Nedre Skråstad (Vang gnr. 62)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nedre Skråstad
Fylke: Innlandet
Kommune: Hamar
Gnr.: 62
Type: Matrikkelgard
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Nedre Skråstad er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Garden ble oppført med to bruksnummer i matrikkelen 1886, og med åtte i matrikkelutkastet av 1950.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Forklaring på navn

I Norske gaardnavne oppga Oluf Rygh eldre skrivemåter: Skrastadher (1395),[1] i Skrastadum, Skroffestadt (1520), Skraastad (1593), Skraasta (1593), Schraastad (1669) og Schraastad øvre og nedre (1723).

Førsteleddet har Rygh ikke noen forklaring på, men han viser til liknende navn som Skråtorp i Rygge og Skrårud i Eidsvoll. Han mener det ikke kan komme fra adjektivt skrå, og heller ikke fra norrønt skrá, som opprinnelig betydde skinnlapp, og senere liste, bok og flatt jernstykke. Andreleddet -stad fra norrønt -staðir, 'sted' eller 'bosted', peker mot navngiving mellom 400 og 1000 e.Kr.

I dagens matrikkel heter Øvre Skråstad bare Skråstad, mens denne garden har med nedre i det offisielle navnet.

Nedenfor er tatt med sitat fra Rygh's bok:

61. 62. Skraastad? Øvre og nedre. Udt. skr ?: `sta. - Skra-

stadher (Del Hei? Ltaskrastader) DN. IV 472 478. 479, 1395. i Skra-

stadum RB. 279. Skroffestadt 1520. Skrastadt 1578. Skraastad

1593. Skraasta 1604.1 / 1, 1/1. Schraastad 1669. Schraastad? Øvre og

nedre 1723.

Skrasta? Ir. Må ha 1. ledd til felles med den nå ukjente Skraud

i Sigdal ( DN. IX 193, 1399 , muligens også med noen andre navn, som

nå ikke er kjent i middelalderform, som Skraatorp i Raade, Skraarud i

Eidsvold, Skraafjorden i Aafjorden. , Skraadalen på Vestvaag? En i Lofoten.

Forklaringen er usikker. Du kan ikke tenke på det før sent på språket som er registrertb.3, s.90 Adj. skraa og neppe heller paa skra f., opr. Skindlap, dern? st Liste, Bog

(skrevet på Skind), også brukt til flate jernbiter. Noen av

navnene som nå begynner med Skraa kan komme fra det gamle mannsnavnet Skropi

(Vol. II s. 124), men ikke dette, som er skrevet Skra- allerede i MA. Partiet

Hjalta-Skrasta? Ir var, sett av DN. IV 479 kalte etter et

kallenavn hjaltr (antagelig tilskrevet en mann etter hans opprinnelse fra Hjaltland)

Gardshistorie

I Andreas Holmsens bok «Norges historie fra de eldste tider til eneveldets innførelse i 1660» er Skraastader oppgitt til å være en vikingetidsgard. Se her.


Generelt om eierforhold

Skråstad nedre var fullgård i 1577. I 1647 var gårdens skyld 1 skpd. og 3 hd. ½ hd. Lå under skolens gods i Kristiania. Ved et makeskifte i 1649 kom denne halve hud i stattholderen Hannibal Sehesteds eie, og fulgte senere Storhammer. En annan ½ hud i gården lå i 1647 under lagmannen i Kristiania. I 1661 var også denne halve hud kommet under Storhammer. Resten av gården var bondegods. Mons Kolstad i Ringsaker eide ½ skpd. i gården omkr. 1661 og omkr. 1664 – 76 1 hd. og 8 lpd. Birgitta Hammer eide ½ skpd. og 1 hd. i gården omkr. 1661 og i 1662 ytterligere 8 sk. Anders Sverdrup eide 12 lpd. og 1 hd. omkr. 1670-77. I 1688 eide Anders Persens arvinger 1 skpd og 2 hd. i gården. Enken etter Sverdrup, Lisbet Østensdtr. brukte selv 2 hd. Resten av gården ble brukt av en leilending. Senere solgte Lisbet sin part av gården til selveierbruk. Og ved skj. av 7/7, tgl. 15/7 1721, ble brukeren eier av også Storhammers tidligere part i gården, ½ hd. kalt Stuejordet, og ½ hd. i Tonsberg eng som tidligere hadde vært «et aparte bruk i gården med bøgsel». ¾ 1794 ble Granberg, b.nr. 2 skilt ut som eget bruk. I 1802 ble hovedbølets jordavgiftstakst satt til 2975 rdr. I 1838 ble skylden forandret til 15 dr. 2 ort og 14 skl. og i 1886 til 23 mark 67 øre.

