Trollstigen i 2004, før veien ble lagt om. Foto: Paweł Kuźniar Trollstigen, Trollstigvegen eller bare stigen er elleve skarpe hårnålsvinger på riksvei 63 innerst i Isterdalen i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Trollstigveien forbinder Valldal på Sunnmøre med Romsdalen. Vegen er bare åpen om sommeren, vanligvis fra midten av mai og til snøen faller om høsten.
Etter en anleggsperiode på hele åtte år, ble veien ble åpnet av kong Haakon VII den 31. juli 1936. Veien er anlagt etter omtrent samme trasé som en eldre sti, kalt Kløvstien. Denne gamle ferdselsåren mellom Romsdal og Sunnmøre er restaurert og skiltet/merket som fotsti.
Den største utfordringen lå i den bratte stigningen innerst i Isterdalen der veien går i sikksakk opp til Stigrøra. De elleve hårnålssvingene har hver en radius på cirka 10 meter. Under den 180 meter høye Stigfossen er det bro, og ved stor vannføring står vannspruten inn over broen. På grunn av gjentatte steinras, særlig vinterstid, og store ødeleggelser på kjørebanen, ble en del av strekning lagt om i 2005. Det måtte bygges to nye broer over elva Tverelva. Les mer …
Foto: Ukjent fotograf/Nasjonalbiblioteket Raadhusgaten i festningsbyen Fredrikstad er en langgate fra Laboratoriegaten lengst i sør til Smedjegaten lengst i nord. Den har sitt navn etter Rådhuset lengst sør i gaten. Frem til bybrannen i januar 1653 het gaten Østergade. En beretning gjengitt på side 229 i Fredrikstad : Gamlebyen og festningen forteller at brannen herjet «nordenfor Kircken foruden Østergade (nuværende Rådhusgaten) som paa begge Sider blev i Behold».
Langs Raadhusgaten finner vi matrikkelnumre fra 13 til 23. De fleste husene i gaten er toetasjes hus fra tiden etter brannen i 1830, bare det nordligste kvartalet har hus fra 1700-tallet. Les mer …
Hus på Skjelsbekkjordet og Lunde ved Vestfossen. Helt i forgrunnen ser vi den gamle Kongeveien fra 1620-tallet, som gikk via Lunde ned Vestfossen. I bakgrunnen ser vi Kongsbergveien, en veitrase som også ble tatt i bruk på 1600-tallet.
Kongeveien mellom Drammen og Kongsberg var Norges første offentlige kjørevei, og den første veien i landet som fikk betegnelsen kongevei. Den ble anlagt på 1620-tallet i forbindelse med opprettelsen av Kongsberg sølvverk. Veien gikk på nordsiden av Drammenselva fra Bragernes til Hokksund, der det var offentlig sundsted for kryssing av elva. Deretter gikk veien vestover gjennom Fiskum og Kongsbergskogen til Kongsberg. Les mer …
Grønnegata 70. Bygningen var opprinnelig Hamars brannstasjon, men er nå (2012) tilholdssted for studenthuset og konsertlokalet «Hydranten». Foto: Mahlum (2008) Grønnegata er en gate i Hamar sentrum, som går fra skysstasjonen til Hakabekkvegen. Gata er oppkalt etter «Den grønne gade» som lå i den gamle Hamarkaupangen, og som nevnes i Hamarkrøniken:
Den samme fornembde Grönne gade begyndtis paa det
thorg ved biskobpsgaardens abelhauffue, som laa midt for
Hammers gaardtz port, der nest vdenfaare vaar bispens homble-
gaard. Dette stræde det strechte sig langt omkring Kors-
kierchen, oc til Österlöchen, siden fra Österlöchen och langt
omkring Grönbechken. Les mer …
|