Store Imerslund (Vang gnr. 29)

Store Imerslund
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	29
Type:	Matrikkelgård
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Store Imerslund er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Eiendommen ligger nord for Flagstadgardene, øst for Flagstadelva, syd for Østre Imerslund og vest for Store Ingeberg

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Imerslund:

29-31. Imeslund store, østre og vestre. Udt. lunn.">é2mmæ£slunn. ― Ymslundt 1520. Imißlund St. 124. Imislund 1578. Immißlund 1604.1/1, 1/1, 1/1. 1669. Imislund, Emeslund (3 Gaarde) 1723. *Ímislundr. 1ste Led synes at være Adj. ýmiss, der nu i en Del -af Landet lyder "imis" og tildels skrives saaledes allerede i norske Haandskrifter fra MA. Adskillige norske Stedsnavne synes at have sin Oprindelse af dette Ord. Efter sin Betydning: afvexlende, foranderlig, snart saa og snart saa, egnede det sig til at bruges i Navne paa Steder med stærkt vexlende Naturforhold, f. Ex. paa Elve, hvis Vandmasse kunde forøges og falde stærkt og pludselig. Der gives ogsaa ialfald én Elv i Landet, som lader til at have et af dette Ord dannet Navn, Imsa i Ringebu og Storelvedalen (udt. med lukt i og Enstavelsestone 1). Forøvrigt ere disse Navne vist at opfatte noget forskjellig paa de Steder, hvor de findes, og ere ikke alle udgaaede fra Elvenavn.

Sevald Skaare skriver:
Navnet mener man hadde den oldnorske form Imislundr (Rygh) og har hatt forskjellig skriveform ned gjennom tiden, men man mener det peker hen på et ste med sterkt vekslende naturforhold.

Det er Flagstadelva som her har gitt årsak til den største veksling i landskapet. I flomtiden gikk den over sine bredder og førte til oversvømmelse på de lågere liggende deler av eiendommen. I tørketider merket man den helst på en annen måte, med en liten vannføring og utgravde partier. Det må være riktig også i denne forbindelse å se på Imerslundgardene som et hele, og opprinnelig kan det vel også ha vært en gard.

Gardshistorie

Video

TV-Øst og Per-Øivind Sandberg i samarbeid med Ole Elias Holck har laget en videopresentasjon av Store Imerslund's historie og drift i dag.

Storgårder i Innlandet - Store Imerslund (YouTube).

Teksten her er Per-Øivind Sandbergs "manus" i forbindelse med TV-Øst's produksjon av video om Store Imerslund.

Navnet Imislund er trolig brukt da ordet «imis» fra gammelt av er beskrevet som et område som er i bevegelse. Eiendommen er trolig svært gammel. Her er det registrert en stor gravhaug i utkanten av gården. I denne gravhaugen som er 15 meter i diameter og tre meter høy, er det bl.a. funnet en spydspiss fra tiden før Kristi fødsel.

I det skriftlige kildematerialet er Imislund første gang nevnt i tiendemanntallet fra 1520. I skattelistene fra 1578 var det to fullgårder her, østre og nedre Imislund med konflikt om eierskapet til Vestvoldmarken i 1580-årene. Gården var da delt i tre, hvorav to av gårdene tilhørte leilendingene og den siste gården lå under Vang prestebolsgods og med Vang-presten som bygselherre.

Ved matrikkelarbeidet i 1660-årene var Vestre Imislund fortsatt i Vang prestebols eie. Her ble det sådd 10 tønner korn og holdt 22 storfe og 4 hester. Jordsmonnet omtales som godt, men frostlendt. Til eiendommen lå det en humlehage. De to andre Imislund-gårdene lå under Hamers gods. På Stor-Imislund ble det sådd 14 tønner korn og med 24 storfe og 4 hester i driftsbygningen, og på Østre Imislund var det også godt jordsmonn. De tre Imislund eiendommene hadde dessuten et sameieområde med nabogårdene Gutteberg og Ingeberg. Her lå ei kvern til felles «husfornødenhet». I flere år i perioden 1670-1680 var det bråk med soknepresten om hugst av hustømmer i det området som lå til Vang prestebol.

