Kveberg (Vang gnr. 26)

Kveberg
Alt. navn:	Hveberg
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	26
Type:	Matrikkelgård
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Kveberg er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Garden ligger meget pent til på en høyde ikke så langt opp for Akersviken som den grenser mot – og ellers begrenset av eiendommene Sælid, Tronhus, Lerhus, Stor-Imerslund, Hanashjem, Flagstad østre, Vien og Børstad.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne at gardsnavnet Kveberg

26. Kveberg. Udt. kvø`bbær. ― Hweberg 1520. Hueberrigk 1578. Hueberg 1593. Huebergh 1604.1/1. Hueberrig 1669. Hveberg 1723. Navnet findes paa to Steder til, i Grue GN. 48 og i Lille Elvedalen GN. 12, paa første Sted udt. vøbbær, paa sidste Sted kvåbbårr (Enstavelsestone paa begge Steder). Disse Gaarde skrives, ligesom her, Hveberg i 16de Aarh. (Gaarden i Grue rigtignok Kuæbergh i RB. 457; men at dette er urigtigt, viser allerede den nuv. Udtale). Huæøy i RB. 459 (Solør) er vel af samme Stamme. Jeg kan intet oplyse om Oprindelse og Betydning.

Sevald Skaare skriver:

Om opprinnelse og betydningen av gardsnavnet sier prof. O. Rygh: Jeg kan intet opplyse om opprinnelse og betydning. Skrivemåten har vekslet, men har vært omtrent som nå siden det 16. århundre.

I kart over gammel bosetning i Vang (Norges historie fra de eldste tider til 1660) bruker prof. Andreas Holmsen skrivemåten Kveberg. Garden stammer fra den yngre jernalder – vikingtiden, men det vises til omtalen av nabogardene at den kan være del av en eldre og større gard. Sannsynligvis benevnt Berg.

Gardshistorie

Garden stammer fra den yngre jernalder – vikingtiden, men det vises til omtalen av nabogardene at den kan være del av en eldre og større gard. Sannsynligvis benevnt Berg.

Det er gjort gravfunn fra vikingtiden som støtter antagelsen at garden skriver seg fra den tid. Det er funnet redskaper og våpen.

Oppsittere

1520

Garden er første gang nevnt i skriftlig dokumentasjon 1520 i forbindelse med gjengjerd (ekstraskatt i sølv eller mynt. Etter1620 årlig skatt)

Garden var da (i 1520) bondegods. I 1528 er Birgitte Hveberg nevnt da hun svarte 24 skilling i gjengjerd dette år. Den var fullgard i 1578.

1610 – 27

Knut Huebergh Han hadde selv bygselen i 1616

1615 – 18 eide han: 1 hud 10 skinn i Kveberg,1 hud i Sørby i Trysil, 3 skinn i Herset ødegård, 2 skinn i Hole i Ytre Rendalen

1623 – 1658

Gunder Hveberg er første gang nevnt i 1623.

1636 – 44 var han odelsmann til 3huder 9 sk.

1641 – 42 ble han dømt til å bøte 1 daler for ikke å  ha angitt sitt gods til den tid tinget holtes.

1644 – 51 var han odelsmann til 4 huder 3 sk.

1645 hadde han 2 drenger og 5 kvinnfolk i huset.

1647 Skylden var i 1647 5 ½ hud. Jordavgiftstaksten ble i 1802 satt til 3300 rdr. 1838 Heretter var skylden 15 dalerr. 1 ort og 8 skilling og fra 1886 30 mark 4 øre. I dag 21,01 skyldmark.

1652 – 55 betalte han odelsskatt av 5 hud og i

1656 av 5 ½ hud.

En sønn tok over garden etter faren.

1658 - 1710

Jens Gundersen

Blir nevnt som bruker fra 1658 – 59. I 1664 eide han garden selv. Han var gift med  Kari Mogensdtr.

Enken blir nevnt i 1680 – 88. Medarvinger etter dem ble løst ut 10/7 – 1710 etter å ha skiftet mellom seg de

ringe midler som var tilfalt dem etter foreldrene.

Barn: Mogens som tok over garden som eldste bror (sønn?)

