Vestre Ås og Berg (Vang gnr. 41)

Vestre Ås og Berg
Vestre Ås øverst i Veståsen i 1956: låven er siste gjenværende bygning på gardstunet. Widerøes Flyveselskap A/S
Utskilt:	1846 ervervet av Sælid. 1890 ervervet av Østre Skjeset.
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	41
Type:	Matrikkelgard
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Vestre Ås og Berg. Origo Innsyn (Hamar kommune)

Vestre Ås og Berg er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nåværende Hamar kommune.

Eiendommenes beliggenhet og grenser

Gardene ligger høgt oppe i Veståsen i Vang og grenser i nord opp mot Vang Almenning, i øst mot Vestre Dufset, i vest mot Gjørsli og i sør mot Østre Skjeset.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet om gardsnavnet Vestre Ås og Berg:

41. Aas vestre. Udt. å:s. ― Aaß 1669. Aas 1723.1/4. *Áss m., Aasen. I Matrikelen skr. "vestre" til Adskillelse fra GN. 124. 41,1. Berg. Udt. bærj. ― Lillebergh 1604.1/4. Berrig 1669. 1723.1/4.

Sevald Skaare skriver:
Navnene angir at gardene ligger høyt og fritt til på åskammen eller oppå berget.

Gardshistorie

Kilde: Andreas Holmsen: Norges historie: Fra de eldste tider til 1660. Univ. forl., 4. utgave1977, s. 101. Klikk for større bilde.

Kartverket bruker stedsnavnet «Ås» på sine kart. Gammel skrivemåte er Aas.

Det er to Ås-garder i Vang – en i Veståsen og en i Øståsen. Vi skriver i denne artikkelen om Vestre Ås og bruker navnet slik i fri fortelling og på kart – og Aas eller Aas vestre i avskrift fra kildene.

Mange av gardene i Veståsen, blant dem Skjeset, Aas og Berg, ble ryddet i vikingtida, altså omkring år 800–1000 e. Kr. Vikingtidsgardene i Vang vises på Andreas Holmsens kart i hans «Norges historie fra de eldste tider til 1660».

1537
Som så mange andre garder på Hedmarken ble også Vestre Ås og Berg kronens (statens) eiendommer etter reformasjonen i 1537. Gardene ble drevet av leilendinger som betalte pålagte skatter til kronen. De to gardene omtales i skriftlige kilder første gang i begynnelsen av 1600-tallet.

1604
«Lillebergh» er nevnt i 1604. Det kan bety at det har vært to Berg-garder: Lille Berg og Nordre Berg. Vi har ingen kilder som avklarer dette. Nordre Berg oppfattes i dag som navnet på en husmannsplass et stykke nord på eiendommen Ås og Berg. Se oversiktskartet. Rester av hustufter finnes der fortsatt.

1620–1663
Den første bruker vi hører om på Berg i Vang er Erich. Vi finner han som bruker på Berg i perioden 1620–1663. Det var en vanskelig oppgave å være leilending på den tida. Erich ble omtalt som "ødegardsmann", og det fortelles at han i 1639–1640 var ganske forarmet. I 1645 hadde han en kvinne i huset. Erich og hans kvinne fikk sønnen Svend omkring 1629. Svend ble senere bruker. Berg var skyldsatt til 2 skinn og skatten var 1 daler.

Skattematrikkelen 1647 Vestre Ås og Berg ble registrert som ødegarder. Cronen var eier.
På Vestre Ås var landskylda 4 skinn og skatten 1 daler. Lauridtz Aasen var leilending.
På Berg var landskylda 2 skinn og skatten 1 daler. Erich Berg (Bergier) var leilending.

1650 – Ås og Berg havner i det store Hammersgodset
Hannibal Sehested f.1609 d.1666 var kong Kristian 4's svigersønn og ble stattholder i Norge. I 1649 fikk han i samarbeid med kronen og noen kirkelige institusjoner gjennomført et stort makeskifte av garder i Sør-Norge. I den forbindelse fikk han i 1649 eierrett til den adelige setegarden Storhamar, som ble sentral i den omfattende makeskifteprosess som han gjennomførte her i vår bygd og nabobygdene. Han skaffet seg eierrett til over nitti gardsbruk bare i Vang og Furnes, blant dem de fleste gardene i Veståsen, herunder Vestre Ås og Berg. Storhamar ble den sentrale garden Hammersgodset.

Vestre Ås og Berg er oppført i Jordebok over Hannibal Sehesteds gods av 1651. Der ser vi at gardene er makeskiftet fra kronen og at Lauridtz er leilending på «Aasen» og at Erich er leilending på «Berrig». Etternavn (farsnavn) og alder på leilendingene oppgis sjelden. Faksimilen fra jordeboka viser navna og hvilke skatter de ble pålagt.

1657 Kvegskatten
Kong Fredrik III ønsket herredømme over Østersjø-området og gikk derfor til krig mot Sverige. I den anledning ble det ved kongebrev av 21. juli 1657 vedtatt at det skulle innkreves en «kvegskatt». Denne ble beregnet til 8 skilling av hver hest og ku, 2 skilling av geit og 1 skilling av sau og svin. Skatten skulle tas til inntekt i regnskapsåret 1.5.1657–1.5.1658.

Aas: Lauridtz Aas skattet av 1 hest, 1 hoppe (schuud), 6 kyr, 3 kviger, 6 geiter og 3 sauer.
Berg: Erich Berrig skattet av 1 hoppe, 1 okse, 3 kyr, 2 kviger, 1 bokk, 5 geiter og 6 sauer.

Wallums Fierdingen:

	Type gård	Hest	Schuud*	Oxse	Koe	Kvie	Sviin	Boch	Geed	Soeff
Lauridtz Aas	Ø	1	1		6	3			6	3
Erich Berig	Ø		1	1	3	2		1	5	6

F = fullgard, H=halvgard, Ø=ødegard
* Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk
Kilde: Artikkel av Inger Johanne Kristoffersen i historielagets årbok Minner ifrå Vang 2018. 

I 1661 var Lauridtz og Erich fortsatt skattepliktige leilendinger på hver sin gard, bilde 339 i Landkommisjonens jordebok

1664–1666 Fogdenes og sorenskrivernes manntall
Begge gardene var «Ødegarder» i det såkalte Hammersgodset, og landskylda var nå fire skinn for begge.
På Ås var Lauridtz Olsen, 36 år, leilending. På Berg var nå Svend Erichsen  leilending, også han 36 år. Svend er også oppført som skattepliktig i 1664 og 1688. Lauridtz og Svend var født rundt 1629.

1669 Rentekammerets matrikkel, Hedemarken fogderi:

Berg: Hammersgods, Svend Erichsen er leilending. Skylder 4 skind. Utsæd: 2 tønner korn. Det er 6 storfe og 1 hest på garden. Skatt: 1 daler 1 ort 8 skilling. Foring ½ ort, vissøre 2 skilling, hammerspenge ½ ort. Tiender: 3 qtr. Berg hadde sæterrett på Måsætra fra 1669.

Vestre Ås: Hammersgods, Lauridts Aas er leilending. Skylder 4 skinn. Utsæd: 2 tønner 4 skippund korn. Det er 6 storfe og 1 hest på garden. Skatt: 1 daler 2 ort. Foring ½ ort, vissøre 2 skilling, hammerspenge ½ ort. Tiender: 3 qtr.

1678 Jordebok Hammersgods
Lars Aas og Svend Erichsen er leilendinger på hver sin gard. Lars Aas sin skyld er nå endret til 6 skinn, mens Svend Berrigs skyld er uforandret – 4 skinn, se Fogderegnskap for Hedmark.

1684
Aas og Berg:
Hammersgods, Fogderegnskapet: Lars er leilending på Ås, skylder 6 skinn, mens Svend fortsatt bruker Berg med sine 4 skinn i skyld. De kreves for leilendingsskatt, proviantskatt, kiolpenge, odelsskatt og rostieneste.

1688
Fogdens matrikkel for 1688 gir disse opplysningene: Aas: skyld 6 skinn, leilending Lars Aas. Berg: skyld 4 skinn, leilending Svend Berrig. Begge kreves for leilendingsskatt, proviantskatt og rostieneste.

I Tiendemanntallet både for 1686 og 1688 er Lars Aas notert som leilending på Ås og Bent Berrig på Berg.

Her oppgis ulike leilendinger på Berg: matrikkelen oppgir Svend Berg, mens tiendemanntallet oppgir Bent Berrig. Et av disse navnene er må være feil da det neppe var mer enn en leilending på Berg.

1700
I fogderegnskapet finner vi fortsatt Lars Aas og Svend Berrig som leilendinger (brukere). Disse var også innført i tiendemanntallet året før (1699). Vi går ut fra at Svend Berrig er den Svend Erichsen som var født omkring 1629 og som ble leilending/bruker i 1664. Han var i så fall omkring 71 år nå. 71 år er en høy alder for en som har ansvar for gardsdriften. Men ikke nok med det – Svend er ifølge fogdeprotokollene leilending på Berg helt fram til 1718. Da var han nær nitti år. Det sier seg selv at dette må være en annen Svend eller en annen bruker.

Fogdens manntall, matrikler og regnskaper og tiendemanntallet oppgir altså forskjellige brukere på Berg på denne tiden, men det er enda en uklarhet: Sevald Skaare, som i 1960-årene var engasjert av historielaget for å hente opplysninger til de planlagte bygdebøkene, og som var ønsket som forfatter av Vangs bygdebøker, må ha brukt en tredje kilde da han fant at Helge Simensen, f. 1663, var bruker på Berg fra 1690-årene til 1717. Hvis det er riktig, skulle hans navn vært innført i fogderegnskapene i stedet for Svend. Vi finner det da ganske underlig at Helge Simensen ikke nevnes verken i fogderegnskapet eller i tiendemanntallet for disse årene.

Helge var søskenbarn med Jacob Skjeset og gift med Marthe Olsdatter. Han ble begravet 17.1.1717, 54 år gammel. Barn: Ole f. 1714 og Karen f. 1716. Ved skiftet etter Helge 5.5.1717 ble løsøret tatt til inntekt for 31 rd. Til arvingene ble det 15 rd.

1703
Lars Aas og Svend Berrig er innført som brukere i tiendemanntallet 1703.. I den samme oversikten finner vi Bent Skjeset på Skjeset. Dette er antakelig samme person som var notert på Berg i 1688.  

1706–1711
Lars Aas og Svend Berrig er fortsatt innført som leilendinger i fogderegnskapet. Gardene ligger under Hammersgods og skylda er uforandret: 6 skinn på Ås og 4 på Berg.   De må betale leilendingsskatt, proviantskatt, lægspenge, odelsskatt og rostjeneste.

Hedemarken 1706 Tiende - manntall dette året viser også Lars Aas som leilending på Ås, men på Berg er Erich Berrig innført i stedet for Svend. Erich Berrig kan være identisk med Erich Bentsen, født på Herset 1666, som giftet seg 1695 (ikke navngitt hustru) og fikk fem barn på Berg i perioden 1695–1715: Svend (1695), Ingebor (1698), Berte (1700), Marte (1703) og Olive (1705). Olive ble gift med Johannes Simensen, antatt leilending på Berg mellom 1737 og 1754. Se avsnitt 1723.

Erich Bentsen døde på Berg i 1708, 42 år gammel.

1714
Fogderegnskapet gir samme opplysninger som i 1706, altså Lars på Ås og Svend på Berg. Tiendemanntallet har imidlertid Ole Aas som leilending på Ås, mens Erich Berrig igjen nevnes på Berg.

1718
Fogderegnskap 1718:
Lars Aas skylder 6 skinn, Svend Berrig på Berg skylder 4 skinn. Leilendingene ble krevet for leilendingsskatt, proviantskatt, lægspenge, odelsskatt og rostjeneste.

