Søndre Lier (Vang gnr. 38)

Søndre Lier
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	38
Type:	Matrikkelgård
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Søndre Lier er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Lier grenser mot Gjørsli, Busterud, Berg og Aas og Vang allmenning. Liertoppen skisenter ligger på eiendommen og omfatter bl.a. det gamle tunet og (noen av) husene på garden.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne

38. Lier. Udt. li`er. ― Lyer 1593. Lier 1669. 1723.1/4. *Li?ir, Flt. af li? (hli?) f., Li.

Sevald Skaare skriver:

Den oldnorske skriveformen var Lidir som er flertall av Li. Navnet er et av de mest alminnelige

forekommende når det gjelder norske gardsnavn både enkeltstående og i sammensetninger. Li, i flertall Lier, betyr en skrånende men ikke tverrbratt dalside.

Gardshistorie

Lier er en vikingetidsgard. Altså fra den yngre jernalder år 800-1000 e kr.

Den var opprinnelig en gard, men var en tid delt i to – søndre og nordre – som nå igjen er

samlet under en og samme eier.

Lier blir første gang nevnt i 1593. Garden var da bondegods. I 1637 – 61 var det Olluff Bustrud som eide garden.

Skyld

1612 Lier var ødegård

1647 var skylden 2 skinn og fremdeles ødegård.

1723 Skylden var foreslått forhøyet med 1 skinn

men holdt seg uforandret inntil først ny skyld og senere revidert

skyld ble innført på 1800 tallet.

1903 da Lier søndre og nordre igjen var sammenslått og Bingen, Lillehagen og

Bækkevold var utskilt var skylden 3,46 skyldmark og

I dag (1975) 3,39 skyldmark samlet for søndre og nordre.

1966

Tinglyst overenskomst 26.5.1966: Overenskomst av 8. s m hvorved eieren av denne eiendom gir Vang Skiløperforening rett til å ha slalåmløype m/lysanlegg over denne eiendom og bnr. 2 fra 1.6.1966 til 1.6.1991, med rett til fornyelse. Overenskomsten inneholder forskjellige betongelser hvortil henvises. Vang Skiløperforening betaler erstatning en gang for alle med kr 750,-

Oppsittere

1610 – 43

Joen Lier

Han blir nevnt første gang i 1610 – 11 da en Lauritz Guttormsen ble dømt til å bøte for å ha gitt Joen 2 slag med en staur.

1615 eide Joen 1 skinn i garden.

1629 og 1643 blir han betegnet som forarmet.

1645 hadde han 2 kvinnfolk i huset, og han er

1647 også nevnt i skattematrikkelen for 1647.

1643 – 84

Peder Jonsen født 1623

Han blir nevnt i skattelistene første gang i 1643 – 44 og inntil 1661. Peder var gift med Karen Joensdatter.

Etter Karen var det skifte 16/11 – 1667. Til arvingene ble det 21 riksdaler.

Barn: 1. Thollou født omkring 1651, nevnt 1665 men ikke 1667.

2. Jon

1695

Peder Olsen Lier

I Hedmark tingbok 22 – 57^b

Den 24/10 – 1695 ble Peder Olsen Lier forent med gamle Peder (J?) Lier om å ta ham til seg og gi ham opphold m. m. og derimot nyde hans eiende plass Lier av skyld 2 skinn.

1718

Peder Lier svarte krigsstyr skatt i 1718, og måtte altså ha vært bruker da.

Htb. 24 – 28 1/7 – 1697. På enken Kjersti Joensdatters vegne mot Ole Halvorsen Kallerud for de penge han oppebåret (?) på Lier som ham er vedkom og et års bruk som han fikk 3 riksdaler for.

???? - 1720

Ole Halvorsen

som var neste bruker, var det skifte etter 26/1 – 1720

Ole var gift med Eli Olsdatter.

Barn: 1. Berte født 1701 ble gift med Johannes Amundsen Skramstad (neste bruker).