Brukere:

1610-1630

Erik brukte Skråstad omkring 1610 – 30.


I 1615 eide han selv 9 sk. i gården, og dessuten 4 sk. i Dorstadt (?).

I 1622 ble han dømt til å bøte fordi han hadde undlatt å skysse.


1634-1675

Lars Monsen, f. omkr. 1596 brukte gården omkr. 1634 – 75.

I 1634 ble han dømt til å bøte 4 dr. fordi han uforvarende hadde kommet til å skade en pike fra Stange med en ljå.

I 1645 hadde Lars 2 kvinnfolk i huset.

Av barn kjennes:

1. Mikkel, som tok over gården

2. Mons, f. omkr. 1638, i 16.. (?) stevnet for slagsmål.

3. Johannes, senere bilthugger og bruker av O.


1675-1681

Mikkel Larsen, f. omkr. 1634, blir nevnt i skattelistene fra 1675 – 81.


1682-1688

Johannes svarte skatter av gården i 1682 – 88. I 1688 brukte som før nevnt Lisbet Østensdtr. 2 hd.


1710-

Erik Hågensen fikk skj. på Skråstad nedre 22/3, tgl. 12/7 – 1710, mot «udi alt 200 rdr.» til Jørgen Sverdrup. Det heter i skjøtet at «Erich S. har i mindelighet fornøyet meg for de Retmessige Pretentioner, jeg til hannem hafde, for dend, udj Mine U-myndige År, afkjøpte Gård S.» Sverdrup ga samtidig avkall på sin odelsrett til gården.

Det var skifte etter Erik 16/1 – 1711. Løsøret, hvorav en del sølv, og utestående gjeld ble tatt til inntekt for 315 rdr. og 4 hd i Skråstad for 200 rdr., som i sin helhet tilfaldt arvingene. / 1 var

Erik blitt g.m. Lisabet Simensdtr., søster til Peder Jønsberg (?). 2 g. m. neste bruker.

Av barn kjennes:

1. Hågen

2. Ole

3. Simen

Erik Hågensen hadde søstre som var g.m. Knut Liberg og Jens Lindholdt


1711/1727- 1730

Johannes Pålsen, Doglo vestre ble g.m. enken Lisabet Skråstad / 17--. Senere fikk han skj. på ½ hd. i Skråstad kaldt Stuejordet og ½ hd. i Tonsberg eng derunder i Vang med bygsel med videre mot 225 rdr. til Grønbeck på Storhammer.

Gårdens hus-bygninger hadde for største delen stått på de eiendeler som hadde hørt under Hammergodset. Ved salget forbeholdt Storhammers eier seg fortsatt rett til sikt og sakefall,

foring og visøre.* Skjøtet var dat. 7/7 og ble tgl. 15/7 - 1721. Senere fikk Johannes odelsskjøte på gården 3/2, tgl. 12/7 – 1727, idet han for odels og løsningsretten betalte 250 rdr. til Christian Østensen Sverdrup i Kristiania.

*https://jusleksikon.no/wiki/ Sikt og sakefall    

*) Sikt- og sakefallsretten er den rett som tilkom en føydalherre til å stille en lovbryter til rette (sikte ham) og til å putte idømte bøter/boslodd (sakefall) i egen lomme. Han forbeholdt seg også retten til foring og vissøre.

Vissøre/Visøre var en betegnelse for kongens faste inntekter i middelalderen. Vissøre ble også brukt som betegnelse på skatt som trolig ble betalt av landsdelene som ikke stilte leidang (læding). Over det indre av Østlandet ble det, trolig på slutten av 1200-tallet, innført en leidangsskatt som ble betalt hvert tredje år.  

Vissøre: https://snl.no/viss%C3%B8re

Foring var en betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på Østlandet. Fra ca. 1570 ble foring som regel betalt med ½ daler per fullgard og 1 ort pr. halvgard.


1732-

Simen Eriksen

27/9 – 1732 fikk stesønnen Simen Eriksen brev på den av Johannes innløste odelsrett til 1 hd. og 10 lpd. Tunge. 11 år senere overlot Johannes i sin og sin kones stigende alderdom og dermed følgende skrøpeligheter sin part i gården til sin eldste sønn Erik.

