Kristoffer Jahren (1919-2012)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Kristoffer Jahren)
Hopp til navigering Hopp til søk
Jaren (bnr. 1) i Øvre Eiker. Her vokste Kristoffer Jahren opp.
Foto: Eiker Arkiv/Widerøe (1963)

Kristoffer Jahren (født 25. november 1919 i Øvre Eiker, død 9. august 2012 i Vestre Toten) var skolemann. Han arbeidde som lærer og rektor ved ulike skoler på Østlandet før han i 1968 ble skolesjef i Vestre Toten kommune. Denne stillinga beholdt Jahren til han pensjonerte seg i 1987.

I 1977 ble Kristoffer Jahren valgt til sekretær i skolesjefenes nye organisasjon, Skoleadministrasjonslaget. Han var også medlem av styret for den statlige spesialskolen Elton ved Raufoss 1980-87. Kristoffer Jahren var dessuten president i Raufoss Rotaryklubb 1971-72, og i mange år var han styreformann i fjellkirka på Sjusjøen, der han og kona Oddveig hadde hytte.

Bakgrunn

Han vokste opp på slektsgarden Jaren i Øvre Eiker (bnr. 1) og ble oppkalt etter farfaren Kristoffer Jahren (1841-1935). Jahren gjennomførte som 18-åring førstegangstjenesten på Helgelandsmoen ved Hønefoss. I 1938 begynte Jahren på Elverum lærerskole, men 10. april 1940 ble skolen stengt. Som vernepliktig ble Jahren og troppen hans tatt til fange av tyskerne og internert på Hvalsmoen. Etter ei tid ble de sluppet fri, og Kristoffer Jahren kunne fortsette på lærerstudiene. Han tok eksamen i 1942.

Seinere tok han examen artium og videreutdanning ved Universitetet i Oslo, med pedagogikk mellomfag og engelsk grunnfag. I løpet av yrkeskarrieren tok han dessuten mange administrative kurs og drog på flere studiereiser.

Lærer og rektor

Jahren starta som lærer på Stormoen skole i hjembygda Øvre Eiker. Så ble det Lund skole i Kolbu og Konnerud skole i Drammen. I perioden i Drammen var han dessuten menighetsrådsformann i Konnerud kirke. Seinere var han lærer ved Fryal skole i Søndre Land før han begynte på fasen som skoleleder.

Sin første lederstilling hadde Jahren i Frogn kommune, der han var rektor for Dal skole. Deretter gikk han inn i rektorstillinga ved den nye Enebakk ungdomsskole, som fikk en flatterende omtale i Aftenposten i forbindelse med åpningen 27/1 1967: «Anlegget består av 56 rom - fordelt på fire paviljonger og et idrettsbygg - og det virker imponerende på alle måter.[...] Skolen, som ligger på Enebakk prestegårds grunn, har seks klasser med 147 elever, og bestyres av Kristoffer Jahren.»

Skolesjef i Vestre Toten

Året etter fikk han tilbud om å bli skolesjef i Vestre Toten kommune, der kona Oddveig (død 2003) kom fra. Oddveig fikk ei lærerstilling ved Raufoss skole, og paret flytta inn i barndomshjemmet hennes ved Landheimkrysset.

I de første åra ble mye av arbeidet konsentert om å tilføre barneskolen nye arbeidsformer, blant annet et engelsk- og et musikkprosjekt. I tillegg forsøkte han å organisere hjelpeundervisninga på en bedre måte, ved at lærerne skulle samarbeide mer. I et intervju i 1980 uttalte Jahren at «Jeg ser på disse årene som noe av de fineste hos oss».

Snart måtte Jahren konsentrere seg om innføringa av ungdomsskolen i kommunen, ikke minst som sekretær i byggekomiteen. Det var strid om det skulle bygges én eller to skoler, men en endte med to, Reinsvoll og Raufoss. Disse åpna i 1972 og var prega av romslighet, med store skolelandskap og plass for spesialrom. Hans seinere medarbeider, Einar Wiklund, mener at Jahren hadde stor innflytelse over de løsningene som byggekomiteen gikk inn for, og som til slutt ble valgt. Erfaringene fra oppbygginga av ungdomsskolen i Enebakk var sikkert en nyttig ballast.

Som skolesjef var Kristoffer Jahren også medlem av komiteen som utreda Ihle skoles framtid. Det var egentlig et kommunalt vedtak om å legge ned skolen, men komiteen ga Ihle ti års nådetid, og seinere var det ingen som tok til orde for å legge den ned på noen år. Da Jahren ble intervjua i 1980, var sentraliseringsbølga fra 1960-tallet for lengst over, og Jahren uttalte at «det har skjedd en utvikling på landsbasis som egentlig bekreftet at det måtte være feil å nedlegge Ihle». I 2015 kom forslaget om nedleggelse opp på nytt.

Kilder og litteratur