Kraftrud (Vang gnr. 17)
| Kraftrud | |
|---|---|
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Hamar |
| Gnr.: | 17 |
| Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.
Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd. | |
Kraftrud er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, i dag Hamar kommune.
I 1886 var det ett bruk på gården, Kraftrud. Vi finner i matrikkelutkastet fra 1950 det samme bruket, men det var da også skilt ut to nye bruksnumre: Bakkeli og Hegsvold.
Eiendommens beliggenhet og grenser
Eiendommen grenser i nord og vest inn til riksveg 25, ellers i nord og øst mot Helstad, og i syd mot Olsrud Åndssvakehjem og ellers i syd og vest mot Hubredgardene.
Oluf Rygh skriver i Norske Gaardnavne at navnet kommer av Kraptr som er gammelnorsk og betyr makt, styrke, og så da endelsen rud for rydning, men navnebetydningen er litt usikker. Skrivemåten har vekslet.[1]
Gardshistorie
Det er gjort forn(minne) funn på garden både fra stenalderen (stenøks) og senere kirketomt fra middelalderen, så det har ferdes folk der lenge, men selve ryddingen er nyere og skriver seg fra tiden før reformasjonen.
Kraffterudtt er første gang nevnt i 1625. Hans husmann svarte da landskatt av eiendommen.
I 1647 var Kraffterud ødegard og lå under prestebolet, og det samme var tilfelle i 1661, 1669, 1723 og senere år like til 1863 da det er Fogderikommunen som er eier. Garden ble selveierbruk i 1870.
Skyld – skatt
I 1647 skyld ½ hd. skatt 1 dr.
1661 " ½ " " 1 "
1668/69 " ½ " ½ skpd. " 2 "
1723 " ½ " forhøyet med 6 sk.
1802 " ½ "
1818 " 5 lisp.
1838 gml. " 5 lisp. Ny: 4 dr. 23 skill.
1863 " 4 " 23 "
Forslag: 3 daler 3 ort 5 skill.
1888 Urev.: 4 dr. 23 skill. Rev.: 6 mark 46 øre
1903 - 6 " 46 "
I dag 7,68 skyldmark
Oppsittere
1625-60
Hans Kraffterudtt
Brukte Krafterud omkr. 1625-60. Først var han betegnet som husmann (1625-27), senere som ødegårdsmann. Omkring 1643-44 het det at han var forarmet og satt trangt i det.
1645-64
Erik Alfsen (f. omkr. 1614)
Bodde på Kraftrud i 1645. Hans og Erik brukte da halve garden hver og dette forhold varte til 1664. I 1645 hadde de 2 kvinnfolk i huset.
Laurritz
og hans kone (kvinne) (lars Olsen f. omkr. 1619) blir i 1645 nevnt som husfolk på øde- eller rydningsplass på Kraftrud. Samme Lauritz brukte tidlig den gardpart som Hans hadde hatt tidligere – først nevnt i 1657, dernest i Hedm.matr. 1668-69 – og var død før 1673. Lauritz var (trolig) g.m. Dorte som er nevnt i 1673.
1694
Ole Mortensen
fikk bygselseddel på halve Kraftrud 20/9 1694, tgl. 1/7 1695. Bygselseddelen var utstedt fra sognepresten (prosten) i Vang – h.tb. 22-26.
Richard (el. Richvold) og Dorte Krafterud
blir første gang nevnt i 1673 i forbindelse med en sameietvist ved et skogskifte. Richard hadde trolig overtatt den gardpart Erik Alfsen hadde hatt tidligere. Han blir også nevnt i 1688, og det var sannsynligvis en sønn som senere ble bruker av gardparten.
1695
Niels Richvoldsen
fikk bygselseddel på halve Kraftrud 11/4 1695, tgl. 6/6 s.å. (H.tb. 22 – 18). Niels var trolig g.m. Anne Mortensdtr. Som 2. g.m. en senere bruker – og far til neste bruker av gardparten.
Barn:
Peder – som overtok gardparten etter foreldrene.
Igrid/Ingrid – d. før 1727.
1700
Lars Gertsen
fikk (H. tb 26 – 56b) bygselseddel fra Hr. Sverdrup på ½ hd. i Kraftrud dat. 12/3 1700, tgl. 13/3 s.å.
1718-1723
Peder Nielsen
se ovenfor - brukte en gardpart i Kraftrud 1718 – 23.
????-1741
Guldbrand Andersen
Vestre Kraftrud g.m. Anne Mortensdatter (se foran). Halvbror til Syver Arnset. Etter Anne var det skifte 17/6 1729. Løsøret ble tatt til inntekt for 76 rd. Til arvingene 59 rd. Hun etterlot seg en sønn Niels som senere ble bruker. Anne hadde vært 1. g. g.m. Niels Richvoldsen. Begravelsesomkost. 5 rd. Sønnens formynder var Syver Guldbrandsen Arnset (1795 på Slemsrud). Gudbrand ble 2. g.m. Giøa Olsdatter. Etter Gudbrand var det skifte 11/10 1741. Løsøre for 87 rd. Til arvingene ble det intet. 12 rd. I begravelsesomkostninger.