NB: Kildene oppgir ulike leilendinger på samme gard
Dersom leilendingen på Berg i 1666, Svend Erichsen, er den samme Svend som nevnes i fogderegnskapet helt til 1718, så var han leilending på Berg i hele 52 år. Da var han i så fall 88 år i 1718. Det virker usannsynlig. Det kan selvsagt være en annen Svend som har tatt over – det kan ikke bekreftes siden fogdens skrivere ikke gir nok opplysninger om personene de melder.

Vi har i tidligere arbeid med gardshistorier sett at opplysningene i fogderegnskapene er upålitelige. Dette bekreftes klart her, da vi sammenligner opplysningene i fogderegnskapene med opplysningene i tiendemanntallet.

Hammersgodset svekkes på 1700-tallet
Storhamar m/ Hammersgodset hadde vekslende eiere. Mellom 1716 til sin død i 1734 var assessor/kammerråd Jens Hansen Grønbech grunneier. Han var den første eieren som solgte unna garder fra godset. Han solgte øvre Skjeset i 1717 og nedre Skjeset i 1718. Godsets størrelse ble ytterligere redusert i dette hundreåret etter hvert som flere garder ble solgt. Grønbech var gift med Christine Sophie Vagel (1687–1771). Hun var gift to ganger og ble enke to ganger. Som enke solgte også hun unna en del garder fra godset.

1723 Vestre Ås og Berg i matrikkelen av 1723
Vestre Ås og Berg er i matrikkelutkastet 1723 innført på side 114 i kategorien «Ødegaarder» i Valumsfjerdingen.
Vestre Ås (Aas) har matr. nr. 42 og Berg matr. nr. 43.

Det framgår at gardene lå i Storhamargodset, og at kammerråd Jens Grønbech, eieren av setegarden Storhamar, var «Proprietair og Bøxelraadig». Begge gardene lå i sollien, hadde lettbrukt, men frostlendt jord. Gardene hadde skog til brenneved og gjerdefang og sæter med «mådelig» havn. Det var nå kommet nye leilendinger.

Aas og Berg i Fogdens Matrikkel Protocol 1723

Leilending på Vestre Ås: Hans Jørgensen, f.1688, d. 1746. Han  hadde 1 hest, 1 føll, 6 store og små kyr, 8 sauer og 6 geiter. Hans var gift med Kirsten Olsdatter, f.1701, d.1724.

Leilending på Berg: Ole Pedersen, f.1695 d.1737. I 1723 hadde han 1 hest, 4 store og små kyr, 4 sauer og 3 geiter. Oles far kan ha vært Peder Lier. Ole bodde på Berg da han ble gift med Marte Olsdatter, var muligens allerede da leilending, som han var til sin død i 1737. Marthe og Ole hadde ingen barn. Oles mor var Kjersti Jacobsdatter, søster: Mari Pedersdatter., halvsøsken: Thore Olsen og Pernille Olsdatter g.m. Engebret Olsen, Dufset.
Skiftekortet etter Ole: .

På grunn av manglende opplysninger fra fogderegnskapene har vi ingen helt sikre opplysninger om hvem som ble leilending på Vestre Ås og Berg etter Hans Jørgensen på Vestre Ås og Ole Pedersen på Berg, men vi finner en kandidat på Berg i kirkeboka som sannsynligvis fikk leilendingsansvaret etter 1737. Det er Johannes Simensen f. 1707, sønn av Simen Gulbrandsen Narmo og Rønnaug Johansdatter fra Narmoeie. Han var gift med Olive Erichsdatter født på Berg i 1705. Hun var yngste datter av Erich Bentsen, moren er ukjent. Johannes og Olive var beboere på Berg da de giftet seg 13.2.1738 og fikk tre barn der. Johannes døde i 1754, 51 år gammel. Det er uvisst hvem som overtok leilendingsansvaret etter han – kanskje var det Christen Alvsen, som ble eier i 1760.

På slutten av 1750-årene var det en større brann på Berg: Stua med loft og kove samt ei melkebu, to høyløer og et størhus brant ned. Ble bygget opp igjen i første halvdel av 1760-årene.

1760 Vestre Ås og Berg ble selvstendige garder da de ble solgt ut av Hammersgodset.

Berg etter 1760

1760– 1789
Christen Alvsen, f. omkring 1723, fikk skjøte på «Berg i Aasen» av fru Christine Sophie Vagel, eier av Storhamar gard og gods. Skjøtet var datert 7.3.1760 og ble tinglyst 27.3. Kjøpesummen var 350 rdr.
Christen, som var soldat, lånte 250 rdr av Knud Erichsen Krafterud mot pant i garden. Gardens skyld var 4 skinn. 
Christen Alvsen døde i 1789, ble begravet 18. mars, 64 år gammel. Han var gift med Mette Larsdatter. I folketellingen 1801 u/ Berg er hun oppført som enke, 76 år, altså født omkring 1725. Christen og Mette hadde barna Siri f. 1759 på Slemsrud, gift 1793 med Ole Eriksen Svenkerud; Anne f. 1762 (var ugift i 1801); Lars f. 1767.

Ole Jacob Tomter skriver: Fru Vagel forbeholdt seg i skjøtet en del jordbruksrettigheter hver høst: Så lenge Christen brente kull, skulle han være pliktig til hver vinter å skaffe fruen 6 laster god kull brent av "tall" (furu) mot to ort pr. lass. Da Christen kjøpte Berg i 1760, hadde nylig følgende hus på garden brent ned: Stue med loft og kove, ei melkebu, to høyløer og et størhus. I 1766 var husene bygget opp igjen etter at garden hadde hatt to års skattefrihet.

Skiftet etter Christen (i skiftebrevet omtalt som Chresten Alssen Berg og Chresten Alvsen) begynte ifølge skiftebrevet 4. april 1788 og ble avsluttet 11.januar 1790. Startpunktet må være feil siden Christen antakelig døde i mars 1789! Skiftebrevet er tettskrevet og dekker seks sider i skifteprotokoll 2 for Nord-Hedmark. Dokumentet er undertegnet av sorenskriver Stangebye.

Gardens bruttoformue var 399 rdr, hvorav jordverdien var 350 rdr og løsøre 49 rdr. Arvingene fikk 319 rdr. En hest til 10 rdr, en kirkeslede og en sal hadde størst verdi i boet. Mette Larsdatter ble sittende i uskiftet bo og overtok eierretten til Berg. Men hun overlot snart ansvaret for garden til sin 23-årige sønn Lars.

1790– 1808
Lars Christensen, soldat, f. 1767, d. 7.5.1808, fikk skjøte på Berg fra mora Mette Larsdatter 16.3.1790.
Han skrev ut føderåd til mora samme dag – kontrakten kan leses i pantebok nr 1 på folio 643a og 643b (umiddelbart før skjøtet). Lars Christensen giftet seg i 1802 med Gunnor Gulbrandsdatter fra Bjørnerud i Furnes f. ca. 1775. De flyttet til Storkylstad i Furnes, men Lars beholdt eierretten til Berg til han døde på Storkylstad i 1808. Gunnor solgte da Berg til Jacob Larsen – se neste bruker, og kjøpte selv Storkylstad av eieren Anders Anderssen. Disse to skjøtene er datert 30.6.1808 og kan ses i pantebok nr. 2b, 1801-1810, s. 875. Se forøvrig Brukere på Berg under «Brukere/eiere» og Furnesboka 1941 s. 580.

Gunnor ble gift på ny i 1818 med Anders Larsen fra Veldre f. ca. 1785 d. 15. januar 1864. Hun døde som føderådskone på Storkylstad i 1843.

Folketelling 1801 for Berg  (matr.nr. 172, løpenr. 203) 001 Lars Christensen m Ugivt Huusbonde Bonde og gaardbeboer 35 (alder) f.1766 002 Mette Larsdatter k Enke efter 1ste ægteskab Hans moder Huusholderske 76 (alder) 003 Anne Christensdatter k Ugivt Hendes datter Hos moderen 39 (alder)

1808– 1810
Jacob Larsen , f. 1755 på Vestre Narmo, kom fra Kylstad i Furnes og fikk skjøte tinglyst 30.6.1808 fra Lars Christensens enke Gunnor Gulbrandsdatter mot 2000 rdr og føderåd. Jacob var blitt gift 4.1.1799 med Pernille Jensdatter. De var da begge bosatt på Hol i Furnes.
I 1808 ble det inngått et forlik mellom Jacob Larsen Berg og Anders Olsen Imislund om en gjeldspost. Jacob forpaktet bort et skogstykke til kaptein Anders Steen på Torshov så lenge det fantes tjenlig skog mot 110 rdr. Kontrakten er datert 11.9.1808, tgl 8.10. s.å.

Jacob var føderådsmann på Valsig i Furnes da han døde i 1832, men oppholdt seg på Ingeberg. Han ble begravet i Furnes. Pernille Jensdatter døde på Ingeberg i 1854.

1810 – 1823
Ole Thoresen Løvlien

Skjøte tgl. 12. mars 1810 fra Jacob Larsen Berrig til Ole Thoresen Løvlien.
Ole ble gift i 1801 med Gunnor Jensdatter som døde i 1820. Skiftebrev etter henne ble tinglyst 3.11.1820 hvor garden Bergs verdi ble vurdert til 400 spd, løsøre 160 spd og avlinger 50 spd. Til arvingene ble det 588 spd som ble fordelt mellom enkemannen Ole Thoresen og sønnene Niels Olsen f. 1802 og Thore Olsen f. 1804. Ole giftet seg 2. gang i desember 1820 med Marte Nilsdatter f. 1867 på Slemsrud, enke etter Sjur Haakensen Vindhol.

Kart over Vestre Ås og Berg 1820.

Berg tillegges Vestre Ås i 1823

1823–1843
Halvor Olsen Aas
Ole Thoresen Berg skrev ut skjøte til eier av naboeiendommen Vestre Ås, Halvor Olsen Aas, den 30. desember 1823 for 400 spd. Skjøtet ble tinglyst 7. januar 1824 og er innført i panteboka for 1824 (dok. nr. 37), se lenken.

Vi antar at Halvor Aas fortsatte å bo og drive Vestre Ås og at han overlot driften av jorda på Berg til andre. Kanskje Ole Thoresen og familien hans oppholdt seg på Berg en kort tid tid etter salget ved årsskiftet 1823/24, men han kjøpte Østre Dystvoll i 1826 og forlot nok Berg da.         

Det ser ut til at det unge og nygifte paret Bent Pedersen f. 1793 på Palerud og Lisbeth Pedersdatter f. 1796 i Karseteie, tok seg av Berg  som forpaktere i årene 1825–1833. De fikk fire barn: tvillingene Christian og Peder i 1824, Niels i 1828 og Pernille i 1830.

Eier av Vestre Ås og Berg, Halvor Aas, døde i 1860, registrert i kirkeboka som 79-årig føderådsmann med bosted Berg. Hans kone Mari Larsdatter døde 1862. Hun ble registrert som 67-årig føderådskone  med bosted  Aas (Vestre Ås).                   

1838
I matrikkelen av 1838 fikk Aas gnr. 171 og løpenr. 202, mens Berg fikk gnr. 172, løpenr. 203. Gardene ble ikke sammenføyet i matrikkelen, men beholdt sine navn, matrikkel- og løpenummer fram til 1886.

Vestre Ås etter 1760

1760–1773
Christopher Pedersen, f. 1711 Vestre Grytting fikk skjøte på Vestre Ås 25. april 1760 av fru Christine Sophie Vagel, enke etter justitsråd Iver Jentoft og eier av Storhamar gard og gods. Kjøpesummen var 520 rdr.
Christopher Pedersen ble gift 8.2.1748 med Ane Simonsdatter fra Narmo.
De bodde på Vestre Ås da de fikk barna Elen i 1748, Sigri i 1752 og Nils i 1754. Det er nærliggende å tro at Christopher arbeidet på Vestre Ås i de tolv årene eller mer før han kjøpte garden i 1760, kanskje som leilending. Men vi har ingen kilder som bekrefter dette.

