Vestre Imerslund (Vang gnr. 31)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vestre Imerslund
Fylke: Innlandet
Kommune: Hamar
Gnr.: 31
Type: Matrikkelgård
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Vestre Imerslund er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Beliggenhet

Eiendommen grenser til Imerslund Midtre i syd og øst og Østre Flakstad i vest

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Imerslund[1]:

29-31. Imeslund store, østre og vestre. Udt. lunn.">é2mmæ£slunn. ― Ymslundt 1520. Imißlund St. 124.

Imislund 1578. Immißlund 1604.1/1, 1/1, 1/1. 1669. Imislund, Emeslund (3 Gaarde) 1723.

*Ímislundr. 1ste Led synes at være Adj. ýmiss, der nu i en Del -af Landet lyder "imis"

og tildels skrives saaledes allerede i norske Haandskrifter fra MA. Adskillige norske Stedsnavne synes

at have sin Oprindelse af dette Ord. Efter sin Betydning: afvexlende, foranderlig, snart saa og snart

saa, egnede det sig til at bruges i Navne paa Steder med stærkt vexlende Naturforhold, f. Ex. paa Elve,

hvis Vandmasse kunde forøges og falde stærkt og pludselig. Der gives ogsaa ialfald én Elv i Landet, som

lader til at have et af dette Ord dannet Navn, Imsa i Ringebu og Storelvedalen (udt. med lukt i og Enstavelsestone 1).

Forøvrigt ere disse Navne vist at opfatte noget forskjellig paa de Steder, hvor de findes, og ere ikke alle udgaaede fra Elvenavn

Sevald Skaare skriver:

Navnet mener man hadde den oldnorske form Imislundr (Rygh) og har hatt forskjellig skriveform ned gjennom tiden, men man mener det peker hen på et ste med sterkt vekslende naturforhold.

Det er Flagstadelva som her har gitt årsak til den største veksling i landskapet. I flomtiden gikk den over sine bredder og førte til oversvømmelse på de lågere liggende deler av eiendommen. I tørketider merket man den helst på en annen måte, med en liten vannføring og utgravde partier. Det må være riktig også i denne forbindelse å se på Imerslundgardene som et hele, og opprinnelig kan det vel også ha vært en gard.

Gardshistorie

Imerslund er en gard fra Vikingetida.

Garden ble første gang nevnt i skriftlige kilder i 1520.

I 1576 lå garden under Vang Prestebord (Skyld: 3 bpd smør og 2 huder). Imerslund vestre var fullgard i 1577. I 1723 ble den forhøyet fra 4 hd(2 på hver bruker) til 4½.

Fra langt tilbake var garden delt mellom 2 brukere, senest fra 1650-årene. Den ene halvpart ble i 1792 sjefsgard for Det oplandske ridende Jægerkorps.

I 1823 ble gardsparten solgt til selveierbruk og ved samme anledning slått sammen med Imerslund Østre – gnr 30. I 1839 ble gardsparten igjen skilt ut som eget bruk – Imerslund mellom eller midtre gnr 30, bnr 2.

Den andre halvparten av den opprinnelige Imerslund Vestre lå under Vangs prestebol inntil garden ble solgt ved (tinglyst skjøte) kongeskjøte i 1848 og ble selveierbruk.

Hver av gardspartene fikk i 1802 jordavgiftstaksten satt til 1200 rdr

1647

Skattematrikkel S.36

Skyld 3 huder, skatt 4 ½ daler. Cronens allene

Matrikkel 1668-69

1668-69

Matrikkel S190 S 212

Knut och Embret

Skylder 4 huder. Prestebollens godtz.

Utsæd 10 ½ tønne avling 30 tønner

Av det sådde var:

½ tønne rug, 8 tønner bygg, ¾ tønne blandkorn og 3 tønner havre

Av lin ble det avlet vwel 1 bpd. Homlehage er også nevnt.

Besetning 22 storfe, 4 hester.

Skatter 7 riksdaler 20 skilling

Tiende 3 ½ tønne

Foring ½ daler Hammerfølger

Visøre 4 skilling Hammerfølger

Hammerpenge ½ daler

Jordsengene gode, udengen schreen, aggeren frostlendt.

Sameie skog med sine naboer

Nye seter berettiget. En homblehage.


Matrikkel 1723

1723

Oppsitter: Toe

Bygsel Wang presteboel med bøxel

Husmenn To, hver sår 2 skj. blandekorn

Skog Skoug til brendeved og gjerdefang. Sæter med måtelig hamn.

