Pinnødegården (Vang gnr. 47)

Pinnødegården
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	47
Type:	Matrikkelgård
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Pinnødegården er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Pinnødegården ligger i Veståsen nesten opp mot almenningen og grenser i øst til Kirkeby og i vest til Sleperud og Syljuset.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske gaardnavne om Slæperud:

47. Pinn-Ødegaarden. Udt. pi`ᶇᶇiga£en. ― Sylleset 1723.1/4. Maaske af det ved Furnes GN. 244 omtalte Mandstilnavn Pinni. Sees af Maaden, hvorpaa det anføres i 1723, at være en Part af GN. 46.

Sevald Skaare skriver:

Eiendommen gikk tidligere under navnet Syljeset østre.

Gardshistorie

Pinnødegården og Slæperud ligger mellom vikingtidsgardene Kirkeby og Syljeset. Eiendommene dukker opp i skriftlige kilder fra 1600-tallet. Pinnødegården har i lange perioder vært eid av ulike garder nede i bygda.

1669 Det er i kladden oppgitt at garden på dette tidspunkt ligger under Tomter.

Eiendommen gikk tidligere under navnet Syljeset østre, og som det heter i en eldre beskrivelse fra 1669 ligger den høyest i Åsbygden hvor kornet bortfryser.

I kladden ligger det inne følgende opplysninger inne om Syljuset og Gutteberg som partseier og noen andre litt uklare opplysninger:

Ødegard (Her kommer Syljuset og Gutteberg inn som part eller partseier i garden) Oppsittere: 1664 Simon Sylleset Ødegård Husmann Christopher Embretsen 1774 1674 Gudmund Overdragelsesbrev fra Nicolaus Helvaderns (?) til Gudmund Olsen Tomter tgl. 18. mars 1670 H.tb. 6 f. 6 b 1718 Krigsstyr A. Sta. avd. 6 pk. 334 Sylleset under Tomter Sylleset under Skraastad 1733 Lars Olsen Sylleset Odels og pengemangellysing dat. 27/2 – 1733 Tinget 26/3 – 1733 H. tb. 42 f. 7a 1761 Anders Andersen Tgl. 6/4 – 1761. 615 b. Fol 333a. 1783 Ole Paulsen Kattomten Skjøte dat. 11/9 – tgl. 11/12 – 1783 fra Anders Andersen Sylleset

1682

Syljuset var en tid under Gutteberg. Det vises til:1682 7/4 – 1682 H. tb. 17 – 21 Lauritz Gutteberg hadde sagt opp sin gard stevnet for resterende skatter, tiende og landskyld.

Derpå betalt med kuer, kalver o.l. 21/10 – 1682 Htb. s 57b Mikkel Gutteberg innstevnet på vegne av

Martin Nilsen for landskyld av -----for 77 og 78.

1687

11/10 – 1687 Htb. 20 -54. Tidligere skyld 4 huder 4 skinn med underliggende Syljeset – nu ikkun 3 huder. Syljeset hadde av formåls (?) tid vært brukt under Gutteberg, men eies og brukes av Ole Tomter og er en sær ødegård av skyld 1 hud 4 skinn hvorav den ene hud har vært brukt under Skråstad og ved gifting dit kommen.

1723

Jordarten ble i 1723 betegnet som slett, den lå under Tomter og hadde 1 hud 4 skinn i skyld. I 1723 ble skylden foreslått forhøyet med 2 skinn.

Det bodde en husmann der, ellers ble eiendommen brukt som engeslått under Tomter.

1771

Syljeset østre var ødegård.

1647

Da var skylden 2 huder og i 1656 2 huder og 4 skinn.

1802

Tomters part 1 hud og 4 skinn fikk i 1802 jordavgiftstakst 800 rdr. I den nye matrikkel ble Tomters part slått sammen med Tomters skyld.

Skråstad

1802

Pinødegården eller Seljeset under Skråstad skyld 1 hud.

