Aker herred

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Detalj på veggen til Akers siste herredsbygning i Trondheimsveien 5 i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Aker herred var en kommune i Akershus fra 1837 til 1948. Da kommunen den 1. januar 1948 ble innlemmet i Oslo, omsluttet den byen fullstendig, og hadde 130 976 innbyggere. Aker var landets mest folkerike landkommune.

Aker prestegjeld måtte etter grunnleggelsen av Christiania, den nye byen som oppstod etter at Oslo brant, flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet likevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. Helt til kommunesammenslåingen i 1948 hadde Aker sine faste herredslokaler i Kristiania/Oslo.

I 1859 ble Bymarken og deler av Aker herred øst for Akerselva innlemmet i Christiania. I 1878 ble grensen igjen justert ved en byutvidelse. Ved disse endringene ble henholdsvis 9551 og 18 970 innnbyggere overført til hovedstaden. I 1937 og 1946 ble mindre områder med lite bosetning i Aker overført, Sjursøya i 1937 og Etterstad i 1946. I 1947 ble en kile mellom kommunene Ski og Oppegård, helt sør i Aker, overført til Oppegård.

Se egen artikkel om 1878-grensen her: 1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker.

Man begynte så prosessen med full sammenslåing, noe lokalpolitikerne i Aker herred kjempet hardt imot. Det som sto igjen av Aker herred på dette tidspunkt var fire sogn: Ullern, Vestre Aker, Østre Aker og Nordstrand.

Etter at sammenslåingen var et faktum, var det utstrakt mistillit mot Oslo-politikerne, og befolkningen i Aker gjennomførte ved kommunestyrevalget 1948 en organisert kumuleringskampanje for å få inn sine egne. Dette resulterte blant annet i at Akers siste ordfører, Halvdan Eyvind Stokke, ble den første Oslo-ordføreren etter sammenslåingen.

Kommuneadministrasjonens tilholdsteder 1837-1948

Grønland 28 i Oslo, i bygningen som er kjent som Asylet, hadde Aker herred sin faste administrasjon fra 1844 til midten av 1850-tallet, da man flyttet til Trondheimsveien 3.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Den siste herredsbygningen for Aker lå i Trondheimsveien 5 i Oslo, oppført så sent som 1941-42. I en eldre bygning på samme tomt, men med adresse Trondheimsveien 3, hadde Aker hatt sin herredsbygning siden 1855, sammen med Akers sparebanks hovedkontor.

Akers herredstyre holdt sitt første møte på Bredtvet gård i 1837. Gårdbrukeren på Bredtvet, Christen Dahler, ble forøvrig valgt til herredets første viseordfører (under ordfører Hielm).

Det eldste, faste formannskapslokalet, med det første representantskapsmøtet i 1838, var i gården til slakter A. Nordbye i Lakkegata. Etter kort tid leide man seg inn i andre andre lokaler på Grønland. I 1843 kjøpte kommunen Asylgården på Grønland (som var bortleid til asylanstalt) av enkefru Stabell for 4200 spesiedaler. Hit flyttet man herredsadministrasjonen i 1844. Asylgården rommet imidlertid ikke ledelsen for alle kommunale etater, for eksempel holdt Ligningskommisjonen til i graverboligen til Gamle Aker kirke.

Kommuneledelsen ble i Asylbygningen til midt på 1850-tallet, da man altså flyttet inn i Akers sparebanks lokaler i Trondheimsveien 3 (som ble sterkt utvidet).

Etter kommunesammenlåingen i 1948 har Aker herreds bygning i Trondheimsveien 5 blitt benyttet av flere kommunale etater i Oslo.


Ordførere i Aker 1837 - 1948

Aker herreds siste administrasjonsbygning lå i Trondheimsveien 5 i Oslo, oppført så sent som 1941-42. Bygningen er utsmykket med navnene på de fire Aker-sognene.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Grensestein ved Kirkeveien/Geitmyrsveien som markerer 1878-grensen mellom Kristiania og Aker.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Den første ordføreren i Aker var redaktøren og bokhandleren Hans Abel Hielm, den siste var Halvdan Eyvind Stokke. Stokke ble også den første ordføreren i sammenslåtte Oslo kommune i 1948. Han var senere i en årrekke generaldirektør i NSB.