I 1716 var det en sak om leiermål mot soldaten Anders Olsen Imislund som hadde hatt samleie med to søstre og begge hadde født hvert sitt barn. Søstrene ble dømt til 4 års arbeid i fiskeriene i det nordenfjelske, mens Anders Olsen fikk mildere straff fordi han var soldat. De to Imislund-gårdene som lå under Storhamareieren ble i 1723 pantsatt og i 1730 kjøpt av soknepresten som i 1732 solgte den videre til Ole Gudbrandsen Skjeset. Stor-Imislund er fortsatt i denne slektas eie. Dette eierskiftet førte til en meget langvarig strid om forholdene i sameiet, Vestvoldmarken.

Ved folketellingen 1801 bodde det 20 personer på Stor-Imislund og eiendommens tre husmannsplasser, mens folketellingen 1875 viser at det da bodde 44 personer på gården som hadde fire husmannsplasser.

Under krigen mot Sverige 1807-1814 ble trondhjemske tropper innkvartert på Stor-Imislund hvor også en av bygningene ble brukt om lasarett for sårede soldater. Dessuten ble eiendommen brukt fra 1723 frem til 1839 som militær sjefsgård da hovedhuset brant.

I 1863 var eieren Ole Helgesen. Han var en energisk og oppfinnsom person. Han etablerte privat et meieri på gården og produsert en egen type ost. Dessuten startet han et frølager som sønnen Helge overtak. Han bygde nytt hovedhus på eiendommen sammen med sin sønn Helge (se Minner frå Vang). Helge Imerslunds bror Arne Imislund overtok familieeiendommen i 1920, men døde allerede som ugift ungkar i 1927, Det ble derfor Arnes søster Gudborg, gift med idrettsoffiseren Ole Reistad, (samling i bånn kara) som tok over Stor-Imislund gjennom sin eldste sønn Kristen Reistad, født 1897 i Oslo.

Hans søster Karen Reistad var en meget kjent hagearkitekt som hadde hovedansvaret for hageanlegget rundt Slottet. Hun har også anlagt den nye hagen på Stor-Imislund. Dagens eier Knut Reistad er oldebarn av Kristen Reistad.

Sevald Skaars gardshistorie

Garden skriver seg fra den yngre jernalder eller vikingetiden, altså fra omkring år 800 – 1000.

Det må være riktig også i denne forbindelse å se på Imerslundgardene som et hele, og opprinnelig kan det vel også ha vært en gard.

Garden er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1520. (Den har hele tiden vært fullgard.) I 1572 var garden Hammergods og fulgte senere Storhamar inntil assessor Grönbeck solgte Imerslund store til selveierbruk ved auksjon i 1729.

Imerslund store var fullgard i 1577 og skylde da 4 huder. I 1647 var skylden 5 huder og hørte da kronen (v/Storhamar) til.

Følgende opplysninger er registrert på begynnelsen av 1600-tallet:

Hammergods 1608 Krongods 1616 Husmann nevnt 1618 -1629 7 drenger får full lønn 1628 Dreng får halv lønn 1628 -1639 3 husmenn 1629 – 1639 Gulbran, Bjørn og Helge Gm. Hans, 2 drenge og en pige 1645 I 1647 var skylden 5 huder og hørte da kronen (v/Storhamar) til.

Skattematrikkel 1648-69

Matr. 1668-69 S 212 Hammersgoedtz Oppsitter: Hans Skylder : 5 hd.  ? 2 skilling 5 L Utsæd: 14 t. 8 stg Besetning. : Storfe.: 24 Hester: 4 Skatt : 9 daler Tiender : 5 tønner Hammerfølger: Føring: ½ daler Visøre 4 skilling Hammerpenge ½ daler 1 bekkequern ½ ort Engen er god, En liten Hage, derforuten Sameier med Ingeberg og Gutteberg samt de andre Imerslundgardene. En hommelhage. Kluge seter berettiget.