(??) Lisbet, g.m. Ole Hermandsen Kjøs vestre.

Simen Eriksen fikk av sin eldste bror Hågen skj. på 5 lpd. tunge og ½ hd. 27/9 – 1732, og løste samtidig inn odelsretten som nevnt. 5/4 – 1737 pantsatte han sin part i Skråstad for 200 rdr. Med sin egen arvepart i gården eide han da 10 lpd. t. og 1 hd. 3 år senere overlot han gårdparten til halvbroren, Erik, som kort etter ble eneeier.

/ 17— var Simen blitt g.m. Kiersti Gulbrandsdtr.


1740-1757

Erik Johannesen, f. omkr. 1712, d. 1756 fikk skj. på 10 lpd. tunge og 1 hd. 26/4, tgl. 12/7 – 1740,

mot 300 rdr. e. (?) til halvbroren. 3 år senere fikk han så skj. på farens part i gården, 10 lpd. tunge og 2 hd. 3/7, tgl. 15/7 – 1743 mot 240 rdr. og føderåd. Foreldrene lot200 rdr. bli stående i gården sin egen levetid. I 1744 pantsatte Erik gården for 300 rdr. 1/7 – 1747 løste hann inn broren Halstens fars og morsarv i gården. 23/7 – 1749 løste han inn halvbroren, Simens morsarv.

Ved skiftet etter Erik 2/1 – 1757 ble gården tatt til inntekt for 800 rdr. Av disse fikk arvingene de 560. 18/10 – 1746 ble Erik g.m. Eli Dyresdtr. Karset. f. Omkr. 1722. 2 g. m. neste bruker.

Av Elis barn med Erik kjennes:

1. Johannes, som senere ble bruker av gården.

2. Dyre, f. /---17, begr. / --175 (?). Det var skifte etter ham 7/1 – 1758.


1757-1764

Ansteen Olsen Doglo d. i 1763, ble 29/1 – 1757 g. m. enken Else Skråstad, 3 g. m. neste bruker. Etter Ansteen var det skifte7/3 – 1764. Gården ble tatt til inntekt for 800 rdr. og i sin helhet utlagt til arvingene.

Av Elis og Ansteens barn kjennes:

1. Erik dpt. / 17 (før 1832), g.2., barn, Ansteen, Oliv. Gift med Ole Høiby. (?)

2. Ole dpt. / 17, senere på Jevnåker?

3. Ansteen


1765-1778

Ole Christensen eier av Sleperud fra 1855, f. Omkr. 1736 ble / 17 g.m. enken Else Skråstad, d. / 18.

16/3 – 1765 løste Ole inn 2 ½ hd. og hva stesønnen Johannes Eriksen ellers hadde arvet i gården av løsøre mot 466 rdr. 5/7 s.å. løste han inn stesønnen Erik Ansteensens arv i gården, og 3/7 – 1767 hva Ole Anstensen hadde arvet.

27/5 – 1786 løste han inn Ansteen Ansteensens arv. 8 år tidligere hadde han overlatt gården til den eldste av stesønnene, som var den sanne odelsmann.

Etter 1821

bror til

Peder Skråstad øvre

og Marte g.m. Embret

Blystad vestre.)


1778-1821

Johannes Eriksen, dpt. / 1748, d. (?) korporal, fikk skj. 26/11 - 1778, tgl. 1779, mot 1400 rdr. D.C.

og føderåd. Den første føderådkontrakt ble erstattet med en ny av 15/12 – 1782, tgl. 4/7 – 1784.

I 1794 solgte Johannes gårdparten Granberg unna Skråstad. 72 år gammel solgte han resten av gården og tok føderåd. Det var skifte etter ham i 1832.

/ 17 ble Johannes g.m. Gunnor Olsdtr. f. omkr. 1757.


1820-1822

Johan Christophersen Grindereng ug. fikk skj. 21/9 – 1820, tgl. 3/2 – 1821, mot 2000 spdr. og føderåd. I handelen fulgte det med noe innbo. Det varte ikke lenge før gården ble solgt igjen. I 1833 var Johan på Røne. (adr. (?) bøker (?)). Han var da g. m. Marthe Jørgensdtr.


