Bergensbanen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Kart over Bergensbanen 1924, Sigvard Heber
Gol stasjon.
Foto: Zzbriker (2009)
Hallingskeid stasjon oktober 2007.
Foto: Willy Koch (hentet fra Flickr)

Bergensbanen, som går mellom Oslo og Bergen over fjellet, ble åpnet 27. november 1909 av Kong Haakon VIIVoss stasjon. Han uttalte at byggingen av denne banen var "vår tids storverk", og det var den virkelig. Byggingen bød på utfordringer som lå helt i grenseland av hva datidens teknologi kunne makte: Nord-Europas høyeste jernbanestrekning, med høyeste punkt 100 meter over tregrensen. Bergensbanen hadde kostet Norge et helt statsbudsjett da den åpnet.

Banen var opprinnelig 493 kilometer lang, med 182 tunneler.

Planer om en jernbane som kunne binde sammen Østlandet og Vestlandet, hadde versert helt siden 1871. Vossebanen åpnet i 1883, og strekningen mellom Voss og Taugevatn ble vedtatt i 1894. Bygging av Bergensbanen ble vedtatt i 1894, gjennom et stortingsvedtak som ikke var uproblematisk. Debatten hadde gått høylytt siden forslaget første gang hadde blitt fremmet. Verken regjeringen Sverdrup eller høyreregjeringen til Emil Stang hadde prioritert bygging. Tilhengerne av Bergensbanen over fjellet så den som en enestående mulighet for Bergen by, og en løsning på byens "avsondrethet"[1], i tillegg til at de så banen som en viktig nasjonal sak. Motstanderne mente at de tekniske utfordringene var uoverkommelige og kostnadene urimelig høye. Likevel fikk man altså til slutt til et historisk "jernbanekompromiss".

Det viktigste damplokomotivet på Bergensbanen var type 31, som kom i drift i 1915 og egnet seg veldig godt i de sterke stigningene. I 1957-58 fikk alle gjennomgående tog dieseldrift (Oslo-Voss), og banen ble elektrifisert i etapper mellom 1954 og 1964. Bergensbanen har den dag i dag stor betydning for kommunikasjon mellom landsdelene, i tillegg til at den er en vakker strekning som blir mye brukt av turister i landet.

Banen har hatt to sidebaner: Hardangerbanen (Granvinsbanen) og Flåmsbana. Hardangerbanen, som gikk mellom Voss og Granvin, hadde persontrafikk fra 1935 til 1985. Godstrafikken forsvant i 1988. Flåmsbana, fra Myrdal til Flåm, åpnet i 1942, og er fortsatt i bruk, som en svært populær turistbane.

Bergensbanens betydning strekker seg utover den umiddelbare matnytten, transport av mennesker og gods. Beslutningen om at banen skulle bygges, var f.eks. en viktig årsak til at Norge i 1895 innførte felles tid, såkalt normaltid.

Traseen

Finse stasjon i 1948.
Foto: Nasjonalbiblioteket

Bergensbanen fulgte opprinnelig den relativt nybygde Gjøvikbanen (1901) til Roa, og gikk derfra vestover i egen trasé til Hønefoss. Etter at Lieråstunnelen åpnet, gikk imidlertid kjøretida om Drammen ned, og sammen med et langt større trafikkgrunnlag førte dette til at Bergensbanen fikk ny trasé til Hønefoss i 1984. I helgene gikk det lenge enkelte tog via Roa, men disse er nå (2009) borte. Godstrafikken, som har økt mye siden 1990-årene, går både over Drammen og over Roa.

Uansett var både Drammens- og Roa-alternativene omveger til Bergen, så en langt rettere trasé fra Sandvika til Hønefoss ble planlagt. Stortinget vedtok på 1990-tallet bygging av den såkalte Ringeriksbanen, men i 2016 har det ennå ikke blitt bevilget midler til å starte dette prosjektet, men konkrete planer for prosjektet ble lagt fram 28. april 2017.[2]

Mellom Arna og Bergen er imidlertid strekningen omlagt. Mens banen fra starten fulgte den gamle Vossebanen rundt Ulriken og gikk via Nesttun inn til byen, ble Ulrikstunnelen, Arnanipa tunnel og Tunesveit tunnel tatt i bruk 1. august 1964, fire måneder før hele banen ble elektrifisert. Tunnelene forkortet banen med 21 km.

Finsetunnelen, som åpnet i 1993, forkortet også banen noe, om lag fire km.

Rallarne

Da Bergensbanen ble vedtatt bygget trengte man aller først forsyningslinjer opp til de veiløse fjellområdene som den nye jernbanen skulle gå gjennom: opp fra Voss, Geilo og fra Flåm. Denne forsyningsveien har fått navnet Rallarvegen, etter de svenske anleggsarbeiderne som innførte ordet rallar til erstatning for det norske ordet slusk.

Kilder

Noter

  1. Bergen bys historie III:392
  2. Ringeriksbanen får 23 kilometer dobbeltspor i samme tunnel


Df-logo.jpg
Les historie om samme emne på Kulturrådets nettsted Digitalt fortalt.