lokalhistoriewiki.no:Ukas artikkel 2019

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Hvis du vil legge inn en ny utvalgt side, klikk på en av rødlenkene og skriv inn:

{{:Utvalgt artikkel}}''[[Utvalgt artikkel|Les mer...]]''

Bytt ut begge stedene det står utvalgt artikkel med den artikkelen du har valgt ut.

For forslag til ukas artikkel, se Kategoridiskusjon:Kandidater til ukas bilde og artikkel.


Uke 1 / Veke 1

Laurits Nilsen, fyrste krinsformann.

Lista og Mandals fellesforening starta som eigen krins i 1902 under namnet Lister og Mandals krets. Krinsen var liten samanlikna med dei andre krinsane som vart etablerte kring i Noreg på denne tida. Men Det norske lutherske Kinamisjonsforbund, som krinsen var ein del av, hadde eit omfattande arbeid i denne vesle krinsen. I 1925 vart krinsen slått saman med Kristiansand krets under namnet Agder krets. Røtene til Kinamisjonsforbundet sitt arbeid i denne delen av Vest-Agder fanst først og fremst i Mandal, i krinsen omkring Laurits Nilsen. I 1885 gjekk det ei stille vekking over Mandal. Fleire ungdomar kom med i denne vekkinga. Dei nyfrelste heldt saman i eit lag som sannsynlegvis på vårparten 1890 fekk namnet Misjonsarbeideren. Handeland karakteriserer livet i kamaratlaget slik: «Dei song, bad og las i misjonsblad og i Bibelen.. Men først og sist samtala dei om alt som interesserte dei og var framme i ordskiftet der dei ferdast. Og så gav dei til misjonen.» Henrik Seyffarth var leiaren i dette kristne kameratlaget. Han søkte i 1887 om å bli tatt opp som elev ved Misjonsskulen i Stavanger, men det vart han ikkje. Han ville reise til Kina som misjonær.Les mer...

Uke 2 / Veke 2

Visterflo med utløpet av tømmertunnelen og tømmerlensene.
Eidet tømmertunnel er en tunnel med en tømmerrenne av tre som går fra Isnesfjorden i Vestvannet til Visterflo i Sarpsborg kommune. Den er 3170 meter lang og er en av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler. Tømmerfløtingen på Glomma var svært viktig og forsynte sagbrukene i de nedre deler av vassdraget med tømmer. For «plankebyen» Fredrikstad utgjorde elva hovedtransportåren, men var ikke fra naturens side helt tilrettelagt for fløting på grunn av de store fallene gjennom den 23 meter høye Sarpefossen. Her ble etter hvert det bygget tømmerrenner, men dette forhindret ikke at mye tømmer ble knust.

I tillegg kom fløtingen utover på 1890-tallet også i konflikt med annen trafikk som brukte elven som ferdselsåre, som havnetrafikken til Sandesund i Sarpsborg.

Fredrikstad Tømmerdireksjon diskuterte flere alternativer, blant annet å bygge sluser fra Glengshølen til Torsbekkdalen, mens et annet var å fløte gjennom Ågårdselva. Dette møtte imidlertid motstand fra Sanne og Soli brug, dessuten hadde en her også problemene med de store fallene i Sølvstufoss som ville ha ødelagt mye tømmer.

Fredrikstad Tømmerdireksjon vedtok da på en ekstraordinær generalforsamling 10. oktober 1905 å flytte tømmerfløtingen til Glommas vestre arm gjennom Mingevannet, Vestvannet og Visterflo. De måtte tenke utradisjonelt, og fant at den beste løsningen ville være en tunnel under hele Raryggen ved Eidet.Les mer...

Uke 3 / Veke 3

Originalteikning av ruta Armfeldt fulgte frå Sverige til Steine skanse, teikna av Johan Wilhelm Klüver.

Armfeldtfelttoget er ei vanleg nemning på krigshandlingane som gjekk føre seg i Trøndelag under Den store nordiske krigen frå september 1718 til dødsmarsjen til karolinarane over Tydalsfjella i januar 1719. Ein styrke på om lag 10000 soldatar, i samtida og ettertida ofte kalla Jemtlandsarméen, vart våren og sommaren 1718 samla kring Duved skanse i Jemtland for å foreta eit innfall i og erobre Trøndelag som ein del av svenskekongen Karl 12. andre forsøk på å ta Noreg under denne krigen. Arméen stod under kommando av generalløytnant Carl Gustaf Armfeldt, og felttoget har også fått namn etter han.

Også under det første forsøket Karl 12. gjorde på å ta Noreg, var det planlagt ein operasjon i Trøndelag, men den kom aldri i gang. Men no skulle det også opprettast ein front her, også for å forhindre at dei norske avdelingane i regionen vart sendt sørover for å forsterke forsvaret i Søre-Noreg. I utgangspunktet var Karl 12.s plan at Jemtlandsarméen skulle avmarsjere frå Duved 15. august og erobre Trøndelag innan 28. september, altså på seks veker. Det skulle altså vise seg å vere umuleg.Les mer...