Kvern Ingen

Utsæd Rug 4 skj. bygg 8 tønner,6 skj. bl.korn, havre 3 tønner.

Totalt sådd 12 ¼ tønne og høstet 54 tønner korn

Høyavling 62 lass

Besetning 5 hester, 24 storfe, 10 sauer, 10 geiter,

Ble skylden forhøyet fra 4 huder til 4 ½ hud


1792

Denne gardsparten ble sjefsgard for Det oplandske ridende jægerkorps.

I den forbindelse ble det holdt takstforretning på begge gardspartene. Se under bygninger.


1802:

Skattekommisjon:

Imerslund vestre nr 46, gardpart 1. (denne som er Imerslund vestre)

Marthe Larsdatter, enke etter Pouel Gulbrandsen

Skyld 2 huder 1 sk. Antatt verdi: 1200 riksdaler

Skatt: 4 riksdaler 90 skilling

Wang prestebord benifisert


1818

Bygsel fra ridder, presten Pihl til Ansten Paulsen datert 13.4.1818 og tgl 4.5. samme år. På denne delen av vestre Imerslund.


Skyld

1839 Ble skylden satt tl 6 daler, 4 ort og 12 skilling. (Anstein Poulsen)

1886 Skylden satt til 15 mark og 16 øre

1888 Urevidert 6 daler, 2 ort og 22 skilling. Skylden revidert til 15 mark og 64 øre. (Andr. Mikkelsen)

1903 Matr. Skyld 15 mark og 64 øre (Mikkel Imerslund)

1943 Skylden satt til 16,31 skyldmark

1970 Skylden satt til 15,47 skyldmark (Andreas Imerslund)


Oppsittere

1520

Hogen, Joen og Erland

brukte Imerslundgardene omkring 1520.

Hogen og Jens svarte 24 skilling i gjengjerd. Erland som betegnes som «pauper» 12 skilling.


1610

Jacob Imislund

Er oppgitt som oppsitter


1612-1627

Jens

Han var leilending i 1612 - 27. I 1612/13 ble han dømt til å bøte 2 mark sølv for sin uagtt han forsømte ved løb i fra erid? Glommen og 1 mark sølv «Steffne fald»


1630

Gulbrand Imislund


1620 - 1654

Pouffl/Pouel Imerslund

Han brukte garden omkring 1620-54. I 1645 hadde han 2 husmenn og 4 kvinnfolk på garden. Pouel var trolig far til Ingbret som senere brukte en gardspart.


1643-44

Arne er nevnt


1647-1677

Amund Imislund I 1645 er Amund og 5 kvindfolk, 1664: Amund og Embret

Kvegskatten fra 1657 i Wallumsfjerdingen

Type gård Hest Schuud Oxse Koe Kvie Sviin Boch Geed Soeff
Elluf Flagstad F 3 2 1 13 11 6 2 12
Oelle Flagstad F 1 3 10 10 4 5
Madtz Gutteberg F 1 2 12 8 4 10
Guner Hueberig F 2 2 3 12 11 5 16
Ahmund Imisslund F 2 1 10 7 5 1 8 10
Engebret Imisslund F 1 1 5 4 3 4 3
Hannss Imisslund F 1 1 5 5 3 6 2
Hanss Imisslund F 2 2 11 8 3 4 10

Hans Imislund skattet av 4 huder i 1654, I 1657.58 er han nevnt ved siden av Engebret.


1661-1680

Knud ock Embret

Engebret Pålsen f. ca 1625 nevnt som bruker i 1657.58. I 1688 blir Knut nevnt alene.


Ca 1720

Anders Pedersen

Var gift med Kari Halvorsdatter.

Barn: Jens 1718

Peder 1720

Ved skifte etter Kari 17.2.1721, ble løsøret tatt til inntekt for 134 riksdaler. Til arvingene ble det 80 riksdaler.


1733

(Jon Hansen)


1792

Poul Guldbrandsen

Poul på gårdspart 1

Poul Gulbrandsen, født 1740 på Kirkeby, Furnes, død 14.9. 1794 på Imerslund V, g.m.

Marthe Larsdtr., født 1742 på Øver-Gålås, Furnes, død 21.6.1830 på Imerslund V

Marthe datter av Lars Anstensen og Kari Pedersdtr.