Matrikkel 1723

Matr. 1723. Fol. 8. Nr. 47 Store Imislund - Fullgard Oppsitter: Een Bygserådg. Hr Cammerråd Grönbeck med Böxel tilhørende. Husmenn: 2de hver av dem Sauer 2 skjppund blandkorn Skog: Skoug til Brændselved og gierdefang. Sæter maadelig hamn. Kvern: Quærn hvorpå males til Husfornødenhet. Beliggenhet I Soellien.Lætvinddr. Jordarten maadelig. Utsæd: Rug 4 skjepper Bygg 8 tønner Blandkorn 1 tønner Havre 3 tønner Erter 4 skjepper Høyavl: 59 lass Besetning: Hester 5 Storfe 22 Sauer 8 Skyld: 5 riksdaler

I 1802 var gårdens jordavgifttakst satt til 3000 riksdaler. I 1838 var skylden 18 daler 2 ort og 8 skilling.

Etter at Marken, br.nr. 2, var skilt fra – ved skyldsetting avholdt 23. februar, tinglyst 9. mars 1880, er den kaldt Storimerslundmarken og fikk skyld 4 daler 74 skilling.

Samtidig er parsellen Sæterløkke fraskilt av skyld 20 skilling. Etter denne fraskillelsen ble skylden i 1886 satt til 25 mark, 32 øre. I dag er skylden 23,70 skyldmark.

Ættegård siden 1731.

Oppsittere

ca. 1610-1618

Pouel Imislund

Brukte 4 huder i garden omkring 1610. Han døde omkring 1617 og var trolig faren til Oluff som senere brukte garden.

Likedan til Anders Poulsen som i 1614-15 ble dømt til å bøte for løsleiermål med Anne Nielsdatter.

1619-1636

Oluf Poulsen

Betalte førstefeste av 4 huder (i garden) efter farens død 1617-18.

I 1617-18 var det tvist mellom Oluff og Oluff Ingberg om (?)

1637-1655

Hans Joensen Imislund

Han var født omkring 1605, bror til Oluff Hanum. Betalte 5 daler for førstefeste for 5 huder i 1635-36. I 1645 hadde han 2 drenger og en pike i huset. Etter skattematrikkelen 1647 (side 36) var skylden 6 huder og skatten 7 ½ daler.

Enken ble nevnt 8.4.1880. De hadde en sønn, Oluff, født omkring 1653.

Etter Hans var det skifte 14.11.1865. Boet ble gjort opp med 149 riksdaler, hvorav arvingene fikk 74 ½ riksdaler. + gangklærne som ble taksert til 4 riksdaler.

Hans var gift med Karen Knudsdatter.

Barn:

Oluff

Joen – som som senere brukte garden.

Halfnor

Girn, Siri?

Inger

Alle barna var umyndige i 1665.

Karen

Enken ble nevnt som bruker i 1688.

Joen Hansen Imislund

Brukte garden omkring 1723.

???? - 1729

Gunder Joensen og Jens Halvorsen

Disse var oppsittere da garden ble solgt til høystbydende i 16.12.1729 ved assessor Grönbech. Da de ikke var villige til å gi den pris som høystbydende, gikk gården over på andre hender.

1730-1732.

Lars Hvid (fogd)

Lars Hvid kjøpte garden ved nevnte auksjon i 1729 og fikk skjøte 15.3.1730, tgl. 30.3.1831. Pris 1000 riksdaler. Eieren av Storhammer ble også for fremtiden forbeholdt retten til sikt og saksfall, foring og visøre. Oppsitterne fikk tilbake garden kirkekjøpspenger. Fogden solgte garden igjen to år senere.

1732-1780

Ole Gulbrandsen Skjeset øvre f. 1697(8) dragon. .

Fikk skjøte 15.3. tgl. 27.3.1732 mot 1000 riksdaler, auksjonssalæret, kirkekjøpspengene m.m. Ole satte opp en skigard i sameien som ble påanket i 1747 (se Vestvoldmarken)

Det var skifte etter Ole 11.2.1784. Han var da føderådsmann fra 1780.