Uke 4 / Veke 4

Silhuett av Mathia Anker. Fra Det gamle Christiania, utg. 1924.

Mathia Anker f. Collett (født 28. mai 1737 i Christiania, død 21. juli 1801 samme sted) var gift med to av Christianias rikeste handelsborgere, Morten Leuch (1732–1768) og Bernt Anker (1746–1805). Hun var datter av kjøpmann Peter Collett (1694–1740) og Anna Cathrine Rosenberg (1699–1747), og søster av blant annet forfatter Ditlevine Collett og godseier Peter Collett. I alt var det elleve søsken i flokken, og Mathia var den tiende.

Familien bodde i oppvekstårene hennes i en gård på hjørnet av Rådhusgata og Nedre Slottsgate. Hun fikk undervisning i hjemmet, i likhet med søstrene. Det fikk forsåvidt brødrene også, men for deres del ble hjemmeundervisninga fulgt opp av studier. Faren døde før hun var tre år gammel, og mora da hun var ti. Hun fikk med seg en arv på 12 500 riksdaler – brødrene fikk 25 000 hver og søstrene halvparten.Les mer...

Uke 5 / Veke 5

En av de vedtatt 100 bevarte telefonkioskene av typen «Riks», ved krysset Turistvegen/Bruvegen i Tromsø kommune, nær Ishavskatedralen.
Foto: Knut Kjørkleiv (2017)

Telefonkiosker ble først satt opp i Christiania i 1880-åra, som et tilbud til det store flertallet som ikke hadde mulighet til å få lagt inn egen telefon. De spredde seg etter hvert også til andre byer. De første kioskene ble gjerne omtalt som «talestationer», og i 1893 var det ifølge telefonkatalogen 56 slike. Talestasjonene var offentlige telefoner plassert på jernbanestasjoner, offentlige bygninger og serveringssteder. De var plassert åpent, ikke i egne avlukker, og dette førte til klager på bråk fra andre kunder. Dermed så man at det ville være hensiktsmessig med de egentlige telefonkiosker, avlukker som ga mer privatliv for den som ringte og mindre støy for andre.Les mer...

Uke 6 / Veke 6

Kristian Nyjordet, som drev et av de største blikkenslagerverkstedene i fogderiet.
Foto: Hilda Julin

Blikkenslagerarbeidet var en spesialitet i Totens fogderi. På slutten av 1800-tallet og litt ut på 1900-tallet var det svært mange blikkenslagere i dette distriktet, som i dag utgjør Toten-kommunene og deler av Gjøvik kommune, nemlig Vardal og Biri. Det de produserte, var mindre ting til husholdningen og til melkestellet, slik som bøtter og spann, trakter og siler, auser og melkebonker, kaffekjeler og kasseroller. Over hundre forskjellige varer kunne de største verkstedene tilby.

Den eldre garde av blikkenslagere som produserte alle disse gjenstandene til daglig bruk, er borte, men enkelte kan fremdeles håndverket. De lager litt til salg på markeder og som suvenirer. Hvis vi finner sinkbøtter og baljer i butikkene nå, er de nesten sikkert produsert i Asia. En norsk blikkenslager er i dag en bygningshåndverker som lager og monterer ventilasjonsanlegg, takrenner, beslag og nedløpsrør. Spesielle taktekkinger kan også forekomme.

Blikkenslagerarbeidet var for øvrig bare ei av de mange husflidsgreinene som bygdene på vestsida av Mjøsa var kjent for. Eilert Sundt kalte distriktet for «landets mest industrielle bygdelag» og mente da den omfattende produksjonen av blant annet blikktøy, vevtøy, karder, ur, kniver, knapper og treskjeer.Les mer...

Uke 7 / Veke 7

Aggens trio i 1963. På dette tidspunktet besto trioen, foruten Aggen selv, av Randi «Pus» Nilsen og Elbjørg Lysvand
Foto: Ukjent/Harstad tidende.
Aggen Wahl (1912-1991), egentlig Agnete, var gitarist. Hun var særlig kjent for orkestrene Aggen Walhl trio og Trondhjemspian. Opprinnelig kom hun fra Vardø, men under evakueringa av Finnmark flytta hun og mora, Anna Wahl (1890-1976), til Trondheim. Intervjuer med Aggen Wahl fra 1960-tallet bærer preg av at kvinnelige yrkesmusikere fortsatt ble regna som en kuriositet. Når trioen ble omtalt i avisene, fokuserte journalistene ofte sterkt på at orkesteret kun besto av kvinnelige musikere.

