Lars Christensen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Lars Christensen før 1914
Lars Christensen mellom 1929 og 1934

Lars Christensen (født 6. april 1884 i Sandar i Vestfold, død 10. desember 1965 i New York) var en hvalfangstreder og konsul for Danmark i Sandefjord. Han utrustet ni vitenskapelige ekspedisjoner til Antarktis og deltok selv på fire av dem.

Bakgrunn

Lars Christensen var sønn av skipsreder og verftseier Christen Christensen og Augusta Frederikke Christensen (1851–1988). Han ble i 1910 gift 1910 med Ingrid Dahl (født 10. oktober 1891, død 13. januar 1976), datter av skipsreder Thor Dahl og Alfhild Freng.

Han tok middelskoleeksamen i 1899 , og arbeidet deretter med kontorarbeid hos konsul og skipsreder Johan Bryde i Sandefjord, før han gikk på handelsskole i Tyskland, og hadde deretter kontorpraksis hos en skipsmegler i Newcastle, før han tok eksamen ved Kristiania handelsgymnasium i 1903.

Virke

Etter eksamen i Kristiania var han igjen i praksis hos skipsreder Peter Anton Hansen Grøn i to år, før han igjen fikk praksis på skipsmeglerkontorer i Tyskland og Storbritannia og gikk inn i farens virksomheter i Sandefjord i 1906. Faren hadde nettopp på den tiden vært med på å starte hvalfangsten i Antarktis.

Han begynte som skipsreder i Sandefjord i 1907, men i flere år kom han til å arbeide i og lede selskaper i kompaniskap med sin far og brødre, i tillegg til sin eget helt selvstendig virksomhet. Fra 1909 var han aktiv i norsk hvalfangst.

Annekteringen av Bouvetøya 1. desember 1927

Fra 1920 i ledelsen for A/S Thor Dahl, flere andre hvalfangstselskaper og Framnæs Mek. Værksted. Dette var en ny fase i hans hvalfangstvirksomhet, da han overtok en betydelig del av forretningsvirksomheten etter sin far og svigerfar etter deres død, i henholdsvis 1923 og 1920. A/S Thor Dahl ble under hans ledelse et disponentselskap for en rekke selskaper, hvor blant de viktigste var A/S Bryde og Dahls Hvalfangerselskap, A/S Odd og A/S Ørnen. Denne grupperingen kom til å bli en av de mest betydningsfulle i internasjonal hvalfangst gjennom mer enn 30 år.

Han utrustet flere vitenskapelige ekspedisjoner, primært for å utforske hvalforekomster i Sørishavet, bl.a. Norvegia-ekspedisjonene (1927-1931), hvor den første annekterte Bouvetøya for Norge 1. desember 1927, og den andre Peter I Øy 2. februar 1929 og Torshavn-ekspedisjonene (1931-1937). Han deltok selv i fire Antarktis-ekspedisjoner. I 1939 sto han bak den norske annekteringen av Dronning Maud Land. Det høyeste punktet på Peter I Øy på 1 640 moh. ble oppkalt etter ham: Lars Christensentoppen.

Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig var Christensen knyttet til den norske ambassade i Washington som finansråd, og han satt i rådet for Nortraship og var formann i Nortraships hvalfangstkomité.

Samfunnsbidrag

RS 83 «Lars Christensen» fra 1972 under seilas fra Kristiansund til Sortland. Den var i tjeneste til 2007 og reddet 49 liv.

Han ytet flere store bidrag til kulturelle og humanitære formål, blant annet Olavskapellet, Hvalfangstmuseet og Hvalfangstmonumentet i Sandefjord og SjøfartsmuseetBygdøy i Oslo. Mens han arbeidet i utlandet, særlig USA under og etter andre verdenskrig, var han opptatt av de norske sjømennenes beste og bekostet blant annet sjømannskirken i San Pedro utenfor Los Angeles i California, ferdigstilt i 1951.

Æresbevisninger

Han var dansk visekonsul i Sandefjord fra 1909 og ble konsul 1937.

Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1929 og kommandør med stjerne 1944. Han var også kommandør av Dannebrogsordenen, den svenske Vasaorden og den franske Æreslegionen. Han var æresmedlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Det norske Geografiske Selskap og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, som også gav ham Gunnerusmedaljen i 1927.

Litteratur

Han skrev bl.a. Such is the Antarctic (1935) og Min siste ekspedisjon til Antarktis 1936–37 (1938).

Kilder