1822-1831

Peder Olsen Stor Bryni fra Romedal fikk skj. 3., tgl. 10/4 – 1822, mot 3000 og før nevnte føderåd,

samt med plikt til å skaffe selgeren noen kornvarer årlig så lenge han levde, etter at de andre føderådsfolk var døde. Sist nevnte forpliktelse ble senere erstattet med en ny kontrakt av 16/7 – 1833.

21/12 1825 blev jordveien taksert for 5700 spdr og husene for 700 spdr.

Peder eide også Krogseteren og skogteig unna Glomstad i Åmot, som ble solgt ved auksjon 4/2 – 1832. Løsøret ble solgt for 292 spdr.

I 1831 blev gården solgtved 5.gangs auksjon. / 1 (?) ble Peder g.m. Rangdi Larsdtr. Bryni f. 1789.

Randi var dtr. av Lars Jensen (?) Grinsvoll (?) og Anne Pedersdtr. Herset (?)

Peder brukte senere Bryni store og 1851 solgte han Grinsvoll (?).


1832-1836

Ansteen Eriksen Disen f. Flakstad vestre f.1786 som var Peder Olsens kreditor fikk seg overdratt gården til bruk i 1831. På den nevnte auksjon samme år fikk han tilslaget. Skjøte fikk han 17/3 – 1832 mot 1650 spdr. 13/9 – 1834 forpaktet han bort Putmyren til Lars Pedersen Holter

på 20 år mot 3 spdr. i årlig leie.

Holmsveen

Ansteen solgte gården etter å ha hatt den i 4 år. Han beholdt føderåd for seg og konen, Marte Tålesdtr. Etter Ansteens død fikk enken 11/5 – 1837 tillatelse til å

sitte i uskiftet bo.


1836-

Even Jensen Sæli, f. omkr. 1803, d. Ant. 1863 fikk skj. 30/4, tgl. 4/5 – 1836 mot 2200 spdr. og føderåd til J.C. Røhne samt til selgeren med kone. For de sist nevnte skulle Even flytte bryggerhuset samt bygge låve og fjøs til dem oppe i fehagen nord for Krypingsbekken. Evensatt med gården i 19 år og overlot den så til en svigersønn.

Even var snekker attåt, gjorde stoler, bord og annet.

/ - 18 ble Even g. m. Pernille Jensdtr.


1865- 1900

Gulbrand Christophersen Rafstad, f. 28/12 – 1833, d. 28/1 – 1896, fikk skj. 18., tgl. 20/3 – 1865,

mot 2100 spdr. og føderåd til en årlig verdi av 80 spdr. foruten det før nevnte til Johan Christoffersen. Gulbrand hadde tidligere drevet handel på Hårstad.

/ - 18 ble Gulbrand g. m. Marte Evensdtr. Skråstad nedre, f. 16/4 – 1836, d. 21/3 – 1921. Etter mannens død brukte hun gården noen år som enke, før hun lot en av sønnene ta over.

Det var 9 barn:

  1. Kristoffer, som tok over gården.
  2. Pernille, f. 18/2 – 1867
  3. Even, f. 11/6 – 1868, d. 1922
  4. Inger, f. 28/1 – 1870
  5. Jens, f. 18/9 – 1872
  6. Eli, f. 6/6 – 1874, d. 7/1 – 1882
  7. Kristine, f. 2/5 – 1877
  8. Gønner, f. 9/5 – 1879, g. m. lærer Hoff, Skien
  9. Martin, f. 14/4 – 1884, g. m. Petra Stenberg


1900-

Kristoffer Gulbrandsen Skråstad, f. 31/7 – 1865,

tok over gården etter moren år 1900.

2/11 – 1892 ble han g.m. Karen Sofie Watnebryn, f. på Stanger 4/7 - 1869

Fradelte eiendommer

Bruksnr. Bruksnavn Eier/Leier Skyldmark Utgått fra b.nr.
1. Skråstad nedre [[Kristoffer Skraastad (1920–1998)|Kristoffer Skraastad]] 22,07
2. Granberg [[Kristoffer Skraastad (1920–1998)|Kristoffer Skraastad]] 0,76
3. Uranienborg Julie Hellerud 0,24 1
4. Holmsveen Peder M. (?) Husom 0,74 1
5. Ekedal Karl Mikkelsen 0,04 1
6. Granberg øvre Eivind Svenkerud 0,38 2
7. Granvinn Arne Nymoen 0,08 1
9. Homlund Kåre Sveum 0,50 1
Festetomt:Nr. 1 Veglund Vang kommune

Litt informasjon om de fradelte eiendommene kommer til slutt i teksten.

Åker og eng, størrelse og husdyr

Arealer og avling

Skråstad nedre ligger dels i sollien, dels i baklien. I 1723 ble gården betegnet som lettbrukt. Jorden var god. I 1866 ble den betegnet som 2. klasses. Det er kalksteinsjord, muldjord for det meste og en del? Av korn ble det til forskjellige tider sådd og avlet følgende antall tønner:

År 1661 1668 1723 1825 1866
Utsæd 8 10 ½ 13 ½ 24 ½ 24
Avling 40 50 62 200 170

Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd 6 skp. Rug, 7 tønner. bygg, 5 tønner. havre og 6 skp. erter.

I 1825 var det omkr. 100 mål åker, og i 1866 130 mål dyrket. Sist nevnte år ble det foruten korn sådd 25 tn. poteter og avlet det seksdobbelte.

Humlehage blir nevnt i 1668. Av lin ble det i 1723 avlet vel 1 ½ bpd.

Engen var ringe og skrinn i 1668. I 1723 var det 51 lass høi. I 1825 var det noe over 40 mælinger slåtteland. I 1866 var det 124 mål naturlig eng og en utslått, og det ble avlet 125 samt på seteren 10 skpd. høi. Løv var det nok av.

Bekkekvern blir nevnt i 1668. I 1723 ble det her malt til husfornødenhet. Kvernen var i bruk enda på 1800-tallet.

Skog

I 1668 hadde gården en liten løkke og dessuten part i sameieskog med de omliggende gårder. I 1825 ble gårdens havnegange betegnet som meget gode. I 1866 var det hjemmehavn til 1 hest og 3 kuer.

Av skog var det i 1723 bare litt til gjerdefang. I 1825 var det nok skog til husreparasjoner, brenneved og gjerdefang. I 1866 var det nok til å dekke en fjerdedel av behovet.

Besetning

År Hester Storfe Svin Sauer Gjeiter
1657 4 20 3 5 4
1723 4 21 - 8 16
1825 7 – 8 26 -27 - - -
1866 5 22 - 25 -

Av ost ble det i 1723 produsert 12 ½ bpd. ost.

Gårdskart

Bygninger

Skråstadloftet på Domkirkeodden.
Foto: Ukjent (1920-åra).

På friluftsmuseet Domkirkeodden står Skråstadloftet, som er henta fra Nedre Skråstad. Det er datert til 1607, og ble henta til museet i 1913 og satt opp der 1913/1914. Bygningen er oppført som et loft, men er innreda som høgstue.



I bygdebokkladden står det:

Husene på gården blev 21/12 1825 taksert for 700 spdr. De var da alle i brukbar stand. En høgstue-bygning er flyttet til Oplandenes folkemuseum. Høgstuen blir nevnt i 1778, men er nok adskillig eldre. I Ole Christensens brukstid blev hovedrommet inrett med nytt med ny himling og veggfaste sengerm.m. Ole's og Else Dyresdatter's monogrammer er bevart sammen med årstallet 1775.

Hovedbygningen er i nyere tid blitt om- og tilbygget.(Den skal angivelig være merket med årstallet 1624). I stuen er det bevart panel med skyvbare vinduslemmer og høysetetavle som antagelig er laget av samme snekker som arbeidet i høgstuen i 1775. Her i stuen er høisetetavlen og veggfeltene forøvrig dekorert med malte figurer, landskaper og blomster. Figurfeltene fremstiller dels militære, fotfolk og ryttere, dels er det benyttet bibelske motiver.

I hjørnet ved høysetet fins en fremstilling av «Treknup». Billedet er delvis ødelagt. Av inskriften kan leses: «Jeg er en man h... Ka.. udaf det livløse Compani. Men havde jeg liv kunde jeg(gåe?)(skulde) jeg slåebåde store og (småe). Mit Nav(n) er treknup».


Brukere/eiere

Se foreløpig kapittel : Gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Nedre Skråstad: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

Av husmenn var det 1 i 1723. Han sådde 3 skp. bygg.

På 1800-tallet skal det ha vært 3 husmannsplasser.

Andre personer som har hatt tilknyttning til garden

Sætrer

Fra gammelt har garden hatt rett på Brumundsæteren. I 1723 ble seterhavnen betegnet som måtelig.

Referanser

  1. ↑ DN IV, bnr. 639.