Anders Skiset skriver slik om Ås og Berg i sin bok "Vang, Hedemarken En bygdebeskrivelse", side 202:

Aas blev i 1760 solgt av fru Vagel for 520 Rd. til Kristoffer Pedersen, der igjen solgte den til sin Svigersøn Anders Larsen i 1773; dennes Søn byttede igjen bort Gaarden til Snarud i 1822, og denne Slekt bor der endu (1914). Senere flyttede en Familie fra Ajer til Aas og Folk sa: «Marie Ajer var en Gaas, da hun flyttet fra Ajer til Aas». Disse Folk kom senere til Berg, og deres Sønner, Johannes og Ole Berg, er nevnt som de første Nybyggere i Otter Tail County i Minnesota omkring 1880. Ole Sæhli kjøpte Aas og Berg for 1100 Spd. i 1846.

1773–1793
Anders Larsen
Christopher Pedersen selger Vestre Ås av skyld 6 skinn til svigersønnen Anders Larsen for 400 rdr ved skjøte 3.7.1773. Anders Larsen skriver samme dag ut føderåd til svigerforeldrene. Begge dokumenter er lagt inn på folio 395½ i panteboka for 1773.
Anders Larsen ble gift 19.4.1773 med Elen [Elie] Christophersdatter. Hun ble døpt 10.11.1748.
Anders Larsen døde i 1793. Skiftekortet er datert 27.5. og 5.6.1793. Anders og Elen hadde barna Lars f. 1780 og Anne f. 1777 gift med Børre Christophersen Narmo vestre.

1793–1803
Elen Christophersdatter og Peder Jacobsen
Elen tok over garden og ble gift 2. gang 17.11.1795 med Peder Jacobsen fra samme gard. De fikk sønnen Christian (Pedersen) i 1809. Prostinde Pihl og Ole Christophersen fra Hestehagen u/ Prestegarden var blant fadderne. I kirkeboka er Vangs klokkergard notert som bosted. Det kan bety at Elen arbeidet der.

I panteregister 1823–1850 på side 157 er det notert at Peder Jacobsen utsteder skjøte til stesønnen Lars Andersen for 399 rdr. Skjøtet ble tinglyst 9.12.1803. Lars Andersen er sønnen til Anders Larsen og Elen Christophersdatter, Peder Jacobsen er stefaren.

Folketelling 1801 for Aas vestre (matr.nr. 171, løpenr. 202) 001 Peder Jacobsen m Gift 1ste gang Huusbonde Bonde og gaardbeboer 36 (alder) 002 Elen Christofersdatter k Gift 2dn gang Hans kone 52 (alder) 003 Lars Anderssen m Ugivt Konens børn 21 (alder) 004 Anne Andersdatter k Konens børn 24 (alder) 005 Peder Jensen m Gift 1ste gang Mand Huusmand med jord og national soldat. 28 (alder) 006 Elie Mortensdatter k Gift 2dn gang Hans kone 38 (alder) 007 Berte Pedersdatter k Ugivt Deres datter 1 (alder) 008 Kari Jensdatter k Enke efter 1ste egteskab Mandens moder. Nyder almisse af sognet 70 (alder)

1803–1822
Lars Andersen
Lars Andersen, som ble eier av Vestre Ås i 1803, ble i 1810 gift med Anne Larsdatter Vestre Snarud. De fikk seks barn. Lars ga føderåd av Vestre Ås til stefaren Peder Jacobsen og mora Elen Christophersdatter.

1822 Lars Andersen overtar Østre Snarud: 20. juni, tinglyst 3. juli 1822, ble det utstedt et makeskifteskjøte mellom Lars Andersen og  Anders Tjøstelsen fra Østre Snarud  i Furnes (1775–1827), hvorved Lars Andersen overdro Vestre Ås til Anders Tjøstelsen mot at Tjøstelsen overdro Østre Snarud til Lars Andersen. Hver eiendom ble taksert til 500 spd. Eiendommenes sætrer var unntatt fra makeskiftet.

Lars døde i 1830. Anders Tjøstelsen var gift med Alis Eriksdatter fra Østre Skjellungberg.
Se også Furnes bygdebok 1, s. 760.

1822–1822
Anders Tjøstelsen ble eier av Vestre Ås i seks dager. 26. juni 1822 skrev han ut skjøte til Halvor Olsen og fikk det tinglyst 3. juli, samtidig med makeskifteskjøtet omtalt ovenfor.

1822–1843
Halvor Olsen, f. 1786 Vestre Berg, Furnes, d. 1860 Berg, Vang.
Som meldt ovenfor u/ Berg, kjøpte Halvor Olsen nabogarden Berg av Ole Thoresen Berg i 1823.
Halvor var gift med Mari Larsdatter fra Øvre Skråstad (1795–1862).

I panteregisteret ser vi at Halvor Olsen på Vestre Ås og Jens Christophersen på Øvre Kirkeby gjorde et makeskifte av gardenes sætrer. År og dato er ikke innført.

Halvor og Jens hadde makeskiftet sæter i Måsætra mot sæter i Nybu, som tidligere hadde fulgt Kirkeby øvre (Peder Christophersen). I Måsætra var det ubrukbare hus, så sætra ble taksert for 12 spd. Men den sæter som Peder hadde tilbyttet seg, var bedre i bonitet. Sønnen Ola fraskrev seg odelsretten.

25. januar 1825 skrev Halvor Olsen ut en festeseddel på plassen Hestsveen til husmannen Jens Olsen og hans hustru Marthe Olsdatter. Dokumentet ble tinglyst først 4. november 1839.

1833
I panteregister 1871-1940 , som gjelder Vestre Ås og Berg, er det lagt inn notat om et makeskiftebrev datert 18. februar 1833, tinglyst i vårtinget samme år, som gjaldt sætrene til gardene Vestre Ås og Øvre Kirkeby. 

1838
I matrikkelen av 1838 er de to gardene registrert slik:

Aas vestre: nytt matrikkelnr. 171, løpenr. 202. Skyld 3 daler 1 ort 15 skilling. Eier: Halvor Olsen.
Berg: nytt matrikkelnr. 172, løpenr. 203. Skyld 2 daler 3 ort 13 skilling. Eier: Halvor Aas.

1843–1846
Jens Christophersen Furuberg
I skjøte fra 1.12.1843, tinglyst 13. s.m., selger Halvor Olsen den sammenslåtte garden «Aas og Berrig» til Jens Christophersen for 800 spd. Jens Christophersen skrev samtidig ut og tinglyste en føderådserklæring til Halvor Olsen og hans kone Mari Larsdatter.

1846 Vestre Ås og Berg blir en del av familien Sæhlies eiendommer

1846 – 1864
Ole Gulbrandsen Sæhlie f. 1799 d. 1864
I skjøte 16., tinglyst 17. mars 1846 fra Jens Christophersen får Ole Gulbrandsen Sæhlie hjemmel til Vestre Aas og Berg for kjøpesummen 1100 spd. Skjøtet viser at Ås og Berg fortsatt var to selvstendige garder, Ås med matr.nr. 171 og Berg med nr. 172.

Ole Jacob Tomter skriver: Ole Gulbrandsen Sæhlie hadde overtatt farsgarden Sælid i 1829 og begynte raskt å utvide eiendommen. Han kjøpte nabogarden Valum i 1832, Vestre Sælid i 1840, Ås og Berg i 1846, Gjæsen i 1847. Han forpaktet Ener i 1859, og sønnen Andreas kjøpte den i 1870. Andreas kjøpte Østre Sælid i 1890. Ole drev en omfattende handelsvirksomhet, utviklet brennerivirksomheten som startet i 1822, anla bakeri i 1836, drev teglstensfabrikk fra 1838, var en av fire som etablerte Aadals Bruk i 1842 og anla bryggeri i 1852. Han var aksjeeier i Folldal Verk og sto som et av direksjonsmedlemmene ved etableringen av Vangs Sparebank. I forbindelse med det store fjøset på Sælid der Ole avlet opp omlag 100 foringsokser på drank og halmfòr hvert år, hadde han behov for store arealer til beite. Det var tildels årsaken til oppkjøpet av garder nær Sælid og i Veståsen. Ole Sæhlie eide i tillegg Fredriksberg i Øståsen.

Ole Gulbrandsen Sæhlies kone (enke) Berte Hansdatter overtok eierretten til alle mannens eiendommer da mannen døde i 1864, men overlot dem samme år til stesønnen Andreas Olsen Sæhlie.

1864 – 1896
Andreas Olsen Sæhlie  f.1832 d.1896
Skjøte 2.9.1864, tinglyst 19. s.m., fra Berte Hansdatter, enke etter Ole Sæhlie i hans andre ekteskap. Hun overdrar gardene 41/1 Vestre Ås og Berg samt Sælid, Jesen og Valum til stesønnen Andreas Sæhlie for 20.000 spesidaler. Andreas Sæhlie, som hadde nok å gjøre med sine større garder nede i bygda, valgte å forpakte bort Vestre Ås og Berg.

Vi finner i folketellingene at gardene ble forpaktet bort slik:

Vestre Ås

1865: Mikkel Eriksen 47 år, f. 1819 i Vang, forpakter og husmann med jord. Han sår 3/8 tønner rug, 1 t. bygg, 3 t. blandkorn, 1/2 t. havre, 1/4 t. erter og 5 tønner poteter. Han har 2 hester, 6 kyr, 10 får og 1 svin. Kona er 46 år og heter Berthe Larsdatter. f. 1821 i Furnes. De har tre barn – Syverine 10, Marie 16 og Lars 18 år.

Det er registrert to husmannsplasser på Vestre Ås. I folketellingen 1865 er de omtalt som «Aaseie», men lokalt heter de Åsbakken og Hestsveen. Beboerne omtales under kapittel Husmannsplasser.

1875: Mikkel og Berthe er fortsatt beboere på Vestre Ås. Mikkel beskrives som gardbruker, lodbruker og forpakter. Barn født i Furnes: Lars f. 1848, Marie f. 1850 og Syverine f. 1856. Forøvrig bodde fosterdatteren (barnebarn) Marie Eriksdatter der, f. 1868 i Vang og Mikkel Nilsen f. 1863 i Vang. Han var leiet bort av sin mor for betaling.  

Mikkel og Berte flyttet etter hvert til Nordre Myhr hvor de fikk føderåd hos sin sønn Lars. som eide garden. Kilde: folketellingen 1891. De dør der begge noen år senere.

Berg

1865: Hans Johansen, 42 år, husmann med jord og Kari Olsdatter, 42 år, hans kone.
Barn: Johannes Hansen, 5 år og Olaves Hansen, 3 år.

Utsæd: 1/2 tønne bygg, 1 t. blandkorn, 1/8 t. erter, 2 t. poteter. Husdyr: 2 kuer, 7 får

Folketellingen 1865 avklarer ikke om dette bostedet er garden Berg eller husmannsplassen Berg N (nordre).

1875: Anders Jørgensen f. 1812 Løten, gardbruger, forpakter, Berthe Olsdatter f. 1823 Flagstadeie, hans kone. De ble viet 1845. De hadde dattera Karen f. 1859 Vang, som var ugift, hun hjelper foreldrene. Andre beboere: Eli Jensdatter f. 1821, Inderst, Ernærer sig med søm og vask. Enke.

Utsæd: 1/8 tønne bygg, 5/8 t blandkorn, 1/2 t poteter. Husdyr 1 ku, 2 får.

Berg ble fortsatt brukt og forpaktet som ėn bestående gard:

1891–1910: Johannes Andersen, født i Vestre Imerslundeie i 1849 og kona Olea Andersdatter f. 1845 var stabile forpaktere på Berg for Andreas Sæhlie og hans kone Christiane i disse årene. Johannes tjenestegjorde også på Sæhlies spritfabrikk. Det er godt mulig at familien kom til Berg før 1891 og at Johannes drev jorda der også etter 1910 – han  døde på Berg 67 år gammel i 1916.

Johannes og Olea hadde døtrene Agnethe f. 1878, Johanne f. 1881 og sønnene Olaus f. 1883 og Johan f. 1886. Olaus bodde fortsatt på Berg i 1920. Han var murer, gift med Julie Johnsdatter f. 1882 i Romedal. De hadde barna Johannes f. 1906 og Kjellaug f. 1907.

