Peder Aas

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Peder Aas
Foto: Fra Hans Methis bok: Trondenes Sparebank 75 år. Dreiers grafiske anstalt, Stavanger 1938.

Peder Aas Rochman (1809-1890) var forretningmann i Harstadhamn. Til vanlig ble han kalt «Per Aas». Han overtok et stort bruk og jektefar i Harstadhamn ved at han giftet seg Maren Marie (Arntsdtr.) (f. 1792 i Vefsn). Hun var enke etter Peder Pedersen Hofstad (1794-1838), som hadde kjøpt bruket på tvangsauksjon i 1837. Hofstad var styrmann og videreførte det tradisjonelle jektebruket på stedet, men allerede året etter han hadde overtatt bruket, omkom han i et forlis utenfor Kråkeneset.

Peder Aas fortsatte ikke med jektebruket, men ble i 1842 beskikket som skyss-skaffer. I 1844 fikk han bevilling til å drive gjestgiveri på stedet, som snart ble et sentrum for hele den vidstrakte bygda, særlig etter at Fauskevåg og Sand tinglag var slått sammen. I tingstua til Peder Aas møttes tingalmuen både fra Trondenes og Bjarkøy, og alle kommunens styrer hadde sine møter her. Aas ble dermed en mektig herre, men likevel lun og godmodig. Til tross for at han knapt kunne skrive sitt eget navn, ble han overdynget med kommunale tillitsverv. I en årrekke var han medlem av formannskapet, fattigkommisjonen og ligningkommisjonen, var kirkeverge og foresto den store kirkereparasjonen i 1850-årene.

Da han ble valgt til kirkeverge uttalte prost Johan Konrad Müller om ham: «P. Aas er meget svag i Pennen, men saa meget sterkere i Munden».

Virksomheten i Harstadhamn gikk utmerket så lenge Aas bare drev gjestgiveri, men da han i 1864 også fikk tillatelse til å drive handel, begynte det å gå dårlig. Det heter at han i stedet for å skrive kontrabøker, tegnet han ofte den gjenstanden som ble solgt. Han var også litt for godhjertet når det gjaldt å gi kreditt. I 1876 måtte han derfor selge Harstadhamn, og sto ribbet tilbake. Sener kjøpte han er parsell i Ruggevik og ryddet et småbruk der.

Gården ble solgt til Jacob Dinesen, men Peder Aas ble ikke glemt og har fått en gate oppkalt etter seg i Harstadhamn – Per Aas' gate.

Eiere av Harstadhamn

  • Hans Iversen Wolff, (1664-1744), var sønn av fogd Wolff i Ervik og g. m. Karen Povelsdrt. Egede, datter av sorenskriver Povel Egede. Han eide Harstad Nordre og Harstadhamn. Av økonomiske grunner ble han nødt til å fradele Harstadhamn.
  • Kristen Wolff, f. 1706, overtok Harstadhamn etter sin far Hans Iversen Wolff.
  • Jens Fochsen (1769-1841) fra Sør-Stangnes var eier av Harstadhamn en kort tid før han gjennom giftemål overtok gjestgiveri og handelsstedet på Hemmestad i Kvæfjord.
  • Lars Gregussen (1773-1825), Jens Fochsens stesønn, overtok Harstadhamn. Han var jekteskipper og seilte til Bergen med to fartøyer. Han hadde også møllebruk ved Bergselva. I 1825 omkom han under fiske.
  • Jakob Gregussen (1804-1827), sønn av Lars Gregussen, drev jektebruket i bare to år før han døde. Hans mor, Ingeborg Jacobsdtr. giftet seg på nytt med Tøger Vidding.
  • Tøger Peter Kristian Vidding (1796-1837) fra Vebbestad i Kvæfjord overtok både bruket og jektefaret. Men da han døde, var han konkurs.
  • Peder Pedersen Hofstad (1794-1838) fra Bjørnør i Sør-Trøndelag kjøpte bruket på tvangsauksjon. Han var gift med Maren Marie Arntsdtr. (f. 1792). Han omkom 1938 utenfor Kråkeneset. Enken giftet seg på nytt med Peder Aas.
  • Peder Aas Rochman (1809-1890) fra Eide i Tranøy. Han gikk under navnet «Per Aas» og drev stor forretning med gjestgiveri. Samtidig var han aktiv i styre og stell i Trondenes kommune. Da hans storhetstid var over, ble det konkurs. Ny eier ble deretter Jacob Dinesen.
  • Jacob Andreas Dinesen eide Harstadhamn fra 1867 til 1877, da han solgte til Hans Fredrik Giæver.
  • Hans Fredrik Giæver ble den siste eieren av Harstadhamn før omtrent hele eiendommen ble solgt til Harstad kommune.

Kilde