Barn:

  1. Gulbrand Poulsen døpt 11.3.1770, døde 12.9.1844. Bodde i Imerslundeie i 1828, Gift med Else Simensdatter, døde i 1821. De hadde 5 barn. Gift andre gang med enken etter Hågen Imerslundeie, Anne Hansdatter.
  2. Lars Poulsen Immislund f. 1772, underoffiser, dragon. Senere på Høgset.
  3. Kari Poulsdatter f. 1778. Hun hadde et uekte barn med Jacob, Anne f. i 1800. Hun ble i 1830 gift med Hans Andersen Gutteberg.
  4. Ansten f. 1781 ble bruker fra 1818
  5. Anne Poulsdatter f.1784. Hun ble gift med Mads Narmoeie.
  6. Marthe Poulsdatter. Ble gift med Ole Mikkelsen Kai. Det ble skifte etter Kari 5.8.1830.

Poul Gulbrandsens enke, Marte Larsdtr., og barna står oppført i Folketellingen av 1801 som første familie på Imerslund vestre. Av det kan vi forstå at Poul var oppsitter på garden. Hans eldste barn er født i 1770, så vi tar ikke mye feil i å si at nåværende Imerslundslekt på Imerslund vestre startet med Poul ca 1770.


1792 Den andre gardspart blir selveierbruk

Dette innebærer formell etablering av Imerslund Midtre som senere fikk gnr 30 bnr 2 under Østre Imerslund. Hele denne eindommens historie finner du på 30/2.

Peder Olsen gårdspart 2

Folketelling 1801

Marthe Larsdatter 59 år, bruker gården, enke

Barn: Gulbrand Pouelsen 31 år dragon

Lars Pouelsen 29 år underoffiser ved dragonene

Ansteen Pouelsen 20 år

Anne Pouelsdatter 17 år


1818-1848

Ansten Paulsen

Fikk bygsel fra ridder, presten Pihl på gården på en part av gården 13.4. tgl. 4.5.1818 mot bl.a. som føderåd til moren.

Ansten Paulsen f. 1781, gift med Birte Olsdatter

Barn:

  1. Peder Anstensen Imislund f. 5.6.1816, her.
  2. Olia Anstensdatter f. 1818, giftet med Mikel Larsen
  3. Mikkel Anstensen f. 12.11.1821 her, og døde 5.6.1887, her.


1848-1883

Peder og Mikkel Anstensønner

fikk kongelig skjøte på eiendommen 27.10. tgl. 12.12.1848 mot 1500 spesidaler i årlig jordavgift og 2 ½ tønne bygg, beregnet i penger til sognepresten. Jordavgiftens kapitalverdi ble omsatt til 203 spesidaler 90 skilling.

Peder Anstensen Imerslund f. 12.11.1821, her. Døde 12.10.1900 i Kristiania, giftet seg 21.10.1852 med Olea Nielsdatter f. 1818 på Imerslund østre.

Barn:

  1. Agnethe Pedersdatter f. 1853
  2. Niels Pedersen f.1855
  3. Berthe Pedersdatter f. 1858
  4. Kristine Pedersdatter f. 1861

Mikkel Anstensen Imerslund f. 12.11.1821 her, døde 5.6.1887, her. Han giftet seg med Gønner Olsdatter Rogstad f. 16.9.1829. Foreldrene var: Ole Mikkelsen Rogstad og Marthe Kristoffersdatter. Gønner døde 7.9.1896.

Barn:

  1. Andreas Mikkelsen Imerslund f. 2.4.1850.
  2. Ole Mikkelsen Imerslund f. 8.10.1851, døde 1.3.1931.
  3. Marthinus Mikkelsen Imerslund f. 20.6.1853, døde 8.5.1930
  4. Berthe Mikkelsdatter Imerslund f. 16.4.1858, døde 17.8.1861
  5. Berthe Mikkelsdatter Imerslund f. 1867.

I 1865 bor også disse her:

Andrea Larsdatter 1862, legdslem

Oline Olsdastter 1837 tjenestepike

Christine Bentsdatter 1845 tjenestepike

I 1875 bor Mikkel og Gunnor her, men ikke barna, men det gjør:

Mikkel Andreassen f. 1870, sønnesønn

Syver Hansen f. 1864, legdslem

Mikkel Mikkelsen f. 1853, tjenestedreng

Oline Kristensdatter f. 1849 tjenestepike

Lovise Olsdatter gf. 1859, tjenestepike


1848 – 1883 for Mikkel

1848 - 1853 for Peder

Garden ble i 1848 selveiergard etter å ha ligget under Vang Prestebord.

