på hans kulturskatt og bevare den, så er det eneste område hvor det er mulig å finne naivitet hos ham. Så klar og nøktern var han når det gjaldt å forsvare sitt kjære Buskerud, som han forstod ikke ville kunne bevares samlet uten de dyrekjøpte privilegier. Han opplevde ikke at det måtte smuldre opp.

I året 1803 møtte en hel matrikelkommission opp på Buskerud for å utslette gårdens skattefrihet. Collett avviste denne kongelige kommission. Men den kom igjen. Denne gang efter ordre fra det kongelige Rentekammer. Collett var like ubøyelig. Han fremla alle de gamle dokumenter helt fra det syttende hundredår i kong Christian den femtes regjering. Han tilføyet helt riktig at hans farfar hadde kjøpt godset så dyrt at man den gang kunne ha kjøpt hele bygdelag for den summa. Privilegiene og sagene var det verdifulle. Denne gang drev faren aner over. Den gamle eneveldige regjering respekterte de gamle dokumenter.

Collett hevdet riktig at Buskerud gods hadde større, altså dyrekjøpte, privilegier enn noen adelsgård i Danmark og Norge. Efter 1814 skulle det gå anderledes. Da de adelige setesgårder mistet sine siste, også her kjøpte, små skattelettelser, da gikk det likedan med de store, de største privilegier som har vært kjøpt til noen eiendom i Norge. Helt uten erstatning.

Buskerud var et gods, aldri noen adelsgård, hevdet Peter Collett i sin klare procedure. Han opplevde ikke at de gamle løfter «til evig Tiki» blev slettet med et pennestrøk av det høyesterett som han hadde vært medlem av for å verne loven.

Det er da noe tragisk ved denne skikkelse. Men det er bare for eftertiden som ser utviklingen i fjernt perspektiv. Selv var Peter Collett ikke preget av tragedien. Han var ukuelig i sin arbeidslyst, og han kjempet seg igjennem nødsår og vanskelige tider som knekket større velstand enn den han innehadde da han overtok godset.

Roar Tank.