I motsetning til samtidige Caronia dametrio, brukte ikke Aggen Wahl selv musikernes kjønn til å markedsføre konsertene, og hun ser ut til å erfarent ha parert spørsmål om hvorvidt livet som turnerende musiker var farlig og anstrengende. For eksempel spurte en journalist i Harstad Tidende om "det er farlig for tre ugifte damer å dra slik langs Nord-Norges værharde kyst?". Da Wahl ble spurt om livet som turnerende musiker var svært anstrengende, svarte hun ganske enkelt: "Nei, vi sover ganske lenge utover dagen. B-mennesker."Les mer...

Uke 8 / Veke 8

Logo.

A. M. Løes var et dagligvarehandelsfirma på Nesodden. Som handelsfirma opererte det fra 1878 til 1993, og fortsatte som driftsselskap for eiendom samtidig som A. M. Løes fortsatte noe lenger enn 1993 som merkenavn på butikkene. Firmaet ble eid og drevet av fire generasjoner Løes. Da fjerde generasjon solgte i 1993, hadde firmaet tre dagligvareforretninger på Nesodden og to i Moss. Butikkene havnet i det som ble Norgesgruppen. Parallelt hadde Anton Løes jr. vært med på oppstarten av en ny matkjede, Meny. Kjeden skulle skille seg fra lavpriskjedene med større varesortiment og mer bestemmelsesrett for den enkelte kjøpmann, mens felles tv-markedsføring ble sett på som helt nødvendig.Les mer...

Uke 9 / Veke 9

Bislett stadion var hovedarena for vinterlekene i 1952.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

De 6. olympiske vinterleker ble arrangert i Oslo fra 14. til 25. februar 1952. Dette var de første olympiske leker som ble arrangert i Norge. Med sju gullmedaljer ble Norge beste nasjon. Arrangementet satte tydelige spor etter seg i byen, i et land der gjenoppbygginga etter andre verdenskrig fortsatt pågikk for fullt. Gamle idrettsanlegg ble opprusta, nye ble bygd og det kom på plass hoteller, deltakerlandsby og annen nødvendig infrastruktur. I Rødkleiva hadde man lenge drevet med alpine grener, men uten noe skikkelig anlegg. Det ble bygd skitrekk, tribuner og annet nødvendig. Publikum ankom både via Sørkedalen og trikken til Lillevann stasjon. Denne stasjonen var ikke innretta for store folkemengder, så da omkring 25 000 mennesker skulle hjem etter den første dagen i anlegget, svikta transportsystemet.

Også på Norefjell i Krødsherad kommune ble det arrangert renn i alpine grener. Her sleit man både med overnattingssteder og veiforbindelse. Det ble bygd ny bru over Noresund, og Oslo kommune skjøt inn midler til ny vei fra dalbunnen til anlegget og deler av omkostningene til nytt skitrekk. Buskerud fylke betalte også en stor del av regninga. Mange frykta at det skulle bli en skandale, men anlegget sto klart og fungerte svært bra.Les mer...

Uke 10 / Veke 10

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-10

Uke 11 / Veke 11

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-11

Uke 12 / Veke 12

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-12

Uke 13 / Veke 13

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-13

Uke 14 / Veke 14

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-14

Uke 15 / Veke 15

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-15

Uke 16 / Veke 16

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-16

Uke 17 / Veke 17

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-17

Uke 18 / Veke 18

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-18

Uke 19 / Veke 19

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-19

Uke 20 / Veke 20

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-20

Uke 21 / Veke 21

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-21

Uke 22 / Veke 22

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-22

Uke 23 / Veke 23

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-23

Uke 24 / Veke 24

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-24

Uke 25 / Veke 25

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-25

Uke 26 / Veke 26

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-26

Uke 27 / Veke 27

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-27

Uke 28 / Veke 28

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-28

Uke 29 / Veke 29

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-29

Uke 30 / Veke 30

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-30

Uke 31 / Veke 31

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-31

Uke 32 / Veke 32

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-32

Uke 33 / Veke 33

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-33

Uke 34 / Veke 34

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-34

Uke 35 / Veke 35

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-35

Uke 36 / Veke 36

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-36

Uke 37 / Veke 37

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-37

Uke 38 / Veke 38

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-38

Uke 39 / Veke 39

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-39

Uke 40 / Veke 40

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-40

Uke 41 / Veke 41

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-41

Uke 42 / Veke 42

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-42

Uke 43 / Veke 43

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-43

Uke 44 / Veke 44

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-44

Uke 45 / Veke 45

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-45

Uke 46 / Veke 46

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-46

Uke 47 / Veke 47

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-47

Uke 48 / Veke 48

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-48

Uke 49 / Veke 49

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-49

Uke 50 / Veke 50

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-50

Uke 51 / Veke 51

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-51

Uke 52 / Veke 52

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-52

Uke 53 / Veke 53

lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Ukas artikkel 2019-53