2. Rønnveig (Rannveig?) født 1704 gift med Mikkel Larsen

3. Kirsti født 1709 gift med Lars Larsen

Verge for barna (etter Ole) var Lars Kirkeby.

Det ble ikke større verdi i rørlig arv (2 rd 2 ort 22 sk) men jord. Lier 2 skinn med bygsel pantsatt for 80 riksdaler.

Har ei noget skjøte at anvise. Gården stod i underpant hos hr Dorp (?) for 40 riksdaler – og kan ei mere antas at være verdig formedels husene er ganske nedraadnede.

Enken overlot garden til Johannes Amundsen Skramstad som skal ha den eldste datter til ekte, mot selv å få føderåd.

1720 - 1765

Johannes Amundsen Skramstad

Han tok over garden mot 40 riksdaler på skiftet etter svigerfaren i 1720. Den 18/3 – 1720 tinglyst 26/3 – 1735 fikk Johannes avkallsskjøte fra sine medarvinger mot ytterligere 10 riksdaler.

Han var gift med Berte Olsdatter Lier (se foran)

Barn 1. Ole som tok over garden

2. Eriek 1755 gift med Rangdie Jakobsdatter Skjeset vestre

3. Anne Gift med Hans Hansen Sleperud

1765 - 1788

Ole Johansen

Ved skjøte dat. 16/3 – 1765 ble Lier av skyld 2 skinn solgt av Johannes Amundsen til sønnen Ole Johansen for 295 rd og føderåd til foreldrene.

Ole var gift med Mette Johansdatter.

Barn: 1. Johannes døpt Dom Epiph (?) 6/1 -1764

2. Lisbet gift med Knud

3. Kjersti gift med Anders Eriksen Ilseng

1 sønn Erik Ødegården, Stange

4. Berthe enke på Flagstadeie

1788 – 1812

Johannes Olsen

Johannes Olsen fikk skjøte fra faren Ole Johansen datert 9/12–1788 tinglyst 15/12 – 1789. på denne eiendom for 500 rd med bygsel og herlighet. Halve kongetiende iberegnet og likeså føderåd til foreldrene.

Faren Ole Johansen døde kort tid etter så føderådskontrakten ble utstedt bare til moren.

Den var datert 9/12 – 1789 og tgl. 13/12 samme år.

Johannes var gift med Olia (Olive) Engebretsdatter Blystad vestre født 1772,

død på tukthuset aug. 1836. Skifte etter henne 22/4 – 1837.

Johannes brukte garden til 1812 men ble umyndiggjort.

Olia var søster til Christopher Blystad vestre

Inge Brandsrud Løten

Kari gift med Christopher Christphersen Findberg

Johannes Olsen Lier – soldat – avsonet bøter for brennevinsutførsel ifølge Hedmark tingbok dat. 1/5- 1790.

Johannes Olsen var død i 1836, og ved skifte etter ham er konen Olia Engebretsdatter oppført som enearving. Boet var insolvent. 1837 var også Olia død og det ble da nytt booppgjør med 13 riksdaler til arvingene.

Mannens arvinger

1. Søster Lisbeth og hennes barn:

1. Olia Knudsdatter gift med Lars Pedersen
2. Marte Knudsdatter g.m. Jacob Gundersen Eigneeie (?) i Vang

1. Gønner og hennes barn:

1. Agnete Olsdatter 13 år
2. Karen Olsdatter 10 år
3. Olia Olsdatter 10 år

1. Søster Kristin og hennes barn:

1. Erik Andersen 28 år

1. Søster Berthe enke

Konens arvinger

1. Bror Christopher og hans barn:

1. Johannes myndig
2. Anders 23 år
3. Christian 19 år
4. Marthe gift med Johannes Hermandsen Haugen, Furnes.

1. Søster Inge og hennes barn:

1. Elie Gundersdatter gift med Ole Olsen Petersbakken
2. Jens Gundersen myndig
3. Marthe Gundersdatter umyndig
4. Ingeborg Gundersdatter umyndig