Med Giøa hadde han en datter Anne f. Omkr. 1730.
????-1790
Knut Eriksen Kraftrud
f. omkr. 1721, skifte 16/3 1807, g.m. enken Anne Olsdtr. Som 1. g.m. Niels Gulbrandsen+ Det var skifte etter Anne Olsdtr. På Kraftrud 18/7 1795.
Barn:
1. Gulbrand +, barn:
a) Anne – ugift,
b) Marte g.m. Ole Nilsen.
Br.to: 441-0-15. N.to: 415-2-12.
Skifte etter Knut Eriksen på Kraftrud 16/3 1807.
Barn:
1. Niels + etterlevende 1 sønn a/ Niels 18 år.
2. Ole – fyllmyndig.
Br.to: 360 rd. 14 skill. N.to: 337 rd. 3 ort 10 skill. Knut overlot formedels alderdom sin bygslede gard (Kraftrud) i 1790 til en sønn Niels – i 1795 boende i København – død før 1807. De hadde også en sykelig sønn Ole f. omkr. 1750, d. ca. 1837.
1790 Niels se over. Ikke nevnt i brukeroversikten i kladden?
1790-1838
Anders Pedersen Lerhus
f. omkr. 1761, d. før 1838. Fikk bygselseddel fra prost A. Pihl på Kraftrud dat. 16/3 1790, tgl. Vårt. S.å. Han skulle yde føderåd til forrige bruker m/kone og også sørge for den sykelige sønnen (Ole).
I 1798 pantsatte han sine løsøreeffekter for 299 rd. 94 sk.
1838-1845
Mari Simendatter
Anders var g.m. Mari Simensdtr., f. omkr. 1773. Hun overlevde mannen og var ved testamente 3/3 1835 gjort til enearving – og skal for øvrig ha vært en original.
1845
Ole Mikkelsen Rogstad
forpaktet Kraftrud av enken Mari dat. ½ 1845, tgl. 13/6 s.å. mot å skaffe henne føderåd som i 1848 ble taksert til 64 spd. Årlig.
1870-1899
Sivert Simensen
fikk auksjonsskjøte på Kraftrud mot 1. prioritet til Opplysningsvesenets fond for 1650 spd. Og årlig kornbidrag til Universitet i Oslo på 1 t. 1 2/3 skjp. Bygg. Dat. 2/4 1870. tgl. 5/7 s.å. Sivert (Syver) Simensen f. 1842 d. 1899 (f. i Hubredseie). Var brenneribestyrer på Løten i 23 år fra 1876, og kjøpte Kraftrud i 1870.
Gift 1.g. med Inger Bratvold fra Romedal f. 31/12 1836, d. 2/6 1879.
Sivert (Syver) S. var 2. gang g.m. Oline som fikk uskiftebevilgning datert 19/12 1899, tgl. 7/11 1907 som enke etter S. Simensen.
1899-1911
Oline Simensen
Se ovenfor
1911-1947
Peter S. Simensen
skjøte dat. 19/10 1911, tgl. 20/10 s.å. fra enkefru Oline Simensen til sønnen Peter Simensen på bl.a. d.e. for kjøpesum kr. 13.400,-. Føderådskontrakt dat. 19/8 1911 fra Peter Simensen til moren Oline Simensen til 5-årig verdi kr. 1 500,-. Føderådskonens døtre Inger og Signe betinget husrett til de er 30 år gamle.
Peter S. Simensen var f. 6/5 1884 på Løiten Brænderi og gift 1/9 1928 med Inga Lillevik fra Kristiansund – f. på Storfosen 23/1 1886. Tok over garden 1911 etter sin mor Oline Knutsdtr. F. på Fergen i Løten 23/10 1853, d. i mars 1933 og g. 3. desember 1882 med Sivert Simensen. Peter Simensen d. 1939.
1947-1974
Olga Simensen
Olga og Ludvig Fæstad, Olga Simensen tok over gården i 1947
Olga Karin f. 1929, d. 1918, datter av Inga og Peter Simensen, g.m. Ludvig Fæstad f. 1911, d. 1974, sønn av Hans Fæstad og Inga f. Arneberg.
Barn:
Ingrid f. 1952,
Kari f. 1956.
1974-1918
Ingrid Fæstad og Ole Stensrud
Ingrid Fæstad g. m. Ole Stensrud, f. 1949 fra Gol. Ole sønn av Juul Stensrud og Sigrid f. Halden. Ingrid og Ole kjøpte Kraftrud 01.01.74,
Barn:
Jens Petter f. 1974
Knut Halvor f. 1977.