Halvor senere på Kluke i 1710

Lars gift til Tronhus vestre

Gioe (?) gift med Jon Hansen Imerslund store

Ingebor gift med Halvor Hansen boende på Store Hammer

Siri gift med Peder Olsen Imerslund lille

Matrikkelen i 1668-69  har følgende opplysninger:

1668 – 69 Matrikkel s. 190 Hueberrig Oppsidder: Jens Besidderen eier Skyld 5 ½ hud )2 Skippund (Skpd) 15 Lispund (Lpd) Utsæd: 13 tønner 4 setting Besetning: 30 storfe 4 hester Skatter: 8 dr. 3 ort 14 skl Tiender: 5 ½ tønne Foring: ½ dr. Hammer følger Visøre: 4 sk Hammer følger Hammerpenge: ½ dr. Engen er god och fruchtbahr. Sambeier schoug til gaardtz nøtte og Fæbed paa Staffschougen. Bordahl setter berettiget. 1 Hommelhouge (Homlehage)

1710 – 1738

Mogens Jensen løste ut sine medarvinger ved kvittering av 10/7 tgl. 12/7 - 1710.

I 1738 lot han eldste sønn ta over.

Barn: Christopher g. 2/3 – 1738 m. Gunnild Hansdtr. begravet 4/5 – 1789 – 77 år gammel

Begravet 3/10 – 1781 – 73 år gammel. Skattumsbakken

1738 – 1760

Jens Mogensen

fikk skjøte 22/3 tgl. 26/3 1738 mot 800 rdr. Han var gift med  Eli Halvorsdtr.

I handelen fulgte med all innredning i den gamle dagligstue bord, bordduker, 3 skap og 2 sengesteder med ryddeskap.

Formedels (på grunn av) alderdom og dermed følgende skrøpeligheter overlot de garden til deres eldste sønn i 1760

Barn: 1. Mogens

2. Jens

1760

Mogens Jensen f. 1736 d.1782(Kan ikke stemme ut fra opplysningene nedenfor), g.m. Pernille Andersdtr Kluke død før 1782, fikk skj. 8/11 tgl. 10/11 1760 mot 1000 rdr. 200 rdr ble stående i garden som en hjelp til det føderåd foreldrene betinget seg. Broren skulle ha 400 rdr. De øvrige 400 rdr av kjøpesummen var Mogens egen arv i garden.

Etter konen Pernille Andersdtr. var det skifte 15/5 – 1782. Av sølv var det 3 beger og 2 skjeer. Det verdifulleste i boet var

en 2 etasjes Bærumsovn i dagligstuen til 16 rdr. Løsøret ble tatt til inntekt for322 rdr. Penger sto ute på rente.

Jordegodset ble taksert for 1300 rdr. Til arvingene ble det 1609 ½ rdr.

1785

Da tok en svigersønn over garden.

Den 14/4 1789 lot Mogens boet dele mellom barna, da han sto i ferd med å gifte seg igjen. De fikk 643 rdr.

Til ernæring (underhold) for seg og konen skulle Mogens fremdeles nyte rentene av pengene.

Barn: 1. Marte f. 1763 g.m. Ole Olsen Dystvold

2. Anne f. 1765 g.m. Anders Engebretsen Kveberg 1810 Skjeset

3. Pernille døpt 11/4 – 1767 g.m. Jens Olsen Stavsberg/Hans Jensen Lund

4. Malene f.? g.m. Syver Hågensen Vindhol

5. Jens f. omkring 1775 og som senere brukte garden.

6. Eli f. 1778 g.m. Lars Olsen Vendkvern

2. g.m. Berte Hansdtr.

Pernille Andersdtr. Kluke var søster til Halvor Jensen Kluke's kone.

Umyndiggjørelse: Dat. 5. juli 1785 tgl. s.d. for Mogens Jensen Hveberg av Vang  Kgl. 10/6 – fd (?) 380 b.

Han var ikke lenger i stand til å bestyre sine midler til barnas beste. Han kjenner sin egen skrøpelighet og avmakt.

Dette må være samme person som M.J. ovenfor – enda han angivelig skulle være død i 1782?

1785 – 1794

Anders Engebretsen f. 1752 gift med Anne Mogensdtr. (se ovenfor). fikk skj. 14/3 tgl. 15/3 – 1785 mot 1800 rdr og føderåd til

svigerfaren. Anders var g.m. Anne Monsdtr. (s. o.). Skjøtet ble misbilliget og motsagt av medarvingenes formynder.

Ved forening av 13. tgl. 15/12 – 1785 ble det bestemt at Anders skulle bruke garden i 8 år inntil 14/4 – 1794, og skaffe

svigerfaren føderåd etter en samtidig opprettet kontrakt.

