Rogstad (Vang gnr. 69)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Rogstad
Fylke: Innlandet
Kommune: Hamar
Gnr.: 69
Type: Matrikkelgard
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Rogstad er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Rogstadgutua har navn etter garden.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Garden er beliggende inntil Ry og Granerud i sør, Stanger og Skråstad i vest, Nashaug i nord og øst. Garden ligger i en helning (dolp) og ganske lunt til med vakkert tun og noe eldre, men trivelig bebyggelse. Det er sannsynlig at bebyggelsen har ligget på omtrent samme sted som i dag. Dette stemmer både med arronderingen og adkomstvegen som peker mot det nåværende tunet. Garden ligger ca. 200 meter over havet.

Forklaring på navn

Etter Rygh skal navnet antagelig skrive seg fra mannsnavnet Rolf eller Rolv og skulle egentlig vært Rolfstad. På kart over eldre garder i Vang(Andreas Holmsen, Norgeshistorie fra de eldste tider til eneveldets innføring, er navnet skrevet Rolfstader. Dette skulle da gjelde fra den tid da garden ble ryddet omkring 800-1000 e kr (Vikingetidsgard).

Den komplette tekst til Oluf Rygh skriver i sitt som han skriver i sitt verk Norske Gaardnavne er:

69. Rogstad. Udt. ró´ksta. - Rogstad St. 124 b. Rogstadt

1578. Rogsta 1604.1 / 2. Rougstad 1669. Rogstad 1723.

Gaardnavnet Rogstad eller Rokstad, udt. delvis med lukt, delvis med åpen

o, finnes flere steder, men kan ikke være av samme opprinnelse

overalt. Rokstad i Sandsvær (åpen o) er skrevet i RB. 1. 4 og i DN. X 154

(1449) Rakastaðir, Rokstad i N. Stjørdalen (lukt o) i AB. 35 røykhus,b.3, s.91 Rokstad i Solum (lukt o) Rokstaðir i RB. 18. 26, Rokstad i Gjerdrum

(lukt o) Rogstaðir og Rokstaðir, se Bd. II S. 296, og Rogstad i Støren

(lukt o) Rugstadir i AB. 45 (jf. Løiten GN. 120). Navnene i Gjerpen og

Gjerdrum, samt hva som forekommer her og GN. 120 i Løiten, er jeg tilbøyelig

til å vurdere en lydforandring av Rolfsstaðir, av mannsnavnet

Rolv (Rolfr), til tross for at de delvis er skrevet skrevet etter nuv. Form eller en nær

slektning allerede på slutten av 14. Aarh. Et sikkert eksempel på

overgangen fra Rolfs- til Roks- haves i Roksrud i Frogn, skr. i den første

formen i RB., i den siste fra 16. Aarh. af (Bd. II S. 76). - Jf. forresten

Elverum GN. 111 og Aamot GN. 12, hvor Rogstad er mottatt av Error i

senere Time i stedet for Rostad.

Gardshistorie

Garden ble ryddet omkring 800-1000 e kr (Vikingetidsgard). På kart over eldre garder i Vang(Andreas Holmsen, Norgeshistorie fra de eldste tider til eneveldets innføring, er navnet skrevet Rolfstader. Se her

Garden er nevnt første gang i skriftlige kilder i 1576 da 1,5 hud var Hamarpenger og 1 hud lå under prestebolet. De 1,5 hud fulgte Storhamar inntil justisråd Grønbech solgte garsparten til selveierbruk ved auksjon 8/4-1733.

Matr 1647: Lauridtz Rougstad 2,5 hud. Cronen 1,5 hud. Presteb. 1 hud – Halvgard , Hver sin bøxel

1838: Ole Mikelsen sk. 7 daler., 3ort. 19skilling.

1903: Kristoffer Olsen sk. 10 mark. 60 øre

Rogstad var halvgard i 1577, skylden var da 1,5 hud. I 1723 ble skylden foreslått redusert med 0,5 hud. I 1838 var skylden 7 daler., 3ort. 19skilling. Og i 1838 12 mark 37 øre og idag (1975) er skylden 10 mark og 60 øre.