Vestre Ås og Berg i matrikkelen 1886.

Vestre Ås og Berg 1890. Optaget 1890 ved Cornelius Öwre (utsnitt av kart). Privat kart.

Matrikkel 1886
Gardene Vestre Ås og Berg er innført som én sammenføyet eiendom med gnr. 41 bnr. 1.
Gardenes tidligere bruksnummer hhv, 171 og 172  og løpenummer hhv. 202 og 203 ble annullert.  

1896–1923
Christiane Sæhlie
Andreas Sæhlie døde 1896, og hans kone (enke) Christiane fikk amtsbevilling til å sitte i uskiftet bo.

1923–1959
Alfred Sæhlie
Skjøte 2.1.1923 tinglyst 10. s.m. fra Christiane Sæhlie til sønnesønnen løytnant Alfred Sæhlie (f. 1896) på 41/1 Ås vestre og Berg samt 39/1 Østre Skjeset for kr. 124.250. Pb. 39-550. Fru Sæhlie, som også var eier av garden Sælid, forbeholdt seg havnerett om sommeren på Østre Skjeset eller på Ås vestre og Berg for inntil 60 dyr mot fastsatt betaling. Denne bestemmelsen gjaldt så lenge hun var eier og driver på Sælid. Bestemmelsen ble opphevet ved hennes død i 1929.

1960–1980
Ola Sæhlie sr.
Alfred Sæhlie døde 14. juni 1959, 62 år gammel. Hans kone (enke) Ragna Fredrikke Sæhlie (f. Holtan 1897), overdro 1. september 1960 deres eiendommer 41/1 Ås vestre og Berg samt 39/11 Svea m/ Snippen til sønnen Ola Sæhlie f. 24.8.1924 for kr. 100.000 + rettigheter på gnr. 39/1 til 5-årig verdi kr. 5.000. Skjøtet ble tinglyst 30.9.1960.

1980-2012
Ola Sæhlie jr.
Skjøte på 41/1 Ås vestre og Berg og 39/1 Østre Skjeset tinglyst 13.2.1980 til Ola Sæhlie jr. f. 30.4.1952 på bl.a. denne eiendom. Kjøpesum kr. 687.000 inkl. borett til foreldrene til årlig verdi kr. 4.500.

2012–
Olve Sæhlie
Ola Sæhlie jr. overførte 41/1 Ås vestre og Berg til sønnen Olve Sæhlie ved skjøte tinglyst 13.2.2012.

Fradelte eiendommer 

Vestre Ås og Berg (Vang gnr. 41)

Eiendommer fradelt Vestre Ås og Berg etter 1935.

Bnr.	Navn	Type	Utskilt fra	Etablert	Første eier	Eier 2024	Merknader	Adresse
1	Vestre Ås og Berg	Gardsbruk				Olve Sæhlie
2	Berg søndre	Småbruk	1	1935	Martin Magnussen	Kjell Andersen		Berglia 61
3	Berg søndre II	Tillegg til småbruk	1	1946	Martin Berg	Kjell Andersen	Sammenføyet med 41/2 Berg søndre 9.7.1953
4	Berg søndre III	Tillegg til småbruk	1	1946	Martin Berg	Kjell Andersen	Sammenføyet med 41/2 Berg søndre 9.7.1953
5	Vesterås	Boligeiendom	1	1953	Alf Bjørnebakken	Rune Nergård og Janne Skundberg		Berglia 55
6	Åsstykket		1	1954			Sammenføyet med 39/1 Østre Skjeset 18.8.1955
7	Skogheim	Boligeiendom	1	1968/1988	Trond Olsen	Toril Ruud og Ole Ludvig Johannes Bergh	Feste 1968 Skjøte 1988	Veståsvegen 254
8	Liatun	Boligeiendom	1	2015	Håkon Sæhlie	Elin Grønvold Nordseng og Øyvind Nordseng		Veståsvegen 256

Jord, skog og husdyr

1657
I 1657 kom kvegskatten, mer om den i kapittel Gardshistorie. I den forbindelsen ble det laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte både Ås og Berg:

	Type gård	Hest	Schuud*	Oxse	Koe	Kvie	Sviin	Boch	Geed	Soeff
Lauridtz Aas	Ø	1	1		6	3			6	3
Erich Berig	Ø		1	1	3	2		1	5	6

Ø=ødegard
* Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk
Inger Johanne Kristoffersen har skrevet en artikkel om kvegskatten i Minner ifrå Vang 2018, s. 146 .

Berg

I 1667 var engen ringe.
1669 Garden hadde utrast til almenningen (rett til beite).

Matrikkelutkastet fra 1723 gir disse opplysningene om garden:

Berg ligger i sollien. Garden betegnet som lettbrukt, men jordarten var jørmig og kaldbrukt (frostlendt). Det ble avlet 12 lass høy. Ingen havn. Skog nok til brennved og gjerdefang

Areal
Berg søndre (41/2, 41/3 og 41/4) som ble fradelt Vestre Ås i 1935 og 1946, tilsvarer arealet som tilhørte garden Berg.

Samlet areal:
1937    38,9 mål
1946     38 mål (tillegg)
1953      6 mål (tillegg)
Samlet arealet oppført i grunnboka er 81,266 mål.

Avling

	1661	1669	1723
Utsed (tønner korn)	2	2	vel 2
Avling (tønner)	7,5	7,5	8,4

Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd ½ skp. rug, ½ tønner bygg, 1 tønne blandkorn og ½ tønne havre. Av lin ble det i 1723 avlet vel 3 merker.

Husdyr

	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Ost
1658	1	5		6	6
1669	1	6
1723	1	4		4	3	vel 1 bpd
1820	2	11	2	12

I 1823 ble Berg tillagt Vestre Ås.

I 1846 ble både Ås og Berg kjøpt som bruksområde først for Sælid, senere for Østre Skjeset.

Vestre Aas

1669 Hogst og havn i allmenningen til bråteland og gardsnytte.
1669 Engen ringe og skrinn.

Matrikkelutkastet fra 1723 gir disse opplysningene om garden:

Ås vestre ligger i sollien, dels baklien. Garden ble betegnet som lettbrukt. Jordarten som jørmig og frostlendt. Det ble avlet 20 lass høy.

Areal
Totalareal på Vestre Ås i dag er 883,7 mål.

Avling

	1669	1723	1865	1875
Utsed (tønner korn)	2 ¼	2 ¾	4 3/8	5 3/8
Avling (tønner)	7 ½	10 ¼

1723 Av de forskjellige kornslag ble det sådd 6 skp (skipund) bygg, 1 tønne blandkorn og 1 tønne havre.
Av lin ble det avlet vel 3 merker.

1865 Av de forskjellige kornslag ble det sådd 3/8 t. rug,1 t. bygg, 3 t. blandkorn, 1/4 t. erter og 5 t. poteter.
1875 Av de forskjellige kornslag ble det sådd 3/8 t. rug, 1 t. bygg, 4 t. blandkorn, 3/8 t. erter og 5 t. poteter.  

Husdyr

	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter
1658	2	9		3	6
1669	1	6				Ost snaut 1 ½ bpd
1723	1 + f.	6		8	6
1793	2	9		2
1865	2	6	1	10
1875	2	4 kuer, 1 kalv	1	10

I 1846 ble både Ås og Berg kjøpt som bruksområde først for Sælid, senere for Østre Skjeset.

Bygninger

Aas vestre
1719 Husene var i temmelig god stand og på ny tomt var det ny stue og et nytt stabbur.
1743 Lille stuen og loft over med kjeller.

Låven, som siste bygningen på gardstunet, ble revet i 1967-1968.

Berg
1760 Ingen stuebygning.
Da Christen Alvsen kjøpte Berg i 1760, hadde nylig følgende hus på garden brent ned:
Stue med loft og kove, ei melkebu, to høyløer og et størhus.

I 1766 var husene bygget opp igjen etter at garden hadde hatt to års skattefrihet.
De øvrige hus i passabel stand.

Brukere /eiere

Brukere på Vestre Ås

1760 - 1773
Kristoffer [Christopher] Pedersen, f. 1711 Vestre Grytting (sønn av Peder Nielsen f, Stor Oppsal og Marte Olsdatter Stange i Vang). Han giftet seg med Anne Simonsdatter 8. februar 1748 Vang, f. 1712 Narmo (datter av Simen Gulbrandsen Narmo og Rønnaug Johansdatter Narmoeie), d. 1792 kvinne 85 år Vestre Ås, begravet 19. desember 1792 Vang.

Barn:
1.    Elen, f. 1748 Vestre Ås, d. 5. juni 1836 Vestre Snarud 88 år hos sønnen Lars, begravet 13. juni 1836 Vang.

Hun giftet seg 1. gang med Anders Larsen Spikkerud 19. april 1773 Vang, f. 1738 Spikkerud (sønn av Lars Jensen Spikkerud og Ingeborg Gulbrandsdatter), d. 1793 (Anders Ås 56 år), begravet 23. april 1793 Vang.
Se Furnes bygdebok 1, s. 760 Vestre Snarud.

Hun giftet seg 2. gang med Peder Jacobsen 17. november 1795 Vang (hun enke fra Vestre Ås), f. 1764 Skjeset (sønn av Jakob Jakobsen f. Nedre Skjeset og Ellen Knutsdatter f. Østre Gudsås), d. 21. juni 1851 føderådsmann 87 år Vestre Snarud.

Se senere brukere.

2.    Sigri, f. 1752 Vestre Ås, d. 18. november 1837 føderådsenke Gjørsli 85 år, begravet 28. november 1837 Vang.

Hun giftet seg med Poul Nielsen 10. april 1774, f. 1743 Gjørsli (sønn av Niels Sjurdsen og Ragnhild Hansdatter), d. 22. januar 1833 føderådsmann Gjørsli 89 år, begravet 31. januar 1833 Vang.

3.    Nils Kristoffersen Vestre Ås, f. 1754 Vestre Ås, d. 1755 barn 6 uker Vestre Ås.

1773 - 1793
Anders Larsen, f. 1738 Spikkerud (sønn av Lars Jensen f. Spikkerud og Ingeborg Gulbrandsdatter), døpt 26. mars 1738, d. 1793 Vestre Ås 56 år, begravet 23. april 1793 Vang. Han giftet seg med Eli Kristoffersdatter [Elen Christophersdatter] 19. april 1773 Vang, f. 1748 Vestre Ås, døpt 10. november 1748 (datter av Kristoffer Pedersen f. Vestre Grytting og Anne Simonsdatter Narmo), d. 5. juni 1836 kone Snarud 88 år, begravet 13. juni 1836 Vang.

Barn:
1.    Kristoffer, f. 1774 Vestre Ås, d. 1774 (barn 15 dager Vestre Ås) begravet 8. oktober 1774 Vang.

2.    Anne, f. 1776 Vestre Ås, d. 7. mars 1863 føderådskone 86 år Narmo, Vang.

Hun giftet seg med Børre Christophersen [Kristoffersen] 18. mars 1802 Vang (hun pige fra Vestre Ås), f. 1778 Bjørge, Furnes (sønn av Kristoffer Andersen f. Bjørge og Elin Børresdatter f. Store Kylstad), d. 3. oktober 1859 føderådsmann 80 år Narmo, Vang.   

3.    Lars, f. 1780 Vestre Ås – se bruker 1803 – 1822 nedenfor.

1793 – 1803
Eli Kristoffersdatter [Elen Christophersdatter] – se ovenfor – giftet seg på nytt 17. november 1795 med Peder Jacobsen, f. 1764 Nedre Skjeset (sønn av Jakob Jakobsen f. Nedre Skjeset og Ellen Knutsdatter f. Østre Gudsås), d. 21. juni 1851 føderådsmann 87 år Snarud, Furnes.
De hadde ingen felles barn.
Vi finner Peder som føderådsmann på Vestre Ås 1718 – 1722 (langlisten* til Stensrud)

1803- 1822
Lars Andersen, f. 1780 Vestre Ås (sønn av Anders Larsen f. Spikkerud og Elen Kristoffersdatter f. Vestre Ås), d. 25. desember 1830 gårdbruker Snarud 51 år. Han giftet seg med Anne Larsdatter 18. oktober 1810 Vang, f. 4. september 1790 Vestre Snarud (datter av Lars Andersen f. Vestre Snarud og Kari Anstensdatter f. Hofseie), d. 14. juli 1833 enke 44 år som oppholder seg på Snarud.
Lars er i langlisten til Stensrud 1821 oppført som bonde på Vestre Ås, men han lignes på Snarud.