Til arvingene ble det 822 riksdaler.

Ole Gulbrandsen f. 1697, d. 1784 var gift med Katrine Helgesdtr. Ålstad f. 1706, d. 1772.

Barn:

Gudbrand senere bruker på Ålstad

Helge senere bruke Imerslund store

Tord senere bruker av Skjeset

Anders f. 1745 ug. i 1801 nevnt i 1811

Kari f. 1734 gift med Jacob Gudmundsen Tomter

Anne dpt. 26.7.1739 gift med Jens Jensen Stramrud. Døde 1784. De har barna Marte og Kiersti

1780 – 1811

Helge Olsen

Helge Olsen var født i 1737. Han var gift med Olive Olsdatter f. 1761

Barn f. 1788 Kirstie. Gift med Niels Jacobsen Farmen . 1000 riksdaler i hjemmegave

f. 1792 Ole senere bruker

f. 1802 Kristoffer

Efter Olive var det skifte 9.10.1811. Helge som da var 74 år gammel, hadde besluttet å opplate garden til eldste sønnen fra neste års begynnelse, og at hans hovedbord - det halve bo – straks skulle deles mellom barna.

Ole tilbød seg å betale 4.000 riksdaler for løsøret.

Garden ble tatt til inntekt for 10.000 riksdaler.

Ole fant prisen for høy, men lagrettemennene var villige til å betale 15.000 riksdaler.

Yngste sønnen fikk for levetiden anvist et utmerket skogstykke til bruk. Til arvingene ble det 13.344 riksdaler.

1812-1819

Ole Helgesen f. 1792. .

Fikk avkaldsskjøte fra sine medarvinger 14.11.1811, tgl. 29.6.1812.

Efter Ole var det samfrendeskifte 28.3.1820. Garden ble da tatt til inntekt for 3.000 spesiedaler, løsøret for 1000 spd.

Ole var gift med Kari Gulbrandsdatter, som satt i uskiftet bo fra 3.6.1819.

Barn:

Helge

Til arvingene ble det 2000 spsidaler. Enken skulle bruke garden til sønnen ble 25 år. I mellomtiden skulle et skogstykke fredes.

1819 – 1839

Kari Guldbrandsdatter og John Larsen

Kari ble 2. gang gift med John Larsen.

(Oles søskenbarn på farssiden, Christopher Jacobsen Tomter og Jacob Skjeset. Karis søster gift med Ole Christophersen, Stor Dørum)

Kari og hennes 2.mann, John Larsen drev gården fra 1819-1839, da sønnen overtok.

HUSBESIKTIGELSER.

Besiktigelser 18.4.1814 over en bygning på Stor Imerslund som var utsett til sykehus for de i fogderiet innkvarterte Trondhjemske tropper.

20 alen lang, 17 alen bred, Rommelig forstue, dagligstue, sengekammer, kjøkken, , et fra forstuen avdelt spiskammer.

Ovenpå: rom over forstuen, ute i svalen mm.

Tegelstentak. Oppført for 8 år siden. 2 kjellere.

I forhold til de høye priser på alle slags byggemateriell, arbeidslønn og og kosthold, ble bygningen taksert minst 2600 riksdaler.

1839.

Nordre stuebygning med kjeller. Den vestre låvemed vognskjul, trev i treskelåvbygningen, nytt oppført bygning eller bordhus nord i gården, smiehuset ved bygdevegen øst i gården.

1839-1847

Helge Olsen

Tok over gården etter stedfaren, som sammen med moren fikk føderåd i følge kontrakt av 31.1. tgl. 4.2.1839. Føderådsverdien ble taksert til 130 spesidaler i året.

Helge var gift med Gunnor Knudsdatter. Etter hennes død fikk Helge sitte i uskiftet bo til 9.10.1844.

