Rånekultur
Rånekulturen har sin opprinnelse i det svenske raggarmiljøet som oppsto i 1950-årene. Den beskriver en motor- og bilbasert subkultur ligger i gleden av å kjøre og modifisere biler av diverse merker og modeller. Medlemmene i miljøet kalles rånere, og er normalt unge. Selve miljøet rundt kjøringen har gjerne større betydning enn kjøretøyets rolle som fremkomstmiddel.
Selv om en skal være forsiktig med stereotypier, har det nok vært vanlig å regne råning som en del av den nyere bygdekulturen. Flere tettsteder som eksempelvis Notodden, Verdal, Årnes, Jessheim og Bø har oppnådd ry for sine rånemiljøer. Sistnevnte danner sogar rammen rundt den kjente TV-serien Rådebank. Rånerne har normalt en begrenset aksjonsradius: kjøringen foregår gjerne mellom forskjellige samlingssteder innenfor selve tettstedet.
Den optimale rånerbilen er gjerne av et merke som gir en viss status; gjerne BMW, Mercedes eller Audi. Også Ford, Volvo eller Opel forekommer i stor grad. Bilene er gjerne sterkt modifisert med spoilere, fartsstriper, blanke felger og kraftige musikkanlegg. Ettersom «spinning», «burning» eller «sladding» også er en del av kulturen, synes rånerne å foretrekke biler med bakhjulsdrift.
Den etymologiske bakgrunnen til ordet råner har vært diskutert. Det synes imidlertid å være klart at det har opprinnelse i ordet råne i betydningen ukastrert hanngris.
Rånere vs. raggare
I miljøet er det en del som skiller mellom rånere og raggare, noe som til dels er omstridt. Det som kan settes opp som skillelinje mellom de to gruppene er at raggare gjerne kjøre eldre biler, ofte amerikanske, mens rånerne kjører nyere biler. Dette skillet blir angrepet både fra de som står på utsida av begge miljøer og fra rånere. I Halden, som har et miljø som tydelig regner seg som raggare og som noe annet enn rånere, har skillet blitt imøtegått med argumenter om at for de aller fleste er dette det samme – personer som kjører bil uten noe mål og som forstyrrer nattefreden og er lite miljøvennlige.[1] Fra rånernes side er kommentarene gjerne at de som kaller seg raggare mener de er noe bedre enn rånerne, noe som ikke tas godt imot. Og fra raggare sin side kalles rånere til tider «bleieraggare»,[2] altså «drittunger» som trenger å bli litt mer voksne før de kan komme opp i raggarstatus – åpenbart en måte å omtale rånere på som fører til at de har et poeng når de mener raggare ikke mener de er bra nok.
Uansett hvordan man velger å forholde seg til dette: Hvis man ser nærmere på miljøet blir det fort klart at dette er en konflikt av samme type som det vi ser mellom to nabobygder, eller mellom Norge og Sverige. Det er to jevnbyrdige parter, med jevnbyrdig respekt for hverandre. En av de største sammenkomstene i løpet av året er skjærtorsdag i Strömstad – hverdag i Sverige og helligdag i Norge – og de to gruppene har ingen problemer med å møtes der. De har til og med et tredje miljø, nemlig gatebilmiljøet, de som foretrekker raske, modifiserte biler og kappkjøring. Sett utenfra er det derfor vanskelig å se noen grunn til å legge stor vekt på forskjellene, men internt i miljøet vil mange definere seg som det ene eller det andre.