1. Søster Kari gift med Christopher Christophersen Findberg i Vang

1812 – 1815

Erik Nielsen Turkilstad (fra Nes Hedmark) (Eller Purkilstad?)

fikk skjøte12/12 – 1812 mot 700 riksdaler og føderåd. Han var gift med Eli Olsdatter

1815 – 1818

Niels Larsen Tønset

Erik solgte garden igjen 1815. Niels Larsen Tønset ble neste eier og fikk skjøte 12/12 – 1815 mot

270 riksdaler og føderåd som tidligere.

Han var gift med Sidsel Monsdatter.

1818

Ole Johnsen Lier

brukte garden i perioden omkring 1818 – 25. Den 13/12 – 1822 makeskiftet han havne- og

seterrettigheten på Nyseteren mot tilsvarende rettigheter på Nybu uten mellomlag.

Lier ble solgt ved auksjon 31/10 – 1825 til kreditoren.

1831 – 1837

Mikkel Johansen O (Oug?)

Det var Mikkel Johansen O (Oug?)som fikk auksjonsskjøte dat. 30/5 – 1831 tinglyst 3/6 samme år mot 400 spesidaler.

Samme år solgte han eiendommen igjen.

1831 - 1836

Hans Andersen Sleperud var da kjøperen og han fikk skjøte 1/1 – 1831 tinglyst 3/6 samme år

mot 560 spesidaler. Midlertidig pantsatte han garden for 367 spd.

Ble garden igjen solgt ved auksjon idet Mikkel Johansen O (Oug) kjøpte garden tilbake 11/5 – 1836

og fikk skjøte ½ - 1837 tgl. 3/2 samme år for 125 ½ spesidaler.

Kort etter solgte han eiendommen på nytt.

1837

Jens Monsen Sveen

Jens Monsen Sveen fikk skjøte 27/4 – 1837 tgl. 3/5 samme år fra Mikkel J. Oug for kjøpesum 300 spd.

1850 – 1855

Mikkel Jensen

Jens solgte eiendommen igjen i 1850 til en sønn som var gift med Gønner Olsdatter.

Mikkel Jensen fikk skjøte fra sin far Jens Monsen dat. 1/10 – 1850 tgl. 3/10 samme år, og kjøpesummen var 500 spd. dessuten føderåd til foreldrene til en årlig verdi av 42 spd.

Fem år senere solgte han garden.

1855

Mikkel Hansen og Knud Jensen

Disse fikk skjøte fra Mikkel Jensen dat. og tgl. 12/12 – 1855 for kjøpesum 500 spd og føderåd

som nevnt foran.

De lot garden dele i søndre og nordre. Mikkel Hansen beholdt Lier søndre ved delingen i 1855.

Året etter avsto han Lillehagen på visse betingelser ved arvefestebrev.

Han solgte gardparten i 1862.

1862 - 1894

Anders Amundsen Arnkværn

fikk skjøte 3/11 – 1862 tgl. 4/11 samme år mot halvdelen av det før nevnte føderåd. 1864 ble Bekkevold solgt ved auksjon, og 11/7 samme år ble garden (Lier søndre) solgt ved auksjon for 250 spesidaler.

1864

Halvor Pedersen Arnkværn

kjøpte garden (Lier søndre) ved nevnte auksjon og fikk skjøte dat. 14/10 – 1864 tgl. 19/10 samme år. Samtidig kjøpte han Bekkevold under Lier.

1877 – 1932

Mikkel Mathiessen Lier

Han fikk skjøte fra Hans Pedersen Arnkværn på Lier dat. 2/6 – 1877 tgl. 5/6 samme år for kroner 1200,-. Kjøperen overtar samtidig restgjeld av statslånet fra 1848 og føderådsavgiften som hviler på garden. Gift med Olea Lier

I følge erklæring datert 23/5 – 1907 tinglyst 7/6 samme år fra M. Lier ønskes denne eiendom sammenføyet med gnr. 38² (gnr. 38 bnr. 2) Lier nordre. Fra denne dato er altså Liergardene igjen

slått sammen til en gard.