Barn:

Ole eneste arving

Ved skifte etter Helge 20.11.1847, ble gården til en takst av 5500 spesidaler utlagt til Ole og forpaktet bort til Helges stefar på ubestemt tid mot 50 spesidaler årlig, opphold og undervisning m.m. får Ole svarende til den stilling i livet han fremtidig kan ventes til å indtage, m.m. datert 18.8. tgl. 3.9.1849. Ole hadde tatt over i 1863.

Panteregistrering 1800-70 Fol. 109

Føderådsforskrivelse dat. 31.1.1839, tgl. 4.2.1839 fra Helge Olsen til foreldrene John Larsen og Kari Gulbrandsdatter skrevet til 130 spesidaler årlig.

Kontrakt datert 18.8.1847, tgl. 3.9. 1847 mellom John Larsens og Ole Helgesens verge om forpakning av gården Stor Imirslund på ubestemt tid.

Utlegg? gitt på skifte etter Helge Olsen. 20.11.1846, tgl. 3.2.1848 til avdødes sønn, Ole Helgesen for sum 5500 spesidaler for hvilken sum garden er utlagt den siste som eiendom.

1847- 1863-1898

Ole Helgesen

Skifteskjøte. Ved skifte efter Helge Olsen sluttet 20.11.1847 tgl 3.2.1848 hvorved eiendommen er utlagt til sønnen Ole Helgesen for 5500 spesidaler.

Helge Olsen.

Skjøte fra Ole H. Imerslund i uskiftet bo hensittende enke, Karen Imerslund, til sønn Helge Imerslund på denne eiendom Ingeberghagen for kr. 52.680. I handelen medfølger løsøre for kr. 12.000, datert

8.9.1894 tgl. 20.12.1898.

1894-1917

Helge Olsen

3 testamente av 23. juni 1917 tgl 7.2.1920 hvorved Helge Imerslund testamenterer Ida Larsen kr. 20.000 og sin bror Arne Imerslund til eiendom g.nr 29 b.nr.1 Imerslund store og g.nr. 25 b.nr. 10, Ingebergshagen i Vang mot at han tilsvarer kr. 50.000 som oppgjøres derved at han overtar den på eiendommen hvilende pantegjeld og betaler resten inntil kr. 50.000, kontant i boet. Hedvik Børke testamenteres kr. 500, - samt fri tomt inntil 2 dekar ved Lybæk eller Østli såfremt hun vil bygge eget hus.

Videre opprettes et legat på kr. 5.000 – der skal bære navnet «Helge Imerslunds legat» til fordel for veltjente og ordentlige arbeidere på ovennevnte eiendom.

1917-1927.

Arne Olsen Imerslund

Også han var sønn til Ole Imerslund

1928 – 1955

Christen Christensen Reistad

f. 23.6.1897 i Oslo av foreldrene Chr. Reistad og Gudborg Olsdatter født på Imerslund store. De overtok garden i 1927 etter Arne Imerslund.

Skjøte er 14.6 tg.l. 15.6.1928 fra de selvskiftende arvinger etter Arne Imerslund ved sakfører Cappelen iflg. Fullmakt (kfr. Dok 14) til Christen Reistad på d.e. og g.nr. 25.10 for kr. 100.000 innkl føderåd til Theodor Lukassen.

1955/1968? - 1977

Ole Imerslund Reistad

Skjøte av 5.7. 1955, tgl 6.7.s.å. fra Christian Reistads dødsbo v/Nord-hedmark skifterett, til Ole Imerslund Reistad f. 15.9.1943 på denne eiendom og gnr 25/10 for kr 130.000,- + føderåd til en 5-årlig verdi kr 5000,-. Inntil kjøperen har fylt 25 år har Tora Reistad bruksrett til eiendommen mot å svare en forpaktningsavgift kr 9.000,-

1977 – 2011

Arne Christen Reistad

Skjøte av 27.10.1977 til Arne Christen Reistad f. 28.12.46 på denne eiendom for kr 465.000,-

2011 – dd.