Etter forløp av de 8 år skulle han overlate garden til svogeren mot 1700 rdr. Anders ble i 1789 betegnet som edruelig og arbeidsom.

Han hadde da 2 barn og 3 tjenere.

Fra 1800 var Anders eier av Skjeset nedre. Anders var bror til Jens (Stenersen?)

1794 – 1849

Jens Monsen f. 1775

Tok trolig over garden etter svogeren 14/4 – 1794. Jens var g. m. Eli Christophersdtr. f. 1777. Jens fikk avkaldsskjøte fra sine medarvinger 9/12 – 1803 mot 1899 rdr. Etter Eli’s død fikk Jens  sitte i uskiftet bo til 17/8 – 1844.

Barn: Michel f. 3/11 – 1800 g. til Lund nordre (?) 1844 m. enken Agnete Pedersdtr.

Christian som tok over garden etter farens død.

Pernille g.m. Even Jensen Skråstad nedre

Johanne g.m. Thore Skjeset

Kiersti (Kirsti) g.m. Lars Christophersen Lerhus

Marte

Eli g.m. Tore Pedersen Skråstad øvre

1849 – 1890

Christian Jensen fikk skjøte fra sine medarvinger 12/12 – 1849 mot 3200 spdr hvorav 800 rdr til Mikkel Lund (s. o.)

I handelen fulgte det meste av besetning, redskaper og innbo av alla slag med. De ugifte søstre skulle til de ble gifte ha føderåd på garden.

Chr. Jensen var ugift.

Forskrivelse (av føderåd) hvoretter Kristian Jensen har forbundet seg til å svare sine hjemmeværende og ugifte søstre føderåd.

Dat. og tgl. samme dag som ovenfor 12/12 – 1849.

Matrikkelen for 1863 har følgende opplysninger om Hveberg:

1863 nr. 398 Hveberg Kristian Jensen – Oppsitter Åker og dyrket eng: 172 mål 140 mål 1. kl - 32 mål 2. kl. Naturlig: 130 100 30 Utslått: Brendsæter Jord til oppdyrking: Verdi 20 spd Utsæd: 32 td korn 34 td poteter Avling: 250 td korn 200 td poteter Høyavling: 212 skpd Krøtterhold: 8 hester 30 kuer 18 sauer Beliggenhet: Ved hovedvei, nær Hamar Mangler Oversvømmelse av Mjøsen, men ubetydelig Skyld: 15 dr 1 ort 8 skl Forslag til ny skatteskyld: 16 dr 1 ort 2 sk

1890 – 1914

Gustav Bårdsen Vætten (Wetten) fikk skjøte fra Kristian Jensen Hveberg for kr. 31000,- dat. 19/12 – tgl. 5/3 –1890 og føderådtaksert til kr. 640,-.

1893 Broberg fraskilt fra G. L. Grønrud til Berthe Mathea Narmo.

1914 Kveberg lille.

1914 – 1940

Nils Nilsen f. 12/7–1882 i Drammen. (Se mer nedenfor). Skjøte udatert tgl. 14/10-1914 fra Gustav B. Vetten til Nils Nilsen på d. e. for kr. 65.500,-

Selgeren og hustru har forbeholdt seg rettigheter antatt til en 5 – årlig verdi av kr. 900,-. Ifølge skjøtet plikter eieren av Kveberg å overta etter selgerens og hustru’s død eiendommen Kveberg lille gnr. 26 bnr. 3 av skyld 15 øre til en pris av kr. 3.000,-.

Nils Johan Nilsen f. 12/7-1882 i Drammen ble 8/3 – 1907 gift med Helene Larsdtr. Ihrstad f. 15/5 – 1880 (d. 10/2 – 1931) på Hårstad i Vang av foreldre Lars Olsen Irstad fra Renndal? og hustru Johanne fra Romedal.

De hadde Hårstad en 10 års tid til ca. 1882 da de flyttet til Øde Kvæstad i Løten.

Barn: Ole f. 1912 i Lier

Astrid f. 1912 g. m. Thorbjørn Ingvoldstad, Spaberg gård, Vang.

Julie f. 1916 gift med Halvdan Sørlundsengen i Ringsaker, senere eier av Våler   prestegård, Solør.

Louise f. 1921, g.m. Aasmund Slettum, Redalen.