1932 - 1962

Peder Lier

Peder Lier fikk skjøte fra Mikkel og Olea Lier datert 20/12 – 1932 tinglyst 19/1 – 1933 på denne eiendom gnr. 38 bnr. 1 og gnr. 38 bnr. 2 (Lier nordre) for kroner 4000,-.

Peder var gift med Kristine Lier(Fra spørreskjema)

1962 – 1967

Ole Lier

Skjøte av 21.12.1962 fra Peder Lier til sin bror Ole Lier f. 22.12.1888, på bl a denne eiendom for kr 12.000,- hvorav medfølgende løsøre kr 2.000,-.

Ole var gift med Julie Lier.

1966 Tinglyst overenskomst 26.5.1966: Overenskomst av 8. s m hvorved eieren av denne eiendom gir Vang Skiløperforening rett til å ha slalåmløype m/lysanlegg over denne eiendom og bnr. 2 fra 1.6.1966 til 1.6.1991, med rett til fornyelse. Overenskomsten inneholder forskjellige betongelser hvortil henvises. Vang Skiløperforening betaler erstatning en gang for alle med kr 750,-

I spørreskjema fra 1972 oppgir Henrik Bleken Rud at husene på Lier med ca 4 da tomt ble solgt til Vang skiløperforening i 1969.

1967 – 1977

Henrik Bleken Ruud

Skjøte av 25.5.1967 fra Ole Lier til Henrik Bleken Ruud på denne eiendom og bruksnr 2 for kr 100.000,-

Ved begjæring av 5.5.1969 ble denne eiendom gnr 38/1 sammenføyd med gnr 38/2 Lier nordre, skyld 2,07.

1977

Ingeborg og Henrik Bleken Ruud og Ola Bleken Ruud

Skjøte av 25.2.1977 fra Ingeborg Bleken Rud og Henrik Bleken Rud til sønnen Ola Bleken Rud f. 1949 på ½-part i bl a denne eiendom for kr 86.000.-

Hjemmel: Henrik og Ingeborg Bleken Rud for ½-part

Ola Bleken Rud, for ½-part

????

Fradelte eiendommer

Bruksnr.	Bruksnavn	Eier/leier ca 1975	Skyldmark	Utgått fra
1	Lier søndre	Henrik Bleken Ruud	1,32
2	Lier nordre *	Henrik Bleken Ruud	2,07	1
3	Bingen *	Martin Nordsveen	0,23	2
4	Lillehagen *	Rolf Martens	0,19	1
5	Bekkevoll *	Ingeborg og Henrik Bleken Rud	0,55	1
6	Åsheim	Per B. Moen	0,07	5
7	Kikut	Amund Busterud	0,03	2
8	Aaslia (?)	Signe Kallgren	0,02	1
9	Steinrøysa	Ånund Ørsland Vatne	0,02	1
10	Haugli	Synnøve Mossevig	0,06	5

* Bygdebokkladd foreligger

Jord, skog og husdyr

Areal, avling m m.

Garden ligger i baklien, jordarten er våtlendt og tungbrukt heter det etter en eldre beskrivelse fra 1723, men det måtte ha vært sundt å bo der, for det hette at der var godt drikkevann og udødelige føderådsfolk.

1855 og 1863

Vedkommende arealene så hadde hele Lier 30 mælinger slåtteland i året 1855 (1 mæling = ca. 5 mål). Men ellers finnes ikke mer kjente opplysninger om jordarealene før i herredsbeskrivelsen fra 1863. Lier søndre og nordre tas da her under ett (Bekkevold, Bingen og Lillehagen var da fraskilt).

