Rasmus Vardal (d. 1793)
Rasmus Vardal (født omkr. 1699 i Vardal, død 1793 i Sirdal) var stamfar til romanifølget Vardalsfolket. Han er en legendarisk skikkelse blant reisende, og tilbrakte mange år på landeveien som smed og gjørtler. Sine siste år tilbrakte han som bofast på en husmannsplass i Sirdal.
Slekt og familie
Han var sønn av regimentssmed Jens Jensen og øksesmed Kari Grå. Vi vet ikke mer om faren, men mora var datter av Peder Svendsen fra en plass under Stein i Ringsaker.
Ifølge tradisjonen nedastammet han fra Jynge-ætten, som var en av de mest kjente reisende slektene på Østlandet. Det finnes en teori om at Anders Pedersen Jynge var hans bestefar, men dette stemmer ikke med farens patronym eller med det vi vet om morfaren. Gotaas nevner at Anders Jynge ble brent for trolldom i 1680,[1] men dette stemmer nok ikke. I oversikter over trolldomsprosesser finner vi en reisende ved navn Anders Pedersen som i 1686 ble forhørt i Ringebu; det er bemerka i saken at han hørte inn under militær jurisdiksjon, og det ser ikke ut til at saken gikk videre.[2]
Kona omtales som Margaretha Pedersdatter, og skal ha vært tolv-tretten år yngre enn Rasmus. De skal ha blitt gift omkring 1733.[3] I fantefortegnelsen 1862 nevnes det at kona muligens het Karen Margrethe. Det finnes også en tradisjon som forteller at Vardals-folket mente å være i slekt med presten Reiner i Helleland prestegjeld, hvilket antyder at hun kom fra den slekta. Reiner var prest i Helleland fra 1791 til 1823, så det dreier seg ikke om hennes far eller bror, men han kan for eksempel ha vært hennes nevø. Han snakka selv om slektskapet, uten å være flau over det, og han tok jevnlig imot vardøler på prestegården.[4]
Vi kjenner navnet til tre sønner:
Liv og virke
Han ble trolig født på plassen Snuggerud under Seval i Vardal. Faren reiste rundt som regimentssmed. Rasmus' bror Hans tok over plassen i 1707, og Rasmus gikk da inn i militæret som sin far. Den militære karrieren skal ifølge tradisjonen ha endt da han kom i klammeri med en løytnant. Rasmus var forelska i ei prestedatter, og da han så at hun satt på fanget til løytnanten trakk han sverdet og hogde av den ene armen til offiseren. Dermed bar det i arresten. Rasmus skal så ha klart å rømme, og la ut på landeveien sammen med prestedattera.
Kort tid etter denne hendelsen møtte de Tater-Lars på Dovre. Jynge-ætten var i konflikt med hans følge, og da prestedattera fortalte at hun var i følge med Rasmus Jynge ble Tater-Lars redd. Han samla alle sine 24 mann, og skulle «plukke Kjødtet av Benene» på Rasmus.[5] Det nevnes i forbindelse med denne epiosoden at Rasmus var over tre alen høy, det vil si over 1,88 meter, og at han var bred over skuldrene. I andre sammenhenger er det nevnt at han hadde et skremmende oppsyn. I barndommen hadde han falt av ei vogn og knust nesa, og dette førte til at han så skummel ut. Mødre skal ha skremt ungene sine med ham, «vær snille, ellers kommer Rasmus fra Vardal og tar dere». Dette skal ha blitt brukt i barneoppdragelsen også mange år etter hans død.[6] Det stemmer nok at han var involvert i voldelige konflikter med andre reisende, men de fastboendes frykt var nok stort sett basert på fordommer. Rasmus gjorde trolig lite for å dempe oppfatninga om at han var farlig, for det kunne beskytte ham og familien mot fastboende som ikke likte å ha reisende i bygda.
Da han ble gift omkring 1733 var han gjørtler; både mora og faren var smeder, og metallarbeid var vanlig blant reisende, så dette er ikke overraskende. Det er vanskelig å spore paret, men omkring 1746 ser det ut til at de bodde i Lier en tid. De flytta så, i 1746, over til Helleland. De reiste fortsatt rundt, men i 1764 fikk de seg en plass i Sirdal, og der slo de seg ned.
En tradisjon forteller at Rasmus ble drept av andre reisende, og at han ble gravlagt etter deres tradisjoner i Vardal. Han skal som nevnt ha vært 102 år gammel da. Sannheten er mindre dramatisk. Han ser ut til å ha dødd av naturlige årsaker, og ble gravlagt fra Tonstad kirke i Sirdal den 15. desember 1793. I kirkeboka er det oppgitt at Rasmus Jensen Kaalbakken, som han kalles, var 106 år gammel.[7] I og med at vi vet at han var født omkring 1699 er rett alder omkring 94 år.
I 2007 ble det reist et minnesmerke over Rasmus Vardal ved Tonstad kirke.
Referanser
- ↑ Gotaas 2007: 65
- ↑ Faksimile av prosessen mot Anders Pedersen, Norsk folkeminnesamling.
- ↑ Gotaas 2007: 66.
- ↑ Gotaas 2007: 66.
- ↑ Gotaas 2007: 66.
- ↑ Gotaas 2007: 66.
- ↑ SAK, Bakke sokneprestkontor, F/Fa/Faa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1780-1816, s. 124 i Digitalarkivet.
Litteratur og kilder
- Gotaas, Thor: Taterne : livskampen og eventyret. Utg. Andresen & Butenschøn. 2007..
- Minnesmerke over gamle Rasmus, Foreningen Romanifolkets Kystkultur.
- Winge, Harald (red.): Fantefortegnelsen 1862. Utg. Norsk lokalhistorisk institutt. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.