1914

Nils Nilsen overtok Hveberg 1/3 – 1914 etter Gustav Bårdsen Wetten d. 1916 g.m. Marie Larsdtr. Lerhus d. 1932.

De var barnløse. De overtok Hveberg etter Kristian Hveberg som var onkel til foregående eiere (både til mann og kone)

Kristian Hveberg var ungkar.

Gustav Bårdsen Wetten var utlært garver og hadde forretning i Hamar til han overtok Hveberg i 1890.

1940

Ole Nilsen f. 1912 overtok Hveberg i 1940.

Gift 1940 med Ruth Elisabeth født Ødegaard, Hamar.

Barn:

Nils Håkon f. 1941 g.m. Kirsten Steinnes, Randaberg.

????

Nils Håkon Nilsen fikk skjøte ???????. Han er gift med Kirsten Steinnes, Randaberg.

Barn: Ellen Merete f. 1968 g.m. Jørn Bø f. 1942, Namsos, eier Hveberg nå i 2022.

Siv f. 1970

Randi Elisabeth f. 1943, g.m. Hroar Bråthen f. 1942, Aurskog /Høland.

Inger Helene f. 1944, g.m. Knut Løvseth f. 1940, Hamar

????

Ellen Merete Nilsen og Jørn Bø

Skyld

1800

Pantereg. 1800 – 45 Fol 128 Hveberg Mat. nr. 51 Skyld 5 ½ huder. Jordavgiftstakst 3300 rd.

Nytt matr. nr. 156 Skyld 15 d 32 skl

Matr.

1838 Veberg Lnr 186

Gammel skyld: 2 skippund (Skpd) 15 Lispund (Lpd) Ny: 15 d. 1 ort 8 sk (Jens Monsen)

1888 Kveberg

Urevidert (Urev) skyld: 15 d 1 ort 8 sk. Rev: 30 mark 04 øre (Kristian Jensen)

Anm. Alminnelig skrevet Hveberg

1903 Kveberg – Alm. skrevet Hveberg

Matr. skyld 30 mark 04 øre (Gustav Baardsen Wetten)

I dag Kveberg 21,01 skyldmark (Ole Nilsen)

Fradelte eiendommer

Bruksnr	Brusnavn	Eier/leier	Skyldmark	Utgått fra
1	Hveberg	Ole Nilsen	21,01
	Festetomter: Nr 1?Nerhagen Nr 3 Bjerkenær Nr 4 Birkelund Nr 5 Strandli Nr 6 Grønvoll Nr 7 Grønli	Olaf Olsen Festet 1920 for 99 år. Nå gnr 26/53 Leif Petter Østlie Andreas Birkelund Oskar Arvid Olafsen Kåre Lundgård Mabel Schau
2	Kveberg lille	Nils Nilsen	0,15	1
3	Lotten	Vang kommune	0,11	1
4	Skogstad	Arvid Holm	0,04	1
5	Skogly	Halvor Stenberg	0,04	4
6	Nymoen	Torger Onsumengen	0,04	4
7	Holberg	Halfdan Grønland	0,05	4
8	Arnestad	Matha Huuse	0,04	4
9	Øverland	Lars Guldbrandsen	0,06	4
10	Bjørnsett	Kirsten Kristiansen	0,04	4
11	Solberg	Ida Johansen	0,05	4
12	Solstad	Ole Løvaas	0,05	4
13	Jevne	Kristian Stenberg	0,04	4
14	Bruløkka	Per Th. Flagstad	0,20	1
15	Rydde	Jenny Bredin	0,03	1
16	Bjerken	Jenny Bjørken	0,09	1
17	Slettun	Martin Holm	O,15	4
18	Rytterhaugen	Einar Monsen	0,45	1
19	Solberg II	Nils Nilsen	0,05	1
20	Skogli II	G. Evensen	0,04	1
21	Brovoll	Vang kommune	0,05	1
22	Bjerken II	Ole Hansen	0,02	1
23	Bakkeli	Kåre Lundgård	0,08	1
24	Birklund	Helge Rognstad	0,05	1

Jord, skog og husdyr

I 1723 heter det at Kveberg ligger i sollien. I 1723 ble garden betegnet som lettbrukt. Jordarten var god. Engen var god og fruktbar i 1669. I 1723 var det

avlet 57 lass høy.