Lier søndre	Åker, dyrket eng 11 mål	3. kl. 6 mål	4.kl. 5 mål	Naturlig eng 16 mål
Lier nordre	Åker, dyrket eng 14 mål	3. kl. alt 14 mål		Naturlig eng 28 mål
Sum S + N	Åker, dyrket eng 25 mål	3. kl. 20 mål	4. kl. 5 mål	Naturlig eng 44 mål

År	Innmark dekar	Beite dekar	Skog dekar
1939	34	27	174
1945	34	20	181
Idag	25	0	210

Utsæd og avling

År	Utsæd korn og poteter tønner	Avling korn og poteter tønner
1661	1 ½	5
1669	2 ¼	7 ½
1723	1 ½	5 ½
1855	6	50

1863

Gard	Korn tønner	Poteter tønner
Lier søndre Utsæd	2 1/4	2 1/2
Lier nordre Utsæd	3	3
Sum Utsæd	5 1/4	5 1/2
Lier søndre Avling	11	12
Lier nordre Avling	15	15
Sum Avling	26	27

1723 Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd 6 skippund bygg og 6 skippund havre.

1855 Foruten korn ble det i 1855 satt 8 tønner og avlet 50 tønner poteter.

Det var da 30 mål åker.

1723 Avlet 7 lass eller ca. 2 tonn høy.

1863 Avlet 19 skippund eller nærmere 4 tonn høy.

Skog

Det fantes litt skog til garden fra eldre tid.

1669 var det en liten skogteig til gardsnytte som det hette, og i

1723 skog til brenneved og gjerdefang. Det samme var tilfelle i

1863.

I dag er Lier skog vel 200 dekar.

20 lass høy a’ 150 kg blir 3000 kg

20 sff(?) korn a’ 80 kg blir 1600 kg

50 tønner poteter a’ ca. 80 kg blir 4000 – 5000 kg

Dessuten fornepe (?) på 1 mål 6000kg

Krøtterhold

År	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Høner	Ost
1658	1	4			6	6
1669	1	4
1723	1	3		2			15 merker
1855	2	10		10
1863		2 søndre 3 nordre		4 søndre 6 nordre
1934	1	5		6		15
1939	1	6
1945	1	5

Fra 1955 er det drevet krøtterløst på bruket.

Bygninger

Husene

1934 Husene finnes det da en fullstendig fortegnelse over:

1. Hovedbygning fra omkring 1890, den forrige brente 7/8 – 1889
2. Hovedbygning, eldre, over 100 år.
3. Føderådsbygning fra 1932
4. Låve m/stall fra
5. Fjøs fra 1915 falleferdig

Fra gammelt av var det stabbur på garden, men dette er nå fjernet.

Da eiendommen nå er slått sammen med nabogarden Gjørsli, og som nevnt mest for endel inngått i Liertoppen skisenter, er bygselen ikke lenger opprettholdt.

Det finnes også noe spredte notater vedkommende husene fra eldre tid.

1812 Den nye stuebygning skal istandsettes med rom

og innredning av føderådsmannen

1850 Den nye stuebygning med skur ved siden

låven, lille fehus, store fehus

1855 søndre stuebygning, 2 våningshus, treskelåve,

fehus, kvernhus, 2 høylåver og 1 stolpebu.

Brukere/eiere

Se foreløpig under gardshistorie/Oppsittere

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Søndre Lier: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

I spørreskjema fra 1972 har Henrik Bleken Rud skrevet at Lierhagan var husmannsplass og lå ca 1 km fra garden. Den er senere frasolgt og brukes som feriested

Sætrer

1669 hadde garden seterrett på Nyseteren i Vang allmenning.

1723 Seterhavnen var måtelig heter det i 1723.

1822 13.12 ble retten på Nyseteren makeskiftet med

tilsvarende rett på Nybu seter som tidligere hadde fulgt Jæsen.

Seteren ble for anledningen verdsatt til 50 riksdaler.