Knut Reistad

Knut Reistad overtok eiendommen for kr 4.063.752,- ved skjøte som ble tinglyst 13.10.2011

Fradelte eiendommer

Br.nr	Brukets navn	Eier ca 1975	skyldmark	utgått
2	Storimerslundmarka	Johan Haugom	1,29	1
4	Lundgård	Odd Lundgård	0,48	1
5	Furulund	Sigurd Lauritsen	0,50	1
6	Østli	Hein Brandt Madsen	0,05	1
7	Skredderstuen	Torbjørn Løvbak	0,04	1
8	Lybekk	Tora Reistad	0,13	1
9	Hamborg	Gunnar Tykriseth	0,03	1
10	Tjernsett	Olaf Magnussen	0,02	4
11	Gulland	Ole H. Svenkerud	0,10	1
12	Øverby	Ingvald Stensby	0,94	2
13	Markeng	Peder Pedersen Markeng	1,05	2
14	Brattli	Elias Nordsveen	1,01	2
15	Slettli	Kristian Antonsen	1,04	2
16	Vegheim	Kristian Andreassen	1,08	2
17	Myrheim	Ole Rismyhr	1,01	2
18	Rydlann	Peder O. Lunde	1,01	2
19	Bekkehøgda	Einar Løvbak	0,02	7
20	Granhaug	Ole Pedersen	0,02	13
21	Lillebo	Nils H Husevold	0,03	17
22	Heistad	Kristian Engen	0,08	1
23	Bratberg	Ivar Nordsveen	0,01	14
24	Østli 2	Hein Brandt Madsen	0,01	1
25	Annebo	Kolbjørn Hoelstad	0,02	18
26	Lyngbakken	Mikkel Bakken	0,08	1
27	Linde	Kristian Olson	0,08	1
28	Furubo	Helge Nordsveen	0,01	14
29	Granbo	Elias Nordsveen	0,02	14

Opplysninger om bnr 2 Storimerslundmarka: Plasseres foreløpig her

Storimerslundmarken g.nr 29 b.nr. 2

Ved skyldsetting avholdt 23.februar., tgl. 9.mars 1880, ble denne gardspart fraskilt. (l.nr.189a) Imerslund store og gitt en skyld på 4 riksdaler 74 skilling 8 mark 54 øre og særskilt skyldsatt.

Ved skjøte fra Ole Imerslund til O. Arvesen, H. Anker, N. Dørum, G. Flakstad, P. Flagstad, E. Nashoug, J. Pedersen, J.N. Roll, A.Sæhlie og Ole Tommelstad for kr. 22.400, datert 27.mars 1880 og tinglyst 5.april s.å.

Interessentskapskontrakt ovennevnte eier av denne eiendom hvori fastsettes nærmere regler bestyrelsen av eiendommen m.m. er datert 27.mars 1880 og tinglyst 23.april s.å.

Skjøte fra H. Anker til cand. min. Jacob N. Roll på førstnevntes ordre i denne eiendom for kr. 3000, datert 14. tgl. 15. mars 1887.

Samtidig forelå erklæring fra øvrige andelseiere at de ikke ville gjøre bruk av sin forkjøpsrett i anledning nevnte salg.

N. Dørum solgte sin andel i eiendommen til Peder Eriksen Flagstad for kr. 500- ifølge (kontrakt) skjøte datert 29. november tgl. 8. desember 1890.

Endelig ble det utferdiget skjøte fra O. Arvesen, P. Flagstad, G. Flakstad, E. Nashoug, J. Pedersen,

A. Sæhlie, og Ole Tommelstads fader til Fru Aline Roll på de dem tilhørende 124/224 parter av denne eiendom for kr. 124.000 – datert august 1892, tgl. 4. februar 1893.

I 1926 overdrog fru Aline Roll bl.a. denne eiendom til cand. O.N. Roll for kr. 250.000 - +føderåd til selgersken til 5 årig verdi kr. 30.000 – For føderådet has ikke pant i denne eiendom. Skjøte av 8. januar tgl- 9.januasr 1926.

Så i 1936 kjøpte Vang Kommune Storimerslundmarka fra Vangs Sparebank, som da hadde eiendommen. Skjøte ble dagbokført 5. oktober og grunnbokført 8. oktober 1936. Eiendommens verdi var oppgitt til kr. 47.500.

