Bli med på dugnaden med å koordinatfeste artikler og bilder på Lokalhistoriewiki!

Anne Evenstad

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
Anne omkring 1860-61 med sønnen Ola, født mars 1859.
Anne Evenstad, ukjent dato.
Anne Olsdatter Evenstad (1830-1909) var husmannsjenta som ble husfrue på en av Østerdalens største gårder, som Ola Klefsås så treffende har beskrevet henne i Norsk biografisk leksikon.[1]

Anne ble født på husmannsplassen Kjølhammaren under Atneosen i Stor-Elvdal 17.12.1830. Foreldrene var Ole Olsen (1790-1867) og Sigrid Olsdatter (1795-1891). Etter å ha vært tjenestejente på storgården Atneosen kom hun i tjeneste på Evenstad, hvor hun ble forlovet med odelsgutten Ole Olsen Evenstad (1827-1859). Ole Olsen døde kort før vielsen, og Anne fødte sønnen Ole (1859-1891), før hun giftet seg med Erik Bergersen Messelt (1825-1867) og overtok Evenstad.

Etter sønnens død i 1891 satt Anne Evenstad som enearving til hele Evenstad-eiendommen. Allerede i 1859 hadde hun opprettet legatet ”Ole og Anne Evenstads Minde, til værdige Trængende og til Almueoplysningens Fremme i Storelvedalens Sogn”, på 5000 Spesidaler. I 1899 fordelte hun hele 1 million kroner i sitt testamente (til sammenlikning var statens samlede skatteinntekter samme år på 43 mill.) Legatet ”Marit Øvergaards Minde til understøttelse eller uddannelse for unge eller gamle, ugifte kvinder inden Storelvedalens herred” ble opprettet med 50 000 kr. To legater, begge på 100 000 kr, var i følge Klefsås øremerket jord- og skogbruksutvikling og –utdanning. Tre legater på 50 000 kr hver gikk henholdsvis til kunstnere eller deres etterlatte, til sjømannsmisjonen og til fremme av husflid. 10 000 gikk til Nansenfondet, og hun bekostet byggingen av Evenstad kapell. Anne Evenstad fikk borgerdådmedaljen i sølv i 1907 for ”fremme av almennyttige formaal”.[2]

På sine eldre dager vekslet Anne Evenstad mellom sine bosteder i Kristiania og Stor-Elvdal. I hovedstaden holdt hun i 1901 hus i Karl Johans gate 33, en adresse hun blant annet delte med Landbruksdepartementets Skogdirektorat og Freia Sjokoladefabrikk.[3]

Anne Evenstads ettermæle er preget av at hun var den siste representanten for slekten av storbønder på Evenstad. Etter Annes død overtok kommunen og senere Staten eiendommene, og gården ble omgjort til skogskole. Sannsynligvis har også hennes rolle som mesén for kunstnere og intellektuelle preget hvordan hun og Evenstadslekten har blitt beskrevet av ettertiden. Her har læreren og bygdebokforfatteren Anders Fosvold og særlig læreren, journalisten og dikteren Oskar Bjørnstad "Bjørn frå Landet" (1875-1968) spilt en sentral rolle.

Fotnoter

  1. "Anne Evenstad" i Norsk biografisk leksikon, Kunnskapsforlaget 2001, bd 3 s. 37-8. Oppsøkt 12.02.2010.
  2. Ivar Sæter, Storelvedalen, Cammermeyer 1908, s. 52
  3. Kristiania Adressebog 1901, s. 303.
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy