Oluf Andersen (d. 1611)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Oluf Andersen (død 6. november 1611) var kannik ved domkapitlet i Nidaros, og sokneprest i Brønnøy prestegjeld fra 1562 til 1611.

Han sammenblandes ofte med den tidligere Brønnøypresten Oluf Andersen Solle (n. 1520–1558), blant annet av Andreas Erlandsen.[1]

Studier

Anton Christian Bang skriver at det «uden tvil»[2] er han som blir immatrikulert ved universitetet i Rostock under navnet Olaus Andræ Nidrosiensis 3. desember 1552.[3] 6 dager senere blir Peder Ellingsen innskrevet samme sted som Petrus Ellingi Nidrosiensis.[4] Peder skulle bli sokneprest i Rødøy prestegjeld fra 1675 til 1712, så de to som studerte sammen skulle også være prestekollegaer på Helgeland i nesten 40 år.

I januar 1560 blir han innskrevet som student ved universitetet i Wittenberg.[5] Her er han betegnet ikke bare som Norwegus men også Stegensis, Bang skriver at han må være født i Steigen prestegjeld.[2] Mathisen gjør et poeng av at Rostock og i særdeleshet Luthers lærested Wittenberg var lutherske, i motsetning til det mer katolskpregede universitetet i Køln hvor hans forgjenger Oluf Andersen Solle hadde gått. Han skriver: «Oluf må ha vært en overbevist luthersk prest, og med ham fullføres reformasjonen i Brønnøyområdet».[5]

Kannik og sokneprest

Bang identifiserer Oluf Andersen i Brønnøy[2] som den Olauus Andreæ som underskriver kannikeden i Trondhjem i 1558, blant annet sammen med Oluf Andersen Solle.[6] Det skal ha vært et epitafium (minnetavle) i Brønnøy kirke som nå er tapt, men teksten er bevart i Gunnerus opptegnelser.[7] Den lyder

Her huiler salig udhi hukomelse, hæderlig og høilærde Mand M(agister) Oluf Andersen, som døde then 6 dagen Novembris udhi det aar efter Christi fødsel MDCXI. Der han betient haffde thenne Kirke aff Guds tilladelse udli XLIX aar. Gud hans Siæl hussuale[8]

I følge denne teksten døde Oluf i november 1611 etter å ha vært prest i Brønnøy i 49 år, hvilket tilsier at han tiltrådte her i 1562.

Bang skriver at han første gang er omtalt i samtidige kilder som innehaver av Brønnøy sognekall 5. april 1564 «da han paa Nord-Herø deltog i det møde, hvor Helgelands almue og prester gav sig under den svenske konge»[9]. Dette var under Den nordiske syvårskrig (1563-70), og svenskene hadde tidligere i 1564 inntatt Jemtland, Herjedalen og Trondheims len. Det så formodentlig ut nordfra som om svenskene var i ferd med å vinne, og i denne situasjonen møttes 12 mann 5. april på Nord-Herøy. Blant dem var sokneprestene i Helgelands tre prestegjeld, Oluf fra Brønnøy, Christoffer Henriksen fra Alstahaug og Elling Pedersen Oxe (far av ovenfornevnte Peder) fra Rødøy, og «derhos ni andre Mænd, rimeligvis de rigeste Gaardeie, Fiskeværeiere osv».[10] Ludvig Daae skriver at «Mag. Christopher og Mag. Elling dreve ivrigst paa Underkastelse under Sverige, der da ogsaa blev besluttet».[11] Krigslykken snudde imidlertid, og sommeren 1864 ble svenskene drevet ut av Trøndelag selv om de satt på Jemtland og Herjedalen til krigens slutt. Christoffer Henriksen mistet sitt prestekall på grunn sin opptreden[12], men Oluf og Elling virker å ikke ha blitt straffet.

Han nevnes ikke som jekteskipper i Skipsskatten 1563 for Helgeland, slik både Christoffer Henriksen og Elling Pedersen gjør.

Av skriftlige spor fra Olufs tid som sokneprest i Brønnøy nevner Bang kun at han nevnes som sogneprest i Brønnøy i et diplom fra 1589.[9] Bang siterer også noen setninger fra Gunnerus protokoll, hvor det heter at han var enkemann lenge og døde i høy alder, og at han mot slutten av sitt liv skulle vært meget «svag og skrøbelig».[9]

Oluf må ha vært prest i Brønnøy da den Trondhjemske reformats ble gjennomført i 1589, men nevnes (i likhet med de fleste andre prester) ikke i den anledning.

