Vestre Disen (Vang gnr. 3)

Vestre Disen
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	3
Type:	Matrikkelgard

Vestre Disen var en matrikkelgard (gnr. 3) i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Gardseiendommen er i dag en del av Hamars sentrumsområde og helt utparsellert. Allerede i 1903 var det 63 bruksnummer under Vestre Disen. Garden har gitt navn til vegene Disen alle, Disen torg og Disenstrandvegen.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Garder i Hamar med opprinnelige grenser

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske gaardnavne følgende om navnet Disen.

3. Disen vestre. Udt. di`sen. ― Diisenn 1578. Diisenn 1604. 1/1, 1/1. Laa senere lenge under Aaker GN. 7. *Disin, sms. med vin. 1ste Led kan ikke være Kvindenavnet Dis, da vin i intet Tilfælde sikkert kan paavises sms. med et Personnavn; det kan da ikke være andet end dis, Gudinde, og Gaarden maa antages i hedensk Tid at have staaet i noget Forhold til Gudindernes eller en Gudindes Dyrkelse. Navnet findes ogsaa i Aker, i Nes Rom. (den nuv. Præstegaard), i S. Odalen og i Modum. ― Østre Disen er gaaet ind under den følgende Gaard.

Gardshistorie

Video

TV-Øst og Per-Øivind Sandberg i samarbeid med Ole Elias Holck har laget en videopresentasjon av Disen gårds historie.

Storgårder i Innlandet - Disen (YouTube).

Historien som er beskrevet her, og som også er grunnlaget for videoen foran, bygger på en foredragsserie "Nabolaget" som Per-Øivind Sandberg har holdt. Disse foredragene er også utgitt som bok. Foredraget gjengis her:

"Disen – to nedbygde gamle gårder som ble en bydel i Hamar.

Først litt om gårdsnavnet Disen, et eiendomsnavn man finner mange steder i Norge, bl.a. i Odalen, på Modum og i Oslo. Gårdsnavnet tilhører den gruppe eiendommer som ble etablert i tidlig vikingtid, en gang mellom år 700 og 900 e.Kr. Navnet er sammensatt av de to gammelnorske grunnordene dis og vin; dis betyr gudinne og vin betyr et åpent engstykke. Dette stedet var altså den åpne sletta hvor våre forfedre dyrket sine fruktbarhetsguder Frøy og Frøya av gudeslekten vanene. I førkristen tid skjedde gudsdyrkingen under åpen himmel på steder man omtalte som Lund, Ve (varg i veum) eller som her på Disen.

Vikingetidens guder, Tor, Ty, Odin og Frigg av gudeslekten æsene, dyrket man i hov, (Torshov). Kirker kom først med kristendommen.

I dag regner man jo Disen som en bydel orientert mot byens sentrum, altså vestover, men i historisk tid har Disen hele tiden vært vendt østover og utgjorde et område av

den gamle sentralgården på Hedemarken, nemlig høvdingsetet Åker. Disen ble for øvrig ca. år 1600 delt i to, østre og vestre Disen, begge tilhørte eieren av

Åker gård. Åker er av tidligere forskere omtalt som urgården her på østsiden av Mjøsa, dvs. der hvor det først ble fast bosetning og hvor den germanske

folkestammen heinene slo seg ned og ble værende. Allerede i bronsealderen, 500 f.Kr. ble det dyrket korn i dette området og vi finner en mengde fornfunn

her, bl.a. på Elvsholmen. Helt til tidlig på 1700-tallet var Disengårdene underlagt Åker gård og var fra 1152 i Hamarbiskopenes eie frem til reformasjonen i 1537 da den katolske

kirkes gods ble beslaglagt av den lutherske kongen i Danmark-Norge. Den som da bodde på Disen og drev eiendommen for kongen, var en kar som het Byrger,

trolig en svenske.

I 1570 ga imidlertid kongen Åker med Disen til landoberst Mogens Svale i forlening for at Mogens Svale skulle, med Åker som bosted, ha

ansvaret for et aktiv grenseforsvar mot arvefienden Sverige. Disen var da en stor eiendom, en såkalt fullgård (dvs. betalte full skatt) som altså litt seinere ble

delt i to fullgårder som hver hadde en landskyld, dvs. årlig leie på 6 huder og 6 bismerpund smør. Dette innebar at det ble holdt en meget stor

krøtterbesetning på de to Disen-gårdene da leieavgiftene til kongen ble betalt med krøtterproduktene, smør og huder. Det er da også interessant å merke seg

at det ble drevet med ku av Erik Berthelsen som eier av en av Disen-gårdene helt frem til 1980-årene.