I 1802 ble jordaviftstaksten satt til 600 rdr

I 1838 1 dr. 3 ort 1 skilling og fraskilt 1886 2 mark 62 øre.

Fra 1840 underbruk under Hommelstad, senere Lie

Oppsittere

Da eiendommen altså for ganske lenge siden har opphørt som selvstendig gard, men nevner her brukerrekken slik den finnes:

1618 – 26

Simen

var ødegårdsmann omkring 1618 – 26.

1627 – 29

Palle

blir nevnt 1627 – 29

1630 – 33

Lauritz

blir nevnt

1634 – 35

Amund

blir nevnt 1634 – 35

1636 - 44

Gulbrand

blir nevnt 1636 - 1644

1653 – 84

Simen

blir nevnt

Barn av

Erik Pedersen Skråstad:

Lars Eriksen Hulleberg i Ringsaker med søstre:

Rangdi og Åse som hadde arvet odelsgods på Tomter (etter faren?) Lars og Åse var forlengst forenet med sin søsters mann Amund Eriksen at han skulle vinde (høste), bruke og beholde av det jordegods oss arvelig er tilfalden 1 hud i Østre Syljeset som han bebor. Lars og Åse fikk fornøyelse udi annet gods isteden.

Deres fetter var Gulbrand Jacobsen Skjeset. Åse ble gift med Gulbrand Rolfsen Bjørgeie.

1708 – 1720

Amund Eriksen

fikk skjøte 20/3 – 1708 tgl. 24/3 – samme år. Han var gift med Ragnhild (?) Erichsdatter.

Den 7/10 – 1710 tgl. 7/11 s.å. pantsatte de gardparten til brukelighet på 6 åremål til Lars Larsen Ry

og Lars Arnesen Lerhus 1710 mot 78 rdr.

1713

Amund Erichsen (se ovenfor) bodde på Syljeset østre i 1713

Han solgte garden i 1720.

I 1723 bodde han der som husmann.

1720 – 35

Else Chatrine Rosentorn (salig Nils Sverdrups enke)

Hun fikk skjøte 4/7 – 1720 tgl. 13/7 – samme år mot 100 rdr.

Amund Erichsens svogre Lars Hulleberg og Gulbrand Bjørgeeie protesterte mot skjøtet fordi de

ikke først var tilbudt garden.

Madammen solgte igjen i 1735. Hun hadde også eid Sleperud som lå nært ved.

1735

Lars Olsen

fikk skjøte 12/1 – 1735 tgl. 26/3 samme år mot 100 rdr. foruten kirkekjøpspenger.

Syljeset under Skråstad nevnt 1737

1772 – 94

Andreas Pindødegården

er nevnt i 1772 g.m. Kirsti Larsdtr. f. 1731.

Etter obligasjon dat. ¾ - tgl. 6/4 – 1761 fra A. Andersen til Anstein Schraastad for 150 rdr mot pant i Østre Syljeset 1 hud. «Som min morbror Lars Olsen vel ennu er eiende men for meg til bruk har overlatt og jeg etter hans død følgelig testamente til eiendommen bekommer»

1794 – 1840

Anders Andersen Pindødegården

fikk skj. 14/4 – 1794 tgl. 2/7 samme år på 1 hud i Pindødegården som rette odelsberettigede mot 450 rdr og føderåd som før nevnt til moren som faren hadde solgt garden for.

I seterhusene skulle kjøperen bare beholde en andel i en gammel høylade i bredløkken(?).

Anders var gift med Marte Olsdatter f. 1750

Anders solgte i 1840. Ved salget beholdt han et lite jordstykke med påstående stabbur og badstue.

Når stykket måtte komme i andres besittelse var de etterkommende besittere pliktige til å «forrette» 4 mælinger slått i garden.

Anders forbeholdt seg også kvernhuset med inventar, men når Anders døde skulle tomten ryddig-gjøres.

Anders og Marte var de siste selveiere.