2018
Knut Halvor Stensrud
Knut Halvor Stensrud, g.m. Marianne Kristiansen, f. 1979, fra Hamar. Datter av Tom Kristiansen og Wenche Brendløkken. Knut Halvor kjøpte Kraftrud 01.01.2018.
Barn:
Sander f. 2007,
Emil f. 2011
Fradelte eiendommer
(Matrikkelutkast 1950)
| Bakkeli | |
| Hegsvold |
Jord, skog og husdyr
Noen detaljerte opplysninger om areal utenom det man kan slutte seg til av utsæd for åpenåkervekstene – og avling av jordbruksvekstene under ett – har man ikke før i den senere tid. Det samme gjelder for jordboniteten stort sett. Det heter i 1668-69 at engen er ringe. I 1723 at garden ligger i sollien, er lettbrukt og jordarten god. I 1863 var det 40 mål åker og dyrka eng, 40 mål naturlig eng og utslått på Nybu seter. Det fantes litt jord til dyrking og skog til husbruk.
I den senere tid er arealet av dyrka jord oppgitt til 200 dekar og dertil 20-30 dekar annet jordbruksareal som delvis kan være skikket for oppdyrking. Knut Halvor Stensrud dyrket 20 mål 2021, og kjøpte i 2021 fra gnr. 176(Dørum lille), bnr 6, 15 og 18, 16,3 mål, gnr 176, bnr 41 5,6 mål, gnr 176 bnr 42 5,8 mål.
Utsæd og avling
| Korn Tønner | 1661 | 1668-69 | 1723 | 1863 | 1935 |
| Utsæd t. | 2 | 3 | 3 1/2 | 9 korn 10 potet | 22 korn 80 potet |
| Avling t. | 10 | 12 ½ | 16 | 63 " 60 " | 150 " 750 " |
| (1100 hl) |
Detaljoppgaven over utsæden i 1723 viser at det dette året ble sådd 1 skp. rug, 1 t. bygg, ½ t. blandkorn, 1 ¾ t. havre og 1 skp. Erter. Av lin ble det s.å. avlet ¼ bpd.
Dyrehold
| Hester | Storfe | Svin | Sauer | Geiter | Høns | |
| 1658 | 2 | 6 | 2 | 6 | 3 | |
| 1669 | 2 | 8 | - | - | - | |
| 1723 | 1 | 6 | - | 4 | - | |
| 1798 | 2 | 4 | 2 | 7 | - | |
| 1863 | 2 | 6 | - | 6 | - | |
| 1934 | 2-4 | 12-20 | 30-40 | - | - | 50-60 |
| 1943 | 3 | 20-25 | 17 | - | - | |
| 1968 | 6 | |||||
| 1981/2002 | 25 purker | |||||
| 1 råne | ||||||
| 2002/2014 | slaktegris |
Etter krigen (år ?) er man gått over til korn- og potetdyrking og krøtterholdet har da innskrenket seg til noen griser.
Gårdskart
Bygninger
Tunet med husene har vi ikke nærmere beskrivelse for før i midten av 1930-årene, men det het fra lengre tilbake at husene var i forsvarlig stand. Tunet har ligget hvor det nå er.
1. Hovedbygning - fra ca. 1895 – satt inntil eldre tømmerbygning
2. Drengestue – som fra gml. var hovedbygning, revet på 1950 tallet
3. Låve, fjøs, stall, satt opp av Syver Simensen i 1895, revet av Ole Stensrud 1993, bygde nytt
redskapshus 1995
4. Grisehus – satt opp av Peter Simensen, revet av Ole Stensrud 1980, bygde nytt grisehus 1981
5. Slaeskjul og skåle, revet av Ole Stensrud 1980
6. Potetbu med redskapsrom over, revet 1950 tallet
7. Stabbur, flyttet og sydd (panelt) og tilbygget, revet 1950 tallet?
Brukere
Er foreløpig beskrevet under gardshistorie
Anno Domkirkeoddens bildebase
I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Kraftrud: DigitaltMuseum
Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum
Husmannsplasser
Sætrer
Det er oppgitt at garden har utslått på Nybu seter. I almenningens 150-års historie er det nevnt at Nybu i 1668 har ei seterløkke på Nybu hvor det kan avles 1. lass høy og i 1918 er det oppgitt at løkka er på 3,32 da.
Referanser
Litteratur og kilder
- Matrikkelen 1886.
- Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 juli 1903 i Hedemarkens amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 65.
- Matrikkelutkastet av 1950.
- Norske Gardsbruk - Hedmark fylke 1, 1969. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 380.
- Sevald Skaare. Bygdebokkladd