Føderådskontrakt datert 1.12.1848 fra Peder og Mikkel Anstenssønner til Ansten Paulsen og Berthe Olsdatter samt i tilfelle deres yngre søsken Anders og Kari.

Vestre Imerslund – høsttinget 1848 , sak 37, pantebok 6 s. 74

Kongelig skjøte 27. oktober 1848.

Vi Oskar, af Guds Naade Konge til Norge og Sverige, de Gothers og Venders; gjøre vitterligt: at eftersom Peder og Mikkel Ansteenssønner, i medhold af Loven om det benificerede Gods, for den Sognepræsten til Vangs Præstegjeld paa Hedemarken beneficerede Gaard Imislund vestre, Matr. no gl 46, nyt 161, Løbe no 191, i Vangs Prestegjeld, Hedemarkens Fogderi, Christiania Stift, af skyld 1 Hud, 1½ Bsp Smør, 6 Skylddaler, 4 Ort 12 Skilling, have buden den Summa 1500 Rd, skriver eet Tusinde og fem Hundrede Riksdaler, og dette Bud naadigst er approberet: saa meddeles dem, deres Hustruer og Arvinger i henhold til Salgskonditionerne herved lovligt Eiendomsskjøde paa bemeldte Gaard Imislund vestre, af hvilken for bestandig og uden nogensomhelst Forandring, hvad enten dens Skyld ved en ny Matrikulering i Riget forøges eller formindskes, bliver at udrede, overensstemmende med forbemeldte Love, i aarlig Jordafgift 2 (to) Tønder og 4 (fire) Skjepper Byg, hvilket Byg beregnes i Penge for hvert Aar efter Middeltallet af de sidste Aars Kapitelstaxter for Christiania Stift. Denne afgift hæfter stedse paa Gaarden, i hvis Eiendom eller Besiddelse den end maatte komme, og erlægges aarligen til Sognepræsten til Vangs Præstegjeld. Fornævnte Jordafgift ansat til Kapitalværdi beløber 203 Rd 90 S.

Dette Skjøde maa ikke thinglyses, førend enten Kjøberne fremlægge Qvitering for at have betalt Kjøbesummen, eller deres for Kjøpesummen udstædte Panteobligation fremkommer til thinglæsning.

Givet i Christiania den 27de Oktober 1848. Under Rigets Segl. Efter Hans Majestet Kongens naadigste Befaling.


Løvenskiold N.J. Krog Vogt Fleischer Petersen Riddervol Sørensen Schou

Underskriverne var tilknyttet det såkalte «Løvenskiold/Vogt- ministeriet» 1844-1856.

Den samme dag, 27. oktober 1848, utsteder Mikkel og Peder en obligasjon til Oplysningsvesenets Fond på 1500 Spd.


1849

Festesedel.datert 31.12.1849 tgl. 11.2.1850 fra Peder og Mikkel Anstenssønner til Anders Eriksen og kone på 2de jordstykker på gården.


1851

I 1851 ble Engum skilt ut.

Denne eiendommen tar Peder over og familien bosetter seg her, senest fra 1865.

Her har de 1 storfe og 5 faar. De sår 1/8 tønne bygg, 1 ½ tønne blndkorn, 1/ tønne havre og ¼ tønne erter.


1853:

Ved kontrakt 21.4.1853 tinglyst 6.september 1882, fraviker Peder Anstensen Imerslund all rett til eiendommen ved at broren Mikkel Anstensen overtar all gjeld,samt betaler Peder 116 spesidaler og at de deler….


1857

Eiendommen Frydenlund blir skilt ut.


1883 – 1894

Andreas Imerslund

Andreas tar over Imerslund vestre ved skjøte 7. mai 1883, tgl. samme dag.

Andreas Mikkelsen Imerslund f.2.4.1850, her, døde 14.4.1914 i Nybergsund. Han giftet seg med Lisbeth (Elisabeth) Larsen f. 19.9.1847 på Herseth. Foreldre Leif Eriksen Herseth og Berthe.

Barn:

  1. Mikkel Andreassen Imerslund f. 8.10 1870, her,døde 17.1.1950
  2. Berte Andreasdatter Imerslund f. 17.1.1876, her.
  3. Gunnor døpt 25.6.1882 i Trysil
  4. Anne Andreasdatter Imerslund f. 15.3.1885, her.
  5. Ole Andreassen Imerslund f., i Vang 9.11.1886, døde i Nybergsund
  6. Karen Andreasdatter Imerslund, døpt 26.5.1889 i Trysil
  7. Lars Andreassen Imerslund, ug, døde Store Ullevold, Vestre Aker

Kirkebøkene viser at Andreas var mølleeier i Nybergsund, senere skal han ha blitt sagbrukseier.