Brukerrekken.

1612-34

Amund Rogstad. Var trolig gift med Kierstenn som svarte skatt av garden inntil hun overlot bruket til sin sønn.

Husmann Jens Rogstad 1634


1636-39.

Kierstenn


1639-59

Lauritz. (født omkring 1615) Betalte 15 dr. I forfeste for 1,5 hud i garden 1639-40 (Storhamars del) I 1649 brukte han også prestebolets 1 hud. Han er nevnt som Ødegårdsmann i i 1649.

Av barn nevnes Peder f. 1649 og Jens f. 1653

1640-41. Sakefald Lauritz Rogstad for leiemål. H fogedskr.(Se tilleggsark)

1645 Lauritz + 3 quindfolk

1675-77, Hm.g.part ligger øde.?


1682

Mogens. 7/4 1682. Htb. 17-12. Tiltale for resterende skatt(lovskyld?)

(Anders Horn Hansen mot Mogens Rogstad)


1697

Niels Bjørnsen. 24/4 – 97.

Htb. 24-13. Nils Bjørnsen bygselbrev fra Kr Sverdrup på 1 hd. I Rogstad datert 12/4-97.

Enken etter Niels Bjørnsen nøt føderråd i 1733.


1718

Guldbrand Larsen.

Da han døde var han sersjant? Død 1729

Guldbrand var første gang gift med Mari Olsdatter (Dørumstue?). Skifte etter Mari O. 17/6-1729

Barn:

Kirsti f. 1713

Siri f. 1716

Berte f. 1720

Ole f. 1726

Eli f. 1729

2. gang gift med Mari Pedersdatter(Søster til Michel Diesen.

Efter Guldbrand var det skifte 11/9-1731.


1735-1745?

Jens Olsen (Frogner).

Korporal. Ble gift med enken Mari P. Rogstad og fikk skjøte på 1,5 hud. 20/5 – tgl 8/8-1733 mot 350 rdr. Til Grønbech(Storhamar) som forbeholdt seg fortsatt sikt- og sakefalsrett, foring og visøre.* (Altså Storhamardelen selveierbruk fra denne dato.)

*https://jusleksikon.no/wiki/ Sikt og sakefall    

*) Sikt- og sakefallsretten er den rett som tilkom en føydalherre til å stille en lovbryter til rette (sikte ham) og til å putte idømte bøter/boslodd (sakefall) i egen lomme. Han forbeholdt seg også retten til foring og vissøre.

Vissøre/Visøre var en betegnelse for kongens faste inntekter i middelalderen. Vissøre ble også brukt som betegnelse på skatt som trolig ble betalt av landsdelene som ikke stilte leidang (læding). Over det indre av Østlandet ble det, trolig på slutten av 1200-tallet, innført en leidangsskatt som ble betalt hvert tredje år.  

Vissøre: https://snl.no/viss%C3%B8re

Foring var en betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på Østlandet. Fra ca. 1570 ble foring som regel betalt med ½ daler per fullgard og 1 ort pr. halvgard.

20/2 tgl 3/8- 1733 fikk Jens også bygselbrev på prestebordets ene hud. Mot at han svarte føderråd til enken efter Niels Bjørnsen. (I 1741 var Jens Olsen sersjant)

Barn

Guldbrand

Pernille

Mari P. .Rogstad ble 3. gang gift med Johannes Olsen

11/9 – 1741 var sersjant Jens Rogstad stevnet for ulovelig brennvinsbrenning. Dom 12/9-1741: Jens Rogstad dømt til å betale den til br.? brukte 1/2 td kornmel verdi 3 ort og 12 skl til sognets Fattige. Dessuten 10 rd. mulkt og til aktor 2 rd saksomkostninger og til justiskassen 3 ort og 12 sk. H tb. 44 f.78b.

Skiftebrev av 14/10-1745 efter pensj. Jens Olsen Rogstad, tgl 9/11 1746. Htb. 45F 239b hvorudi er tagen til indtekt gården Rogstad av skyld 1,5 hud. med bøgsel for 300 rd. Og halvdelen av pladsen Skaalerud skyldende 3 skinn for 100 rd. hvilket som følger erlagt av gården Rogstads suma til cred for Lars Bye 260 rd. Til enken Mari Pedersdatter 26 rd.. 10 sk. Til sønnen Guldbrand Jensen 9 rd.

