Kjeldearkiv:Svartebokoppskrift om en ganske nyttig urt

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

”En oppskrift om en urt som kan være ganske nyttig” – hva kan svarteboka og sagn fortelle oss om fortidens trolldomstradisjon.

SVARTEBOKA

I Hundedagene skal Du ta-

Ge en hankat af en Kulør og dre-
be den og leg den i god Jord og leg
en Erter i dens Øre er det ikke
Reng Veir saa vande den hver
Dag,

Dette er innledningen på en av oppskriftene som står i en svartebok fra Fron i Oppland. Den hører hjemme i tiden mellom 1750-1800. Den samme oppskriften finnes i flere andre svartebøker også. Det er fordi at bøkene var avskrift fra andre svartebøker. De som eide en svartebok hadde ofte skrevet den av selv. Svartebøkene ble ofte kalt Cyprianus Kunstbok. Dette navnet fikk de etter Cyprianus, en trollmann og biskop som levde på 300-tallet evt.

Svartebok fra Stavanger år 1699
Foto: /NFS

SAGN

Sagn vil bli trodd, men det er alltid en tvil om det de forteller har rot i virkeligheten. Derfor Mange trolldomssagn starter eller avslutter mange trolldomssagn med ”han skal ha hatt svarteboka”. Det gikk ofte rykter i bygda om hvem som eide en svartebok., men de visste det ikke sikkert. Vi må anta at noen faktisk har prøvd å utføre denne oppskriften. Ofte var det slik at det var de som var trolldomskyndige som hadde svarteboken. Disse kunne være synske, helbrede syke eller også utføre svart magi.


Naar Aadslet Raadner

saa Voxser der en Urt; dens
Øre som er blegagtig tag sa-
Me Græs og leg under Alteret
i Tre torsdags netter eller un-
der Kirkegulvet i Tre Søndags
messer naar præsten deller du
Sacramentet,

Hvit magi

Det kan virke litt merkelig at kirken og presten skal være denne hjelpen i en magisk bok som svarteboka. Svartebøkene hadde mange referanser til religion. Et eksempel er Jesus og St:Peter som kommer gående på en vei. Der møter de ofte noen som har gjort noe galt.


Her er det den stygge tyven de møter. Mange av oppskriftene slutter med at Fader vår skal leses 3 ganger eller at det magiske ritualet avsluttes med Amen. Det fortelles også at prester hadde svarteboka, og det er gjerne de eldste svartebøkene vi har som prester faktisk har eid. De var godt utdannet og kunne å skrive. I et sagn blir det fortalt at prosten John Ås var på reise og overnattet på en prestegård. Han opplevde så at noen hadde stjålet penger fra rommet hans. Prosten setter så en bolle med vann foran seg, og presten i prestegarden kan se i vannet at det er hans tjenestepike som har tatt pengene. Dette forteller om den hvite magien i svartebøkene. Denne type magi handler om magiske metoder som blant mangt om hvordan se tyver i vann og hvordan få kvinner forelsket i seg (hugvende).

siden kand du bære

Det i Din pung om nogen vil
Stjele fra Dig saa begynder
same Græs at murre som en
kat, og Tyven skal ikke kom-
me af det sted om det kostede
hans Liv for han lægger det ned
igien.

Tyveri – ett tema i svartebøker og sagn

Dette er altså en oppskrift om hvordan en skal binde en tyv eller klumse som det gjerne heter. Det ville si at tyven ikke kunne komme av flekken før de som hadde blitt frastjålet noe kunne komme å hente det igjen. Det finnes mange sagn som forteller om hvordan en trolldomskyndig kunne avsløre, finne og straffe en tyv. I bondesamfunnet på 1800-tallet hadde de fleste få eiendeler, og hadde ikke råd til å miste noe. Da kan en forstå at de ønsket å få magisk hjelp for å få tyvegodset tilbake.

NB: Naar Du hører

Græset at murre saa sig fule
Dievel i Helvede binde den tyv
indtil Jeg selv løser ham.

Svart magi

Dette er det vi kan kalle svart magi. Her nevnes både djevelen og helvete, og her handler det altså om djevelbesvergelse. Det er ingen sagn som kan fortelle om hva en trolldomskyndig sa eller hva han gjorde når han brukte den svarte magien. Derfor er det også mange forestillinger om svarteboka, hva den inneholdt og hvor skremmende den var. Dette skapte frykt blant menneskene og kanskje var det slik at tanken på denne svarte magien gjorde at mange holdt seg unna forbrytelser som tyveri. Dette kan være forklaringen på at sagn om svarteboka er blitt fortalt om og om igjen.