Skog

1669 hadde garden part i samvirkeskog til gardens (nytte) behov og «fæbod» på Stafsskogen (Dette må være et slags beite).

Skog manglet i 1723. Stafsskogen ble delt i 1745. Dom 20/10 – 1745.

Utsæd og avling

År	Utsæd tønner	Avling tønner
1661	9	45
1668	13 ¼	55
1723	14 1/4	67 1/2

Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd ¾ tønne rug, 9 tønner bygg, 1 tønne blandkorn, 3 tønner havre og ½ tønne erter.

Av lin ble det i 1723 avlet vel 1 ½ bpd.

Humlehage blir nevnt i 1669.

Kvern er ikke nevnt i 1723(rubrikken blank)

Besetning:

År	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Høns	ost
1658	4	26	5	16	-
1668	4	30	-	-	-
1723	4 + 1 føll	24	-	10	12		13 ¾ bpd
1782	4 + 1 føll	22	8	5	-
1789	7	28
1943	7	25 + 1 okse og 10 kviger	5			30

1789

Gardens størrelse er nevnt 1789. Den hadde da 90 mål åker og 160 mål eng,

Ingen adgang til nydyrking.

1935

Dyr og avling

Besetning: 45 dyr på fjøset

7 – 8 hester

5 – 6 grispurker

30 høns

Avling: Høy 300 lass a’ 1 ½ skpd ca. 70000 kg.

Korn avling 250 tdr - Utsæd snaut 1/10 altså vel 10 fold.

Poteter 800 hl - Utsæd 90 hl - henimot 9 fold.

Nepe, kålrot 200 000 kg

Foringkål 30 000 kg

Hodekål 16000 – 18000 kg

Gulrøtter og andre grønnsaker – Torvhandel

Areal

1968 Norske gardsbruk

Dyrket jord 400 da (morenejord og mold)

Utmark 25 da

Garden hadde kvarterhest til 1952

Bygninger

Hus og tun har sannsynligvis ligget der hvor de nå ligger.

I en beskrivelse av husene fra midten av 1930 årene er oppført:

1. Hovedbygning i 2 etg. er senere oppdelt og restaurert.

2. Føderådsbygning skyldsatt for seg – Kveberg lille 1913 – Gammel omgjort og utvidet av G. Wetten.

3. Låve, stall, fjøs. Fjøset fra 1901 – øvrige dels eldre, dels nyere.

4. Bryggerhus

5. Stabburet – en del av dette gammelt.

6. Skåle

7. Stenmuret smie.

I 1966 er det oppgitt følgende hus:

2 våningshus

2 arbeiderboliger

Driftsbygning

Stabbur

Andre opplysninger:

1958 Våningshus restaurert

1913 Føderådsbygning rest.

1965 Låve og fjøs ombygget. Verksted

Produksjonsform (?) Korn og potetproduksjon

Brukere/eiere

Se foreløpig under gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Kveberg: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

Husmenn

1665 1 husmann

1723 ble det på plassen sådd ½ tønne havre.

1790 Skifte etter Marie Hågensdtr. på Kvebergslåtten (?) Hveberg Slaatten står det på skiftekortet.

1795 Skifte etter Mette Andersdtr. på Kvebergslåtten (?) Hveberg Slaatten på skiftekortet.

1801 var det 2 husmenn med jord og 1 uten jord.

1809 - 22/4 var det skifte etter Anne Jensdtr.

Vang historielag har i samarbeid med NIKU hatt et prosjekt med registrering og kartfesting av husmannsplasser i Solvangområdet. NIKU har her laget en presentasjon av prosjektet og kartfesting av husmannsplassene for de eiendommene som har husmannsplasser her. Du finner Husmannsplasser Solvang her. Her får du ulik informasjon ved å scrolle nedover i venstre kolonne. Du kan velge hvilken eiendom du vil se husmannsplasser for og ved å klikke på plassen får du fram litt opplysninger om plassen.

Oversikt over Hvebergs (Kvøbber) husmannsplasser på Solvang

Hvebergsbakken/Kvøbbersbakka

Lotta/Hvebergslotten

Bjørken/Birken

Setre

1668 er det oppgitt at Hveberg hadde seterrett på Bolsdalen/Bordalseteren

1723 var seterhavnen måtelig.

1918 Sæter på Brendsetra. Løkka er i 1918 oppgitt til 14.06 daa

Litteratur og kilder

• Sevald Skaares bygdebokkladd.