Barn:
1.    Anders, f. 23. februar 1813 i Vestre Snarud, Furnes, d. 24. januar 1895 føderådsmann enkemann Snarud.

Han giftet seg med Marte Børresdatter 21. mars 1834 i Vang, f. 3. mai 1806 Narmo vestre (datter av Børre Kristoffersen f. Bjørge og Anne Andersdatter f. Vestre Ås), konfirmert 1820 Narmo vestre, Vang, d. 13. mars 1883 føderådskone Snarud f. Narmo Vestre.

      Se Furnesboka s. 760 Vestre Snarud og side 758 Østre Snarud – Folketellingen 1865

2.    Lars, f. 7. desember 1815 Vestre Snarud, d. 3. februar 1816 Vestre Snarud.

3.    Lars, f. 14. august 1817 Vestre Snarud, d. 6. april 1820 Vestre Snarud.

4.    Eli, f. 13. januar 1820 Vestre Snarud, Furnes.

Hun giftet seg med Halvor Trondsen Virshoug. De emigrerte trolig til Amerika (Furnesboka).

5.    Peder, f. 8. februar 1823 Vestre Snarud, d. Stor Elvdal.

6.    Kristoffer, f. 28. januar 1826 Snarud.

Han giftet seg med Kari Andersdatter 7. desember 1848 Vang, f. 4. desember 1826 Vien (datter av Anders Andersen f. Sandvold Furnes og Mari Johansdatter f. Østre Kartomten).

7.    Mikkel, f. 1829 Vestre Snarud, d. 10. mai 1878 gift gårdbruker 49 år, begravet mai 1878 Furnes.

Han giftet seg med Ingeborg Pedersdatter 6. mai 1862 Furnes, f. 15. november 1833 Sør-Ihle, d. – (levde v FT 1910).

Se Furnesboka 1, s. 348 Lilleberg.

1822 – 1843
Halvor Olsen, f. 1786 Vestre Berg, Furnes (sønn av Ole Simensen F. Vestre Berg, Furnes og Siri Halvorsdatter lille Ihle), d. 9. november 1860 Berg, Vang. Han giftet seg med Mari Larsdatter 17. oktober 1815 Vang, f. 1795 Øvre Skråstad (datter av Lars Pedersen f. Øvre Skråstad og Lisbet Larsdatter f. Hafsal), d. 20. januar 1862 Vestre Ås, Vang, begravet 31.1.1862 Vang.

Barn:
1.    Ole, f. 19. juli 1816 Ajer, konfirmert 10. oktober 1830 Vang, Vestre Ås, d.?: var på Vestre Ås 1838 – 1845 og på Dalseng, ugift smed, logerende ved folketellingen 1865.

2.    Lars, f. 5. januar 1819 Ajer, d. 17. juni 1821 gårdmanns sønn 2.5 år Ajer, begravet 23.6.1821.        .

3.    Lisbet, f. 7. mars 1821 Ajer. Var på Vestre Ås 1838 - 1840 og i 1845 – det samme året flyttet hun til Kristiania.

4.    Lars, f. 25. desember 1822 Vestre Ås, døpt 12. januar 1823 Vang, d. 13. januar 1905 Gamlehjemmet, Vang.

Han giftet seg med Marte Olsdatter 23. april 1863 Furnes, f. 15. april 1835 Øver Gålås (datter av Ole Olsen og Marte Simensdatter f. Lille Ihle), døpt 31. mai 1835 Vang, d. 28. september 1891 Broberg under Opstad.

Forhold til Marte Pederdatter f. 2. august 1829 Hanum.

Vangsboka 4, s. 338 Grefenmoen.

Lars reiste til Kristiania 1841 for å gå i garvelæren.

Vangsboka 2, s. 293 Broberg under Opstad.

5.    Johannes, f. 21. januar 1827 Vestre Ås, døpt 7. mai 1827 Vang, konfirmert 3. oktober 1841 Vang - Vestre Ås.

Var på Vestre Ås 1844 – 1847.

6.    Erik Elias Halvorsen, f. 7. september 1833 Vestre Ås, døpt 20. oktober 1833 Vang, konfirmert 3. oktober 1847 Vang,

d. 25. mai 1902 Ugift Tommelstadeie, begravet 31. mai 1902 Vang. Var på Vestre Ås 1848 -1851. Var hos sin bror Lars på Broberg under Opstad ved folketellingen 1891.

Halvor var bruker på Vestre Ås i en lang periode, 1822 – 1843, deretter finner vi han som føderådsmann til 1859.

1843 -1846
Jens Kristoffersen, f. 3. november 1814 Furuberget (sønn av Kristoffer Halvorsen f. Hveberg og Gunnor Jensdatter), d. 3. april 1875 innerst 60 år Furuberget.
Han giftet seg 1. gang med Gønner Jørgensdatter 4. november 1842 Furnes, f. 29. mars 1815 Rud (datter av Jørgen Johannesen F. Rud og Ingeborg Jørgensdatter Lier), d. 6. august 1854 Furuberget.
Han giftet seg 2. gang med Syverine Nilsdatter 30. juni 1859 Ringsaker, f. 1813 Bangsberg, Ringsaker (datter av Nils Olsen Bangsberg, Ringsaker). Barnløst forhold.

Jens og Gønner fikk barna:
1.    Kristine, f. 19. januar 1844 Furuberget gård, d. 1903.

Hun giftet seg med Thore Mikkelsen i 1869, f. 7. juni 1838 Vestre Dobloug (sønn av Mikkel Olsen f. Vestre Dobloug og Anne Jensdatter f. Rye), d. 1918.

Se Furnes bygdebok 1, s. 717 Furuberget gård.

2.    Johan, f. 27. mars 1846 Furuberget, døpt 3. mai 1846 Furnes, d. 30. august 1846 barn 5 måneder Furuberget, begravet 8.9.1846.

3.    Johannes, f. 30. januar 1848 Furuberget.

Han giftet seg med Anne Mikkelsdatter 10. desember 1872 Furnes, f. 27. januar 1843 Vestre Dobloug (datter av Mikkel Olsen f. Vestre Dobloug og Anne Jensdatter f. Rye).

4.    Ingeborg, f. 16. mars 1850 Furuberget.

Hun giftet seg med Lars Mikkelsen 25. april 1876 Furnes, f. 9. juni 1850 Hov, Furnes (sønn av Mikkel Mikkelsen f. Børstad og Johanne Larsdatter fra Lille Ihle).

Se Furnes bygdebok 1, s. 490 Hov.

5.    Lars f. 1. juni 1852 Furuberget, d. 26. september 1883 Furuberget.

Jens kjøpte den sammenslåtte garden (Berg og Ås) i 1843 og solgte den videre etter 3 år til Ole Gulbrandsen Sæhlie.

Brukere på Berg

1760 - 1789
Kristen Alvsen, f. ca. 1725, d. 1789 Kristen Berg 64 år, begravet 18. mars 1789. Han giftet seg med Mette Larsdatter 21. oktober 1756 Vang, f. ca. 1725.

Barn:
1.    Siri, f. 1759 Slemsrud, Vang, døpt 29. juli 1759 Vang.

Hun giftet seg med Ole Eriksen 6. desember 1793 Vang, f. 1765 Østre Svenkerud (sønn av Erik Mikkelsen f. Østre Svenkerud og Berte Gudmundsdatter f. Romedal), døpt 4. april 1765 Vang.

2.    Anne, f. 1762 Berg, døpt 18. juli 1762 Vang.

3.    Lars Kristensen, f. 1767 Berg – se neste bruker.

1790 – ca. 1808
Lars Kristensen [Christensen], f. 1767 Berg, døpt 25. oktober 1767 Vang, d. 1808 Lars Kylstad 40 år, begravet 14. mai 1808. Han giftet seg med Gunnor [Gønner] Gulbrandsdatter oktober 1802 Vang, f. 1775 Bjørnerud (datter av Gulbrand Gulbrandsen f. Kirkeby, Furnes og Kari Larsdatter), døpt 3. september 1775 Furnes, d. 10. april 1843 føderådskone Stor Kylstad 68 år, begravet 20. april 1843 Furnes.
Gunnor ble gift på nytt 2. november 1818 med Anders Larsen fra Veldre, f. ca. 1785 d. 15. januar 1864.
Se Furnesboka 1, s. 580 Kylstad Store Østre.

Barn:
1.     Marte, f. 29. juni 1803 Berg, døpt 3. juli 1803 Vang, d. 1880 føderådsenke f. Berg, Vang,

begravet Furnes 1. juni 1880. Hun giftet seg med Peder Kristoffersen 11. oktober 1824, f. 1787 Søndre Jesnes (sønn av Kristoffer Larsen f. Søndre Jesnes og Inger Pedersdatter f. Nordre Ophus), døpt 27. desember 1787 Furnes, d. 5. september 1867 Furnes.

2..    Kristoffer, f. 27. april 1807 Berg, døpt 10. mai 1807 Vang, d. 17. august 1836 Furnes.

Han giftet seg med Sissel Simensdatter 5. november 1827 Furnes, f. 17. mai 1807 Lille Ihle (datter av Simen Olsen f. Vestre Berg, Furnes og Marte Knudsdatter f. Store Mørkved), d. 28. januar 1885 Furnes.

1808 - 1810
Jakob Larsen, f. 1755 Vestre Narmo (sønn av Lars Nilsen f. Vestre Narmo og Marte Jacobsdatter f. Svenkerud), d. 18. september 1832 78 år føderådsmann Ingeberg, begravet 28. september 1832 Furnes.
Han giftet seg med Pernille Jensdatter 4. januar 1799 Vang (begge på Hol i Furnes), f. 1769 Skramstadeie, Vang (datter av Jens Embretsen og Siri Kristoffersdatter f. Skramstadeie), konfirmert 1786 Farmeneie, Vang, d. 13. oktober 1854 føderådskvinne, bor på Ingeberg 85 år, begravet 23. oktober 1854 Vang.
Se Vangsboka 3, s. 160 Skramstadeie.

Barn:
1.    Lars, f. 26. september 1800 Gammelgård, døpt 5. oktober 1800 Furnes, d. 1800 barn Gammelgård 8 uker,

begravet 1. desember 1800.

2.    Dødfødt barn, f. Ajereie, f. 13. januar 1802 Ajereie, d. 1802 dødfødt barn.

Familien var på Gammelgård i Furnes etter at de giftet seg og fikk sitt første barn i 1800. I 1802 er de på Ajereie.
I 1808 til 1810 på Berg i Vang.
Videre finner vi dem på Stor Ingeberg 1810.

1810 - 1823
Ole Thoresen, f. 1777 Tomterødegarden (sønn av Thore Mikkelsen f. Kirkebyeie og Mari Olsdatter f. Røbak), døpt 15. juni 1777 Vang, d. 2. mars 1863 Østre Tomten, begravet 17. mars 1863 Vang.
Han giftet seg 1. gang med Gunnor Jensdatter 7. desember 1801 Vang, f. 1768 Gammelgård, Furnes (datter av Jens Nilsen og Anne), døpt 12. juni 1768 Vang, d. 9. juli 1820 gift gårdmannskone Berg, begravet 24. juli 1820.
Han giftet seg 2. gang med Marte Nilsdatter 13. desember 1820 Vang (hhv. enkemann/enke), f. 1767 Slemsrud (datter av Nils Pedersen Slemsrud og Kari Larsdatter), d. 1. mars 1850 Østre Tomten, Vang.