Litt om fradelte eiendommer

G. nr. 62, br. nr. 2. Granberg

Granberg ble skilt fra Skråstad nedre og skyldsatt for ½ sk. ¾ 1794. Fra 1838 var skylden 4 ort 1 skl. og fra 1886 1 mark 14 øre. Ved skyldsetningen besto eiendommen av en løkke med åker og eng av 16 kornmåls vidde. Jorden ble betegnet som skarpaktig til åker og som sumpig og fuktig

til høiland. Det lot seg gjøre å så 2 tn. korn.

I 1866 ble jorden betegnet som 3. klasses. Det ble sådd 3 ½ tn. Korn og 2 tn. poteter og avlet henholdsvis 15 og 14 tn. samt 16 skpd. høi. Med eiendommen fulgte det rett til havn høst og vår i Skråstads havnehage for 1 hest, 2 kuer og et ungnaut, 4 sauer og 1 gris. I hagen skulle eieren av Granberg ha rett til noe sopeløv årlig etter anvisning fra hovedbølet. I 1866 ble besetningen oppgitt til 2 kuer og 4 sauer.

Brukeren av plassen skulle holde gjerdet i forsvarlig god stand. Han skulle betale husmannspengene og redmålene (?) til presten og kirken, mens brukeren av hovedbølet skulle betale skatter og contribsjoner.

Av hus var det ved skylddelingen en stuebygning, en liten forfallen låve og et fjøs. Kjøperen hadde selv kostet på over 30 rdr. på stuebygningen.

Jens Nilsen

fikk skj. på plassen 17/11 – 1793, tgl. 2/7 – 1794, mot 399 rdr. / 17 (?) ble Jens g.m. Anne Andersdtr.

Ole Engebretsen 1866

G. nr. 62, b. nr. 3 Uranienborg

Uranienborg ble utskilt fra Skråstad nedre g. nr 62 b.nr. 1 ved skylddelingsforretning avholdt 27/8 – 1898 tgl. 6/9 samme år og fikk br. nr. 3 og skyld 24 øre.

Første oppsitter var Even Gudbrandsen Skraastad – 1902 som fikk skjøte dat. 9/12 – 1902, tgl. 12/12 – s.å. fra enken Marthe Rabstad for kbs. (kjøpesum?) kr. 400,-

B.Kr. Hellerud – 1939

Skjøte dbf. og pbf (pantebokført?) 17/10 – 1939 nr. 2477 fra Karen Skraastad som sitter i uskiftet bo etter E. Skraastad, til B. Kr. Hellerud født 26/1 – 1876, på denne eiendom for kr. 10 000,-.

Særskilt bestemmelse om gjerdeplikt mot g. nr. 62 b. nr. 1.

G. nr. 62, b. nr. 4 Holmsveen

Holmsveen ble utskilt fra Skråstad nedre g. nr. 62 b. nr. 1 ved skylddeling avholdt 6/9 – 1901, fikk skyld 29 øre og b. nr. 4.

Mathias Larsen Holmsveen 1901 – 06 fikk skj. dat. 2/10 – 1901, tgl. 5/10 s.å. fra Marte Rabstad for kr. 800.

Petter Mathiassen Holmsveen 1906 – 17 fikk skj. fra sin far M. L. Holmsveen på denne eiendom dat. 14/4 – 1906, tgl. 7/2 – 1907 for kr. 900,-

Peder M. Husom – 1917 Skjøte dat.20/1 – 1917, tgl. 20/6 s.å. fra

Petter Holmsveen til P. M. Husom på d.e. for kr. 3000,-

G.nr. 62, b.nr. 6 Granberg øvre

Granberg øvre ble utskilt fra Granberg (62-2) ved skylddelingsforretning avholdt 15/12 – 1923 og tinglyst 7/2 – 1924 og gitt en skyld av 38 øre. Det samme i dag.

Ved skjøte av 9/3 – 1923, tgl. 20/3 samme år, fra K. Skråstad til Ole Mikkelsen som overtok bruket for kr. 9700,-. Dette var auksjonssalg, og auksjonstilbudet ble

stadfestet ved erklæring av 29/3 – 1928, tgl. 14/4 samme år.

G.nr. 62, b.nr. 9 Holmlund

16/4 – 73 Foreløpig ikke funnet denne eiendom i panteregistret, heller ikke når den er avtalt og skyldsatt.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nedre_Skråstad_(Vang_gnr._62)&oldid=2043081»