Man gikk så i gang med å fraskille bruk for bureisning. I 1938-39 ble således fraskilt 9 bruk.

Efter skjøte av 13. juli, dagbokført 17/7 nr. 1724 og grunnbokført 20.7.1939 fra Vang Kommune til Johan Haugom f. 4.1.1905 – fikk sistnevnte overdratt eiendommen for kr. 2.000. Overdragelsen skjedde på vilkår som inneholdes i jordlovens kapitel Xlll.

«Det er fremdeles Johan Haugom som er eier av bruket»

Jord, skog og husdyr

Beliggenhet

Gården ligger i sollien , i 1723 ble den betegnet som lettbrukt og jordarten som måtelig. I 1669 var engen god og i 1723 ble det avlet 59 lass høy.

Skog

I 1669 hadde gården en liten (skog)-hage og dessuten pant i sameie med Ingeberg og Gutteberg m.fl. I 1723 var det skog til brenneved og gjerdefang.

Utsæd og avling

Areal:	1661	1669	1723
Utsæd	6 ½	14 ½	13
Avling	30	50	58

Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd ½ t rug, 8 t. bygg, 1 t blandkorn, 3 t havre og ½ t erter.

Av lin ble det i 1723 avlet 1 ½ bismerpund

Kvern blir nevnt i 1677, 1669-1688. 1723 males til husfornødenhet.

Bleken Nilsen:

1935: Dyrket jord 350 dekar, Havn og skog ca 300 dekar

1943: Dyrket jord 325 da (Kalksteinjord og myr), annet jordbruksareal 160 dekar. Prod. Skop 170 dekar.

Aeal 1968. Norske gardsbruk

Dyrket 450 dekar (morenejord)

Produktiv skog 1100 dekar

Besetning

Besetning	Hester	Storfe	Svin	sauer	geiter	Høns	Ost
1657-58	4	19	3	10	4
1669	4	24
1723	5	22		8			12 ½ bpd
1943	5	44*	20			300
1968		22

*Av storfe i 1943 var 35 kyr, 2 okse og 7 kviger.

Bygninger

Tun – Hus

Man må gå ut fra at tunet har vært beliggende der omtrent hvor det nå er også fra gammelt.

Etter beskrivelse fra 1943 er

Våningshuset bygget 1817 restaurert flere ganger

Drengestue 1878

Låve og stall 1860

Fjøs og grisehus 1872

Hønsehus 1936

Stabbur 1880

2 innerstboliger 1862

Fra gammelt var det også meieri på gården og den gamle meieribygning står ennå (i sten)

Bleken Nilsen 1935

1. Hovedbygning reist av Ole og sønnen Helge 1862 ( 1915 restaurert)
2. Fjøs, låve, stall ca 1862 – grisehus
3. Stabbur, gml.
4. Gl. meieribygning oppført av Ole
5. Drengestubygninger tidligere frølager fra deres tid da Norsk Frøkontor ble brevet av Ole og senere av Helge I.
6. Hønsehus
7. Smie

Den eldre hovedbygning og øvrige bygninger skal ha ligget noe lenger syd, i den den nåværende hage.

Badehus.

Brukere/eiere

Se foreløpig under gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Store Imerslund: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

På de 3 Imerslundgardene var det til sammen 3 husmenn i 1665.

3 husmenn 1629 – 1639 Gulbran, Bjørn og Helge

Husmann Ole Andersen 1664

Husmenn Rolf, Christoffer 1666-1669

På Imerslund store var det i 1723 to husmannsplasser hvor det på hver av dem ble sådd 2 skippund blandkorn. I 1801 var det 3 husmenn med jord.

Bleken Nilsen i 1935: 1) Struperen, antagelig fra Oles tid. 2) Siristua

Sæter

I 1669 rett på Klukeseteren. Seterhamnen var måtelig i 1723. Frasolgt av Ole til Sælid eller Børstad.