Marte var tidligere gift med Sjur [Sjurd] Håkensen f. 1750 på Velt Vindhol. De har datteren Gønner Sjursdatter f. 1809 på Velt Vindhol, men døde ca. 2 år gammel. Se Vangsboka 2, s. 257 Velt Vindhol.

Ole og Gunnor har barna:
1.    Niels, f. 21. september 1802 Øvre Løvlien, døpt 26.september 1802 Vang, konfirmert 1817 Vang Berg,

d. 7. april 1884 Østre Tomten, Vang. Han giftet seg med Eli Eriksdatter 26. januar 1847 Vang, f. 25. februar 1822 Greften (datter av Erik Andersen f. Svenkerud og Kari Syversdatter f. Nedre Slemsrud), døpt 31. mars 1822 Vang, d. 5. desember 1886 Østre Tomten, Vang.

2.    Thore, f. 1. oktober 1804 Øvre Løvlien, døpt 7. oktober 1804 Vang, konfirmert 1819 Vang, Berg.

Han giftet seg med Mari Olsdatter.

De fikk barnet Ingeborg Thoresdatter f. 7. februar 1826 Vestre Ås.

Hun døde en tid etter hjemmedåpen og ble begravet 15. februar 1826 Vang (barn 1 måned Vestre Ås).

Ole fikk skjøte på en part av Løvlien 14. desember 1801. Han solgte gardparten videre 1810 til Ole Andersen Tønset. Da flyttet Ole og familien til Berg i Vang og var der frem til 1823. Han kjøpte Østre Dystvoll i 1826 og hadde den frem til 1838, men brukte gården kun en kort tid selv. Står som bruker på Østre Tomten 1827.
Sønnen Nils tok over Østre Tomten i 1846.
Vangboka 5, s. 351 Østre Dystvoll.

1823 Berg tillegges Vestre Ås i 1823
Halvor Olsen, se nedenfor, eier av Vestre Ås, kjøpte nabogarden Berg av Ole Thoresen.

1825 - 1833 Forpakter
Bent Pedersen, f. 1793 Palerud (sønn av Peder Anderen f. Vestre Dufset og Kari Bentsdatter f. Palerud), døpt 3. mai 1793 Vang, d. 23. august 1867 Innerst 75 år Prestegardseie, begravet 31.8.1867 Vang. Han giftet seg med Lisbet Pedersdatter 10. juni 1824 Vang, f. 9. februar 1796 Karseteie (datter av Peder Larsen f. Østre Imerslund og Berte Arnesdatter f. Vartomten), døpt 14. februar 1796 Vang, d. 19. mars 1835 innerst kone 42 år Berg, begravet 28.3.1835.

Forhold til Marte Mikkelsdatter.
Forhold til Inge Simensdatter ukjent opprinnelse.

Bent og Lisbet fikk barna:
1.    Kristian, f. 8. september 1824 tvilling Nordre Stor Imerslundeie, døpt 3. oktober 1824 Vang,

d. 24. oktober 1902 Palerud, begravet 19.11.1902 Vang. Han giftet seg med Anne Kristoffersdatter Ingelsrud 29. desember 1851 Vang, f. 13. november 1824 Ingelsrud, Vang (datter av Kristoffer Halvorsen f. Ingelsrud og Kari Gulbrandsdatter), døpt 19. desember 1824 Vang, d. 8. april 1897 Palerud, begravet 24.4.1897 Vang.

2.    Peder, f. 8. september 1824 tvilling Stor Imerslundeie, døpt 3. oktober 1824 Vang,

d. 3. juni 1887 gift føderådsmann Nordre Svenkerud, begravet 15.6.1887. Han giftet seg med Inger Pedersdatter 7. april 1864 Vang, f. 30. juli 1829 Holter Karset (datter av Peder Larsen Ingebergeie og Pernille Mikkelsdatter Tønset), døpt 18. oktober 1829 Vang, d. 13. november 1887 føderådsenke Svenkerud, begravet 22.11.1887 Vang.

3.    Nils, f. 28. april 1828 Berg, døpt 16. juli 1828 Vang.

Han giftet seg med Gunild Kirstine Syversdatter 2. mai 1856 Hovind kirke Ullensaker, f. 1828 Søndre Gaarder, Asker.

4.    Pernille, f. 3. desember 1830 Berg, døpt 20. februar 1831 Vang, d. 3. juli 1900 ugift fattigslem Kvæka,

begravet 7. juli.1900 Vang.

Bent og Marte fikk sønnen:

Halvor Bentsen, f. 8. februar 1836 Stor Imerslundseie (foreldre ikke gift), døpt 13. mars 1836 Vang, d. 17. februar 1837 Stor Imerslundseie.

Bent og Inge fikk datteren:

Kristine Bentsdatter f. 24. oktober 1846 Stor Ingeberg (foreldre ikke gift) døpt 25. mars 1847 Vang, konfirmert 6. oktober 1861 Vang. Hun giftet seg med Elias Tollefsen 7. mai 1870 Vang, f. 8. februar 1844 Imerslundeie (sønn av Tollef Eriksen Brenden og Anne Kristoffersdatter), døpt 4.april 1844 Vang, d. 23. mai 1914 føderådsmann/gårdbruker Langengen, begravet 4. juni 1914 Vang.

1823 – 1843
Halvor Olsen, f. 1786 Vestre Berg, Furnes (sønn av Ole Simensen F. Vestre Berg, Furnes og Siri Halvorsdatter lille Ihle), d. 9. november 1866 Berg, Vang. Han giftet seg med Mari Larsdatter 17. oktober 1815 Vang, f. 1795 Øvre Skråstad (datter av Lars Pedersen f. Øvre Skråstad og Lisbet Larsdatter f. Hafsal), d. 20. januar 1862 Vestre Ås, Vang, begravet 31.1.1862 Vang.

Barn:
1.    Ole, f. 19. juli 1816 Ajer, konfirmert 10. oktober 1830 Vang, Vestre Ås,

d.?: var på Vestre Ås 1838 – 1845 og på Dalseng, ugift smed, logerende ved folketellingen 1865.

2.    Lars, f. 5. januar 1819 Ajer, d. 17. juni 1821 gårdmanns sønn 2.5 år Ajer, begravet 23.6.1821.        .

3.    Lisbet, f. 7. mars 1821 Ajer. Var på Vestre Ås 1838 - 1840 og i 1845 – det samme året flyttet hun til Kristiania.

4.    Lars, f. 25. desember 1822 Vestre Ås, døpt 12. januar 1823 Vang, d. 13. januar 1905 Gamlehjemmet, Vang.

Han giftet seg med Marte Olsdatter 23. april 1863 Furnes, f. 15. april 1835 Øver Gålås (datter av Ole Olsen og Marte Simensdatter f. Lille Ihle), døpt 31. mai 1835 Vang, d. 28. september 1891 Broberg under Opstad.

Forhold til Marte Pederdatter f. 2. august 1829 Hanum.

Vangsboka 4, s. 338 Grefenmoen.

Lars reiste til Kristiania 1841 for å gå i garvelæren.

Vangsboka 2, s. 293 Broberg under Opstad.

5.    Johannes, f. 21. januar 1827 Vestre Ås, døpt 7. mai 1827 Vang, konfirmert 3. oktober 1841 Vang - Vestre Ås.

Var på Vestre Ås 1844 – 1847.

6.    Erik Elias, f. 7. september 1833 Vestre Ås, døpt 20. oktober 1833 Vang, konfirmert 3. oktober 1847 Vang,

d. 25. mai 1902 Ugift Tommelstadeie, begravet 31. mai 1902 Vang. Var på Vestre Ås 1848 -1851. Var hos sin bror Lars på Broberg under Opstad ved folketellingen 1891.

Halvor var bruker på Vestre Ås og Berg i en lang periode, fram til 1843, deretter finner vi han som føderådsmann til 1859.

1843 -1846
Jens Kristoffersen, f. 3. november 1814 Furuberget (sønn av Kristoffer Halvorsen f. Hveberg og Gunnor Jensdatter), d. 3. april 1875 innerst 60 år Furuberget.
Han giftet seg 1. gang med Gønner Jørgensdatter 4. november 1842 Furnes, f. 29. mars 1815 Rud (datter av Jørgen Johannesen F. Rud og Ingeborg Jørgensdatter Lier), d. 6. august 1854 Furuberget.
Han giftet seg 2. gang med Syverine Nilsdatter 30. juni 1859 Ringsaker, f. 1813 Bangsberg, Ringsaker (datter av Nils Olsen Bangsberg, Ringsaker). Barnløst forhold.

Jens og Gønner fikk barna:
1.    Kristine, f. 19. januar 1844 Furuberget gård, d. 1903.

Hun giftet seg med Thore Mikkelsen i 1869, f. 7. juni 1838 Vestre Dobloug (sønn av Mikkel Olsen f. Vestre Dobloug og Anne Jensdatter f. Rye), d. 1918.

Se Furnes bygdebok 1, s. 717 Furuberget gård.

2.    Johan, f. 27. mars 1846 Furuberget, døpt 3. mai 1846 Furnes, d. 30. august 1846 barn 5 måneder Furuberget, begravet 8.9.1846.

3.    Johannes, f. 30. januar 1848 Furuberget.

Han giftet seg med Anne Mikkelsdatter 10. desember 1872 Furnes, f. 27. januar 1843 Vestre Dobloug (datter av Mikkel Olsen f. Vestre Dobloug og Anne Jensdatter f. Rye).

4.    Ingeborg, f. 16. mars 1850 Furuberget.

Hun giftet seg med Lars Mikkelsen 25. april 1876 Furnes, f. 9. juni 1850 Hov, Furnes (sønn av Mikkel Mikkelsen f. Børstad og Johanne Larsdatter fra Lille Ihle).

Se Furnes bygdebok 1, s. 490 Hov.

5.    Lars f. 1. juni 1852 Furuberget, d. 26. september 1583 Furuberget.

Jens kjøpte den sammenslåtte garden (Berg og Ås) i 1843 og solgte den videre etter 3 år til Ole Gulbrandsen Sæhlie.

1846 Vestre Ås og Berg blir en del av familien Sæhlies eiendommer

Vestre Ås

1850 – 1855 – Forpakter
Nils Jakobsen, f. 28. august 1802 Østre Dystvolleie (sønn av Jacob Nielsen f. Østre Dystvoll og Marte Nielsdatter), døpt 5. september 1802 Vang, d. 22. august 1887 husmann Skogsrud under Vang prestegard, begravet 30.8.1887 Vang. 

Han giftet seg 1. gang med Dorte Johannesdatter 21. april 1829 Vang, f. 9. november 1805 Hammereie (datter av Johannes Johansen og Astri Andersdatter), døpt 17. november 1805 Furnes, konfirmert 1820 Dufset, d. 20. mai 1855 gårdbruker kone 49 år Vestre Ås, begravet 5. juni 1855.
Han giftet seg 2. gang med Marte Larsdatter 13. juni 1858 Vang - han enkemann, f. 3. desember 1813 Stor Ingvoldstad (datter av Lars Ansteensen Gålåseie og Anne Andersdatter Stor Ingvoldstadeie), døpt 1. januar 1814 Vang, konfirmert 12. oktober 1828 Ingvoldstadeie, d. 4. februar 1900 fattigslem enke Skogsrud/Nordby.

Vi har ikke funnet barn i ekteskapet med Marte.

Nils og Dorte fikk barna:
1.    Johanne, f. 28. oktober 1834 Strandvik, døpt 9. november 1834 Vang, konfirmert 30. september 1849 Torshoveie,

d. 26. september 1880 husmannskone Øvre Skråstadeie 46 år, begravet 10.oktober 1880 Vang.

Hun giftet seg med Simen Olsen 7. april 1856 Vang, f. 11. august 1830 Pinnerudeie (sønn av Ole Olsen Pinnerudeie og Berte Olsdatter), døpt 5. september 1830 Furnes, konfirmert 28. september 1845 Nordre Melby, d. 19. april 1899 Jevne, forhenværende selveier f. 1830, begravet 26. april 1899 Vang.