I perioden 1570-1712 var det tyske militære adelsmenn som hadde inntektene av Disengårdene som ble drevet av norske leilendingsbønder. Den norske

leilendingen som tidlig på 1700-tallet drev Disen vestre og senere kjøpte denne gården, må ha vært en velstående person. Han fikk nemlig ei kraftig bot fordi

han hadde overtrådt bestemmelse om at et bryllup bare skulle vare tre dager, men de hadde turet bryllup på Disen vestre nesten ei hel uke, noe som ble

påtalt av stedets sokneprest som nærmeste nabo.

I 1712 ble begge Disengårdene solgt på auksjon for et meget høyt beløp til de leilendingene som hadde drevet eiendommene som nå ble selveiere. Dermed kom de to Disengårdene sosialt på linje med de andre bondegårdene i Vangsbygda. Begge Disengårdene var på grunn av sin beliggenhet ved Mjøsa av de beste eiendommene i prestegjeldet, bl.a. med rettigheter til de verdifulle sandmengder som kan hentes ved lavvann i Mjøsa. Det var tette familiære forhold mellom gårdbrukerslektene rundt Åkersvika og de andre store gårdene i nedre Vang på 17-1800-tallet. Det var ofte, nesten automatiske giftemål mellom ungfolka på Disen og andre storgårder i bygda, bl.a. på Flagstad, Sælid, Ålstad og Imerslund. Det gamle ordtaket her på flatbygdene: at man giftet seg etter skyldmarka, oppsto trolig her, dvs. man giftet seg med en person hvis familie hadde like stor gard som sin egen familie. Man blandet seg ikke unødig med folk under sin stand, må vite. Disenfolket hørte derfor til den kretsen som man kan kalle bondearistokratiet på Hedemarken som tidlig drev med et salgsjordbruk av korn og brennevin på Rørosmarkedet og ervervet seg stor rikdom. Et annet tiltak i dette økonomiske entreprenørskapet var tiltaket Disen Teglverk som ble etablert av eierne på Sælid og Disen da det ble kjent at det skulle bygges en by på østsiden av Mjøsa. Dette teglverket tjente gode penger i 1850-årene på den store byggevirksomheten i det nyanlagte Hamar.

Disen – en bydel i Hamar

Ved matrikuleringen i 1880-årene ble de to Disen-gårdene omtalt med hvert sitt gårdsnummer, Disen vestre ble gnr. 3 og Disen østre gnr.4, men de to gårdene fikk en ulik utvikling etter 1890. Da Hamar ble anlagt på Storhamars og Holsets grunn i 1849, var det vestre Disen som var nærmeste nabo til den lille kjøpstaden. Byen vokste imidlertid hurtig og det ble trangt. Allerede i 1877 ble det vedtatt en byutvidelse som førte til at Disen vestre måtte avgi grunn til byen, bl.a. i det området som i dag kalles Østbyen, dvs. fra Christies gate til Enerhaugsveien i bydelen Briskebyen. Disen vestres historie fra 1877 til 1991 er en historie om urbanisering. Det ble nemlig etter 1877 vanskelig å unngå presset fra byveksten i Hamar. I de nye politivedtektene for Hamar by ca. 1880 ble det bestemt: « at ophøre med Dans og anden offentlig lystighed» Disse vedtektene ble det enighet med lensmannen i Vang om at de også skulle gjelde strøkene Storhamar, Børstad og Disen. Bydelen Briskebyen på Disen vestres grunn vokste frem, stort sett etter 1881 da det kom nye byggeforskrifter for Hamar by. Briskebyen ble i 1946 innlemmet i Hamar by som bydel nr. 2 utskilt fra Disen vestre., og mer skulle komme.

Det var nemlig ikke bare boligbebyggelse som stjal mark fra Disen vestre, også jernbanestrekningen Hamar-Elverum la i 1860-årene beslag på grunn fra Disen

vestre da en stor del av jernbaneanlegget med lokomotivstaller og verksted ble liggende på eiendommen. Også Disen østre ble berørt av jernbaneutbyggingen

og veinettet. Da Dovrebanen ble fullført i 1896,var så godt som all dyrka mark på Disen vestre blitt offer for urbanisering.

Det som trolig er mer interessant her i dag, er hvordan det gikk med Disen østre. Denne eiendommen ble slått sammen med eiendommene Børstad og de to Kluge eiendommen til et felles gårdsnummer med Børstad som gnr. 4. Etter sammenslåingen ble det fortsatt med landbruksdrift på deler av Disen østre. Flere av de eldste eiendommene under Børstad og Disen østre har et bruksnummer under gnr. 4, i hvert fall de eiendommene som er eldre enn fra byutvidelsen i 1946. Det var rittmester Hans Jørgen Stenersen Bøgh som foretok den første sammenslåingen da han etter å ha kjøpt Børstad i 1847, i 1850 også kjøpte Disen østre slik at i 1863 hadde denne eiendommen 700 mål dyrka mark, en jordvidde som i 1876 ble fordoblet da den nye eieren Jacob Roll kjøpte de to Kluge gårdene, og eiendommen ble med sine 1500 mål den største eiendom med dyrka mark på Hedemarken. Den gamle hovedbygningen på Disen østre står fortsatt og eies av Per Martin Tvengsberg.

Fram til 1946 ble Børstad/Disen drevet som en stor bondegård. Familien Roll måtte riktignok selge gården som ble kjøpt av Nils Berthelsen i 1932. Men etter hvert ble også Disen østre ofret på urbaniseringens alter. Arkitekt Finn Poppe tegnet en del villaer på Disen like etter krigen. Men størsteparten av Disen østre ble etter byutvidelsen i 1946 lagt ut til boligtomter i Disen Hageby. Dette tiltaket var et av de første bevisste forsøk i Hamar by på å skape et helt villastrøk rundt ett sentralt torv, Disen Torv. I 1939 var det forslag om 46 byggetomter, men planene ble noe redusert til 38 på et 50 mål stort areal. Da utbyggingen ikke kom i gang pga. krigen, uten to brakker som ble plassert her og ble husvære for flere familier til langt opp i 1950-årene, ble dette området benyttet til dyrking av poteter og grønnsaker før utbyggingen kunne settes i gang for alvor. Det var landskapsarkitekten Karen Reistad fra Vang, som bl.a. hadde ansvaret for Dronningparken ved Slottet, som utformet beplantningen i denne hagebyen. Forslaget ble presentert like før jul i 1944 og etter at arkitekt Rolf Prag hadde ordnet husplasseringen ble planen om Disen Hageby fullført ca. 1950. Allerede i 1942 hadde tomteeierne dannet en velforening, og i 1950 satte 6 driftige unge mødre i gang et privat foretak «Disenmødrenes barnehave» ledet av Tutta Jacobsen. Denne private barnehagen ble oppløst i 1957 da alle ungene hadde begynt på folkeskolen. Jernbanemuseet som siden mellomkrigstiden hadde hatt tilhold på Disen østre sammen med en jernbaneskole, ble en tid etter byutvidelsen i 1946 vedtatt flyttet til Martodden. Vinteren 1960 ble for øvrig regulerings- og bebyggelsesplanene for Disen og nedre del av Børstad på Hamars østre bydel revidert. Gatenettet ble omarbeidet og det ble gitt rom for blokker og høybygg i dette området. Her ble det bygd større og mindre boligkomplekser, bl.a. på Johannessenløkka vis-a-vis Utstillingsplassen. I 1986 ble det vedtatt å starte opp Hedmark teater på Disens grunn.

Diseneiendommene er i dag langt på vei nedbygd og utgjør i tillegg til bydelen Disen også bydelene Østbyen, Briskebyen, samt deler av bydelene Rollsløkken og Børstad. Disengårdene er i dag integrert som boligområder for sentralstedet Hamar.

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Vestre Disen: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Personer

Baker/konditor Kristian Larssen, kona Louise f. Hansen og deres seks barn bodde rundt 1900 på eiendommen Dalen (bnr. 46). Nummer fire i søskenflokken var Olav Larssen (1894-1981), som ble mangeårig redaktør i Arbeiderbladet.

Litteratur og kilder

• Dalen i folketelling 1900 for Vang herred fra Digitalarkivet
• Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 juli 1903 i Hedemarkens amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 61-63.
• Sandberg, Per-Øivind: Gatenavn i Hamar, 2001.

Videre lesing

• «Et skifte på Vestre Disen i Vang 1711», i Hedmark slektshistorielags tidsskrift, bind 7 (1971-76), s. 97-106.