Ved folketellinga i 1891, bor nok Mikkel i Trysil. Da bor mora, Gønner Olsdatter her sammen med dattera si, Berthe Mikkelsdatter f. 1867


1894 – 1902

O.M. og M.M. Imerslund

Ut fra panteboka kan vi skjønne at Andreas slet tungt økonomisk. Han må slutte som gardbruker på Imerslund vestre da kravene tårner seg opp. Overretsakførerfirmaet Heyerdal & Heyerdal slår Andreas konkurs ved 3. gangs tvangsauksjon, datert 27. nov. 1894, avholdt over gården gnr 31, bnr 1 Imerslund vestre av skyld 15 mark 64 øre i Vang. Det gjaldt misligholdelse av obligasjon datert og tingl. 7. mai 1883 stor kr 16000,-.

Rekvirenten fremla plakat med påtegning om at auksjonen hadde vært lest ved Furnes og Vang kirker på lovlig måte. Dessuten hadde saken blitt bekjentgjort i Hamar Stiftstidende og i Norsk Kundgjørelsestidende den 25. mai d. aa.

Etter at bud og overbud hadde funnet sted på sorenskriverens kontor, fikk overretsakfører N. Kr. Heyerdahl tilslaget som høyestbydende for kr 15600,-. Nestbydende var gårdbruker O. M. Imerslund på egen og M. M. Imerslunds vegne for kr 15500,-

Referatet er undertegnet av E. Gudbrandsen. Olaf Hals Karl G Dahl

Etter dette flytter Andreas med familie til Nybergsund, hvor han driver et sagbruk.

Den 6. des. 1894 innkommer en skrivelse fra Heyerdahl & Heyerdahl med beskjed om at advokatfirmaet trekker sitt bud på eiendommen Imerslund vestre, og overdrar retten til å kjøpe eiendommen til Herrene O. M. og M. M. Imerslund, hver for en halvpart. Videre skriver advokatfirmaet at fra deres side er intet til hinder for at auksjonsskjøte på eiendommen kan utstedes til nevnte herrer, eller den de måtte oppgi.

Den 8. april 1902 kommer et brev fra kjøperne O. M og M. M. Imerslund:

«Vor ret som kjøbere ifølge ovenstående dokument – overdrager vi til hr. Mikkel Imerslund, dog saaledes at kjøbesummen forhøies til kr 19300,- hvoraf stempelavgifter bliver at beregne til auktionsskjødet. Fra vor side er altsaa intet til hinder for at auktionsskjøde kan udstedes til Mikkel Imerslund».

Underskrevet: p. t. Østberg 8/4 – 1902. Paa egne og broder O. M. Imerslunds vegne.

M. Imerslund.

Forpaktningskontrakt datert 23. mai, tingl. 6. juni 1900, hvorved M. Imerslund og O. M. Imerslund til Andreas Andersen og hustru Mina Jensdtr. for begges levetid bortfester husmandsløkken Trehørningen mod aarlig afgift kr 30,- i de første 15 aar; senere kr 50,-

Den 28. mai 1902 skrives inn i panteboken:

«Da hr Mikkel Imerslund har begjæret sig auktionsskjøde meddelt, saa er det jeg i henhold til foranstaaende og i medhold de om auktionsvæsenet gjældende bestemmelser ved dette skjøde hjemler ham gnr 31 brnr 1

Imerslund vestre

af skyld 15 mark, 64 øre i Vang for kjbs 19300,- kr. Dette til bekræftelse under min haand og embeds segl.

N. Hedemarkens sorenskriveri, den 28. mai 1902. P. E. Bredal

(Kilde: Notat Helge Karset)


1902 - 1936

Mikkel Imerslund

Mikkel ble bruker av Imerslund vestre fra 1902. I 1905 gifter han seg med Oleane Thorud f. 18.12.1879, død 23.2.1950.


De hadde barna:

Ansten Mikkelsen Imerslund f. 21.12.1906 og døde samme dag.

Olga Kikkelsdtr. Imerslund f. 9.4.1906

Andreas Mikkelsen Imerslund f. 29.11.1908, død 31.5.1998

Ole Mikkelsen Imerslund f. 12.5.1910, død 2.1.1970

Eivind Mikkelsen Imerslund f. 31.3.1914, død 16.8.1994(på Herset)


1936 – 1970

Andreas Imerslund

Skjøte fra Mikkel Imerslund til sønnen Andreas Imerslund f. 29.11.1908 for kr. 35.000 + føderåd.


