Kjeldearkiv:Vår egen Anne Brandfjeld
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
DENNE ARTIKKELEN ER I FERD MED Å BLI FLETTA MED ARTIKKELEN ANNE BRANNFJELL.
Hvem var hun?
Det er skrevet at Anne-Marie Andersdatter - det er hennes riktige pikenavn - til tider hadde måttet spise uforfalsket barkebrød og at det la kanskje noe av grunnlaget for hennes sosiale tankegang.
Det er mange etterkommere etter Anne og noen av dem bor fremdeles ikke så langt unna. I 1849 gifter Anne seg med gråsteinsmurer Christen Evensen, noen steder står det at han het Even Brandfjeld. Han skal ha kommet fra husmannsplassen Brandfjeld som lå ved den nest øverste av de røde hyttene, her er fremdeles tufter. BLF har satt opp et skilt der en mener at plassen var, mellom Sanitetshyttene og Ekeberg skole. Ved plassen hadde Anne Brandfjeld en have med urter, planter av mange slags plukket hun også rundt omkring.
Kraftig utstråling
Foruten urter, som hun brukte både til innvortes og utvortes bruk, så benyttet hun seg av igler, koppsetting, måling, signing og støping.
Men folk kom til henne i store antall for mange slags lidelser som gikt, lammelser, gevekster, kramper, hudlidelser og annet og hun gjorde det beste for å hjelpe, og det er klart at hun måtte være svært dyktig. Det er beskrevet at hun hadde en kraftig utstråling av ro og trygghet, var snill og gavmild. Hun tok ikke betaling for sine tjenester, men pasientene eller deres foreldre kom gjerne med gaver etter hva de hadde råd til. Det hendte at hun viste frem en skriftlig tillatelse hun hadde fra kongen med 7 segl, hun var stolt av den, det var som barnelege hun var autorisert. Kontrasten mellom skolemedisin og folkemedisin som vi ser i dag, har lange tradisjoner, men det er ikke tvil om at skolemedisinen etter hvert har kunnet bekrefte riktigheten av deler av folkemedisinen. Mange av ritualene som ble brukt var levninger fra middelalderen og noe som publikum forventet av en som helbredet. Det var vel også viktig å få pasientene til å tro på den medisinske virkning, tro kan flytte bjerg. 1875 flyttet familien til Ryenbergveien og i 1883 til nr 25 i Gravergaten som nå heter Konows gate. Sønnen drev kolonialforretning her.
Hvor hadde hun sin kunnskap fra?
Noen sier at det var matmor i familien hun arbeidet hos da hun kom til Christiania som var den store læremester. Andre tror at det var Vis Knut fra Gausdal som hadde lært henne. Et sted er det skrevet at hennes svigermor, Karen Brandfjeld, hadde lært henne meget. Det var slik at kloke koner måtte fortelle sine formler etc. videre før de døde, ofte på dødsleie, ellers ville de ikke bli salige. Anne var flere ganger tilstede ved dødsleie til kloke koner. Hun var nok ikke bare en klok kone, men var et klokt menneske med utrolig med livserfaring.
Kilder
- Pedersen, Gunnar: B.1: Aktuell historie. 2008. 161 s Utg. Nordstrands blad. ISBN 978-82-303-1118-9. S. 27: Vår egen Anne Brandfjeld.
|
Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 170 den 04.10.2002. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |