Andreas Holmsen (1906–1989)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Andreas Holmsen)
Hopp til: navigasjon, søk

Andreas Holmsen (født i Oslo 5. juni 1906, død 1989) var en norsk professor, lektor og historiker. Holmsen regnes som en av Norges mest fremstående historikere på 1900-tallet og blant dem som nådde videst ut med sin forskning. Han spesialiserte seg på middelalderen, med utgangspunkt i de sosiale og økonomiske forholdene i bondesamfunnet, og ettervirkningene av Svartedauden. Samtidig var Holmsen en engasjert lokalhistoriker som gjorde bidrag til denne vitenskapen både faglig og organisatorisk. Han var gift 1) med Solveig Ingebrethsen og 2) med etnologen Rigmor Frimannslund Holmsen.

Til tross for at han vokste opp i Kristiania hadde Holmsen sine røtter på Romerike, noe som viste seg i hans faglige prioriteringer. I 1924 tok han examen artium og studerte deretter filologi ved universitetet i Oslo, med fagkretsen norsk, fransk og historie hovedfag. Etter en tid som huslærer hos en norsk dommer i Egypt og et studieopphold i Frankrike kom han tilbake til Norge og ble cand. philol. i 1931, lektor ved høyere skoler i Oslo og Aker fra 1932 til 1933. Han var assistent ved Institutt for sammenlignende kulturforskning fra 1933 til 1934 og ble her vitenskapelig medarbeider fra 1943. Holmsen var så konsulent i historie ved Sosialøkonomisk institutt ved Universitetet i Oslo 1934 til 1940 Han var professor i historie ved Universitetet i Oslo 1955-1975. Fra 1947 til 1962 var han leder for forskningsprosjektet Garden i norsk samfunnshistorie og ledet Det nordiske ødegårdsprosjektet fra starten i 1968 og frem til 1971.

Under studiene ble han en nær venn av historikeren Jens Arup Seip. Av historikere som Holmsen lot seg inspirere av, kan ellers spesielt nevnes Edvard Bull d. e., Magnus Olsen og Asgaut Steinnes. Særlig gjennom retrospektiv metode og tverrfaglighet definerte han sin forskerprofil. Da han ble professor ved universitetet i Oslo i 1955 engasjerte Holmsen seg i den internasjonalt fremvoksende ødegårdsforskningen i tillegg til at han skrev en rekke bøker om et vidt spenn av temaer. Selv etter han gikk av med pensjon ga ikke Holmsen opp sin faglige aktivitet. Han huskes kanskje best for sin populære Norges historie fra de eldste tider til 1660, hvor han brøt med det etablerte historiesyn ved å forklare utviklingen under vikingtiden og middelalderen ut fra demografiske forhold. Boka ble grunnpensum for historiestudenter i 60 år.

Andreas Holmsen var en pionér innen lokal-, regional- og agrarhistorie, inspirert av blant annet Marc Bloch, Edvard Bull d. e. og Asgaut Steinnes. Han opererte med visse gjennomgående temaer i sin forskning; bondesamfunnets økonomi, eiendomsforhold og den norske gården som sosial og økonomisk institusjon i eldre tid. Her kom lokalhistorien til å spille en viktig rolle, for Holmsen mente at det var gjennom lokalt avgrensede studier at disse aspektene best kunne granskes. Med sine studier av Eidsvoll bygd og Linderudgodset satte han en ny mal for lokalhistorisk forskning, i tillegg til at han benyttet seg av lokale studier i den nevnte norgeshistorien til 1660, hvor han demonstrerte lokalhistoriens relevans for rikshistorien. I Holmsens artikkel Nye metoder innen en særskilt gren av norsk historieforskning var han den første som foretok av en helhetlig vurdering av utviklingen innen bygdehistorieskrivingen, og erkjente at det samlede system av metodiske prinsipper som kom til uttrykk i litteraturen, var nettopp det som la grunnlaget for de direkte historiske strukturstudier som et hovedtrekk i forskningen. Slik viste han at kontinuiteten i strukturutviklingen la til rette for retrospeksjon ved hjelp av kilder fra en yngre periode til eldre tiders forhold, samtidig som han understreket den topografiske individualiseringen som betingelse for tilbakeslutningens holdbarhet. Resultatene, mente Holmsen, ville ha ren lokalhistorisk relevans inntil man ved hjelp av systematiske sammenligner kunne nå fram til allmenne slutninger. Som bygdehistoriker var hans mål å klarlegge alle hovedlinjer i bygdesamfunnets utvikling så langt som mulig fra de første menneskene satte sin fot der. For å få til dette tok Holmsen i bruk alt relevant kildemateriale, ikke bare historiske men også geologi og arkeologiske kilder, og behandlet det systematisk i full fortrolighet med alle foreliggende forskningsresultater. Resultatet var godt, og mange ble forbløffet over å se hvor mye man faktisk kunne finne ut om selv de kildefattigste århundrer. Med sin bygdebok om Eidsvoll var Holmsen i tillegg den første bygdehistoriker som valgte bort den etablerte, tematiske disposisjonen til fordel for en kronologisk fremstilling, noe som tydeligere synliggjorde de forskjellige aspektene ved bygdesamfunnets utvikling.

Holmsen engasjerte seg også organisatorisk i lokalhistorisk forskning, og ble valgt inn styret til Landslaget for bygde- og byhistorie i 1941, der han fra første stund gikk bestemt inn for å legge kursen for Landslaget i fremtiden. Fem år senere ble han så redaktør for tidsskriftet Heimen og Holmsen ble da av mange sett på som den ledende autoriteten på lokalhistorie i landet. I 1955 spilte han en avgjørende rolle i opprettelsen av Norsk lokalhistorisk institutt.

Verv

Bibliografi

Litteratur

  • Bjørkvik, Halvard: «Landslaget for bygde- og byhistorie» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
  • Fladby, Lars: «Bygdehistorien og den lokalhistoriske forskning 1920 – 1970» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
  • Kåre Lunden og Harald Winge: Andreas Holmsen en bibliografi over hans historiske forfatterskap. 1986.
  • Sandnes, Jørn: «Holmsen, Andreas» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): Norsk biografisk leksikon. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.
  • Terje Fagerbakk: Om å gå bakover - Andreas Holmsen i norsk lokalhistorisk forskning. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Tromsø 1989.
  • Andreas Holmsen i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet

Eksterne lenker