1970 – 2001

Anstein Imerslund

Ved skjøte 15.4.1970 fra Andreas Imerslund til sønn Anstein Imerslund f. 4.5.1943 for kr. 184.235 + føderåd til verdi kr. 12.000 med bruksrett til skogen, verdi kr. 20.000. Medfølgende løsøre er verdsatt til kr. 42.235.


2001 – dd. (2024)

Mikkel Imerslund

Mikkel Imerslund, født 1970, fikk skjøte tinglyst på denne eiendom 15.3.2001. (Kilde seeiendom)

Fradelte eiendommer

Engum (øvre) g.nr.31 b.nr 2

Engum (øvre) ble skilt ut fra Imerslund vestre 22.4.1851 tgl 3.4.1851 med skyld 1 ort og 14 skilling. Fra 1886 var skylden 74 øre og senere på 0,64 skyldmark.


1851 – 1865

Ole Eriksen fikk skjøte 14.4.1851, tgl 3.5.s.å. mot 345 spesidaler til Peder og Mikkel Anstensønner. Selgeren skulle i følge en hondesforening av 20.6.1850 føre opp et fehus, en treskløe og et lite våningshus, der hvor kjøperen viste ut tomt. Plassens eier skulle høst og vår ha fri havn i gårdens fehage for de dyr han kunne fø og hele sommeren for en gris. Han skulle være pliktig til å forsette en dags vegarbeid på vestre Imerslunds vegstykke. Hadde rett til å ha med dyrene i setern mot vanlig betaling.


1865 – 1894

Ole Pedersen Migstad av Elverum fikk skjøte fra Ole Eriksen for 200 spesidaler, datert 12.1. tgl. 4.2.1865.

Ved folketellinga i 1891 står det at Peder og familien bor på g.nr 31.2, men ikke på de andre tellingene

Peder Anstensen f. 1816, gift med Olea Nilsdatter f. 1818

Barn:

Agnethe Pedersdatter f. 1854

Berte Pedersdatter f. 1858

Kristine Pedersdatter f. 1861


1894 – 1896

Johs Jensen (Condenserer ved melkefabrikken) fikk Hj fra O. Migstad v/ Hans Migstad pr. prokura for kr. 2000, datert 4.4., tgl. 24.4.1894.


1896 – 1898

Johs Olsen Øverhagen fikk skjøte 16.7. tgl. 24.7.1896 fra condenser Johs Jensen for kr. 2.500.


1898 – 1907

Peder Mikkelsen Børke fikk skjøte datert 23.7. tgl. 25.7.1898 fra Johs Olsen Øverhagen for kr. 2500.

Peder Mikkelsen f. 1847 i Veldre, gift med Jørgine Jørgensen f. 1856 i Veldre

Barn:

Mikkel Pedersen f. 1884 i Furnes

Jørgen Pedersen f. 1886 i Furnes

Helvig Pedersen f. 1888 i Furnes

Kristin Pedersen f. 1891 i Furnes

Peter Pedersen f. 1893 i Furnes

Johan Pedersen f. 1895

Ottine Pedersen f. 1898


1907 - 1925

Enken Jørgine Jørgensdatter fikk bevilling av 8.1.1907, tgl 20.12.1924 til å hensitte i uskiftet bo etter avdøde selveier Peder Børke.


1925 –1973

Ved skjøte datert 2.1. tgl. 20.5.1925 fra Jørgine Børke på d.e. for kr. 5.500 til Johan Pedersen Engum


1973 –

Engum (øvre) g.nr.31 b.nr 2

Engum (øvre) ble skilt ut fra Imerslund vestre 22.4.1851 tgl 3.4.1851 med skyld 1 ort og 14 skilling. Fra 1886 var skylden 74 øre og senere på 0,64 skyldmark.


1851 – 1865

Ole Eriksen fikk skjøte 14.4.1851, tgl 3.5.s.å. mot 345 spesidaler til Peder og Mikkel Anstensønner. Selgeren skulle i følge en hondesforening av 20.6.1850 føre opp et fehus, en treskløe og et lite våningshus, der hvor kjøperen viste ut tomt. Plassens eier skulle høst og vår ha fri havn i gårdens fehage for de dyr han kunne fø og hele sommeren for en gris. Han skulle være pliktig til å forsette en dags vegarbeid på vestre Imerslunds vegstykke. Hadde rett til å ha med dyrene i setern mot vanlig betaling.


