Mangerud (Vang gnr. 53)
Mangerud | |
---|---|
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Hamar |
Gnr.: | 53 |
Type: | Matrikkelgård |
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.
Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd. |
Mangerud er en matrikkelgård (gnr. 53) i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.
Eiendommens beliggenhet og grenser
Eiendommen ligger nord for Korslundkryset og øst for Gåsbuvegen. Eiendommen grenser til Høgsveen i vest, Bersvensrud og Ingelsrud i syd, Skålerud i øst og Spikkerud og fradelinger fra Palerud i nord.
Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardsnavne om gardsnavnet Mangerud:
53. Mangerud. Udt. ma`ngrú. - Manngerud 1593. Mangerud
1669. 1723.1 / 4. * Mangaruð, av mannsnavnet Mangi, som trolig er en Kjæleform av Magnús. Det brukes altså nå på Island (Vigfussons Ordbog S. XXXIV), og Magnús mangi som navnet på en Orknøy i 12. Aarh. peker i samme retning, jfr. Indl. S. 37. |
Gardshistorie
Eiendommen har i lengre tid vært drevet under Karset, og det hører såvel dyrket jord som beite og skog til garden.
Garden var «ødegard» og er nevnt første gang i 1593.(Ifølge Bleken Nilsen)
I 1616 lå garden under Vang prestebord og var altså kirkegods.
I 1831 ble garden solgt til selveierbruk.
Skyld:
Mangerud var kvartgard i 1593 (Ifølge Bleken Nilsen)
I 1636-61 var skylden 1 hud
I 1663 blir skylden oppgitt til 1,5 hud.
I 1802 var jordavgiftstaksten satt til 900 rdr.
I 1831 var skylden 5 daler 2 ort 2 skilling
Etter at Sørli(bnr 2) var skilt ut ble i
1886 skylden satt til 12 mark 54 øre
Idag(1975) er skylden også 12,54 skyldmark.
Oppsittere
1612 – 36 omkring
Niels
Han ble dømt for leiermål med sin festekone 1631–32. Bot 4 riksdaler.
1637
Guldbrand nevnt 1637
1638 – 59
Oluff (Olle)
Ble nevnt første gang i 1635. I 1645 hadde han 3 kvindfolk i huset. Olle er nevnt i skattematrikkelen for 1647.
I 1651 – 52 ble han dømt til å bøte 4 dr. (riksdaler) for å ha hugget ved et seterbol i fjellmarken for sine granner («grender»), og 2 år senere for at veier og broer var udyktige.
Olle blir nevnt til 1661, men da har øyensynlig en sønn tatt over gardsbruket.
Barn: Gunder født 1622
Peder født omkring 1640 Soldat
1659
Gunder Olsen (mulig fra Svenkerud). Født omkring 1622
Blir nevnt først i 1655 – 56 da han ble dømt til å betale 1 ½ dr. (riksdaler) for å ha tatt noe brenneved fra Juell Nashoug.
I 1659 – 66 betalte han odelsskatt av 3 skinn (kalveskinn) i Svenkerud
Trolig far til Ole som senere brukte garden.
Barn: Ole
Christopher
Ole
1675 – 88
Helge
Helge blir nevnt fra 1675 – 88
Står oppført i Matrikkelen for 1680.
????– 1697
Ole Gundersen
Ole Gundersen* var gift med Ellen Olsdatter, Søster til Lars Ingvollstad (2. gift med neste bruker)
Barn: Ole
Gunder som senere brukte garden
Etter Ole var det skifte 21/2 – 1697.
Br løsøre 106rdr. (riksdaler). - 3 - 0
Netto Til arvingene 74rdr – 0 - 15
* Bror til Christoffer Gundersen
og Ole Gundersen
1698
Nils Matisen
H.tb. 9/11 – 1698 25 – 92
Hr. Sverdrups bygselseddel på Mangerud 1 ½ hud til Nils Matisen dat. 25/9 – 1698
Nils Matisen var trolig g.m. enken Ellen Olsdtatter(se foran).
Barn: Mathias Nilsen
Olif Nilsdtr.
Gunvor Nilsdtr.
Verge for barna: Ouden Larsen Klæppen Løten gift med søster til Nils.