Familie og slekt

Utover at patronymet tilsier at faren het Anders vet vi ikke noe om hans bakgrunn. Daae antyder at han kan ha hatt adelig bakgrunn: «mellem de tre Prester var den ene, Elling Oxe (Magister fra Rostok og Prest i Rødøen), norsk Adelsmand, hvad maaske ogsaa var Tilfælde med en af de øvrige.»[11] Daae var godt kjent med Mester Christoffers bakgrunn, så det må være Oluf han tenker på. I følge Mathisen har det vært spekulert i om Oluf kunne ha hatt tilknytning til adelsslekten Kusse, og begrunner det med at i diplomet fra 1589 skriver Aslak Kusse fra Opeid[13] i Steigen at han har solgt en eiendom (Lien på Øksningøya i Bindalen) til «min kiere frende til fædrenne»[5] Oluff Anderssøn, sogneprest i Brønnøy. Enkelte slektssider kaller ham Oluf Andersen Kusse.[14]

Relasjonen til Aslak Kusse er også enda et bånd til Steigen, i tillegg til at han skrev seg inn som Stegensis i Wittenberg. Mathisen skriver at «den eneste i Steigen som kan være faren hans, er skipper Anders Olsen på Måløy».[5] Han begrunner det med at Anders i skipsskatten for 1563 betaler for hele 22 våg, klart mest i Salten,[15] (neste på listen er presten Harild fra Gildeskål med 14 våg[15]), og derfor hadde råd til å bekoste en utdannelse.

I overnevnte diplom kommer det også fram at Olufs kone het Berit Hermansdatter. Mathisen skriver at hun «må være datter av skipper Herman på Mo.»[16] Han nevnes i Skipsskatten 1563 for Helgeland, og skatter av 6 våg, 2 pd.[17] Mo er her ikke Mo i Rana, men Mo i Brønnøy.[18] Det er ikke andre ved det navnet som betaler skipsskatt, verken på Helgeland eller ellers, men det er jo slett ikke sikkert at faren til Berit var jekteskipper.

Olufs etterfølger Christen Stensen Skanke var gift med en ikke navngitt datter av ham.[19] Bang siterer fra Gunnerus at han skal ha hatt en datter Marit, som Maritholmen i Nord-Horsvær (Sømna) er oppkallt etter.[9] Mathisen nevner Arne Olufsen (d.1641), prest i Hamarøy og Steigen, som sønn av Oluf og Berit.[20] Han viser ikke til kilder for dette.

Referanser

  1. ↑ Erlandsen (1857) s. 66
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 Bang (1897) s. 331
  3. ↑ Lange (1852) s. 84
  4. ↑ Lange (1852) s. 85
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 Mathisen (2016) s. 28
  6. ↑ Diplomatarium Norvegicum XII, brev nr. 667
  7. ↑ Dahl (2000) s. 272
  8. ↑ Sitert fra Mathisen (2016) s. 28. Dahl (2000) s. 272 og Bang (1897) s. 332 gjengir samme innhold, men med språklige variasjoner.
  9. ↑ 9,0 9,1 9,2 9,3 Bang (1897) s. 332
  10. ↑ Daae (1872) s. 16
  11. ↑ 11,0 11,1 Daae (1872) s. 17
  12. ↑ Dahl (2000) s. 281
  13. ↑ Ikke identifisert i kilder. Antakelig Oppeid, nå administrasjonssentrum i Hamarøy kommune (da del av Steigen prestegjeld).
  14. ↑ Oluf Andersen Kusse f. Ca 1530 Steigen, Nordland d. 1611 Brønnøy, Nordland: Erik Berntsens slektssider
  15. ↑ 15,0 15,1 NLR (1938) s.183
  16. ↑ Mathisen (2016) s. 29
  17. ↑ NLR (1938) s. 188
  18. ↑ Bugge (1916) s. 15, note 3
  19. ↑ Dahl (2000) s. 273
  20. ↑ Mathisen (2016) s.30 og 86

Kilder


Artikkelen Oluf Andersen (d. 1611) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland

Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende.

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oluf_Andersen_(d._1611)&oldid=2704723»