1865 – 1894

Ole Pedersen Migstad av Elverum fikk skjøte fra Ole Eriksen for 200 spesidaler, datert 12.1. tgl. 4.2.1865.

Ved folketellinga i 1891 står det at Peder og familien bor på g.nr 31.2, men ikke på de andre tellingene

Peder Anstensen f. 1816, gift med Olea Nilsdatter f. 1818

Barn:

Agnethe Pedersdatter f. 1854

Berte Pedersdatter f. 1858

Kristine Pedersdatter f. 1861


1894 – 1896

Johs Jensen (Condenserer ved melkefabrikken) fikk Hj fra O. Migstad v/ Hans Migstad pr. prokura for kr. 2000, datert 4.4., tgl. 24.4.1894.


1896 – 1898

Johs Olsen Øverhagen fikk skjøte 16.7. tgl. 24.7.1896 fra condenser Johs Jensen for kr. 2.500.


1898 – 1907

Peder Mikkelsen Børke fikk skjøte datert 23.7. tgl. 25.7.1898 fra Johs Olsen Øverhagen for kr. 2500.

Peder Mikkelsen f. 1847 i Veldre, gift med Jørgine Jørgensen f. 1856 i Veldre

Barn:

Mikkel Pedersen f. 1884 i Furnes

Jørgen Pedersen f. 1886 i Furnes

Helvig Pedersen f. 1888 i Furnes

Kristin Pedersen f. 1891 i Furnes

Peter Pedersen f. 1893 i Furnes

Johan Pedersen f. 1895

Ottine Pedersen f. 1898


1907 - 1925

Enken Jørgine Jørgensdatter fikk bevilling av 8.1.1907, tgl 20.12.1924 til å hensitte i uskiftet bo etter avdøde selveier Peder Børke.


1925 –1973

Ved skjøte datert 2.1. tgl. 20.5.1925 fra Jørgine Børke på d.e. for kr. 5.500 til Johan Pedersen Engum


1973 –

Jord, skog og husdyr

Imerslund vestre ligger for størstedelen i sollien


1590

En dom fra 5.12.1590 fastsatte at vestre Imerslunds skog og utmark ikke strekte seg lenger øst mot Østre Imerslunds skog og utmark enn til en veg som løp nord for garden til Høyeggen og den bekk som renner fra Vendkvern og siden ned. I vest til Flagstad å. (elv?)

Denne dom ble også fulgt ved en ny dom som var avsagt 3.8.1860.


1661.

Udsæd 6 ½ tønne avling 30 tønner


1668-69

Var jordsengene gode, utengen skrinn og åkeren frostlendt.

Det var sameieskog med naboene.

1723

Ble garden betegnet som litt tungbrukt, jordarten som måtelig og noe frostlendt. Det ble høstet 62 lass høy.

Var det skog til brendeved og gjerdefang.

1865

Husdyr: 5 hester, 20 storfe, 16 faar og 3 griser

Utsæd: 1 ½ tønne rug, 3 ½ tønne bygg, 10 tønner blandkorn, 1 ½ tønne havre, 1 ½ tønne

erter, 10 tønner poteter.

1935

258 mål dyrket jord, 163 mål korn, 216 mål skog og vel 4 mål veger. Til sammen 631 mål.

Avling: 170-180 lass høy a/ 300 kg

2500 sneser korn

1200 hl poteter

2500-3000 hl rotvekster

1943

Areal 260 mål dyrket jord, 163 mål annet jordbruksareal og 215 mål

produktiv skog.

1965

Areal 330 mål innmark, 20 mål annet jordbr. Og 250 mål skog.


Så skriver Andreas Imerslund på historielaget spørreskjema:

At det var innmarksutskiftninger med midtre i 1951.

At Mikkel Anstensen Imerslund dyrket mye jord og at de gamle utslåttene ble til kulturbeite.

Navn på jorder: Klokkerjordet og Frydenlund

For gammelt var det kvarterhest her, det gikk ut for mange år siden, men fra 1928 ble det kvarterhest her igjen.