Johanne var på Vestre Ås med familien 1750 og til hun giftet seg 1756.

2.    Agnete, f. 3. september 1838 Hammereie, døpt 7. oktober 1838 Vang, konfirmert 3. oktober 1852 Hammereie, Vang.

Nils var forpakter på Vestre Ås 1850 – 1855. Han er på Stav som enkemann da han gifter seg på nytt i 1858. Fra folketellingen 1865 finner vi han som husmann på Skogsrud under Vang prestegard og til han dør 1887. Hans kone Marte er på samme sted til hun dør 1900.

Ca. 1856 – 1857 – Forpakter
Jakob Jenssen (kilde: langlisten til Stensrud)

1859 – 1875 – Forpakter
Mikkel Eriksen, f. 5. september 1819 Hesthagen under Prestgarden (sønn av Erik Larsen f. Hesthagen og Mari Børresdatter Akershagen), konfirmert 6. oktober 1833 Prestegardseie, Vang, d. 2. desember 1897 føderådsmann Myrsbakken, begravet 11. desember 1897 Vang. Han giftet seg med Berte Larsdatter 10. januar 1845 Vang, f. 22. mai 1821 Pinnerudeie (datter av Lars Larsen og Siri Halvorsdatter Østre), d. 23. september 1903 Myrsbakken, begravet 3.10.1903 Vang.

Barn:
1.    Erik, f. 10. desember 1845 Freberg, døpt 28. desember 1845 Furnes, d. 30. oktober 1929 enkemann Ås,

begravet 26. oktober 1929 (Erik Martinsen Ås). Han giftet seg med Pernille Pedersdatter 9. oktober 1864 Vang, f. 14. april 1839 Slemsrudeie (datter av Peder Poulsen f. Helgøya og Kari Andersdatter f. Svenkerud), døpt 9. juni 1839 Vang, d. 10. november 1918 (Pernille Ås), begravet 14.11.1918 Vang.

Forhold til Marte Andersdatter, f. 1. februar 1865 Gjørsli (datter av Anders Larsen f. Gjørsli og Marte Larsdatter f. Dalseng), d. 6. april 1928 begravet 14. april 1928 - ugift.

2.    Lars, f. 17. juni 1848 Vikerøderåden, Furnes, d. 25. september 1920.

Han giftet seg med Johanne Andersdatter 14. mai 1877 Vang, f. 20. februar 1853 Gjørsli, Vang (datter av Anders Larsen f. Gjørsli og Marte Larsdatter f. Dalseng), d. 15. september 1929 Kvinne Myhr, begravet 23. september 1929 Vang.

3.    Marie, f. 21. juli 1850 Vikerødegården.

Hun giftet seg med Johannes Olsen 10. desember 1877 Vang, f. 14. september 1849 Tomtereie, Vang (sønn av Ole Olsen f. Palerud og Marthe Olsdatter f. Syljeset).

4.    Syverine, f. 20. mars 1856 Bjørnerudeie, Furnes, døpt 27. april 1856 Furnes, d. 24. juli 1935 Skogsbryn.

Hun giftet seg med Olaus Olsen 28. mars 1882 Vang, f. 13. desember 1852 Tomtereie (sønn av Ole Olsen f. Palerud og Marthe Olsdatter f. Syljeset), døpt 16. januar 1853 Vang, d. 17. oktober 1937 Skogsbryn.

I langlisten til Stensrud fra 1859 nevnes Mikkel som bonde, forpakter, husmann.
Ved folketellingen 1875 «Husfader og Gaardbr Lodbruger Forpagter» og med kone og 3 barn hjemme. Barnebarnet Marie bor også her.

1876 – 1880 – Forpakter
Gudbrand Henriksen, f. 19. juni 1842 Store Ingvoldstadeie (sønn av Henrik Gulbrandsen f. Ougeie og Lisbet Eriksdatter f. Brenna), døpt 31. juli 1842 Vang, d. 12. juni 1933 Vang. Han giftet seg med Anne Mikkelsdatter 3. januar 1873 Vang (han sersjant på Sælid), f. 10. juni 1846 Østre Kartomten (datter av Mikkel Pedersen f. Grubhol og Lisbet Pedersdatter f. Nordre Røset), d. 12. juni 1929 Vang.

Barn:
1.    Hans, f. 3. november 1872, foreldre ikke gift, Østre Kartomten - foreldre gift 3. januar 1873,

døpt 5. januar 1873 Vang, konfirmert 17. april 1887 Vang - Skålerudengen, d. 31. mai 1960 Oslo.

Han giftet seg med Anne Karoline Andersen 27. juni 1903 Grønland kirke Kristiania, f. 24. august 1880 Kristiania, d. 1968 Oslo.

2.    Martin, f. 5. desember 1874 Flagstadbroen?, døpt 10. januar 1875 Vang,

konfirmert 13. april 1890 Vang (Skålerudengen), d. 7. januar 1959 Stavanger. Han giftet seg med Lava Amilie Borge, f. 31. august 1874 Stokke, d. 31. desember 1940.

3.    Lars, f. 27. desember 1876 Vestre Ås ?, d. 9. januar 1877 Vestre Ås.

4.    Lise, f. 4. desember 1877 Vestre Ås, døpt 23. desember 1877 Vang.

Hun giftet seg med Martin Martiussen 29. august 1905, f. 28. mars 1876 Østhagen, Elverum.

5.    Laurits, f. 2. desember 1879 Vestre Ås, døpt 1. januar 1880 Vang, d. 1952 Larvik.

6.    Anton, f. 23. mai 1882 Skålerudengen, døpt 13. august 1882 Vang, konfirmert 25. april 1897 Vang (Skålerudengen),

d. 10. mai 1969 Oslo. Han giftet seg 1. gang med Ragnild Helene, f. 15. juni 1881, d. 26. desember 1934.

Han giftet seg 2. gang med Asta, f. 11. mars 1893, d. 20. september 1975.

7.    Gunda, f. 3. juli 1885 Skålerudenga, døpt 30. august 1885 Vang, d. 23. september 1931 Oslo, ugift.

8.    Kristian, f. 13. juli 1888 Skålerudenga, døpt 13. mai 1885 Vang, d. 20. mars 1890 Vang.

Se Vangsboka 5, s. 613/614 Skålerudenga.
Gudbrand, kona og de to yngste barna var på Østre Kartomten hos sine svigerforeldre ved folketellingen 1875.
Gudbrand var på Vestre Ås, sannsynligvis fra 1876. Han var forpakter på samme sted 1880.
Gudbrand var potetmåler på Sælid spritbrenneri hos Andreas Sæhlie.

Berg
Etter ca. 1864: Andreas Olsen Sæhlie på Sælid overtar begge gardene, og fra nå av blir Berg brukt av forpaktere og dels som husmannsplass.

1862 – ca. 1866 (forpakter på Berg 1862-1864/husmann under Sælid 1864 – ca.1866)
Hans Johannessen, f. 14. juli 1825 Syljeseteie (sønn av Johannes Larsen Dalseng, Veldre og Helvik Eriksdatter Markestad), konfirmert 3. oktober 1841 Syljeseteie, Vang, d. 11. august 1888 gårdbruker enkemann Skaalsveen, begravet 22. august 1888 Furnes.
Han giftet seg med Kari Olsdatter 27. desember 1860 Vang, f. 17. januar 1824 Østre Holseie – far gift mann og foreldrene hadde også et barn sammen tidligere - (datter av Ole Hansen f. Søndre Aurdal, Valdres og Pernille Kristoffersen Østre Holeie?), konfirmert 6. oktober 1839 Kvækeneie, Vang, d. 7. april 1888 kone Skaalsveen, begravet 19. april 1888 Furnes.

Barn:
1.    Johannes, f. 19. desember 1861 Sæhlie eie.

Han giftet seg med Syverine Andersdatter 11. juni 1890 Furnes, f. 11. juli 1863 Nedre Skråstadeie (datter av Andreas Sørensen f. Frognereie og Olea Johansdatter Rye).

Johannes og Syverine hadde 10 barn.

2.    Olaus, f. 14. november 1863 Berg, Vang, konfirmert 6. oktober 1878 Vang,

d. 12. september 1938 ugift pensjonist Gjørsli, begravet 21. september 1938 Vang.

Ved FT1910 finner vi Olaus som sykevokter på Gaustad sykehus. Ved FT 1920 er han pensjonist fra Statens pensjonskasse og bosatt på Lier i Veståsen.

Familien er på Sæhlideie da sønnen Johannes blir født. Dette er trolig på Berg som da var kjøpt av Ole Sæhlie.
Da sønnen Olaus blir født 1863 står Hans oppført som forpakter. I 1865 og 1866 er han husmann.
Ved FT 1875 er familien på Skaalsveen, Furnes. Når de kom dit kjenner vi ikke til, men både Hans og Kari dør der.

Ca. 1870 – 1879 (husmann)
Anders Jørgensen, f. 21. april 1812 Sagbakken, Løten (sønn av Jørgen Pedersen Sagbakken, Løten og Kari Arnesdatter Sagbakken, Løten), konfirmert 1827 Hvidholen, Løten, d. 5. september 1888 enkemann Gjørslieie, begravet 15.9.1888 Vang.
Han giftet seg med Berte Olsdatter 17. mai 1845 Vang, f. 24. februar 1825 Flagstadeie (datter av Ole Jensen Østre Flagstadeie og Oliv Mikkelsdatter Flagstad), d. 18. november 1876 husmannskone 54 år Berg, Vang, begravet 28. november 1876 Vang.

Barn:
1.    Olea, f. 12. juni 1845 Svenkerudtangen, Vang, konfirmert 2. oktober 1859 Vang, d. 2. mars 1920, begravet 10. mars 1920 Vang.

Hun giftet seg med Johannes Andersen 22. januar 1870 Vang, f. 31. januar 1849 Stor Imerslund (sønn av Anders Johansen Mitre Dufset og Inge Andersdatter Sandvoldeie), konfirmert 4. oktober 1863 Vang, d. 8. oktober 1916, begravet 21. oktober 1916 Vang.

2.    Karen, f. 1. januar 1847, døpt 21. mars 1847 Vang, d. 3. februar 1849 innerstdatter 2 år (Løvlien?), begravet 11.2.1849 Vang.

3.    Andreas, f. 2. desember 1848 Øvre Løvlien, døpt 31. desember 1848 Vang, konfirmert 4. oktober 1863 Vang,

d. 24. august 1928 enkemann, begravet 1.9.1928 Elverum. Han giftet seg med Berte Gulbrandsdatter 29. desember 1873 Elverum, f. 22. februar 1844 Elverum (datter av Gulbrand Olsen Slettengen, Elverum og Anne Enoksdatter Slettengen, Elverum), døpt 3. mai 1844 Elverum.

4.    Ole, f. 25. oktober 1850 Dalsengeie, døpt 29. desember 1850 Vang, konfirmert 27. september 1868 Jesen, Vang,

d. 9. februar 1879 ugift Sannerud Amtsykehus, begravet 16. februar 1879 Vang.

5.    Johanne, f. 25. desember 1852 Svenkerud, døpt 6. februar 1853 Vang, d. 29. april 1869 innerstdatter Jesen 15 år,

begravet 9. mai 1869 Vang.

6.    Kristian, f. 25. oktober 1854 Østre Svenkerud, døpt 21. januar 1855 Vang, konfirmert 1. oktober 1871 Skålsveen, Vang,

d. 9. februar 1879 ugift, begravet 16. februar 1879 Vang.

7.    Birgitte, f. 5. juli 1856 Jesen, døpt 3. august 1856 Vang, d. 28. desember 1856 barn Jesen 1/2 år, begravet 5. januar 1857 Vang.

8.    Andrea, f. 15. september 1858 Jesen, død før kirkedåp, d. 26. september 1858 barn 11 dager Jesen.

9.    Karen, f. 16. september 1859 Jesen, døpt 6. november 1859 Vang, d. 13. april 1936 ugift Lille Tøyen sykehjem, Oslo.