16 sk. Og til datteren Pernille Jensdatter 4 rd. 2 ort ???

Endelig er starvboets??? Eiendom Skaalerud utlagt til Hr. Sorenskriveren Hileamenus Jensen for 100 rd.

Skiftebrev 19/2 – tgl 26/10-1759 etter Mari Pedersdatter Htb. 48f. 291A hvorved bl a pladsen Schollerud er utbedt til enkemannen med 1,5 sk for 50 rd. Sønnen Gudbrand J. 1 sk for 33 rd 1 ort 8 sk og datteren Pernille Jensdtr 1/2 sk for 16 rd 2 ort 16 sk.


1745-1783

Johannes Olsen.

Var 1. gang gift med Mari Pedersdatter Rogstad(død 1759, se foran)

Var 2. gang gift med Dorthe Helgeseth

Efter Dorthe Helgeseth* var det skiftebrev av 18/2-1774, tinglyst 16/3-1774

*(Søster til Christopher Nashaug) Htb 51f 2223

Skiftebrev på gården Rogstad for 350 rd. Og 3 sk. Skålerud form120 rd.

Til enkemann Johannes Olsen 235 rd. Spikdalen.?

Barn:

Helge f 1761. Tok over bruket

Kari f.1766. Verge Ole Olsen Stor-Opsal

Skiftebrev beg. 25/10 sluttet 18/11-1783, tgl 16/3 1784. Efter Johannes Olsen hvorved pleieboets eiende 2 huder og 6 skinn hvorav 1 hud. er beificeret er utlagt.

Johannes Olsen var f. På Spikdalen og døpt 11/3-1716. Brev til Jens Torp av Løten og Lars Kåtorp.

Av sølv fantes 3 skjeer, av bøker 1 huspostil og 1 bibel.

Løsøret tas til inntekt for 311 rd. 1,5 hud i Rogstad 350 rd. + 16 rd. I kirkepenger. 3 sk. i Skålerud som Johs. hadde fått odelsskjøte til i 1751 ble taksert for 120 rd. Bto 803 rd. Til deling 123 rdr.


1784

Helge Johansen.

15/3-1784 bygselseddel fra Daniel Buset(sogneprest) til Helge Johansen på 1 hud. I gården Rogstad i Vang.


1800 - 1817

Christoffer Nicolaisen Sørum

fra Ringsaker født 1760 fikk bygselseddel på 1 hud. 26/6 1800 og skjøte på 1,5 hud. I Rogstad 3/7-1800 mot 2500 rd.

Chr Rogstad som han videre ble hetende, var gift med Mari Knudsdatter.

Barn:

Mari f. 1790

Marte f, 1797. Gift med neste bruker

I 1817 overlot Christoffer garden til en svigersønn


1817-1854

Ole Mikkelsen.

Født på Børstad. Gifte med Marte Christoffersen født på Rogstad. Fikk skjøte 19/3-1817 mot 800 spd – og føderråd til svigerforeldrene. En part i Skålerud (engslett) fulgte med i handelen.

Ole fikk bygselseddel på den ene hud (prestebolets) 7/5 tgl.4/6 1822.

I 1854 overlot Ole garden til en sønn.


1854

Christoffer Olsen

fikk skjøte 1/5, tgl 3/5 1854 mot 1000 spd og føderråd til foreldrene som lot 200 spd stå i garden. Skålerudsrønningen fulgte med i handelen.

Gift med Gønner f.p. Lerhus i mai 1819, død 1877?

Barn:

Ole


1879

Ole Kristoffersen.

Født 12/4-1852, død 1922. Gift ca 1878 med Karen Kristoffersdatter Ingvoldstad født 13/3 – 1854, død 1927.

Hans forelder Kristoffer Gyrud, Stange, gift med Inger Hauglien fra Torpen.

Barn:

Gønner

Kristoffer

Inger

Kristian


1921

Kristoffer Olsen Rogstad.