Oversikt besetninger:

Hester Storfe Svin Sau Geiter høns Ost
1658 gardspart 1 2 10 3 2 6
1658 gardspart 2 2 9 3 3 4
1669 4 22
1723 5 24 10 10 9 ½ lpd
1935 4 25
Ungdyr > 7
1943 4 24 3 50
Okse > 1
Kviger > 2
1965 1 300


ANNET

Gården hadde fra gammelt av ferdselskjøring til Trysil og nærområdet på svenskesiden (Kilde: spørreskjema 1965)

Bygninger

1792

Denne gardsparten ble sjefsgard for Det oplandske ridende jægerkorps.

I den forbindelse ble det holdt takstforretning på begge gardspartene.

Takstforretning 19.6.1792 på Paul Gulbrandsens gardspart.

3 tilfeller utnevnt til bopel for det Mellom Hedmarkisk Dragon Companis Cheff iflg. kgl. Rskipt av 2.9.1791.

Skogen i nord og noe rest vest for husene ikke til tømmer, bare til gjerders vedlikehold og nogenlunde brennved.

Aker og eng er god med måtelig og slett jordart, brukt og dyrket forsvarlig som denne egns Beboers Maade ere.

  1. Sperrstuebygning, stue, kåve med loftsrum over, en liten sval, spon. Gammelagtig
  2. På vestsiden 2 st stuebygning, med skåle og avdelt størhus eller bryggerhus med bakerovn. Ovenpå sal eller kammer og ved siden av et loft, spon, sval foran døren.
  3. Stabbur. 2 etg., spon. 2de rom under og over.
  4. Stall til 6 hester, høirum, stalltræv, tærskelåve (træskelåve), høigulv, låvebru og underlåve.
  5. Låvebygning. 2 korngulv, tærske og underlåve, bru, halmhaug på den ene side, spon.
  6. Fehus. 2 rum til 19 stk og binge, i midten pandehus, spon. Opsatt nyligen
  7. Svinehus, 2 rum, spon.
  8. Stubygning, gammel, med kammer til munderings …….., loft og ved enden et fôrhus med låvebru til. Vedskjul ved siden og avdelt bod, spon.
  9. Sledeskjul med loft, spon.
  10. Badstue, spon
  11. 2 høilader ute på engene, spon


1935

  1. Hovedbygning den gamle brant i 1827.
  2. Føderådsbygning fra ca 1878
  3. Stabbur fra 1906
  4. Fjøs restaurert i 1910
  5. Låve fra 1908
  6. Vognskjul fra 1878

Den gamle føderådsbygningen er nå Ramsetgt i Hamar


1965 skriver Andreas Imerslund:

Hovedbygningen brant ned i 1864 og ny ble bygd i 1865 av Mikkel Anstensen Imerslund. Mikkel bygde også føderådsbygning i 1886.

Fjøs og låve ble bygd i 1780 av Paul G. Imerslund, Låven ble revet av Mikkel Imerslund i 1908 og ny ble bygd og fjøset ble restaurert.

Gården hadde opp gjennom tidene flere utløer.

Det har vært kvernbruk, men bare til eget behov. Bekkekvern i 1661.

Det var tidligere frukthage her

Brukere/eiere

Se foreløpig under oppsittere i gardshistorien.

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Vestre Imerslund: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

1723

Da var det 2 husmannsplasser med jord. Hver plass sådde 2 spd med blandkorn


1767

Plassen Engum


1792 Taksasjonsforretning

Husmannsplass, stue og kove, spon, gammelt

Liten låvebygning, tærskelåve, foder og logulv, spon, gammelt.

Lite fehus til 1 ku og noen sauer, spon


1801

2 husmannsplasser med jord


1792-1818

Ble husmannsplassen Gråbeinsveen opprettet med stuebygning med kåve, ladebygning, fehus og gjerder. Takst 20 spr

Takst 1792

Husmannsplass, stue og kove, spon, gammelt

Liten låvebygning, tærskelåve, foder og logulv, spon, gammelt.

Lite fehus til 1 ku og noen sauer, spon


1965. Spor etter husmannsplassen Imerslundbakken.

Sæter

1668-69

rett på Nyseteren.


1723

Var seter hamnen måtelig


1792

Nybusetra. Begge gårdspartene hadde seter her. De hadde felles størhus og mjølkebu og hvert sitt fjøs.


1818

Avstanden til setra er 1 ¼ mil.


1965

Nybusetra, der størhuset fortsatt står. Brukes ikke lenger.

Referanser

Litteratur og kilder

  • Sevald Skaares bygdebokkladd.
  • Notat om Vestre Imerslund fra Helge Karset.


Vang historielag Hedmark logo.JPG Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag.

Se også: Om prosjektetMatrikkelgarder


Ekserne kilder