Thea Stabell (f. 1939)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Thea Stabell, opprinnelig Dorothea Jessie Stabell (født 4. juli 1939 i Oslo) er skuespiller, regissør og pedagog. Hun har hatt en lang karriere både som film- og teaterskuespiller, og ble i 2006 første professor i skuespillerfag ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Hun er datter av ambassadør Adolf Bredo Stabell fra slekta Stabell. Hun var gift med filolog og teatersjef Erik Pierstorff (1926–1984).

Thea Stabell begynte på Statens teaterhøgskole i 1961. Scenedebuten kom i Peder Wright Cappelens Dikter i ulvepelsOslo Nye Teater, hvor hun var ansatt fra 1964 til 1967. Hun var så ved Trøndelag Teater fra 1967 til 1970, mens ektemannen var teatersjef der. Siden har hun vært ved mange norske scener, både som skuespiller og instruktør. I 1970 ble hun ansatt som pedagog ved det som etter hvert ble Statens teaterhøgskole i skuespillerfag, hvor hun var til 2009. I 1996 ble Statens teaterhøgskole en del av Kunsthøgskolen i Oslo. Fra 2006 var hun som nevnt professor der.

Blant roller hun særlig fikk god kritikk for kan nevnes Anne Frank i Anne Franks dagbok på Oslo Nye i 1964, Julie i Romeo og Julie ved Trøndelag Teater i 1968 og Babette i Babettes gjestebudNationaltheatret i 2010.

Som filmskuespiller debuterte hun i 1966 i Skrift i sne.... Hun spilte siden i flere filmer og fjernsynsserier. En rolle mange husker henne for var som Ingrid Femte, kona til husbyggeren i Norske byggeklosser fra 1972.

Som teaterinstruktør og regissør har hun blant annet stått bak oppsetninger av Henrik Ibsen, Rainer Werner Fassbinder, Anton Tsjekhov, Evripides og Sofokles. Hun regisserte også flere programmer for Fjernsynsteatret.

Hun har sittet i en rekke styrer og råd, blant annet i Norsk Kassettavgiftsfond, scenekunstutvalget i Norsk kulturråd og Norsk Sceneinstruktørforening.

Hun ble i 2009 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Hun har også mottatt flere priser, blant annet Heddaprisen for sin oppsetning av Babettes gjestebud ved Hålogaland Teater i 1999.

Litteratur og kilder