Født 27/9 – 1880. Gift 1921 med Kari Olsdatter Øvergård på Olerhus? i Bagn i Valdres født 3/11-1885

Tok over garden i 1921 etter å ha forpaktet den fra 1912

Barn:

Karen Helene

Golla Odbjørg


1952

Golla Odbjørg Rogstad Smedås.

Gift med Inge Smedås

Barn

Kristoffer

Ane Lisbet

Driver fremdeles i 1975

Fradelte eiendommer

Jord, skog oh husdyr

I 1669 var engen temmelig god, en liten hage, men ingen tjenlig skog og seterrett på Nysetra i Vang almenning. I 1723 ble garden betegnet som lettbrukt og jordarten god og det ble avlet 24 lass høy dette året. Høyavlingen på seterlølkken i 1771 var 1,5 lass.


Utsæd og avling

Tønner

1661 1669 1723
Utsæd(i alt korn) 4 7,5 5,75
Avling 15 35 26,25

Det er oppgitt at av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd 0,25 tønne rug, 3 tønner bygg, 2 tønner havre og 0,5 tønne erter.

I 1669 er det nevnt humlehage og i 1723 avlet man 15 merker lin. Antar at lindyrking pågikk til nærmere 1940.

Likedan er nevnt at det var bekkekvern på gården i 1661-69, men i 1723 var det bare kvernsten?

Etter oppgave om husene på gården i 1729 er det da fullstendig bebyggelse både på Vang prestebols grunn og Storhamars grunn. Dette gjelder såvel «innhus som uthus», så det hadde antagelig vært selvstendig drift på begge gardsparter.

Men hverken oppgaven over utsæd og avling ovenfor eller over krøtterhold som gjengis her er det gjort noe skille. Kanskje det allikevel har vært en slags samdrift.


Husdyr

År Hester Storfe Sauer Geiter Svin Annet
1658 3 8 6 10 1
1669 2 12
1723 2 9 4 5 bpd ost
1783 2+f 11 14 7
1939 4 18 2-3 40 høner

I 1952 ble kua solgt, og en hadde igjen 1 hest, 1 ku og en drev med grispurker noen år. Sluttet også med det ca 1960.

Det finnes rester etter dyregraver og fangstinstallasjoner på Rogstadrønningen(Rogstadrønningen ligger ca 5 km fra garden og ble antagelig delvis brukt som utslått da det sto ei løe der), men ellers ingen fornfunn på gården.

Innmarken er idag på 160 dekar og den driver husdyrhold(ca 1975). Ellers ligger 170 dekar skog til garden. Skogen ligger ca 5 km fra garden.

Navn på åkrer(Fra spørreskjema 1964): Nordbakkpløya, Langjordshøgda, Syljubakken, Smiuåkern, Hagajordet, Stuejordet, Brønnsjordet.

Bygninger

Etter oppgave om husene på gården i 1729 er det da fullstendig bebyggelse både på Vang prestebols grunn og Storhamars grunn. Dette gjelder såvel «innhus som uthus», så det hadde antagelig vært selvstendig drift på begge gardsparter.

1973

Hovedbygning 1820, påbygd 1909.

Føderrådsbygning 1810, påbygd 1921

Fjøs og Vognskjul 1903, restaurert 1965

Låve m/Stall 1926

Brukere/eiere

Foreløpig se under gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Rogstad: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

Husmann: Jens Rogstad sk 1/2 dr 1634

Sætre

Nysetra søndre i Vang almenning hører garden til, men har ikke vært i bruk i den senere tid her som ellers. Garden har bruksrett i Vang almenning.

Diverse

Litteratur og kilder

  • Den nåværende versjonen av artikkelen er basert på Sevald Skaares bygdebokkladd, med redigering og noen få tilføyelser. Han var engasjert av Vang historielag for å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert. Det er supplert med noen opplysninger fra spørreskjemaer fra 1964 og 73 som ikke var innarbeidet  i kladden.
  • Sandberg, Per-Øivind: Gatenavn i Hamar.



Vang historielag Hedmark logo.JPG Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag.

Se også: Om prosjektetMatrikkelgarder