1717
Peder Jensen
Peder var gift med enken Ellen Olsdtr.
Barn: Inger f. 1708
Etter Peder var det skifte 7/5 – 1717.
Brto 95 – 0 – 10 (riksdaler – ort – skilling)
Nto 44 – 3 – 22
På enkens vegne: Ole Olsen Hårstad
Formynder for Inger: Siver Arnset. Peders søskenbarn.
1719 – 52
Gunder Olsen soldat Htb. 39 f. 14a
Gunder fikk bygselseddel dat. 20/5 – 1719 for ½ garden Mangerud 9 skd. (kalveskinn).
som hans mor oplot (Ellen Olsdtr). Selv beholdt hun ½ garden.
H.tb. 44 345b
Gunder Olsen Mangerud, svoger til Ole Gulbrandsen Blystad, innfant seg i slett og armelig tilstand for retten og beklagede den ulykkelige hendelse ham er overgangen i det hans heste av skabb og annen sykdom er størtede, tillige hans kreaturer og at han dermed med hustru og barn er kommet i vanskelig økonomisk stilling – lider stor mangel på fornødne levnedsmidler.
Har i mange år hatt den vanlykke at hans hester av skabb og annen sykdom – han selv med hustru og 5 barn i dette år (likeledes) plaget av sykdom, forrige som besynderlig dette år hatt ringe og mislig avling.
1752 – 1775
Mons Olsen
H.tb. 47 f. 1a
Bygselbrev dat. 20/10 – 1752 tgl. 7/11 s.å. til Mons Olsen på ødegården Mangerud 1 ½ hd. (hud, oksehud)
Mons var gift med Gunvord Larsdtr. (el. Dorte Tagesdtr.)
Skifte etter Mons 7/10 – 1775
Barn: Michel født 1792 på Mangerud Barn: Mons f. 1797
Erik Vendkverneie f. 1808
Marthe
Jens som tok over gardsbruket
Ole født 1746 Skifte 13/6 – 1891. Tjente på Mangerud i 1801
Dtr. g.m. Ole Christensen
1775 – 1783
Gunvord Larsdatter Mangerud
H. tb. pk 49 dat. 11sept 1782
Fogdbrev nr. 441 nr. 27
Christopher Ingvaldsen er arrestert for tyveri hos enke
Gunvord Larsdtr. Mangerud. Hun må ha drevet garden i perioden 1775 – 83.
1783 – 1831
Jens Mogensen
Bygselseddel dat. 8/5 – 1783 tgl. 11/12 s.å. fra hr Daniel Busch til J. M. på garden Mangerud
av skyld 1 hd 6 skinn (1 oksehud 6 kalveskinn) som moren avstod mot å få føderåd.
I bygselseddelen heter det bl.a. at Jens skulle holde hus og gjerde i bedre stand end hitintil.
Da garden for 100 år siden da den ikke var dyrket opp var ansatt i tiende 3 ort 4 skl (skilling) hvilket er for ringe etter dens nuværende tilstand, så skulle for fremtiden utenom landskylden leveres enten 2 favner bjerkeved eller 4 favner gran.
NB! I føderådskontrakten dat. og tgl. 11/12 – 1783 fra Jens Mogensen Mangerud til moren Dorte Tagesdtr, enke etter Mons Olsen som avstod sin bygselrett.
Uklart med Dorte og Gunvord, var de begge gift med Mons Olsen?
Jens som var født 1755 er nevnt så langt fremover som til 1819.
Jens var gift med Mari Taarchildsdatter f. 1774.
Ole Monsen – tjener – var sannsynligvis bror til Jens – se ovenfor.
Husmann Jørgen
Mangerud var Benificert gods i 1790.
Det var skifte etter Ole Monsen, som var ugift, 15/10-1830 – 13/6-1831.
Arvinger 1. Mons Mikkelsen brto 186 – 3 – 18 (riksdaler – ort – skilling).
2. Erik Mikkelsen
3. Marthe Mikkelsdatter
Brutto 186 -3 - 18
Netto 117 – 3 – 10
1831 – 60
Lars Christophersen, selveier!
fikk kongeskj. 18/3 – 1831 tgl. august s.å. etter å ha kjøpt garden ved offentlig auksjon for 805 spd (speciedaler) og i årlig jordavgift 2 t (tønner) 1 fjk (fjerdingkar) bygg omgjort i penger.
