Borghild Kranes barndomshjem, Storgata 104 i Tromsø. Her drev faren baker, og hun hadde selv legekontor i andre etasje under andre verdenskrig. Foto: Stig-Lennart Sørensen (2014)
Borghild Krane (født 7. februar 1906 i Tromsø, død 1997) var forfatter, bibliotekar, lege og psykiater. Hun skrev fem romaner og flere fagbøker. Hennes debutroman, Følelsers forvirring fra 1937, var det første norske, skjønnlitterære verk som tok opp lesbisk seksualitet.
Hun var datter av baker Petter Martin Krane (f. 1876) og husmor Anna Olufine Krane (f. 1877). Hun vokste opp i Storgata 104 i Tromsø, der faren drev sitt bakeri.
Borghild Krane tok utdanning i USA, og ble bibliotekar der. Da hun reiste ut i 1926 oppga hun baker som yrke, og hadde vel jobba som det hos faren. Hun hadde allerede i 1924 avlagt examen artium. Etter at hun kom tilbake til Norge utdanna hun seg først til lege, og så til psykiater. Fra 1943 til 1945 arbeida hun som lege i Tromsø, og hadde en tid sin praksis i andre etasje i barndomshjemmet i Storgata 104.
Hennes forfatterskap begynte som nevnt med Følelsers forvirring i 1937. Her la hun fram tanker om at lesbiske måtte få rett til ekteskap og til sosial beskyttelse: «Javel, men hvorfor skal vi bare nevnes i straffeloven? Hvorfor skal ikke vi ha krav på noen sosial beskyttelse? Hvorfor skal ikke vi kunne inngå ekteskap og lage hjem for hverandre», sier Randi til hovedpersonen Åse i en diskusjon om rettigheter. Les mer …
En ung Valkeapää fotografert mellom 1962 og 1965 Foto: Rovaniemi bybibliotek
Nils-Aslak Valkeapää (født 23. mars 1943 i Palojoensuu i Enontekis, Lappland i Finland, død 26. november 2001 i Espo i Finland, begravet i Birtavarre i Gáivuotna-Kåfjord i Troms) var en nordsamisk multikunstner; forfatter, komponist, musiker, joiker og illustratør. Han var en av de mest fremtredende samiske kunstnerne i siste halvdel av 1900-tallet.
Han var den første samiske forfatter som mottok Nordisk råds litteraturpris, for lyrikksamlingen Beaivi áhčážan, utgitt i 1988, norsk oversettelse Solen, min far i 1991. Han mottok i 1993 musikkprisen Prix Italia for fuglesymfonien Goase dušše. Valkeapää skrev flere diktsamlinger, som var rikt illustrert med egne tegninger, malerier og fotografier, i tillegg til etnografisk billedmateriale. Han gav også ut album med tradisjonell joik og egne komposisjoner.
Han er også kjent for et bredere norsk publikum for å ha åpnet OL på Lillehammer 1994 med en samisk joik og for musikken til filmen Veiviseren fra 1987. Les mer …
Ola J. Rise 1952 Foto: Cornelius Jacobsen. Ola J. Rise (fødd i Oppdal 15. januar 1877, død same stad 26. august 1954) var redaktør, lokalhistorikar, bokhandlar, spelemann, skodespelar, ungdomslagsmann, målmann, politikar, fredsaktivist, fråhaldsmann, kooperatør, komponist, og utvandrar, men elles det ein med gode grunnar kan kalle ein samfunnsengasjert mann; i Amerika så vel som i Oppdal – i poesien så vel som i prosa. Han «sto som ein stolpe i alt kulturliv i Oppdal», da Olav Dalgard vaks opp. Ola var fødd på gardsbruket Nødder Søsto av Rise i Drivdalen. Foreldra var gardbrukarparet John (Jo) Evensen Mjøen (1837-1924) og Ragnhild Olsdotter Ekrann (1839-1910).
Barndomsheimen låg nær Rise skyss-skifte, og det var venteleg her grunnlaget vart lagt for det vidsyn og menneskesyn som leidde til dei gode samkvem med andre han seinare skulle bli så kjend for. Faren Jo, som var frå Ner Oppesto Mjøa, var kjent som ein flink spelemann på fele. Han skal elles ha vore ein altmoglegmann, som aldri sto opprådd for noko i det han hadde føre seg. Mor Ragnhild var frå garden Ekrann, med slekt frå Vågå. Ho var som ei open bok for Ola-guten. Ho fortalde frå gamal tid, som igjen ga Ola kjelder å ausa frå når han vart vaksen. Les mer …
|