To av ordførerene var brødre, Hans Grimelund og Andreas Grimelund. Sistnevnte endte som biskop, og kronet kong Oscar II i Nidarosdomen i 1873.

Arne Sunde fikk etter sin ordførertid en omfattende karriere som statsråd og embetsmann, blant annet var han med i London-regjeringen og han var norsk FN-ambassadør. Hans far, Elias Sunde, var forøvrig ordfører i Kristiania 1895-97.

Ellers har kjente Aker-gårdbrukere som Rasmus Winderen på Vinderen gård, Haakon TveterØstensjø gård, Wilhelm Stenersen på Tveten gård og Frithjof IngierStubljan vært ordførere. Sistnevnte vakte oppsikt da han i år 1900 forlot gård og familie og dro til utlandet, og senere giftet seg på nytt.

Gammel norsk adel er representert gjennom godseier på Bogstad gård, Herman Wedel-Jarlsberg, som var ordfører ved forrige århundreskifte. Ordfører Wilhelm Hansen Færden var for øvrig stormester i Den norske frimurerorden.

Denne listen over alle Aker-ordførerne har lenker til biografiske artikler her på lokalhistoriewiki.

Startår Sluttår Ordfører Parti Bilde
1837 1839 Hans Abel Hielm Hans Abel Hielm 1792-1869.jpg
1839 1843 Adolf Bredo Stabell No-nb digibok 2012101007000 0330 2.jpg
1843 1844 ‎Andreas Grimelund Andreas grimelund.jpg
1844 1847 Rasmus Winderen No-nb digibok 2012101007000 0331 2.jpg
1847 1859 Adolf Bredo Stabell No-nb digibok 2012101007000 0330 2.jpg
1859 1875 Hans Grimelund No-nb digibok 2012101007000 0348 1.jpg
1875 1877 Jørgen Henrik Meinich No-nb digibok 2012101007000 0396 1.jpg
1877 1881 Hans Grimelund No-nb digibok 2012101007000 0348 1.jpg
1881 1889 Haakon Tveter H No-nb digibok 2012101007000 0398 1.jpg
1889 1891 Otto Anton Fougner H No-nb digibok 2012101007000 0417 1.jpg
1891 1895 Frithjof Ingier H No-nb digibok 2012101007000 0418 1.jpg
1895 1897 Herman Wedel Jarlsberg H No-nb digibok 2012101007000 0419 1.jpg
1897 1901 Wilhelm Hansen Færden H No-nb digibok 2012101007000 0420 1.jpg
1902 1907 Peter Andreas Morell H No-nb digibok 2012101007000 0421 1.jpg
1908 1910 Georg Fredrik Egidius Kiær H No-nb digibok 2012101007000 0422 1.jpg
1911 1916 Peter Andreas Morell H No-nb digibok 2012101007000 0421 1.jpg
1917 1928 Sigurd Iversen H No-nb digibok 2012101007000 0423 1.jpg
1929 1930 Wilhelm Stenersen H
1930 1930 Arne Sunde V Arne Sunde.jpg
1930 1931 Erling Schiøtz H
1931 1931 Arne Sunde V Arne Sunde.jpg
1932 1934 Erling Schiøtz H
1935 1938 Christian Ludvig Jensen H Christian Ludvik Jensen 1885-1978.jpg
1938 1938 Eystein Torkildsen H Eystein Torkildsen. foto ca 1930.jpg
1938 1941 Christian Ludvig Jensen H Christian Ludvik Jensen 1885-1978.jpg
1945 1945 Rolf Magelssen H
1945 1945 Christian Ludvig Jensen H
1946 1947 Halvdan Eyvind Stokke Ap Halvdan Eyvind Stokke foto 1947 2.jpg

Kommunale tjenestemenn

Kilder og referanser