Merknad: Vet ikke så langt om det er noe slektskap mellom Anders Pindeødegården og Anders Olsen Hommelstad. Men fra 1840 var det felles eierskap mellom Hommelstad og Pinnødegården. Oline Hommelstad, en ugift datter til Lars Andersen Hommelstad, kjøpte Lie(gnr 10/14) i 1917. Hun overtok Pinnødegården i 1934. Senere har Lie og Pinneødegården fulgt hverandre ved salg.

1840 – 48

Anders Olsen Hommelstad

fikk skj. dat. 17/3 – 1840 mot 500 spd og føderåd. Anders solgte igjen i 1848 skjøte dat. 2/11 tgl. 3/11 – 1848 for 500 spd. og kjøpte igjen i 1866 da han fikk skjøte fra broren Håken Olsen Nashoug av 10/12 tgl. 11/12 – 1866 for 400 spd.

1848 – 62

Even Olsen Hommelstad

fikk skj. 2/11 – 1848 tgl. 3/11 samme år mot 500 spd.

Even solgte igjen i 1862 til en bror.

1862 – 66

Håken Olsen Nashoug Hommelstad

fikk skjøte 18/10 tgl. 20/10 – 1862 mot 400 spd. Fire år senere solgte han eiendommen til

før nevnte bror A. O. H. (Anders Olsen Hommelstad).

1866 –

Anders Olsen Hommelstad

Skjøte fra Haaken Olsen Nashoug til broderen Anders Olsen Hommelstad på denne eiendom for 400 spd. dat. 10/12 tgl.11/12 – 1866.

Lars Andersen Hommelstad må ha hatt Pinnødegarden en tid, han skjøtet iallfall eiendommen over til neste bruker. (Vangsboka bind 2 side 443 sier at Anders solgte Hommelstad og Pinnødegården ved skjøte datert og tgl. 6.5.1874 til sønnen Lars for 5000 spd. Og føderråd til en årlig verdi på 250 spd.)

1934 – 39

Oline Hommelstad

Skjøte av 25/5 –1934 tgl. 1/6 samme år fra Lars Andersen Hommelstad sine arvinger til frk. Oline Hommelstad på denne eiendom etter en skyld av mark 2,62 for kr. 3200,-.

1939

Anstein Dobloug

Skjøte av 8/7 – dbf. (dagbokført) 28/7 – 1939 nr.1822(?) fra

frk. Oline Hommelstad til Anstein Dobloug på denne eiendom med flere

for kr. 25900,-

Veirett forbeholdt selgerens gjenværende del av denne eiendom.

1964 - 2011

Jan Dobloug

2011 -

Marit Bergliot Dobloug Løvsletten og Per Anders Løvsletten

Løvsletten kjøpte Lie og Pinneødegården i 2011. Lie er senere regulert til utbygging og deler av eiendommen solgt. Marit Bergliot Løvsletten kjøpte ifølge se eiendom Lerhus 4/8 – 2021 og Pinnødegården følger nå denne eiendom.

Fradelte eiendommer

Det er registrert 20 bruksnr på fradelte eiendommer. Dette er i stor grad fradelt som hytter, herunder Ham-Jernhytta

Jord, skog og husdyr

1723

Det ble sådd ½ tønne bygg og ½ tønne havre og avlet henholdsvis 2,2 og

1,5 tønner og dessuten 10 merker lin.

Eiendommen ga 15 vinterlass høy nok til å fø 2 hester, 4 storfe og 5 sauer. Det ble produsert 3 bpd (bismerpund) ost.

Areal 2022 ifølge seeiendom: 145,5 mål.

Bygninger

I 2022 ifølge seeiendom: Ingen bygninger

Brukere/eiere

Se foreløpig kapittel gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Pinnødegården: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Sætrer

Sæer i 1771 på Tørbustilen og på løkken ble det høstet 1 ½ lass høy.

Litteratur og kilder

• Sevald Skaares bygdebokkladd.