10.  Anders, f. 21. februar 1863 Jesen, d. 26. august 1867 Innerstbarn Jesen 4 år, begravet 1. september 1867 Vang.

11.  Inge, f. 12. oktober 1866 Jesen, døpt 30. desember 1866 Vang, d. 24. august 1867 innerstbarn Jesen 3/4 år begravet 1. september1867.

Anders står i langlisten til Stensrud som husmann 1870. Han var forpakter/gårdbruker på Berg ved FT 1875.

Datteren Karen bodde da hjemme og hjalp sine foreldre. De bodde også på Berg da kona Berte døde i november 1876. Da er hun benevnt som husmannskone.

1878 – ca. 1917 (husmann)
Johannes Andersen, f. Stor Imerslund, f. 31. januar 1849 Stor Imerslund (sønn av Anders Johansen f. Hammereie og Inge Andersdatter f. Sandvoll), konfirmert 4. oktober 1863 Vang, d. 8. oktober 1916 Husmann Berg av Skjeset, begravet 21. oktober 1916 Vang.
Han giftet seg med Olea Andersdatter 22. januar 1870 Vang, f. 12. juni 1845 Svenkerudtangen, Vang (datter av Anders Jørgensen f. Løten og Berte Olsdatter f. Østre Flagstadeie), konfirmert 2. oktober 1859 Vang, d. 2. mars 1920, begravet 10. mars 1920 Vang.

Barn:
1.    Andreas,  f. 17. februar 1870 Flagstadeie, Vang, konfirmert 5. oktober 1884 Vang Berg u Sæhlie, d. juni 1958.

Han giftet seg med Lina Evensdatter Kvækeneie (han dagarbeider Berg), 14. januar 1890 Vang, f. 1864 Kvækeneie (datter av Even Jensen Oug-eie og Karen Larsdatter Kvæken), d. 17. oktober 1936 Lunde Haraldstad, Vang.

2.    Berte, f. 28. juli 1872 Guttebergeie, Vang, konfirmert 18. april 1888 Berg, Vang.

3.    Johannes, f. 13. august 1875 Gutteberg, Vang, konfirmert 30. april 1890 Berg,

d. 13. november 1897 ugift sjømann født 1875, Cottage Hospital, Brixham, England.

4.    Agnete, f. 7. desember 1878 Berg.

Hun giftet seg med Hans Olsen 19. oktober 1901 Vang, f. 17. januar 1876 Vikerødegarden (sønn av Ole Pedersen f. Tomtereie og Olia Sørensdatter f. Ålstadeie).

5.    Johanne, f. 7. mai 1881 Berg, Vang. Hun giftet seg med Ole Antonsen, f. Eidsvoll 23. mars 1881.

6.    Olaus, f. 25. september 1883 Berg.

Han giftet seg med Julie Johnsdatter 5. november 1905 Romedal, f. 19. juni 1882 Romedal (datter av John Gulbrandsen Muset, Vallset og Kristine Johnsdatter Muset, Vallset), d. 9. september 1941 Hamar.

7.    Johan, f. 16. juni 1886 Vestre Berg av Sæhlid.

Han giftet seg med Lisbet Pedersdatter 15. november 1914, f. 3. mars 1889 Mørkvedeie, Furnes (datter av Peder Johansen f. Ingelsrud og Oline Hansdatter f. Jevanordeie), døpt 5, mai 1889 Furnes, konfirmert 17. april 1904 Furnes Maurudeie.

Vi har funnet ett barn og da bor familien i Oslo:

Barn:

John Odvar Johansen, f. 25. august 1815 i Oslo.

Johannes står som husmann på Berg da hans datter Agnete blir døpt 2. mars 1879. De er på Berg også da de påfølgende 3 barn blir døpt frem til 1886. Så ser vi at sønnen Andreas gifter seg 1890 mens han bor hjemme på Berg.
Johannes og kona Olea blir der helt til Johannes dør 1916. Da flytter Olea og dør et annet sted – se ovenfor.

Anders Andersson skriver bl.a. om Johannes: «Maltgjærer ved Brenderi, forpakter og bruker av litt jord».

Johannes er bror til Martinus f. 1857 og som tok navnet Berg bodde på Lierhagen/Lillehagen.

1918 – ca. 1930 (husmann)
Anton Kristiansen, f. 15. juli 1863 Storehagen, Romedal (sønn av Marte Andersdatter, Løten og Christian Jonsen Lundseie, Romedal), døpt 9. august 1863 Romedal, d. 15. oktober 1943 enkemann – Anton Sandbakken, Vang.
Han giftet seg med Eli Pedersdatter 10. mars 1889 Vang, f. 28. juli 1852 Ilsethagen (datter av Peder Olsen f. Hommelstadeie og Siri Nilsdatter f. Tomtereie), døpt 24. oktober 1852 Vang, d. 15. november 1937 gift kvinne Eli Sandbakken, Vang.

Eli hadde et forhold til Kristian Hansen f.1855 Imerslundeie før hun giftet seg.

Barn:
1.    Pauline, f. 23. desember 1887 (foreldre senere gift), døpt 6. mai 1888 Vang, d. 23. juni 1968 Pauline Holtet, Elverum.

Hun giftet seg med Per Pauli Pedersen 13. mai 1918 Vang (hun på Berg u Østre Skjeset), f. 7. september 1890 Holtet, Elverum (sønn av Peder Larsen, Elverum og Anna Johnsdatter, Elverum), døpt 1. januar 1891 Elverum, d. 4. desember 1976 Per Pauli Holtet, Elverum.     

2.    Kristian. f. 17. november 1890 Stor Oppsaleie, døpt 4. januar 1891 Vang, d. 9. juni 1967 Vang.

Forhold til Johanne Larsen, f. 24. september 1887 Rabstadeie (datter av Lars Pedersen Gihle eie og Berte Johansdatter Opstadeie – ikke gift), døpt 15. januar 1888 Vang. Han giftet seg med Gina Paulsberg, 25. mars 1913 Vang, f. 18. desember 1885 Opstadeie (datter av Paul Pedersen f. Østre Hårstadeie og Oline Pedersdatter f. Imerslundeie), døpt 31. januar 1886 Vang, d. 3. februar 1973.     

3.    Maren, f. 16. mai 1895 Vestre Tomteneie, døpt 21. juli 1895 Vang, d. 7. april 1956 Vang.

Forhold til Harald Polmarsen, f. 1893 Kvarberg.

Hun giftet seg med Olaf Olavssen Vestlie, Helgøya, f. 1887.

Ved folketellingen 1920 er det 6 familier på Østre Skjeset. En av disse (fam. 3) er Kristian Sandbakken og Eli Sandbakken. Vi er sikre på at dette er Anton og Eli siden fødselsdata stemmer på begge to. Videre ser vi også at deres datter Pauline bor på Berg under Østre Skjeset da hun gifter seg 1918.
Anton står som «gift husmann, fru Sæhlie»
Se også Vangsboka 4, s. 217 Øvre Sandbakken.

Ola Sæhlie (f. 1950): I farfars kontobok står Anton Berg oppført i 1928/29 med lønn for skogsarbeide med siste utbetaling 15. mars 1929.

1930 – 1963
Martin Teodorsen Magnussen, f. 23. november 1908 Dalfarmenstua (sønn av Theodor Magnussen f. Greftenmoen og Anne Nilsdatatter f. Lille Hubredeie), døpt 21. februar 1908 Vang, konfirmert 2. april 1923 Skjesethagen, Vang, d. 12. januar 1962 Berg, begravet 1962 Øvre Vang. 
Han giftet seg med Eline Olsdatter 17. november 1929 Vang, f. 23. april 1910 Nordli av Gran (datter av Ole Olsen f. Vikerødegården og Agnete Andersdatter f. Saugsvea, Farmen), døpt 12. juni 1910 Vang, d. 25. juli 2004, begravet 3. august 2004 Vang.

Barn:
1.  Aslaug, f. 15. januar 1930 – se neste eier.

2.  Oddbjørg, f. 20. mars 1932 Berg av Skjeset, døpt 15. mai 1932 Vang. Hun giftet seg med Alf Bjørnbakken.

Barn:

1.    Arnfinn, f. 1957 Vang

2.    Åge Willy, f. 1961 Vang

Martin flyttet til Berg, trolig i 1930, etter at kona hadde født deres første barn Aslaug.

Martin kjøpte Berg i 1935 (1946 tilføyet noe jord), se Berg som egen matrikulert eiendom, Berg søndre (Vang 41/2).

1963 - 2005
Aslaug Martinsen , f. 15. januar 1930 Nordli av Gran, døpt 9. mars 1930 Vang, d. 29. desember 2023 Hamar.  Hun giftet seg med Bjarne Ingvaldsen Iversen 22. oktober 1949 Vang, f. 13. oktober 1921 Ringsaker (sønn av Ingvald Iversen Ringsaker og Julie Olsdatter Ringsaker), d. 11. januar 1991 Hamar.

Barn:
1. Steinar, f. 9. august 1950 Vang, døpt 12. november 1950 Vang. 

Han giftet seg med Berit Granli, 1970 i Ottestad, f. 1949.

2. Reidun, f. 28. april 1953 Vang, d. 18. april 2022 Reidun Cederberg.

Hun giftet seg med Gustav Cederberg, 1974 i Vang, f. 1951 Nodeland

Bjarne dør 1991 og Aslaug blir på Berg inntil hun flytter til Hamar og selger til Kjell Andersen i 2005.
Se også Berg søndre Berg søndre.

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Vestre Ås og Berg: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

Den første husmannsfamilien vi hører om på Vestre Ås ble registrert i folketellingen 1801. Vi er gjennom folketellingene blitt kjent med familiene som bodde på plassene Aasbakken og Hestsveen (begge innført med navnet «Aaseie» i 1865-tellingen). Husmannsfamilien i 1801 bodde sannsynligvis i Aasbakken, siden Hestsveen ble etablert i 1825.

Navnet Aasbakken er også brukt på en plass under Østre Aas og må ikke forveksles med plassen under Vestre Aas.  

Hestsveen

Åsbakken

Berg nordre

Andre personer som har hatt tilknytning til Vestre Ås

Her er en liste over personer som har hatt tilknytning til Vestre Ås uten at selve boplassen er kjent. Opplysningene er hentet fra kirkebøker, folketellinger og fra langlisten* utarbeidet av Odd Stensrud for perioden 1816 – 1883, også fra Anders Andersons dokument. Se listen: Andre personer som har hatt tilknytning til Vestre Ås.

Sætrer

Berg
1669  Berg hadde sæterrett på Måseteren fra 1669.
1669 Engen ganske Ringe, udrast til Almenningen Maasetter berettiget (rett til beite).
1723 Seterhamn måtelig.

Vestre Aas
Ca. 1822
I panteregisteret ser vi at Halvor Olsen på Vestre Ås og Jens Christophersen på Øvre Kirkeby gjorde et makeskifte av gardenes sætrer. År og dato er ikke innført.

Halvor og Jens hadde makeskiftet sæter i Måsætra mot sæter i Nybu, som tidligere hadde fulgt Kirkeby øvre (Peder Christophersen). I Måsætra var det ubrukbare hus, så sætra ble taksert for 12 spd. Men den sæter som Peder hadde tilbyttet seg, var bedre i bonitet. Sønnen Ola fraskrev seg odelsretten.

Kilder

• Gardsmappe for Vestre Ås og Berg. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl.a. med kildehenvisninger til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m. 
• Langlisten*: Bygdebokforfatter Odd Stensrud, som skrev de tre første bindene av Vangsboka, utarbeidet en liste over alle som bodde på hver gard for perioden 1816 -1883. Når vi henviser til denne lista, kaller vi den for «langlista». Her finner vi bl.a. hvilke arbeidsoppgaver den enkelte hadde, bosted, status og hvilke år vedkommende hadde jobbet på garden.
• Stensrud utarbeidet også et kortkartotek med navn på familiemedlemmer som kan gi opplysninger utover langlistene.  
• Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen. Manuskript gitt i gave til Vang historielag.