1 fjk (fjerdingkar) er ca. 35 liter.
Det var skifte etter Lars 15/11 – 1860.
Garden ble utlagt til eldste sønn Johan for 3000 spd. (speciedaler)
Lars var g.m. Marte Johansdatter.
Barn: Johan
Christopher
Karen g.m. M. Christophersen
Even (Bjørtomten)
Anders
Syverine
Elias
1860 – 1866/67
Johan Larsen
Johan tok over ved skifte etter faren i 1860 mot 3000 spdr (speciedaler) og føderåd til moren.
9/7 – 1866 ble garden solgt ved auksjon til fyldesgjørelse av broren Elias Mangeruds skifteutlegg av 1860. Even Larsen Bjørtomten fikk tilslaget men 28/2 – 1867 ble garden overdratt til neste bruker.
Forklaring på eiendomsoverdragelse fra avskriver Kristen Hellerud:
Johan var eldst av 7 søsken og overtok garden etter faren Lars ved skiftet 1860. Elias, yngste bror, skulle utvandre til Amerika og ønsket å få sin del av arven utbetalt i penger. For at arvefordelingen skulle bli rettferdig måtte Johan selge garden på auksjon og gi en del penger til Elias (fyldestgjørelse av broren Elias’ skifteutlegg av 1860). En annen bror, Even Larsen Bjørtomten, fikk tilslaget og kjøpte garden på auksjonen 9/7 – 1866. Men allerede 28/2 – 1867 solgte han garden videre, til Christian Andersen Karset. Johan eide altså Mangerud ca. 8 mnd. (høst og vinter) og solgte så. Ikke skjøte? I tillegg til Bjørtomten ble kanskje Mangerud for mye for ham, for mye utgifter? |
Fra arbeidet med Karset: Even Mangerud var gift med Anne Karset, datter til Anders Jensen Karseth. Det var sønnen til Anders som ble neste eier.
1867 – 1898
Christian Andersen Karset
Skjøte fra auksjonsforvalteren til Christian Andersen Karset for 1730 spd (speciedaler) og for nevnte føderåd.
Dat. og tgl. 4/5 – 1867.
1898 – 36
Helge Karset
Ved skj. Dat. 1/2 - 1908 tgl. 9/3 s.å. fra faren Christian Karset til Helge Karset på d.e. og g.nr. 63 bnr. 1 Karset nedre for kjøpesum kr. 28820,- og føderåd til selgeren til 5 årig verdi kr 4000,-
1936
Christian Karset
Jord, skog og husdyr
Beliggenhet mm:
Mangerud ligger dels i sollien og dels i baklien.
I 1723 ble garden betegnet som lettbrukt, jordarten var jørmig og vallendt??
1696: Engen skrinn «dog themmelig svåt? begreben??»
1723 : Det ble avlet 24 lass høy
Skog:
1669: En Hauge(Haga) til gårdtg(gårdens) nøtte
1723: Skog til brennved og gjerdefang.
Utsæd og avling:
1661 | 1669 | 1723 | |
Utsæd | 3 | 5,25 | 4 1/8 |
Avling | 17,5 | 25 | 17,8 (?) |
Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd 1 setting rug, 1 tønne bygg, 0,5 tønne blandkorn og 2,5 tønne havre
1 1723 ble det avlet 10 merker lin
Humlehage i 1669
Fra spørreskjema 1965:
Navn på åkre: Kjellåkern, Låvåkern og Jensjordet
60 daa dyrket, 130 daa beite og 550 daa skog
Bygninger
1860 nevnt - Nordre stuebygning
Det lille fehus
Fra spørreskjema 1965: Fjøs og stue står på eiendommen.
Brukere/eiere
Se foreløpig kapittel gardshistorie
Husmannsplasser
Husmenn: 1 i 1801
Sætrer
1669 Seter i Ålshølen
1723: Måtelig seterhevn
Anno Domkirkeoddens bildebase
I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Mangerud: DigitaltMuseum
Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum
Diverse
Litteratur og kilder
Sevald Skaarets bygdebokkladd
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag. Se også: Om prosjektet • Matrikkelgarder |