Om Bergen kommune
|
Bergen er en by og en kommune i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Hordaland) og er Norges nest største by med omtrent 280 000 innbyggere (2018). Bergen regnes ofte som Vestlandets landsdelshovedstad, og fylkesadministrasjonen i Hordaland holdt til i byen. Bergen er etter fylkesreformen i 2019/2020 sete for Vestland fylkeskommune, men Fylkesmannen i Vestland har hovedkontor i Leikanger. Byen ligger ved kysten og er omgitt av de syv fjell, som er Fløyen, Ulriken, Løvstakken, Damsgårdsfjellet, Lyderhorn, Rundemanen, og Askøyfjellet. Sistnevnte er erstatte av Sandviksfjellet i 7-fjellsturen. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. Gullfjellet (987 moh.) i Arna bydel er det høyeste fjellet i kommunen. Det gamle navnet på Bergen var Bjørgvin, som betyr ‘engen mellom fjellene’.
Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070, og overtok for Trondheim (Nidaros) som hovedstad for Norgesveldet. I samme år ble det oppretta bispesete på Selje, som i 1163 ble flytta til Bergen. Det har siden hett Bjørgvin bispedømme. Opphavlig lå domkirka i byen på Holmen, men denne ble revet på 1500-tallet, og man tok istedet i bruk ei kirke fra 1150-tallet. Denne er fremdeles byens domkirke.
Kongsgården på Holmen (Bergenhus) var opphavlig i tre, men på midten av 1200-tallet ble disse erstatta av steinhaller, blant annet Håkonshallen, som ble tatt i bruk i 1261. To av våre mektigste konger, Håkon Håkonsson og Magnus Håkonsson Lagabøte, styrte landet fra Bergen. Byen hadde hovedstadsfunksjon fram til 1299, da denne ble flytta til Oslo. Byen forble dog Nordens største by til utpå 1500-tallet: Jón Viðar Sigurðsson regner med at det kan ha vært ca 7 000 innbyggere i Bergen, ca 3 000 i Nidaros, ca 2 000 Oslo og ca 1 500 i Tønsberg rundt år 1300.
Bergen hadde i høymiddelalderen en stor handel med fiskevarer nordfra, og blant annet korn, klede og vin fra utenlandske handelsbyer. Etter hvert som hanseatene etablerte seg i byen (fra omtrent 1350), fortrengte de innfødte handelsmenn på de viktigste utenlandske markedene, de var for eksempel nesten enerådende i Englandsfarta fra rundt 1310. Derimot opprettholdt byens egne sjøfarere Islandsfarta fram til 1413. Senmiddelalderen ble i det hele tatt ei nedgangstid for byen både økonomisk og politisk. Dette skulle ta seg opp igjen i nyere tid. Les mer ...
|
|
Smakebiter fra artikler
|
Torpederinger ble så vanlige at Aftenposten brukte overskrifta «Dagens torpederinger». Senkninga av «Gurre» med tap av nitten menneskeliv vakte særlig stor avsky da nyheten ble kjent. Klipp fra Aftenposten 5. mars 1917.
D/S «Gurre» var et engelskbygd lasteskip fra 1889 som fra 1912 var i norsk eie. Det ble torpedert i mars 1917 etter at Tyskland hadde erklært uinnskrenka ubåtkrig. Nitten personer omkom da «Gurre» ble senka, mens tre overlevde.
Skipet ble bygd av Blyth Shipbuilding Co. i Blyth i Northumbria, og sjøsatt i august 1889. Det hadde en bruttotonnasje på 1733 tonn, og nettotonnasje på 1045 tonn. Det var 259,8 fot langt, 36,6 fot bredt og hadde en dypgang på 16,9 fot. Maskinen var en Triple 3-sylinder dampmaskin med en ytelse tilsvarende 174 hestekrefter.
Det seilte under navnet «Crimea» for Stephen, Mawson & Co i Newport fram til 1912. I desember 1912 tok H. Skougaard i Langesund over skipet, som fikk navnet «Sixtyfour». I februar 1916 gikk det så over til Bjelland & Hansen i Kristiania, som kalte det «Mango». Ellingsen & Johansen i Bergen tok over allerede i mai 1916, og kalte skipet «Fagerli». I desember 1916 fikk det så navnet «Gurre», da det ble tatt over av Christen Knagenhjelm Gran i Bergen. Les mer …
SS «Nevada», modell, babord side
Kvalfangst med seglfartøy i Nordatlanteren Nebbkval-/bottlenosefangst i Nordatlanteren frå Sunnmøre/Ålesund gjekk føre seg i tiåra rundt 1900 (1888 -1915) med spesialutrusta seglfartøy på 55 – 100 netto registertonn (sjå tabell nede i stykket). Fartøya var fyrst kjøpt brukt frå USA og England/dei britiske øyar. Seinare vart det kjøpt nye og brukte fartøy i Noreg. Størrelse og utrusting på fartøya var tilnærma lik for fangst og lasting rundt 1900. Tidleg og seint i perioda var der heftig forsking på fartøy og utstyr. Kvalfangarane var opptekne av god funksjon, ikkje detaljar. Dei sorterte fartøya i to typer etter seglføring, skonnertar og skværseglarar.
Fangstinga fylgde vandringa til nebbkvalen og fangsten var spekk til oljeproduksjon. Kvalen fylgde truleg vandringa til ein blekksprut/akkar. Kvalfangarane sjekka av og til mageinnhaldet til kvalen som var mest blekksprut med innslag av litt sild og torsk. Les mer …
|
|
|
Se også
|
|
|
Kategorier for Bergen kommune
|
|
|
Andre artikler
|
|
|
|